Opptrappingsplan for psykisk helse 2007-2010 - Porsgrunn Kommune

Sammendrag
Opptrappingsplan for psykisk helse 2007-2010 er en oppdatert utgave av kommunens tidligere planer
(2000-2003 og 2004-2006). Det er en handlingsplan for videre satsing på området psykisk helse i
Porsgrunn kommune.
Målgruppe for planen er barn, unge og voksne med psykiske helseproblemer og lidelser samt barn og
unge som er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser. Målgruppen omfatter også personer med
samtidige psykiske lidelser og rusproblemer (dobbeltdiagnoser).
Nytt ved denne oppdatering av planen er, at vi har avholdt en dialogkonferanse for voksne og i langt
høyere grad fått med brukernes og de pårørendes bidrag.
Overordnet målsetting:
bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og evne til å mestre eget liv.
Veien til å nå dette målet bygger på samme fire verdier som kommuneplanens samfunnsdel:
Fellesskap - Likeverd - Mangfold - Raushet
Det legges opp til at en forholdsvis stor andel av det siste årets nye tilskudd (2008) skal tilfalle barn og
unge, slik at vi totalt ender opp med en fordeling på 24 % til barn og unge og 76 % til voksne.
Barn og unge: Bortsett fra økning av midler til kjøp av psykologtimer ved ungdommens helsestasjon,
venter vi med å foreslå konkrete nye tiltak inntil planen for risikoutsatte barn og unge foreligger
høsten 2007. Sentralt i denne planen blir etablering av familiesenter.
For voksne vil store deler av kommunens øremerkede tilskudd fortsatt være bundet opp i drift av
bofellesskap; over halvparten av det økte tilskuddet i 2008 er satt av til dette formålet. Innspill fra
brukere på dialogkonferansen og foreløpige resultater fra brukerundersøkelse i Psykisk helsetjeneste
viser behov for fremtidig satsing på tiltak som kan gi en meningsfull og aktiv hverdag. Som det
fremgår av planens vedlegg, legges det opp til start på en slik satsing i 2008 og videre økning i 2009.
Brukermedvirkning er i høy grad med på å gi meningsfullt innhold og aktivitet i hverdagen. Det
foreslås etablert arbeidsgrupper vesentlig bestående av brukere til å utrede modell for og iverksettelse
av både transportløsning og informasjonsarbeid.
Arbeidet med å implementere Individuell Plan som arbeidsmetode og verktøy må intensiveres på
voksenområdet. Dette for å ivareta et økende antall brukere med behov for sammensatte tjenester. Det
bør satses på økt samarbeid internt i kommunen og over nivåene; koordinering, helhetstenkning og -
handling er viktige stikkord. Virkemidler blir tverrfaglig opplæring og veiledning inkl. opprettelse av
stilling på tjenestekontoret som rehabiliteringskoordinator for målgruppen voksne.
I hele opptrappingsperioden har det fra sentralt hold blitt understreket at ”de statlige tilskuddene skal
komme i tillegg til kommunens egen innsats, ikke erstatte denne.”
Vedtatt budsjett 2007 for Porsgrunn viser flott kommunal egeninnsats på barn/unge området.
Det er lagt til rette for fortsatt kommunal egeninnsats ved at regjeringen har økt rammeoverføringene
for opprettelse av nye årsverk i kommunenes helse- og sosialtjeneste, innen 2010, herunder psykisk
helsearbeid.
2

Innledning
St.prp. Nr. 1 (2005 - 2006) fra Helse- og Omsorgsdepartementet framholdt at kommunens
planer for det psykiske helsearbeidet for planperioden 2007 - 2010 må oppdateres. Planen vil
da dekke virksomheten for to år utover opptrappingsperioden.
Det psykiske helsearbeidet i kommunen kan defineres som tiltak rettet inn mot mennesker
med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familie og nettverk.
Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt, og det omfatter også arbeid på
systemnivå som forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å
motvirke stigmatisering og diskriminering.
(IS – 1332, Veileder)
Opptrappingsplanen skal bidra til styrket faglig innhold, kompetanse og økt kapasitet i
tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Samtidig er planen et viktig
styringsdokument som skal angi kommunens retning for videre satsningsområder - i tråd med
statlige føringer. Det påpekes her at kommunen må vektlegge kvalitet, innhold og
kompetanse, og at tjenestene blir synlige og tydelige både for brukere, innbyggere og
samarbeidspartnere, herunder kommunens øvrige tjenester (IS – 1/2007).
Følgende minimumskrav stilles til innholdet:
• Planen skal omfatte tjenester og tiltak for både barn, unge og voksne, herunder
personer med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer
• En kortfattet oversikt over det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen, hvordan
dette er organisert og hvordan tverrfaglighet/flerfaglighet er ivaretatt
• Beskrive faktisk og planlagt/ønsket samhandling innad i kommunen
• Beskrive samarbeid med spesialisthelsetjenesten, NAV, fylkeskommunen,
brukerorganisasjoner og frivillig sektor
• Beskrive hvordan arbeidet med Individuell plan er lagt opp
• Gi en vurdering av udekkede behov for tjenester, risikofaktorer og utfordringer, samt
anslag over brukergruppens omfang
• Handlingsplan for perioden 2008 - 2010
Etter kommunens omorganisering i 2005 har enkelte virksomheter blitt organisert inn under
samme kommunalsjefsområde - uavhengig om det gis tjenester til barn, unge og/eller voksne.
I tillegg gjorde omorganiseringen det nødvendig å velge ny styringsgruppe med ansvar for
rullering og oppdatering av Opptrappingsplanen.
Styringsgruppen består av:
Kommunalsjef for helse og velferd, kommunalsjef for omsorg, kommunalsjef for barn og
unge, virksomhetsleder for psykisk helsetjeneste og rusomsorg, brukerrepresentant for
barn/unge, brukerrepresentant for voksne og koordinator for psykisk helse.
Planen inneholder en forholdsvis grundig beskrivelse av dagens tiltak og tjenester (kapittel
4.), og er skrevet av de respektive tjenesteområder. Tanken bak å lage en grundig beskrivelse
har vært at planen skal kunne brukes som opplysnings- og informasjonskilde for folkevalgte,
brukere og pårørende, studenter og nytilsatte.
Ellers er planen et resultat av innspill fra både brukere, pårørende og fagpersoner fra ulike
tjenesteområder og nivåer.
Planen er ført i pennen av konsulent Karianne Torbjørnsen og koordinator Susan Rimmen.
En stor takk til Tone Valland for bistand med gjennomføring av dialogkonferanse.
3

Innholdsfortegnelse
Sammendrag
Innledning
Kap. 1. Mål, målgruppe og omfang side 5
Kap. 2. Øremerket tilskudd og føringer for bruk side 6
Kap. 3. Organisering av tjenester side 7
Kap. 4. Beskrivelse av dagens tiltak og tjenester side 8
Felles tjenester for barn, unge og voksne side 8
Tjenester for barn og unge side 15
Tjenester for Voksne side 25
Oversikt over tiltak finansiert av øremerkede midler side 37
Kap. 5. Udekkede behov for tjenester side 38
Kap. 6. Kompetansebehov og tiltak side 41
Kap. 7. Brukermedvirkning side 43
Kap. 8. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten side 44
Kap. 9. Samarbeid internt i kommunen side 47
Kap. 10 Informasjonsarbeid side 50
Kap. 11 Samarbeid med frivillige / folkehelse side 51
Kap. 12. Handlingsplan 2007 – 2010 side 52
Vedlegg : økonomiplan 2007 – 2010 side 56
4

