100 årsberetning.pdf - Fellesforbundet

FELLESFORBUNDET
AVD. 576
Steinkjer Samfunnshus
4.10.1912 – 4.10.2012
100 ÅRSBERETNING

I år kan Fellesforbundet avd. 576 markere 100 år som fagforening!
På disse årene har det skjedd mye innenfor fagbevegelsen. Ikke alt
kan nevnes her, men vi har etter beste evne forsøkt basert på våre
tidligere foreningers beretninger og eget minne om å sammenfatte
dette i vår 100 årsberetning.
Utdrag fra Steinkjer Sagarbeiderforening 50 års beretning, forfattet
av Magne A. Schei og Odd Pettersen.
«Datoen var den 4. oktober i 1912 at arbeiderne ved Steinkjer
dampsag og høvleri dannet egen forening. Foreningens navn ble
Steinkjer Bruks Fagforening. Innskrivingskontingenten ble satt til kr
1,00 og ukekontingenten for helt betalende kr 0,50 for halvt
betalende kr 0,30.
Foreningen byttet senere navn og ble hetende Steinkjer
Sagarbeiderforening. Foreningen hadde til oppgave å ivareta
arbeidernes økonomiske interesser og således verne om
medlemmene, deres familie og heim. Kort tid etter starten ble det
etter møtevedtak sendt henstilling til bedriften om at de faste og
vante arbeidere ved bedriften, som var blitt arbeidsledige på grunn
av innskrenkninger og lignende, måtte inntas før nye arbeidere ble
ansatt.
Foreningen tok ganske snart opp spørsmålet om lønnsforholdene, og
det ble nedsatt en komite for utarbeidelse av forslag til
overenskomst. Et utarbeidet forslag ble godkjent av foreningen og
fremlagt for bedriften. Bedriften godtok ikke forslaget. Isteden
fremsatte bedriften et motforslag hvor satsene var redusert, men
dette ble ikke godtatt av arbeiderne. Det brygget opp til konflikt, men
den 5. juni 1913, er bedriftens forslag godtatt med følgende
bemerkning i protokollen: Nedenstående tariff er for å unngå streik,
vedtatt med 23 mot 15 stemmer.

Dette er det første gjennombrudd, og arbeidernes organisasjonsrett
er dermed anerkjent av arbeidsgiveren. Det ble fra bedriftens side
forsøkt med enkeltmannskontrakter, men det nyttet altså ikke. Den
første tariff inneholder bestemmelser om 59 timers arbeidsuke, 5
dager a 10 timer og 9 timer lørdag.
I 1919 får man en konflikt fra 1. mai til 10. juni. Mekling ble avholdt i
mai men uten resultat. Etter 3 ukers streik, tilbød bedriften å gå med
på det forlangte lønnstillegg, mot at arbeidstida skulle settes til 54
timer pr. uke. Foreninga sa nei og konflikten fortsatte. Nytt
meklingsmøte ble avholdt i Trondheim en av de første dager i juni, og
i det forslaget som da ble fremsatt ble det inntatt bestemmelse om
48 timers uke, ferie med lønn i 6 dager etter 6 måneders
sammenhengende arbeidstid. Timelønnen var satt til kr 1,35 – 1,40
pr. time, akkordsatsene ble forhøyet 15 % i forhold til bedriftens
tilbud. Forslaget ble enstemmig vedtatt av foreningen og kampen var
slutt og den 11. juni ble arbeidet gjenopptatt. Det kan tilføyes at da
arbeidsstansen skulle inntre, sendte Steinkjer formannskap et
andragende til riksmeklingsmannen om å nedlegge forbud mot
arbeidsstans, men riksmeklingsmannen meddelte at dette ikke kunne
imøtekommes. Det ser således ut som at Steinkjer formannskap har
vært et redskap i bedriftens interesse for om mulig å få holdt
arbeidet gående så lenge som mulig.
Denne konflikt ble en stor seier for arbeiderne både økonomisk og
prinsipielt. Man fikk foruten en større lønnsforhøyelse, gjennomført
kravet om 8 timers dag og ferie, de krav som arbeiderne hadde
kjempet for i mange år.

Det var også en annen sagarbeiderforening som ble stiftet i 1912 og
vi refererer fra Egges Sagarbeiderforenings 25 års beretning:
Egge Sagarabeider ble stiftet 5. oktober 2012:
"Foreningens stiftelse 1912: Aar 1912, den 3. oktober holdes etter
inbydelse av Norsk sag-tomt- og høvleriforbund et massemøte av
arbeiderne ved Selvig- Meraker- og Nordsjø bruk. Forbundets
forretningsfører Andreas Juell var til stede og talte om
fagorganiseringens betydning og fremstillet til de fremøtte å dømme
avdeling tilslutning til forbundet. Efter fordraget beslutedes
enstemmig å danne fagforening, og tegnet følgende seg som
medlemmer: Marceliuis Lie, John Skjelvan, Johan Kristansen, Rafael
Overrein, Alf Hovelsen, Severin Sørlie, Trygve Vanebo, Anneus Trana,
Nicolai Skjevik, Petter Annufsen, Johan Hansen, Erik Eriksen, Torber
Vikan, Olaf Skjevik, John Vanebo, Harald Jacobsen, Julius Sand,
Halvdan Holmfæt, Ingvald Kirknes, Johan Kvam, Edvard Våde, Harald
Hammer. I alt 22 mann.
I 1938 ble det sammenslåing med Egge Sagarbeiderforening og Dale
Bruks Fagforening og navnet på foreningen ble endret til Steinkjer og
Omegns Sagarbeiderforening og bestod da av gruppene: Steinkjer
Dampsag, Tronstad-bruket, Egge og Dale Bruk.