Kap. 1
Mål, målgruppe og omfang
Målsettingen med psykisk helsearbeid i kommunen er å bidra til å fremme selvstendighet,
tilhørighet og evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser.
Helse- og omsorgsdepartementet har varslet at oppfølging av arbeidet med psykisk helse skal
baseres på følgende områder:
• Forebygging
• Mestring
• Tilgjengelighet
• Samhandling
• Brukermedvirkning
• Faglig innhold i tjenestene
• Kunnskap og tillit
• God ressursutnyttelse
Målgruppe
Opptrappingsplanens målgruppe er barn, unge og voksne med psykiske lidelser, samt barn og
unge i risikosonen for å utvikle slike.
Sammenliknet med målgruppen beskrevet i kommunens tidligere planer, har denne nå vokst
til også å omhandle personer med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer
(dobbeltdiagnoser).
”Omfanget av samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser er økende blant brukere av
kommunale tjenester. Psykisk helsearbeid og rusarbeid har flere felles trekk bl.a. i form av
faglig tilnærming. Det er derfor behov for å se kunnskap fra psykisk helsearbeid og rusarbeid
i sammenheng.” (IS – 1/2007)
Anslått omfang av barn og unge
Per i dag jobbes det med ca. 100 Individuelle planer i de ulike sentrale tjenestene (PPT,
Saturnveien, Familiehelsetjenester og Barnevern).
Om man benytter statistisk materiale, vil anslagsvis 5-10 % av alle barn/unge under 16 år ha
en form for psykisk lidelse.
I Porsgrunn kommune fødes det ca. 370 barn hvert år. Dette vil således bety en økning av
målgruppa tilsvarende 18 – 37 barn/unge årlig.
Anslått omfang av voksne
Per i dag er det ca 150 personer som har vedtak på tjenester fra Psykisk helsetjeneste. I tillegg
til dette er det mennesker som benytter seg av andre tjenestetilbud hvor søknad/vedtak ikke er
nødvendig (f.eks. dagsenter, kulturtilbud etc.). Det er derfor vanskelig å gi et eksakt bilde av
omfanget.
Anslått omfang av personer med dobbeltdiagnose (unge og voksne)
En ”løselig” definisjon tilsier at det er ca. 25 personer innenfor målgruppen.
Med en løselig definisjon menes lettere psykiatriske diagnoser som depresjon, angst etc. -
kombinert med rusmisbruk
Om man følger en ”streng” definisjon (for eksempel bipolare lidelser, schizofreni), har
kommunen ca. 19 personer innenfor målgruppen.
5

Kap. 2
Øremerket tilskudd og føringer for bruk
I forslaget til statsbudsjett for 2007 er følgende områder særlig prioritert (St.prp.nr. 1 2006-
2007):
• Utvikling av lavterskeltilbud til barn og unge i kommunen
• Tidlig identifisering og intervenering overfor barn i risikogrupper
• Tilbud i kommuner til personer med heldøgns bistandsbehov
• Arbeidsforberedende tiltak i kommunen
For barn og unge gjelder;
Kommunen må framover bygge opp lavterskeltilbud innen utredning, behandling og
oppfølging til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Det bør rekrutteres flere
psykologer som kan inngå i det tverrfaglige arbeidet i kommunen.
Minimum 20 % av de øremerkede midlene skal komme målgruppen barn og unge til gode.
For voksne gjelder;
Kommunens innsats bør rettes mot mennesker med alvorlige eller moderate lidelser og
vektlegge: bolig med tilstrekkelig bistand, meningsfylte aktiviteter, om mulig arbeid, sosiale
fellesskap, nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester, styrke bruker- og
pårørendeorganisasjoner og brukerrettede tiltak.
Størrelsen på tilskuddet siste del av opptrappingsperioden
Økningen fra 2007 til 2008 vil bli ca tilsvarende økningen som var fra 2005 til 2006, det var
for Porsgrunns vedkommende kr 3.081.000.
Fjorårets sum Økning fra forrige år Sum
2006 14.123.000 3.081.000 17.213.000
2007 17.213.000 3.161.000 20.374.000
2008 20.374.000 3.080.000 23.454.000
Fra og med 2009 vil sluttbeløpet 23.454.000 inngå som en del av rammetilskuddet og ikke
lenger være øremerkede midler.
Regjeringen har ved økningen av overføringene til kommunene lagt til rette for en utvidelse
av personellkapasiteten med 10.000 nye årsverk i den kommende helse- og sosialtjenesten
innen utgangen av 2009. Kommunene forutsettes først og fremst å benytte denne veksten til å
utvide tjenestetilbudet i sykehjem og hjemmetjenester, herunder psykisk helsearbeid, ut fra
lokale behov og prioriteringer. Det vil gjøre det mulig å møte utfordringene knyttet til behovet
for tjenester ut over Opptrappingsplanens rammer.
Satsing i tråd med kommuneplanens samfunnsdel 2006-2020
Vektlegging på de fire verdier: fellesskap, likeverd, mangfold og raushet betyr mye for at
personer med psykiske helseproblemer og lidelser skal kunne føle seg verdsatt og integrert i
lokalsamfunnet.
Tre av satsingsområdene legges til grunn for videreutvikling av det psykiske helsearbeidet:
- Aktive barn og unge; prioritere holdningsskapende arbeid
6

- Lokalt ansvar og medvirkning; gjennomføre dialogkonferanser (åpne møter) og
synliggjøre resultater; vise at vi tar brukerne på alvor
- Inkluderende samfunn; få flere i arbeid raskere; utvikle skolesystemene til å bli mer
inkluderende; utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene; opprette kontakt- og
samarbeidssentraler; utvide samarbeidet med frivillige; gjøre tiltakene/tjenestene
kjent.
Store deler av kommunens øremerkede tilskudd er bundet opp i drift av bofellesskap – det
betyr at satsingen på tiltak som gir en meningsfull hverdag ikke har blitt godt nok tilgodesett.
Vi har f. eks. ingen tilbud innen ”grønn omsorg” i Porsgrunn. Både barn, unge og voksne
inklusiv personer med rus og dobbeltdiagnose problematikk vil ha glede av et slikt tiltak. Noe
av satsingen fremover må være å få etablert gårdstilbud i Porsgrunn.
Kap. 3
Organisering
I etterkant av forrige oppdatering av Opptrappingsplanen (2003), har kommunen gjennomført
en altomfattende omorganisering (2005). Det har blant annet medført at tjenester som Psykisk
helsetjeneste og rusomsorg nå er samlet i en virksomhet, underlagt kommunalsjefsområdet
Helse og Velferd. Herunder ligger også Sosial- og flyktningetjenesten, Familiehelsetjenester,
Saturnveien barne- og ungdomssenter, Pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT), barnevern,
Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter, Legetjenester og Miljørettet helsevern.
Voksenopplæringssenteret er, sammen med barnehager og grunnskole, underlagt Tjenester for
barn og unge, mens Kultur, idrett og fritid samt Bygge og eiendomsavdelingen er organisert i
kommunalsjefsområdet By- og kulturutvikling.
Omsorg innbefatter blant annet ordinære hjemmetjenester. Tjenestekontoret og
Serviceavdelingen er organisert i området Støttefunksjoner og utvikling.
Tiltak og tjenester til barn, unge og voksne med psykiske helseproblemer, personer med
psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser er således spredt på ulike virksomheter - med
hovedtyngde i kommunalsjefsområdet Helse og Velferd.
7

Kap. 4
Beskrivelse av dagens tiltak og tjenester
Teksten i dette kapittelet er skrevet av ansatte tilknyttet de ulike tiltak og tjenester, både
kommunale og eksterne har bidratt.
Kapittelet beskriver tjenestene inndelt etter virksomhetsområder.
Felles tjenester for barn, unge og voksne
4.1 Tjenestekontoret
Personalressurser på tjenestekontoret i dag
Tjenestekontoret har i dag 12,3 årsverk. Av disse er det 9 saksbehandlere hvorav en har
videreutdanning innfor psykisk helse. Vi behandler saker som vedrører både barn, unge og
voksne med problematikk knyttet til sin psykiske helse. Vi praktiserer en generalistmodell
(”alle saksbehandlere kan ha alle saker”) med hensyn til fordeling av
arbeidsoppgaver.
Det er allikevel slik at det er 2- 3 saksbehandlere som har hovedvekten av saker knyttet til
psykisk helse. Øremerkede tilskudd finansierer 2 x 50 % stillinger. Tjenestekontoret har ikke
fått tilført noen nye stillinger siden sin opprettelse for 4 år siden.
Arbeidet med å sikre brukernes rettssikkerhet og rett til medvirkning
De som trenger tjenester fra kommunen på grunn av psykisk sykdom søker om dette på
søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester. Tjenestekontoret er ofte den første kontakten
inn i kommunen. Kontakten med oss blir gjerne formidlet via hjelpeinstanser utenfor
kommunen eller servicesenteret i kommunen. I andre tilfeller er det via andre deler av
tjenesteapparatet i kommunen, som barnevernet, hjemmetjenesten eller familiehelsetjenesten.
Det arbeides kontinuerlig med å sørge for at søknadsskjema er tilgjengelig for de som kan
tenkes å ha behov for det.
Det kan søkes om tjenester som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og
sosialtjenesteloven.
I møtet med den som søker tjenester har vi en viktig rolle med hensyn til å gi informasjon om
brukers rettigheter og muligheter innenfor våre kommunale tjenester.
Vi bruker en del tid på å utvikle og finne gode måter å kartlegge den enkeltes behov og å
utvikle arbeidsformer som legger til rette for brukermedvirkning. Saksbehandling innebærer
også at mye tid brukes på å innhente informasjon/delta på samarbeidsmøter med ulike
samarbeidspartnere både i og utenfor kommunen. En særlig utfordring med hensyn til
samarbeid med interne og særlig eksterne aktører er å etablere gode og avklarte
samarbeidsrutiner.
Gjennom å arbeide med at vedtakene i størst mulig grad beskriver innhold og omfanget av
tjenesten sikrer vi brukernes rettsikkerhet. Dette er grunnlaget for at bruker skal kunne
fremme en klage på vedtakets omfang (for eksempel antall timer), eller på tjenestens innhold
(at timen ikke gis individuelt som praktisk opplæring for eksempel).
Alle søknader om kommunal bolig går til bygg og eiendomsavdelingen, men disse etterspør
faglige vurderinger fra de som kjenner bruker i kommunen. I svært mange saker er det vi
8

som kjenner søker og dermed de som er best egnet til å gi en boligvurdering. I denne
sammenheng blir også vår kartlegging av brukers behov sentral.
Styrking av arbeidet med å koordinere Individuelle planer
Det er tjenestekontorets rolle å delegere ansvar for å være koordinator for individuelle planer
for voksne til de ulike virksomhetene. Hvorvidt det er hensiktsmessig at vi skal fatte vedtak
om IP er vi fortsatt litt usikre på, her gis det mange ulike svar avhengig av hvor du henvender
deg. Det viktigste i denne sammenhengen er at vi sikrer at de som søker oss om tjenester får
informasjon om IP og tilbys muligheten til å få en. Der hvor det er nye brukere er det naturlig
at vi tar ansvar for å samle aktuelle samarbeidsparter til et første møte og bidra til at det
etableres et samarbeid. Etter vårt syn kreves det et økt fokus på å implementere og
utvikle bruken av, og kompetansen på, å være koordinator for individuelle planer (IP).
Nye brukere
Tjenestekontoret vil ofte være det første kontaktpunktet for nye brukere i kommunen.
Mennesker med omfattende, langvarige og sammensatte behov krever mye av hele
kommunen. Å legge grunnlaget for en robust relasjon med brukere er en god investering. Det
må investeres tid og krefter på arbeidet med å legge til rette for at bruker har mulighet for
selvbestemmelse og medvirkning i utviklingen av tjenesten både på system og individnivå.
Det må også fokuseres på å skape et solid grunnlag for godt samarbeid mellom alle berørte
instanser, både internt og eksternt.
Vurdering av udekkede behov for bemanning på området
Det er en økning i henvendelser fra mennesker som har problemer knyttet til
psykiatri/dobbeltdiagnoser og det er forbedringspotensial i arbeidet med å legge et godt
grunnlag for langvarig samarbeid med den enkelte bruker av kommunale tjenester. En måte å
imøtese dette på er å styrke saksbehandler ressursene ved tjenestekontoret.
Kompetansebehov og kompetansehevende tiltak
Arbeidet med å utvikle og implementere kompetanse på å arbeide med Individuelle planer må
styrkes og intensiveres særlig innenfor tjenester til voksne. Videre mener vi det må være et
kontinuerlig fokus på å finne frem til og forbedre de kartleggingsverktøy vi bruker. Konkret
ønsker vi oss midler til å kunne tilby videreutdanning innfor fagfeltet.
4.2 Legetjenester
Porsgrunn kommune har i dag fastlegeavtale med i alt 31 allmennpraktiserende leger
(fastleger). Legene mottar tilskudd fra kommunen relatert til det antall pasienter hver enkelt
har på sin ”fastlege – liste”. Tre av legene er fastlønnet.
Fastlegene (primærlegene) har svært mange pasienter med psykiske lidelser.
Undersøkelser har vist at ca hver 3. pasient hos allmennpraktiserende leger kommer
med problemer som hovedsakelig skyldes psykiske plager.
De aller fleste av disse har imidlertid lette til moderate psykiske lidelser uten behov for
henvisning til spesialisthelsetjenesten. Allmennpraktikere tar seg således av de aller fleste
pasienter med psykiske lidelser. En del pasienter med moderate til alvorlige psykiske lidelser
har ikke kontakt med spesialisttjenesten fordi de enten ikke ønsker det, eller fordi
9