Avdelingen fikk sin egen fane i 1939, fanen var malt av John Ålberg
med innskripsjonen: «Samhold er vår styrke» og «Uten kamp, ingen
seier».
Årene frem til 1940 var preget av de gode tidene som hersket. I 1935
hadde vi en arbeiderregjering med Nygårdsvold som statsminister, og
forholdene utover landet bedret seg for arbeidsfolket. Av
protokollen for krigsårene viser det seg at foreningen har vært intakt.
Det er avholdt styremøter og medlemsmøter i denne tiden. A referat
fra det første styremøtet etter bombinga av byen fremgår det at
foreningens arkivskap med arkiv for 28 år brente i Folkets Hus.
Kassereren hadde berget kassabeholdningen og en del papirer.
Tariffer og de siste skrivelser, 1 møteprotokoll og brevjournalen var
hos formannen og ble dermed berget. Fanen brente også i Folkets
Hus.
Det ble i årene 1942 – 43 til jul utdelt ganske store pengebeløp til
syke sagbruksarbeidere, og ellers ble det fra foreningskassen bevilget
til forskjellige formål, bl.a. Norsk Folkehjelp. Ved første møte etter
frigjøringen forelå det skriv fra forbundet vedrørende midlertidig
ordning av lønninger og arbeidsvilkår. Etter denne ordningen var
timelønnen kr 1,72 – 1,82 for voksne arbeidere. Kassereren la frem
regnskapet som viste at foreningen hadde en beholdning på kr 57,67.

Foreningen hadde i erstatning for den brente fanen fått kr 403,60
som var avsatt til sagarbeidernes gavefond.
Det nevnes i beretningen at etter krigen har vi fått til lovfestet rett til
3 ukers ferie og fri 1. og 17. mai med full lønn.
Steinkjer Sagarbeiderforening hadde følgende formenn gjennom
årene:
Th. Haugen, John Bartnes, Ole Aune, Arne Ovesen, Johan Høe, Alfred
Aalberg, Harald Hollås, Magne A. Schei, Harald Fornes, Georg
Johnsen, Erling Christensen, Edvard Stubmo, Gunnar Hedmann,
Sigurd Lyngstad og Odd Pettersen.
Den 7.9.1935 ble enda en forening stiftet da en del
bygningsarbeidere i Steinkjer samlet seg for å danne forening etter
anmodning fra Bygningsarbeiderforbundet. Navnet ble Steinkjer
Bygningsarbeiderforening.
50 års beretningen fra Steinkjer Bygningsarbeiderforening forteller
om de harde trettiåra. Arbeidsmarkedet var dårlig og arbeidet
innenfor bygningsbransjen var veldig sesongbetont. Dette virket
selvfølgelig også inn på økonomien blant medlemmene så de hadde
mange ganger problemer med å holde «bøkene» i orden når det
gjaldt innbetaling av kontingent.
Smått om senn begynte det å gå den riktige veien for fagforeningen,
selv om de i disse dager hadde problemer med det som ble kalt
svartarbeid. I perioden 1948 – 52 nådde foreningen toppen på antall
medlemmer og kom opp i ca 350.
Etter en rolig periode skapte 1960 årene mer aktivitet igjen. Flere
saker av betydning ble gjennomført og det ble et stort oppsving i
kursvirksomheten. Fra 1970 årene gis en del stikkord av saker av
betydning for folk flest:

Januar 1971: Tilsluttet den kollektive hjemforsikringen. Mars 1972:
Reisesekretær tilsatt. 18 bygningsforeninger i Nord-Trøndelag inngikk
et samarbeid, som med støtte fra forbundet fikk realisert dette.
Nord-Trøndelag var det første fylket hvor
bygningsarbeiderforeningene inngikk en slik samarbeidsordning.
I 1974 ble det opprettet overenskomst mellom Kirknesvågen Sagbruk
& Høvleri og Trehusfabrikkenes Arbeidsgiverforening. Det ble også
opprettet overenskomst med Steinkjer Betongindustri. I 1975 ble det
nytt navn på de samarbeidende bygningsforeninger i Nord-
Trøndelag. Dette ble Seksjon Nord-Trøndelag.
I løpet av 1980 årene ble det opprettet målekontor for
blikkenslagere. Verdal Bygningsarbeiderforening, Blikkenslagernes
Forening i Trondheim og Steinkjer Bygningsarbeiderforening står som
ansvarlig for dette tiltaket. Ellers var denne tiden preget av
landsomfattende arbeidsledighet. Ledighetstallene økte jevnt måned
for måned. Også her i distriktet ble det store ledighetstall og
byggefagene hadde sin store andel av dette. Tiden var preget av at
mange av de «store» forsvant. Entreprenørfirmaet Sande gikk
konkurs. Innskog-navnet forsvant ut og K. Lund endret sin
virksomhet. I jubileumsåret, 1985, til Steinkjer
Bygningsarbeiderforening var Bjørn Borgsø leder og Bjørn E. Rafelsen
nestleder.
I 1990 var året da kvinnene også kom med i styret i Steinkjer
Bygningsindustriarbeiderforening. Det var ikke oppsettet til
valgkomiteen, som også dette året hadde nominert bare menn til de
ulike tillitsvervene innen foreningen.
Etter et benkeforslag fra Karle Horseng, ble det valgt inn 4 kvinner. To
inn i styret, en som vara og en i valgkomiteen.

Fra v. Laila Susegg (valgkomiteen), Anvor Bøkestad, Eli Heimestøl
(styret) og Marit Johnsen som vara til styret.
Årene 1989 og 1990 var første gang Steinkjer
Bygningsindustriarbeiderforening også arrangerte veteranturer. Alle
foreningens pensjonister med ektefeller ble invitert på busstur til
ulike steder i vårt fylke. Det deltok som regel guide med på turene og
har blitt et populært tilbud for våre pensjonister som også arrangeres
i avdelingen i dag i jubileumsåret 2012.
Året 1991 ble det avholdt drøftingsmøte for en eventuell
sammenslåing av avdelingene Skog og Land, Jern og Metall og
Steinkjer Bygning. Søknad om sammenslåing ble sendt 21.4.92 og
konstituerende årsmøte ble holdt på Grand Hotell 30.9.1992.
Steinkjer Bygningsindustriarbeiderforening hadde følgende formenn
gjennom årene: Martin Lorvik (1935-39), Johan Hjelde (1939-40),
Johan Brosveet (1941-41), Erling Kvam (1941-53), Olav Tørring (1953-
58), Kyrre Sjøli (1958-61), Bernt Rostad (1961-79), John Finstad
(1979-82), Bjørn Borgsø (1982-88), Ragnar Amundsen (1988-90), Nils
Johan Aas (1990-92).

Men før sammenslåingen så må vi også ha med utdrag fra Jern og
metall sin 50 årsberetning: Den 1.2.1936 ble Steinkjer Jern- og
Metallarbeiderforening etablert. Beretningen forteller at dette nok
ikke var Steinkjers første jern og metallforening. Under den første
verdenskrig, og i tiden etter denne var det en jernarbeiderforening
her, men det har ikke vært mulig å fremskaffe noen dokumentasjon
fra denne. Den forteller videre om stiftelsesdatoen for Norsk Jern- og
Metallarbeiderforbund som er 28. februar 1891, medlemstallet var ca
375. Forbundet ble stiftet etter at 4 fagforeninger i Oslo, eller
Kristiania som det den gang het, som gikk sammen om å stifte
forbundet.
Ved siden av lønnsforhandlinger drev fagforeningene med sykekasser
og andre slags trygdeordninger. Den vanlige arbeidstiden innen
jernindustrien var 10 timer og lønnen lå på 25 – 30 øre i timen. I den
stadig voksende arbeiderbevegelse var særlig store deler av
ungdommen revolusjonært innstilt. Arbeiderpartiet var ved
århundreskiftet utpreget reformistisk. Partiet la hovedvekten på
parlamentarisk arbeid og gikk inn for å gjennomføre reformer.
Opposisjonen spilte en stor rolle. De ville legge større vekt på den
faglige kamp, ikke slåss om timelønn og sosiale forbedringer men
bruke hardere kampmidler. Generalstreik, boikott, blokade og
sabotasje ble ansett for velegnede midler i den hensikt å
gjennomføre en revolusjon. Disse tankene kom sterkt til uttrykk på et
fagforeningsmøte i Trondheim i 1911, og man taler etter dette om
«Fagopposisjonen av 1911». Den sentrale personen bak dette var
Martin Tranmæl.
Steinkjer var på denne tiden kjent som en «rød» by. Anleggsarbeidet
på jernbanen Hell-Sunnan var ferdig rundt 1905. Og med
anleggsarbeideren, rallaren, kom de radikale tanker og ideer. Disse