allmennpraktikeren selv kan behandle og følge opp pasientene. Ofte følger allmennpraktikere
opp slike pasienter etter at de har vært til vurdering og startet behandling hos en spesialist
poliklinisk eller på en sykehusavdeling. Det er vanlig at pasienter med de mest alvorlige
sinnslidelsene følges opp av spesialist over flere år.
I tillegg til psykiatrisk sykehusavdeling, psykiatrisk poliklinikk og barne- og ungdoms -
psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark HF, samarbeider allmennpraktikere om denne
pasientgruppen med sykepleiere og psykiatriske sykepleiere i kommunen, privatpraktiserende
psykologer og psykiatere og en del andre faggrupper.
Porsgrunn kommune bruker 2,3 legeårsverk på kommunens sykehjem og 1,45 legeårsverk på
helsestasjon/ungdomshelsestasjon og skolehelsetjenesten. Disse legetjenestene utføres av de
samme allmennlegene som er nevnt innledningsvis. Også her møter legene ofte personer med
psykiske lidelser som f eks atferdsproblemer hos barn og depresjoner hos eldre.
Mange yrkesaktive med psykiske lidelser er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Noen av disse
blir fanget opp av bedriftslegen og får noe hjelp av denne, men oftest henviser
bedriftshelsetjenesten slike pasienter til fastlege for videre oppfølging.
Kommunens fastleger arbeider på skift ved Porsgrunn legevakt. Her mottas en del pasienter
med psykiske lidelser, men legevakta skal kun være et tilbud til pasienter i en akutt situasjon
der det ikke er akseptabelt å vente til egen lege kan vurdere situasjonen.
Kriseberedskapsplan
Kommunen har vedtatt en ”Plan for psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer”
Det er med denne etablert tilbud i forbindelse med alvorlige hendelser / ulykker som er av et
slikt omfang at det ordinære hjelpeapparatet ikke strekker til.
Planen har allerede vært prøvet flere ganger og synes å fungere tilfredsstillende.
Det brukes øremerkede midler når planen aktiveres og årsbudsjettet er på kr.60.000,-
Dette dekker også opplæring for de som deltar i dette arbeidet.
4.3 Borgehaven
Rehabiliteringstjenesten
4.3.1 Ergoterapitjenesten
Tjenesten omfatter 9 årsverk fordelt på 9 stillinger.
Ergoterapeutene er organisert i 2 virksomheter; Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter og
Familiehelsetjenester. I virksomheten Familiehelsetjenester jobber det to ergoterapeuter med
aldersgruppen 0-18 år.
I Borgehaven jobber det 7 ergoterapeuter; 3 i døgnrehabilitering, 4 i rehabiliteringstjenesten
hvor brukergruppen er hjemmeboende fra 18 år og oppover. En av stillingene i
rehabiliteringstjenesten er opprettet på øremerkede psykiatrimidler.
Ergoterapitjenesten får henvist brukere med alle former for funksjonssvikt, både fysisk og
psykisk. Mange brukere som er henvist på grunn av somatisk problematikk, har større eller
mindre psykiske vansker som tilleggsproblem.
10

Utgangspunktet for tjenesten er kartlegging av:
• den enkeltes ønsker for eget liv
• interesser og aktivitetsvaner
• kroppslige og mentale forutsetninger for handling
I tillegg vurderer ergoterapeuten sammen med brukeren hvordan omgivelsene hemmer og
fremmer personens aktivitet.
For ergoterapeuter er sanseavdelingen ved Frisklivsenteret en naturlig del av tiltakskjeden og
blir således benyttet i ulike rehabiliterings/habiliteringsprogram.
Ergoterapeuten som innehar stillingen opprettet på psykiatrimidler, arbeider både med
grupper og enkeltpersoner. LIST (Livsstilskurs) er et eksempel på gruppetilbud som fokuserer
på mestring av dagliglivets utfordringer, og handler i stor grad om likemannsutveksling blant
deltakerne. Dette kurstilbudet drives sammen med fysioterapeut og koordinator for psykisk
helsearbeid.
Ergoterapeuten jobber for at mennesker med psykiske vansker skal få utnyttet og utviklet sine
iboende ressurser. Det handler om trening i å leve og bo selvstendig: morgenstell, matlaging,
husstell, innkjøp, bruk av offentlig kommunikasjon og kontorer, samt hjelp til å opprette eller
vedlikeholde sosialt nettverk.
Det er viktig at ergoterapeuten starter samarbeidet med de personene dette gjelder før
funksjonstapene er blitt for omfattende, slik at ytterligere funksjonstap forebygges.
4.3.2 Fysioterapitjenesten
Tjenesten har, per jan. 2006 10 årsverk, hvorav 1 fagsjef og 1 turnuskandidat.
3,5 årsverk er øremerket barn og unge. Fysioterapien er styrket med en 50 % stilling
øremerket barn og unge med psykiatrirelaterte problemer, denne er slått sammen med en 50 %
stilling man har fra før. Dette i tråd med både nasjonal og kommunal helsepolitikk. Andre
årsverk er fordelt på døgnrehabiliteringen, forebyggende og helsefremmende aktiviteter,
hjemmebehandling og administrativt arbeid.
I tillegg har kommunen 16 årsverk driftsavtaler, fordelt på 25 private fysioterapeuter.
Fagsjef har videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi. Innen privat praksis er der 3
fysioterapeuter som har samme videreutdanning og behandler med psykomotorisk fysioterapi.
I tillegg har 2 kommunale ansatte fysioterapeuter tatt den tverrfaglige videreutdanningen
innen psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Telemark. 2 fysioterapeuter har deltatt på
psykiatriskolen II og sjefsfysioterapeuten har deltatt på psykiatriskolen III.
Det finnes i dag god dokumentasjon på at fysioterapeutiske tiltak har en gunstig effekt på de
fleste psykiatriske diagnoser.
En av fysioterapeutene har oppgaver inn mot den voksne befolkningen. Det er startet opp
trimgruppe for personer med psykiske lidelser under ledelse av denne fysioterapeuten.
Fysioterapeuten er også med på å drive kurstilbudet LIST. Dette gruppetilbudet tar for seg
temaer som aktivitet, økonomi, kosthold, nettverk og egen bolig. Annet gruppetilbud er
Friskus, i samarbeid med kulturavdelingen. Dette er ment på å gi personer med psykiske
problemer et tilbud rettet mot friluftsliv og aktivitet i naturen. Fysioterapeuten tar også på seg
11

henvisninger på individuell oppfølging, der generell fysioterapi og psykisk helsearbeid er satt
i sammenheng.
Kommunens Snoezelen-senter (Sansesenter) åpnet i september 2003.
En del forskning viser at både barn og voksne med psykiske plager har god effekt av
sansestimulering. Fysioterapeuter er kurset i bruken av senteret, også i forhold til denne
målgruppa.
Fysioterapeuter har mye å bidra med i forhold til fysisk fostring, det å lære å bli glad i
kroppen sin, noe som er forebyggende i forhold til blant annet spiseforstyrrelser.
Mange vitenskapelige prosjekter konkluderer med at:
Fysisk aktivitet og sunn livsstil har positiv effekt på den psykiske helsen.
Planlegging og kontinuerlig kursing er en forutsetning for at fysioterapitjenestens tilbud til
mennesker med psykiske lidelser skal være slik som vi ønsker det.
Målet er at tjenesten skal være av høy kvalitet.
4.4 Kultur, idrett og fritid
Kultur, idrett og fritid har siden 1999 arbeidet med målgruppen mennesker med psykiske
lidelser, i forbindelse med at opptrappingsplanen ble introdusert. ”Mulighetsskapernes
ledetråd”, ble i 2001 utarbeidet som en faglig/ideologisk plattform. Denne skal være med å
bevisstgjøre oss i forhold til viktige roller og oppgaver, samt sikre kvaliteten i arbeidet vårt.
Hovedfokus er lik tilgang krever ulik
tilrettelegging hvis kulturtilbud i Porsgrunn
kommune skal ha kvalitet for alle
kommunens innbyggere.
Aktuelle tiltak for gruppen voksne mennesker med ulike psykiske lidelser:
Kultur kafé Raschebakken: Annen hver onsdagskveld er det kultur kafé på Raschebakken.
Kvelden inneholder et variert kulturprogram. Det inviteres kunstnere, forfattere, arkitekter og
andre som arbeider innen kulturformidling. Brukerne er selv med på å bestemme innholdet.
Enkel bevertning og sosialt samvær står også i fokus.
12