satte sikkert sitt preg på den organiserte arbeiderbevegelse her i
distriktet som ellers i landet der de jobbet på forskjellige anlegg.
Den første reaksjonen på krigsutbruddet – 1914 – var preget av
panikk. Det ble «run» på bankene, hamstring av varer og
masseoppsigelser av arbeidere, noe som rammet flere av de ansatte
innenfor verkstedindustrien.
Det var stilt store forventninger til tariffoppgjøret i 1919. Den
overenskomsten man ble enig om, medførte en forhøyelse av
minstelønna for fagarbeidere fra 45 øre til kr 1,25 pr time. For
hjelpearbeidere fra 40 øre til kr 1,10 pr time. I tillegg kom en
personlig lønnsøkning på 30 øre pr time for mannlige og 20 øre for
kvinnelige arbeidere.
Ser vi på den framgang som den organiserte arbeiderbevegelse
hadde i første halvdel av 30-åra, så er det vel ingen tilfeldighet at den
nye foreningen ble stiftet i februar 1936. For selv om en her fikk
begrepet «de harde 30 åra», så fortsatte fremgangen i
fagbevegelsen. Den siste helt store arbeidskonflikten kom med
storlockouten i 1931. Den omfattet til slutt 60 000 LO-organiserte.
For de fleste varte den i fem måneder. Hele 8 800 av forbundets
20 000 medlemmer var berørt. Det ble den største arbeidskonflikt
landet hadde hatt på denne tiden med 7,6 mill. tapte arbeidsdager.
Det var under denne konflikten bondepartiregjeringen med Vidkun
Qvisling som forsvarsminister sendte krigsskip og gardister til vakt for
streikebrytere.
I 1933 var 33,4 % av de fagorganiserte uten arbeid. 1933 var også
stortingsvalgår og et av slagordene var «hele folket i arbeid». I 1935
kunne Johan Nygårdsvold danne den andre arbeiderregjering i Norge.

Hovedavtalen, også kalt «arbeidslivets grunnlov», ble undertegnet av
NAF og LO i 1935. Hovedavtalen ryddet bort de siste hindringer for
organisasjonsretten.
De som var med på å stifte Steinkjer Jern og Metallarbeiderforening i
1936 var Henry Næss, Karl Rannem og Olaf Hammer. Hammer ble
valgt til formann.
Kontingenten var i 1938 kr 2,50 pr uke, hvorav 50 øre tilfalt
avdelingen, resten gikk til forbundet. Gjennomsnittlig timefortjeneste
for alle voksne arbeidere i forbundet var i 1938 kr 1,50 pr time. I 1939
gikk kontingenten ned til kr 2,25, i 1940 ned til kr 1,75 og i 1941
ytterligere ned til kr 1,40 pr uke. Slik stod kontingenten uforandret til
i 1946, da den steg til kr 2,- pr uke. Forbundet betalte i 1938 ca kr
830 000,- i arbeidsløshetsstønad til arbeidsledige medlemmer.
Ledighetstallene steg til 26 % av medlemsmassen i mai 1940. Etter
dette gikk ledigheten ned og full sysselsetting ble karakteristisk for
resten av krigstiden.
Årsfortjenesten for en fagarbeider i jern- og metallbransjen var i 1938
i underkant av kr 4 000,- dersom man hadde jobbet hele året.
Spesialarbeiderne tjente ca kr 3 700,- og en hjelpearbeider ca kr
3 000,- i året. Gjennomsnittlig timefortjeneste for fagarbeiderne var
ved bilverksteder kr 1,74, ved mekaniske verksteder kr 1,68, og ved
jernskipsbyggerier kr 1,72 pr time.
I Nord-Trøndelag kan vi ta med lønnsforholdene fra en verkstedklubb
i fylket som etter forhandlingsmøte i mars 1939 som viser tallene fra
en minstelønnsoverenskomst slik: Fagarbeider kr 1,13 pr time. Etter
ett års praksis kr 1,20 og etter 2 år som fagarbeider kr 1,30.
Hjelpearbeider kr 1,10 og etter ett års praksis kr 1,20 pr time.
Læregutter fikk 40 øre pr time 1. halvår og stigende til kr 1,01 for 10.
halvår. Individuelle lønnstillegg utover overenskomstens satser skulle

finne sted etter nærmere avtale mellom den enkelte arbeider og
bedriftens leder.
I forbindelse med krigen og bombingen av Steinkjer ble også Steinkjer
Jern og Metallarbeiderforening hardt rammet. Mange av foreningens
medlemmer mistet både hus og alt de eide av innbo. Et lyspunkt var
at ingen ble drept. Flere arbeidsplasser ble ødelagt. Blant alt som gikk
tapt i brannen etter bombingen i april 1940, var også denne
foreningens eiendeler, blant annet protokollene. Det som er referert
her er derfor bygget på hukommelse og Egil Hammers 15
årsberetning. Tiden 1940 – 1945 var en vanskelig tid også for
fagforeningen. Medlemstallet gikk mye ned. I siste halvår av 1942 var
det nede i 15 medlemmer. Disse betalte sin kontingent under hele
krigen.
Forbundenes og Los ledelse ble etter hvert satt under administrasjon
av nazistiske kommisærer. En del av topptillitsmennene ble også
arrestert, eller måtte rømme. Vanlig organisasjonsmessig virksomhet
ble redusert til et minimum, og under disse forholdene var det ikke
annet å vente enn at medlemstallene gikk sterkt tilbake under krigen.
Organisasjonsarbeidet kom fort i gang etter krigen, og antall
medlemmer økte fort til om lag 100. I slutten av 1946 ble det
opprettet overenskomster og avtaler for de fleste bedrifter på stedet.
Først i 50 åra ble arbeidet med Samfunnshuset fullført.
Fagbevegelsen eide 50 % av aksjene i huset. Ved fullførelsen av
Samfunnshuset fikk fagbevegelsen i Steinkjer plass til kontorer o.l. En
del av de lokaliteter som fagbevegelsen disponerte ble senere leid ut
til Trygdekassen og Arbeideravisa.
I 1955 fikk foreningen sin fane. Ordfører Amund B. Solberg, stod for
avdukingen den 15. januar.