Håndverksonsdag: Annen hver onsdagskveld er det håndverksonsdag på Raschebakken. Av
temaer vi har vært innom her er alt fra åpent keramikk verksted, kalligrafikurs, omsøm av
gamle klær, m.m.
Helgeturer i regi av kultur: En lørdag i måneden arrangerer Kultur, idrett og fritid en
utflukt. Brukerne er med på å fastsette turprogrammet. Tidsrammene for reisevirksomheten er
faste og det er alltid lagt inn kafé/restaurantbesøk som en del av turen. Aktuelle reisemål er;
museum, gallerier, kulturanlegg og andre ulike arenaer for opplevelse.
Keramikk kurs: Vår og høst arrangeres kurs i keramikk. Profesjonelle kunstnere har et faglig
ansvar på disse arrangementene. Det er i tillegg tilknyttet en psykiatrisk sykepleier som
ivaretar gruppeprosessen. Keramikk aktiviteter holdes i kjelleren på Raschebakken 13.
Åpent keramikk verksted: Det siste året er åpent verksted prøvet ut. Denne ordninga baserer
seg på at brukerne selv står for drift av aktiviteten. Ordninga er begrenset til de brukere som
tidligere har fullført kurs og som ikke er avhengig av instruktør. Kulturveileder sørger for
praktisk tilrettelegging.
Male kurs: Vår og høst arrangeres kurs i maleri. Her har profesjonell kunstner et faglig
ansvar. Psykiatriske sykepleiere deltar på lik linje som brukere. Male kurset finner sted i
verkstedkjelleren på Kulturhuset Øvre Frednes.
Musikklyttegruppe: Brukerstyrt aktivitet 1 ½ time annen hver uke, der kulturveileder deltar
på lik linje med brukere. Hele gruppa deltar i utformingen av program og innhold.
Aktivitetsforløpet avsluttes med konsertbesøk.
Kunstturer: Turer som tar utgangspunkt i besøk av gallerier, museum og kunstnere.
”Mellom linjene!”: er et prosjekt i samarbeid med Porsgrunn og Skien kommune, DPSene i
disse kommunene, samt kulturskolene i begge kommunene. Prosjektet har kreative skrivekurs
i kulturskoleregi, samt opprettelse av diverse lesegrupper, i regi av kulturavdelingene sammen
med DPSene.
KulturVITAMIN: Dette er en aktivitet for de som har en kunst- og kulturinteresse, og som
ønsker og møte andre med samme interesser. Det er et spennende og variert kulturprogram
med stor variasjon i foredragene. Aktiviteten vil foregå på ulike steder ut i fra tema for dagens
program. KulturVITAMIN gjennomføres hver uke i 10 uker av gangen.
Organiseringen av arbeidet rundt kulturtiltakene for denne målgruppen krever et godt
samarbeid med ansatte i helse og sosialsektoren. Disse har den daglige kontakt med den
enkelte bruker og blir således et viktig bindeledd mellom brukerne og kulturadministrasjonen.
Det er utarbeidet en kulturkontakt ordning som omfatter ca. 25 frivillige innen div.
institusjoner, botiltak, psykiatrisk hjemmetjeneste osv. For denne gruppen arrangeres det 2-3
ganger i året en kultursti. Her legges det opp til besøk av div. kultur og kunstinstitusjoner eller
temaer med påfølgende debatt.
Kulturombudsordningen er også omtalt under kap.7 under Brukermedvirkning. Ordningen
omfatter personer med psykiske lidelser som er ressurs sterke. Disse bruker sine positive
13

krefter til markedsføring, praktisk hjelp til gjennomføring av aktiviteter, organisering, drift av
eks. keramikk/ musikklyttegruppe og transport.
Kulturtiltak for barn og unge
Innen kultur og fritidsarenaene på kulturavdelingen, idrettsavdelingen, all-aktivitetshus,
bibliotekene og kino er det et stort behov for å prøve ut ulike type aktiviteter, både av
forebyggende art og for barn og unge med psykiatridiagnoser. Det er behov for ”friske”
midler til aktiviteter, innleie av ulike typer instruktører både profesjonelle og via frivillige lag
og organisasjoner, samt til egne ansatte som skal være gruppeledere på kveld og helg.
Samarbeid med barnevernet
Viser til samarbeidsbeskrivelse mellom Barnevernet og Kultur, Idrett, Fritid.
For barn og foreldre tilknyttet barnevernet, er det igangsatt ”Fritidsvandringer”. På disse
vandringene besøkes ulike kultur- og fritidsarenaer og foreldre og barn får oppleve ulike
aktiviteter.
For unge er det satt i gang ulike kurs med utgangspunkt i jente- og guttegruppene. Dette er i
samarbeid med ambulerende team og sosiallærere på skolene. Kultur står for det kulturfaglige
innholdet i aktiviteten og organiserer tilbudet ved å finne instruktører og lokaler for
aktivitetene. Eksempler på kurs er fusing, skulptur, landart. Ambulerende team og
sosiallærerne organiserer rekruttering og oppfølging av deltakerne.
Kulturskolen
Kulturskolen blir en viktig arena å tilrettelegge tilbud på for målgruppen. I kjølevannet av
kontakten med barn og unge, så vil det komme fram ulike interesser som igjen kulturskolen
kan gjøre virkelig i form av kurstilbud. Temaer som er aktuelle for målgruppen er for
eksempel skriververksted, film og musikk.
”Stim” prosjektet: Et kultur- og fritidstilbud til barn og unge med psykiatri relaterte
diagnoser. Er omtalt under Saturnveien Barne- og ungdomssenter side 24.
Sanseavdelingen: Dette er et åpent regionalt tilbud til alle som ønsker sansestimulering, men
er spesielt tilrettelagt for mennesker med funksjonshemning. Sanseavdelingen består av 6
rom, i fargene hvitt, rødt, blått, grønt, gult, og sort. Inventar og utstyr i rommene stimulerer
våre sanser med følbare inntrykk, musikk, lyd, vibrasjoner, ulike dufter, og lyseffekter.
Kulturavdelingens samlede ressursbruk over for målgruppen:
2 assistent stillinger i ca 40 % (2 x 20 %)
1 kulturveileder stilling i ca 70 %
1 kulturkonsulent stilling i ca 70 %
1 kulturkonsulent stilling i ca 50 % (sanseavdelingen)
Av disse dekker øremerkede psykiatrimidler 1,2 årsverk samt kr 628 000,- til div. drift.
14