Fanen var tegnet av formannen i fanekomiteen, Jonny Petterson.
Broderingen av fru Kvam og smedarbeidet av Øyvind Østvik.
Asbjørn Køhl var i 1977 representant fra foreningen på LO
kongressen. I denne tiden var Reidar Sylthe distriktssekretær men
etter hans bortgang ble Ulf Guttormsen ansatt som ny.
På slutten av 70-tallet var bilfag den største medlemsgruppen.
Avdelingen gjennomførte flere møter og kurs innenfor dette
området. Fra januar 1979 ble det overgang til prosentvis kontingent
noe som var en mer rettferdig ordning. Tariffoppgjøret i 1980 og
diskusjonen omkring dette førte til en del reaksjoner i klubbene.
Reaksjonene kom i protest mot Los bruk av jern- og metalls
overenskomst for å redde tariffoppgjøret. Til tross for positive sider
overfor lavtlønnsgrupper, kunne ikke forbundsstyret anbefale
forslaget overfor sine medlemmer. Av de avgitte stemmene i
avdelingen var da også over 80 % «nei-stemmer».
«Jernarbeiderdagene 81» fikk ikke den oppslutningen en håpet på. Av
de tre klubbene og bedriftene som hadde sagt seg villig til å være
med var det bare klubben ved firma Einar Rønning AS som
gjennomførte sitt opplegg.
Stortingsvalget i 1982 endte opp med høyreregjeringen Willoch. Etter
regjeringsskiftet steg arbeidsledigheten sterkt over hele landet. Fri

konkurranse – endte med at store kontrakter for Statoil gikk til
utlandet. Forbundet igangsatte Miljøaksjonen 81-83, et felles ansvar.
«Organisasjonsarbeid til debatt» ble tatt opp. Ronald Berg deltok på
LO-kongressen som fylkesrepresentant.
Jern og metalls tariffkrav foran tariffoppgjøret i 1982 var en
økonomisk ramme som førte til opprettelse av kjøpekraften fra 1980.
Ronald Berg deltok også på Landsmøtet som valgt av avdelingen i
1982.
Torsdag 4. november 1982 var store deler av de LO-organiserte ut i
streik mot regjeringen Willoch’s statsbudsjett. Alle klubbene i
avdelingen deltok, de fleste ved å ta 1 times pause fra
arbeidsplassen. En god del av medlemmene var også å se sammen
med andre LO-organiserte på torget i Steinkjer til en times markering.
I Steinkjer Jern og Metall sin tid som avdeling så var det ca 260
medlemmer på det meste med omtrent 20 klubber tilsluttet. Klubben
ved tidligere Einar Rønning AS var den største og hadde kontinuerlig
virksomhet.
Jern og Metallavdelingens formenn opp gjennom tiden:
Egil Hammer (1936-49), Brynjar Holberg (1950-51), Torvald
Rasmussen (1952-54), Gunnar Wold Olsen (1955-56 og 1962),
Øystein Lorås (1957-61), Magne Tronstad (1963-66), Odd Melhus
(1967, 1970-71), Odd Nøss (1968), Jørun Hægland (1969), Asbjørn
Køhl (1972-76), Ronald Berg (1977-83)og Gunnar Lorås (1984-85).
Vi har dessverre ikke klart å fremskaffet dokumentasjon på tidligere
Skog og Land men før sammenslåingen satt Arne Farbu som leder.
Mai 1988 ble Fellesforbundet stiftet og med dette fikk vi et solid
apparat med mange ansatte som skulle ivareta medlemmene
innenfor våre bransjer. Det ble opprettet eget distriktskontor i Nord-