Tjenester for barn og unge
4.5 Barnehager
Ca. 1450 barn i alderen 0 – 6 år har privat eller kommunal barnehageplass i Porsgrunn, i løpet
av 2007 vil sannsynligvis alle barn som har søkt barnehageplass innen søknadsfristen ha fått
tilbud om plass.
Lov om Barnehager, § 9, gir barn med funksjonshemninger fortrinnsrett til opptak.
Funksjonshemning omfatter mange typer skade og/eller sykdom, og psykiske lidelser hos
barn kan derfor utløse fortrinnsrett. Denne retten gjelder alle offentlig godkjente barnehager,
private så vel som kommunale.
I følge ”Vedtekter for kommunale barnehager” kan også barn med alvorlig sykdom gis
fortrinn til plass. Dette innebærer at der hvor psykisk sykdom kan dokumenteres ved søknad,
vil dette bli tillagt stor vekt ved opptak. Det samme kan gjelde der hvor det er sykdom i
hjemmet.
Barnehagens befatning med psykiatri kan derfor deles i to kategorier – foresatte til barn under
skolealder og barn i alderen 0 – 6 år.
Foresatte
Å kunne tilby barn av foresatte med psykiske problemer plass i barnehage blir vurdert som et
tiltak som er til nytte både for barnet og de foresatte. At barnet har tilhold i trygge og
tilrettelagte omgivelser fungerer som en avlastnings- og trygghetsfaktor for familien.
Foresatte med psykiske lidelser kan i perioder være avhengig av hjelp i sin rolle som
omsorgsperson, og barnehagen kan representere noe av den voksenkontakt og trygghet barnet
trenger. Dette behovet vil i perioder med alvorlig sykdom i hjemmet være større enn vanlig.
Det er da viktig med voksenpersoner som har kunnskap om barns emosjoner og reaksjoner og
som kan hjelpe til med å takle disse. Denne kompetansen finnes delvis i barnehagen, men
temaet kan med fordel settes på dagsorden for en ytterligere bevisstgjøring og
kunnskapsinnhenting. Økt antall barn i barnehage vil også sette barnehagen i kontakt med
flere familier med psykiatrirelatert problematikk.
Samarbeid med foresatte er barnehagene pålagt gjennom formålsparagrafen i barnehageloven.
Å skulle samarbeide godt med foreldre med psykiske problemer forutsetter gode kunnskaper
innenfor området. Denne kompetansen finnes kun i begrenset grad i barnehagene, og det er
ønskelig med skoleringstiltak.
Barn
Barnehagen møter barnet i en livsfase der begynnende bekymring er en vanlig situasjon.
Avvik fra «normal» utvikling og atferd er ofte vanskelig å se og diagnostisere i sin spede
begynnelse. Foruten de tilfeller hvor problematikken er av et slikt omfang at tvil ikke er til
stede, vil barn med utviklings- eller atferdsforstyrrelser ofte være under observasjon eller
utredning i tidlig førskolealder. Bekymring oppstår i hjemmet, på helsestasjonen eller i
barnehagen og danner grunnlag for nærmere vurdering. Der den alminnelige pedagogiske
kompetanse ikke strekker til, vil sakkyndig instans, som regel PP-tjenesten, vurdere barnets
behov for ekstraordinære tiltak og tilrå slike.
Barnehageetaten disponerer øremerkede, statlige ressurser som kan settes inn overfor barn
med spesielle behov, men i hovedsak er det det ordinære barnehagepersonalet som har
ansvaret for barnehageoppholdet.
En tidlig diagnostisering vil være viktig i forhold til å kunne sette inn de riktige
tiltakene på et tidlig tidspunkt.
15

Slik kan en mulig forsterkning av problematikken reduseres.
Tilstrekkelig med barnehageplasser, et kompetent personale og fokus på forebygging også i
ressursbruk er viktige virkemidler.
4.6 Grunnskolen
4.6.1 Barn og unge med særskilte behov
Skolen er sentral i å skape og sikre gode oppvekstvilkår for alle barn og unge, samt en viktig
ressurs og samarbeidspartner i forebyggende arbeid. Skolen er derfor en sentral arena for
iverksetting av tiltak for alle barn og unge som har ulike vansker. For å skape helhetlige tilbud
for barna, er det viktig å se skole, hjem, fritid i en sammenheng.
I kommuneplanens samfunnsdel ”Sammen om Porsgrunn” formuleres visjoner og
målsettinger for ulike deler av samfunnsutviklingen. Skolen pekes her på som en viktig arena
for alle barn og med mulige funksjoner langt utover å være et åsted for undervisning etter
opplæringsloven.
I grunnskolen inngår skolefritidsordningen som en viktig og integrert del av det samlete
skolemiljøet. Skolefritidsordningen er for barn i 1. til 4. trinn. Barn med funksjonshemninger
har fortrinnsrett til opptak og kan etter søknad være i ordningen ut 7. trinn.
Spesiell faglig pedagogisk kompetanse og tverrfaglig samarbeid er nødvendig i arbeidet med
barn/unge med spesielle behov. For å sikre det tverrfaglige samarbeidet i skolemiljøet er det
innført koordineringsteam på hver skole hvor bl.a. helsesøster og PP-tjenesten er representert.
Ting kan tyde på at det er flere og flere ungdommer som sliter med psykiske problemer. Dette
oppleves spesielt sterkt i ungdomsgruppa og problemene slår ofte ut i atferdsproblemer,
sosiale problemer og rusproblematikk.
En situasjonsbeskrivelse fra Porsgrunn utarbeidet av en tverrfaglig gruppe slår fast:
• Det oppleves en endring av ungdoms atferd
• Lavere debutalder for rusmiddelbruk
• Økende grad av liberalisering til rus – bryr seg ikke om hva de blir rusa på
• Stort frafall i rekrutteringen i lag og foreningsliv blant ungdom
• Økende psykososiale problemstillinger, spesielt blant jenter
• Mange ”opplevelsesfattige” unge i dag
• Tendens til et mer voldelig bilde. Gjengdannelser og stadig flere unge går i dag med
våpen, spesielt kniv, på seg. På skolene merker man voldstendensen gjennom en, til tider,
svært lite akseptabel oppførsel fra enkeltelever eller grupper av elever. Vold elev -elev og
elev- lærer er i dag dessverre noe som hender alt for ofte i skolehverdagen - dette sees helt
ned på småskoletrinnet.
Skolene sliter med disse elevene. Dette har sammenheng dels med ressurssituasjonen i skolen,
både i forhold til knapphet og bruken av de gjeldene ressurser og dels pga. manglende
kompetanse på området. Til tross for at en i mange tilfeller samarbeider med Ambulerende
team* om disse elevene, opplever skolene at de kommer til kort. Det er opprettet et nytt
tilbud, spesielt beregnet på barn og ungdom med voldsom og utagerende atferd i
skolesituasjonen. Tiltaket er foreløpig lokalisert til Øvre Frednes og består av tre ansatte med
spesialistkompetanse på området. Tiltaket skal primært hjelpe skole og elever i sitt miljø, men
kan også i perioder gi et undervisningstilbud utenfor skolen. I mange tilfeller er skolens
oppfatning at årsaken til atferden kan være et resultat av psykiske problemer.
16

Hvert skoleår har Porsgrunn kommune kjøpt skoletilbud som er tilrettelagt for barn/ungdom
med atferds-/sosiale problemer i andre kommuner. Dette representerer betydelige kostnader.
Det er et mål at det nyopprettede kommunale atferdstiltaket skal redusere behovet for kjøp av
disse tjenestene.
*Ambulerende team er omtalt under avsnittet om barnevernet
Skoleåret 2002 – 2003 har det vært ansatt miljøpedagog på Kjølnes ungdoms skole. Stillingen
er finansiert av øremerkede psykiatrimidler.
I skolens evaluering av denne stillingen sies det:
Skolen opplever denne stillingen som svært nyttig i forhold til elever med psykososiale
problemer av ulik art, ikke minst når det gjelder stoffmisbruk. Fordi miljøpedagogen ikke har
undervisning, har hun hatt tid til å ta seg av elevene på en annen måte enn lærerne.
Erfaringene fra dette skoleåret viser tydelig behovet for denne type stilling i skolen.
F.o.m. 2006 ble det i bystyret bevilget midler til en miljøarbeiderstilling nr. 2., og i 2007 har
bystyret gitt midler til ytterligere to stillinger. Stillingene er fordelt likt mellom de seks
skolene med ungdomstrinn. Det er sterkt ønskelig å kunne ha en hel stilling på hver av disse
skolene, noe som forutsetter ytterligere to stillinger.
For å kunne gi best mulige lærebetingelser for gruppen barn med psykiske lidelser på
barnetrinnet, har Vestsiden skole etablert en særskilt avdeling, Ventilen, i sitt skolesamfunn.
Avdelingen har 10 elever alle med psykiatrirelaterte diagnoser som Autisme, Asberger’s o.a.
Samtlige elever får individuell spesialpedagogisk opplæring og det legges stor vekt på tett
kontakt med øvrige elever i skolesamfunnet. Avdelingen har opparbeidet god
spisskompetanse på fagfeltet. Andre skoler har lignende tiltak som en del av sitt
spesialpedagogiske tilbud. I tillegg opprettes det fra høsten 2007 en ”autismebase” i hht
spesialpedagogisk plan ved Borge skole. Dette tilbudet er rettet mot barn og unge i Porsgrunn
med så omfattende problematikk innen autismespekteret, at et segregert opplæringstiltak blir
vurdert å være nødvendig.
4.6.2 Barn med særskilte behov under skolealder
Opplæringsloven pålegger også skolemyndigheten ansvar for den spesialpedagogiske
opplæringen til barn under skolealder.
De fleste av barna med psykiske lidelser og barn som er i risikosonen for å utvikle psykiske
lidelser som er under skolealder går i de kommunale barnehager. Noen har også plass i
barneparker eller er i hjemmet.
I samarbeid med ansatte i barnehagene og eller barnas foresatte arbeider sentralt tilsatte
spesialpedagoger med disse barna. En har spesielt utviklet et nært praktisk samarbeid med
konsultasjons- og utredningsenheten på Sykehuset Telemark som innehar god
spisskompetanse på nettopp disse barna.
Å fange opp barn med psykiske problemer på et tidlig tidspunkt er en
udiskutabel nødvendighet i forhold til best mulig utvikling.
17

En har derfor bygd opp ett tverrfaglig samarbeid med helsesøstertjenesten for sammen bedre å
kunne fange opp disse barna tidligst mulig. I samarbeidet ligger bl.a.:
- Prosjektet med å ha spesialpedagog/logoped tilgjengelig på helsestasjonen hver
14.dag. Dette tiltaket har fått en god tilbakemelding og bør fortsette.
Skolene og barnehagene har også samarbeid med PP-tjenesten når det gjelder arbeidet med
barn og unge med diagnoser/vansker som hører inn i den aktuelle gruppen.
PP-tjenesten utarbeider sakkyndige vurderinger som legger grunnlag for ressurstildelingen og
tilrettelagt opplæring for hver enkelt barn. PP-tjenesten kan også bistå skolen/barnehagen i
vurdering av behov for tiltak i forhold til enkeltbarn i samarbeid med foresatte og barnet, og
gi råd og veiledning til alle involverte parter.
PP-tjenesten skal i stor grad også arbeide med administrative og miljømessige forhold som
kan påvirke læring og vekst hos barnet.
4.7 Familiehelsetjenester
Faste stillinger:
6 stillinger helsesøster knyttet til helsestasjonen
3 stillinger helsesøster knyttet til barneskolene
2 stillinger helsesøster knyttet til ungdomsskolene hvorav 1 stilling av psykiatrimidler
1 stilling helsesøster knyttet til videregående skole (psykiatrimidler)
55 % stilling helsesøster knyttet til ungdomshelsestasjonen (psykiatrimidler)
1 stilling jordmor
1 stilling familierådgiver (psykiatrimidler)
15 % stilling helsesøster voksenopplæringen (psykiatrimidler)
10 % stilling helsesøster knyttet til selvmordsforebygging (psykiatrimidler)
20 % merkantil stilling knyttet til IP
100 % stilling koordinering av habilitering til barn 0 – 18 år (50 % psykiatrimidler)
2 stillinger barneergoterapeuter
3 stillinger barnefysioterapeuter (½ stilling på psykiatrimidler)
Tiltak for barn og foreldre
Jordmor skal gjennom råd og veiledning støtte den vordende mor og familie psykisk.
Ca 200 gravide av 350 – 400 benytter seg av denne tjenesten.
Foreldreforberedende kurs starter hver måned. Her møtes blivende foreldre. Det legges vekt
på kommunikasjon mellom mor og far og forutsigbarhet for barnet.
Helsestasjonens oppgaver er forebyggende og helsefremmende, med spesiell vekt på
opplysning og veiledning.
Helsesøster står sentralt i å fange opp begynnende problemutvikling. Hun har et særlig ansvar
for å involvere aktuelle kommunale tjenester på et tidlig tidspunkt for å forebygge
skjevutvikling og psykisk lidelser hos barn.
Alle mødre får tilbud om barselgrupper/nettverksgrupper i nærmiljøet.
Det er lagt opp til at helsestasjonen kan være en ”vannpost” for småbarnsfamilier slik at de
opplever å ha et sikkerhetsnett.
Tilrettelegging for barn med spesielle behov er et prioritert felt i kommunen.
Skolehelsetjenesten har en tilsvarende funksjon for barn i skolealder som helsestasjonen har
for mindre barn. Skolehelsetjenesten har en viktig funksjon som et nøytralt sted hvor det er
mulig å søke hjelp, snakke og få råd. Det er en stor utfordring å få mulighet til å slippe til
18