Trøndelag hvor Stener Lium ble ansatt som distriktssekretær, Kåre
Heggdal som sekretær innenfor Skog og Land og Anita Solbakken som
sekretær. I tillegg ble det opprettet egne regionstyrer. Region Nord-
Trøndelag var oppbygd slik at alle avdelinger innenfor fylket ble en
region. Det var totalt 18 slike regioner i Fellesforbundet. Pr mars
1996 var det totalt 22 avdelinger i region Nord-Trøndelag.
Regionen koordinerte de saker som avdelingene ba om. I tillegg var
organisasjonsarbeiderne ansatt av regionen. Ved oppstarten av
Fellesforbundet var det 2 organisasjonsarbeidere i Nord-Trøndelag,
John Buan og Randolf Vikan. Deres jobb var å arbeide med
informasjon til avdelingene/klubbene samt hjelpe til med å verve nye
medlemmer.
Etter sammenslåingen av Skog og Land, Jern og Metall og Bygning i
1992 ble avdelingen nå hetende Steinkjer og omegn Fagforening hvor
Paul Bartnes ble valgt til leder med Nils Johan Aas som nestleder.
Kurs og skolering av medlemmer/tillitsvalgte økte etter
sammenslåingen til «storavdeling». Det ble i de første årene til
Steinkjer og omegn Fagforening en stor nedgang i medlemstallet og
da spesielt innenfor byggfag. Arbeidsledigheten var stor innenfor
denne gruppen. Men etter hvert så økte oppdragene for byggfag og
medlemmene kom tilbake.
I 1995 ble Nils Johan Aas valgt som leder og kontoret fikk utvidet
åpningstid da Sissel Merete Busch ble ansatt som forretningsfører i
avdelingen dette året. Det startet med en 40 % stilling men ble i 1997
økt til 80 %.
Ved 1. mai-feiringen i 1996 ble avdelingens nye fane offentlig vist for
første gang. Fanen er laget av Målfrid Sørhøy mens stangen er laget
av egne medlemmer.

I juli 1999 sluttet Sissel M. Busch og Monica Drager overtok som
forretningsfører. Monica Drager hadde da i flere perioder siden 1991
vikariert på distriktskontoret i Nord-Trøndelag. Nils Johan Aas overlot
lederpinnen til Even Gaundal. Aktiviteten og oppgavene økte jevnt
og trutt for avdelingen og i 2001 fikk vi nytt medlemssystem (Fane 2)
som gjorde at medlemshåndteringen ble utført lokalt av avdelingen
og ikke sentralt som tidligere. Stillingen som forretningsfører økte til
100 % og dermed hadde også kontoret åpent hver dag.
Olav Holmen som den gang var kasserer i regionstyret ble ansatt som
vikar på distriktskontoret i 2000 som org.arbeider. Stener Lium
sluttet som distriktssekretær sommeren 1999 for å overta etter Ulf
Guttormsen i Sør-Trøndelag. Her i Nord-Trøndelag overtok Kåre
Heggdal roret som distriktssekretær frem til han sommeren 2009 gikk
av med avtalefestet pensjon. På kontoret sammen med Kåre Heggdal
fungerte Olav Holmen som organisasjonsarbeider. Olav Holmen gikk
av med pensjon i 2005 og 1. januar dette året ble regionen nedlagt.
Geir Ottesen fra Namsos overtok roret etter Kåre Heggdal og Gunn
Anita Løvhaugen ble tilsatt som organisasjonssekretær på
distriktskontoret i Nord-Trøndelag.
Etter nedleggelsen av regionene ble det også igangsatt en storstilt
nedbemanningsprosess i forbundet sentralt av økonomiske årsaker.
Det ble ikke lenger ansatt organisasjonsarbeidere i fylkene da dette
etter hvert ble tillagt avdelingene.
Ikke alle avdelingene hadde ressurser og ansatte til å håndtere denne
økte arbeidsmengden som avdelingen nå ble pålagt etter innføringen
av nytt medlemssystem og endrede rutiner. Steinkjer og omegn
fagforening inngikk da etter hvert avtaler med Verran og omegn
Fagforening, Follafoss Sliperiarbeiderforening, Leksvik-Mosvik
Fagforening samt Snåsa Fagforening om å overta

medlemshåndteringen for disse ved at vi fakturerte for denne jobben
som dermed bidro til at avdelingen fikk bedre økonomi.
I 2005 valgte Verran og omegn Fagforening, Follafoss
Sliperiarbeiderforening, Leksvik-Mosvik Fagforening og Snåsa
Fagforening å slå seg sammen med Steinkjer og omegn fagforening.
Foreningen skiftet navn til Fellesforbundet avd. 576 da stedsnavn var
vanskelig å bruke på grunn av det store geografiske området. Dette
var også i henhold til Fellesforbundets vedtekter.
Lederne av disse avdelingene var som følger: Walfred Andersson,
Arnt Storli, Mads Nervik og John Kåre Knutsen. Alle fikk etter
sammenslåingen plass i det nye styret som ble økt med 2 plasser for
å ivareta alle både når det gjaldt fag og geografi.
I 2006 ble grafikerne innlemmet i Fellesforbundet og i 2007 kom også
Hotell – og restaurant. Steinkjer hotell- og kafearbeiderforening
valgte å gå inn i vår avdeling og ble en del av oss. Trude Hansen var
den gang leder av Steinkjer hotell- og kafearbeiderforening og sitter i
jubileumsåret i avdelingens styre. Grafikerne ble ikke en del av vår
avdeling da de valgte selv å opprettholde sitt kontor i Midt-Norge
lokalisert i Trondheim.
I 2009 ble Bjarne Asbjørn Skjelstad hedret for sine 70 års
sammenhengende medlemskap i forbundet og han er den i dag som
har lengst medlemskap i vår avdeling.

Bildet tatt av Steinkjer Avisa fra merkeutdelingen i 2009. Bjarne
Asbjørn Skjelstad i front. Gunnar Grevskott var leder i avdelingen og
LOs distriktssekretær, Rune Hallstrøm, foresto utdeling av diplom til
Skjelstad.
Det har skjedd store endringer for avdelingen i årene fra 2000 og
opptil i dag (2012). Vi har fått økt arbeidsmengde ved at avdelingen
selv må håndtere det meste av saksbehandlingen i alle saker.
Hovedprinsippet er at alt skal være prøvd før eventuelt juridisk
bistand må inn fra våre LO-advokater. Vi har sett i løpet av disse
årene en stor pågang i forbindelse med utenlandsk arbeidskraft og
sosial dumping. Dette har for avdelingen vært en stor utfordring. Det
har kommet på plass en del hjelpemidler til bruk ved slike saker som
blant annet allmenngjøring av en del tariffbestemmelser innenfor
byggfagene og jordbruk og gartneri. Fra og med neste år kommer
også vikarbyrådirektivet på plass som sørger for at alle innleide
arbeidere skal lønnes likt som hos innleier. Dette vil forhåpentligvis

medføre at det lønner seg å ansette fast i stedet for å leie inn
arbeidskraft.
Avdelingen ansatte i 2008 organisasjonsarbeider i 40 % i tillegg til
forretningsfører. Knut Skåle fra Overhalla ble ansatt i samarbeid med
avdelingen i Namsos hvor han ble ansatt i 60 % stilling. Høsten 2011
fikk Skåle økt stillingen i Namsos til 100 % så vi måtte på nytt skaffe
organisasjonsarbeider. I februar 2012 ble Marte Martinussen, som
kom fra NAF, ansatt som org.arbeider i 50 %. Dette varte bare frem
til medio juni 2012 da Marte valgte å slutte til fordel for studier. I
november 2012 er vi glade for at vi nå har fått på plass ny
organisasjonsarbeider. Johan Susegg, mangeårig tillitsvalgt i
avdelingen, kom tilbake til Steinkjer etter å ha vært ansatt som
org.arbeider for avdelingen i Verdal og Stjørdal. Vi deler på han 50-50
med avdelingen i Stjørdal. Susegg er en «ringrev» i
fagforeningssammenheng med mange års praksis som tillitsvalgt i
klubb, ulike verv i vår avdeling og har også vært vikar for
forretningsfører i 2006 og leder av avdelingen i to perioder.
Leder av Steinkjer og omegn Fagforening og Fellesforbundet avd. 576
har vært: Paul Bartnes (1/1-1992-95), Nils Johan Aas (1995-99), Even
Gaundal (1999-6/6-2001), Even Kne (2002-04), Johan Susegg (30/6-
2001-1/3-2002, 2004-10/2005 og 2007), Arnt Storli (11/2005 –
3/2006), Walfred Andersson (2006), Gunnar Grevskott (2008-10), Ola
Martinussen (2011), Torgeir Grevskott 2012
Merkesaker som kan nevnes i jubileumsåret:
Vi har i året 2012 tariffestet rett til 5 ukers ferie. Avtalefestet pensjon
og sluttvederlag. Tariffert 14 dager betalt omsorgslønn for fedre i
forbindelse med fødsel.
12 ukers lovbestemt rett til pappapermisjon. Lovbestemt rett til
sykepenger ved egen og barns sykdom, lovfestet rett til

arbeidsavklaringspenger (dagpenger) ved arbeidsløshet og
permitteringer.
Følgende forsikringer inngår i medlemskapet i Fellesforbundet avd.
576: Fullverdig innbo- og løsøreforsikring inkl. toppsikring,
grunnforsikring og ulykkesforsikring i fritiden. Avdelingen har også i
dette året inngått kollektiv avtale om advokatforsikring for private
anliggender. Kontingenten er 1,6 % av all brutto lønn med tillegg på
kr 75,- pr mnd. for den kollektive forsikringen.
Vi har i 2012 over 100 bedrifter med trekk- og tariffavtaler og over
1700 medlemmer spredt rundt fra Vanvikan i sør til Snåsa i nord. De
største klubbene tilknyttet avdelingen kan nevnes: Fosdalen AS,
Fosdalen Industrier AS, Inn Tre AS, Husfabrikken, Skanska Bygg,
Kjelstad Øverbygg, Quality Grand Hotell, Lycro, CNC Produkter, CTM
Lyng, Norsk Transformator (tidl. ABB), Fuglesang & Dahl, Rør Tek,
Reko og Folla Tech.
Sødra Cells papirfabrikk i Follafoss var også en av våre større klubber,
med ca 30 organiserte, men 1. november i år stanset maskinene ved
fabrikken etter over 100 års virke. Med dette mistet også avdelingen
den eneste bedriften innenfor treforedlingsindustrien i vårt
organisasjonsområde.