tidlig innenfor skolene. Helsesøster er en nøytral, voksen person som skal imøtekomme alle
med forebyggende tjeneste, opplysning, veiledning og sammen med andre hjelpe til med
problemløsning. For at arbeidet på skolene skal fungere for barna/ungdommene er
skolehelsetjenesten avhengi av tverrfaglig samarbeid i skolene.
Telemarkspilotene
Dette dreier seg om spesialkompetanse på bedre hjelp ved aggresjon og sinne hos små barn.
Det gjelder ”gråsonebarn”, de uten diagnose, barn som strever i ulike sammenhenger.
Porsgrunn har i dag en tverrfaglig gruppe med 21 ”piloter”. Man utvikler dette videre ved å
spre kompetansen og tilgjengeligheten til kompetansen på ulike arenaer.
Tiltaket er finansiert med kr. 175.000,- av de øremerkede psykiatrimidler.
Mål: Foreldremestringsprogrammet skal bidra til å starte en endringsprosess fra et samspill
preget av tvang - makt -sinne til anerkjennelse, kommunikasjon og samarbeid.
Målgruppen er foreldre med barn i alderen 2 - 9 år som strever med oppdragerrollen og
ønsker veiledning/opplæring. Det er primært rettet mot familier med moderate
samspillsvansker (sekundærforebygging).
Temaene er samarbeid foreldre barn, læring av ny atferd, grenser og regler, kommunikasjon,
observere og kontrollere barns og egne følelse, løse problemer, rutiner.
Vi har ansatt en helsesøster i 30 % stilling som veileder til foreldre og veileder til andre
fagfolk. Hun koordinerer arbeidet og tar imot henvendelser. Det er pågang fra foreldre selv,
barnehager, helsestasjoner og skoler. I perioder med stor pågang er det flere som jobber ekstra
på midlene fra opptrappingsplanen. Vi har gått sammen med Bamble kommune i to omganger
i opplæring av nye koordinatorer på tvers av sentrale virksomheter i kommunene. Det er
utviklet en førstehjelpsperm til foreldre, helsestasjon/barnehage/SFO og skoleansatte som
jobber med barn som har sterkt temperament.
Tiltak for ungdom
Det er to stillinger for helsesøster i ungdomsskolen. Den ene stillingen er finansiert med
psykiatrimidler. 50 % fysioterapeutstilling med hovedfokus på ungdom er også finansiert av
psykiatrimidler
Det er 6 ungdomsskoler i kommunen og ungdommene gir tilbakemelding på hvor viktig det er
å ha kontaktpersoner tilgjengelig, utover de faste lærerne.
Tid og tilgjengelighet på deres arena er nøkkelord.
Ungdomshelsestasjonen er åpen etter skoletid og er et supplement til skolehelsetjenesten.
Pågangen av ungdom er stor. Det er 50 % helsesøsterstilling knyttet til helsestasjonen som er
finansiert via psykiatrimidler.
Det er også psykolog i 2 timer annen hver mandag finansiert av psykiatrimidler.
Problematikken er sammensatt og ikke ”rene” problemdefinisjoner; det har vært bulimi,
selvskading, depresjon, sorg, angst og rusvansker. Utfordringer i forhold til skilsmisser, stress
og høye krav fører til at ungdommene sliter. Symptomlette, normalisering/info, ta seg selv og
sin opplevelse på alvor og få tidlig hjelp til å tenke rundt en ny kurs i livet ser ut til å ha stor
nytte. Momenter fra psykoedukasjon, kognitiv terapi, teknikker for mestring av stress og
løsningsfokusert terapi virker som anvendbar metodikk i dette lavterskeltilbudet. Det er av
stor verdi å drøfte saker i et tverrfaglig miljø med helsesøster og lege på
ungdomshelsestasjonen.
19

En stillingshjemmel for helsesøster er tilknyttet videregående skole. Også denne stilling er
finansiert av øremerkede psykiatrimidler.
Ungdom tar viktige valg i denne tiden og er inne i en brytningstid som følges av stor
usikkerhet. Det er store utfordringer på det psykososiale felt.
Helsesøster på videregående skole har markert seg spesielt i forhold til
forebygging av rus og spiseforstyrrelser
Familierådgiver
Stillingen er et resultat av forslag i ” Plan for barn og unge med psykiske problemer i
Porsgrunn 1996 – 1999”.
Familierådgivning er et tilbud til småbarnsfamilier i Porsgrunn. Familierådgiver arbeider for
å styrke og hjelpe familier. Målet er å skape et trygt miljø rundt barna og forebygge eventuelle
utviklingsforstyrrelser, herunder psykiske lidelser. Tilbudet er gratis og pågangen er stor.
Det er særlig fire grupper familier som søker hjelp:
1. Familier hvor foreldrene har samlivsproblemer
2. Familier hvor foreldrene er separert eller skilt og det er vanskelig å få samvær med
barna til å fungere.
3. Familier som har fått barn med spesielle behov
4. Psykiske problemer hos barn eller foreldre.
Familierådgiver legger til rette for at tilbudet skal være et lett tilgjengelig lavterskel-tilbud.
Tidlig hjelp vil minske konsekvensene det kan gi for barn å leve i utrygge og usunne forhold.
Dessuten er mulighetene for forandring større når man får tidlig hjelp
Familierådgiver er også koordinator for IP.
Habilitering barn/unge 0 – 18 år
Virksomheten har ansvar for habilitering av barn og unge 0 – 18 år.
Det er i 2007 opprettet en stilling til koordinering av habilitering og fra før har vi
saksbehandler i 20 % stilling.
Alle henvendelser om IP går til Familiehelsetjenester.
Tverrfaglig samordningsteam har møte en gang pr. mnd.(PPT, Saturnveien, Barnevern og
Familiehelsetjenester) og fordeler IP. Disse tjenestene har under arbeid ca. 100 IP. Opplæring
og veiledning av koordinatorer ligger til tjenesten.
Det er stor pågang i ønsker om IP. Kommunen dekker ikke behovet i dag.
Ergo- og fysioterapeuter
Jobber med opplæring, behandling, veiledning og info til barn, unge og foreldre.
De er sammen med helsesøster med på helseuka på videregående skole der også psykisk helse
står i fokus.
En fysioterapeut i 50 % stilling jobber spesielt med ungdom med utfordringer relatert til
psykisk helse.
Selvmordsforebyggende tiltak
Opptrappingsmidlene finansierer dette tiltaket. Det er 10 % helsesøsterstilling/psykiatrisk
sykepleier som utgjør tiltaket. Helsesøstertjenesten får melding fra sykehuset om pasienter
som ønsker besøk av helsesøster/psykiatrisk sykepleier. Kartlegging av nettverk, hjelp til å
finne frem i hjelpeapparatet og videre oppfølging står sentralt.
20

4.8 Pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT)
Pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i
forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig
opplærings- eller oppvekstsituasjon. Pedagogisk-psykologiske tjenester er hjemlet i
Opplæringsloven og er i utgangspunktet en skoletilknyttet tjeneste. Dette innebærer at vi er en
tjeneste som skal være tilgjengelig for barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov i
kommunen. Disse vanskene kan være knyttet opp mot faglige og/eller sosiale spørsmål og
lignende.
Nesten 80 prosent av barn under 16 år som får hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste
(PPT) har psykiske problemer, og det er behov for å styrke PPTs rolle i arbeidet med barn og
unges psykiske helse (SINTEF-rapport A105: ”Opptrappingsplanens betydning for barn og
unge. Sammenstilling av funn fra fire forskningsprosjekter”).
PP- tjenester opplever i liten grad å ha blitt styrket med midler fra Opptrappingsplanen.
Tjenesten er sentral ved henvisning av barn og unge til psykisk helsevern. Selv om PPtjenester
ligger under Opplæringsloven så har altså tjenesten i dag et viktig helseoppdrag. Det
er derfor viktig å tydeliggjøre hvilken rolle PP- tjenester skal ha i det psykiske helsearbeidet
for barn og unge, og sørge for at tjenesten styrkes deretter.
Av de kommunale tjenestene er det framfor alt helsestasjonen og barnevernet som nevnes i
planen. Mange tiltak handler også om barn og unges hverdagsarenaer -familien, barnehagen,
skolen og fritiden. PP-tjenester nevnes sjelden, og få tiltak er direkte rettet mot PP-tjenester.
PP-tjenesters tjenesteprofil er en instans som preges av tverrfaglighet, stor kontaktflate og høy
tilgjengelighet, egenskaper som er i tråd med de intensjoner planen har.
PP-tjenester bidrar på mange områder i det aktive, direkte arbeidet for å styrke god psykisk
helse for barn og unge, og følgende kan nevnes noen av dem:
• Et godt læringsmiljø har, som planen understreker, stor betydning for