Avdelingens medlemsbedrift, Sødra Cell, har nå stengt maskinene for
godt og fra 1. november 2012 har over 50 ansatte mistet sin
arbeidsplass. Södra Cell Folla ligger i Follafoss og ble etablert som en
fabrikk for tremasse i 1909.
Mange av de organiserte har allerede skaffet seg annen jobb, noen
har gått av med pensjon (AFP) men fortsatt står mange uten jobb.
Avdelingens 100 år ble markert sammen med årets jubilanter, styret,
ansatte, tidligere ledere og andre gjester på Tingvold Park Hotell i
Steinkjer hvor det ble servert julebord. Nåværende ansatte på
distriktskontoret og også tidligere ansatte, Kåre Heggdal og Stener
Lium var innbudt. Nestleder Anders Skattkjær møtte fra forbundet
sentralt og foresto utdelingen av hedersbevisene sammen med
dagens leder i avdelingen, Torgeir Grevskott.
Våre jubilanter i 2012 er:
25 år: Kristian Bakk, Ingebjørn Bigset, Harry Buhaug, Erik Reidar Fiske,
Rolf Odin Granhus, Øistein Grongstad, Ola Hopstad, Sonja Indgjerd,
Dag Leo Jacobsen, Egil Jensen, Odd Kirknes, Jan Birger Nordgård,
Bente Kristin Nyborg, Erling Jostein Opdahl, Frode Overrein, Heidi B.

Pedersen, Per Gunnar Pettersen, Solbjørg Stene, Else Tetlimo, Leif
Øyvind Mjøsund (utmeldt i 2012) og Sturla Vandsvik.
40 år: John Brandastrø, Rolf Edvardsen, Alf M. Guin, Kjell Håpnes,
John Sigurd Kjenstadberg, Jan Evan Oppebøen, Herolv Røstad, Arne
Solheim, Kjell Stubmo, Svein Tømmerås og Rolf Valø.
45 år: Einar Benum, Arne Garberg, Peder Kruksve, John Sigurd Kvam,
Aage Løe, Halvor Ruud, Hilmar Salthammer og Ivar Skjei.
Det ble i tillegg utdelt diplom for 65 års sammenhengende
medlemskap til John Finstad som i tiden 1979-82 også satt som leder
i Steinkjer Bygningsindustriarbeiderforening.
Vi har dette året to gullnåler som skal deles ut for 25 års
sammenhengende tillitsverv:
Gullnål ble tildelt Ronald Berg og Olav Holmen.
Styret i jubileumsåret 2012 består av:
Torgeir Grevskott (leder), Ola Martinussen (nestleder), Mads A.
Nervik (sekretær), Simon Gulstad (ungdomsansvarlig), Endre Lie
(studieansvarlig), Stig Bartnes (styremedlem), Tove Lyngaas Berg
(styremedlem), Tor Støbakk (styremedlem) og Jostein Rognli
(styremedlem). Vara til styret: Trude Hansen, Aud Skotvold og
Torkjell Rohde.
Ansatte på avdelingskontoret med tilhold i Steinkjer Samfunnshus i
jubileumsåret 2012: Forretningsfører Monica Drager (100 %) og
Johan Susegg (50 %).
16. november 2012
Beretning over avdelingens 100 år er forfattet av Monica Drager med god hjelp
av, tidligere ledere i Jern og metall, Ronald Berg og Asbjørn Køhl.

Våre jubilanter som var til stede på markeringen den 16.11.12 er fra v. Hilmar
Salthammer (45 år), Aage Løe (45), Arne Garberg (45), Dag Leo Jacobsen (25),
Jan Evan Oppebøen (40), Einar Benum (45), Peder Kruksve (45), Frode Overrein
(25), Kristian Bakk (25), Erling Jostein Opdahl (25) og Sturla Vandsvik (25).
Antall medlemssår i parentes.
Gullnål: Ronald Berg og Olav Holmen ble tildelt gullnål for 25 års
sammenhengende tillitsverv. Her flankert av avdelingens leder, Torgeir
Grevskott og nestleder i Fellesforbundet, Anders Skattkjær.

TA HVERANDRE I HANDA OG HOLD
Vi har gått under faner og flagg
på en lang vei fra natt imot dag.
Hån og spott har vi tålt,
men når styrke ble målt
var vi sterkest – vi kjempet i lag.
Det har hendt våre rekker ble brutt
av soldater med kuler og krutt.
Men vår mannsterke hær
med de brukne gevær
sto som fjell, og de seiret til slutt.
Mang en bauta vil stå uten navn
- reist av tårer, av sult og av savn -
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mai-løv som vi fikk i favn.
Det fins de som har snudd seg og gått,
som tror frihet er no’ man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.
Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.
Du skal synge, men aldri i moll!
Du skal kjempe, men aldri med vold!
Tusner støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD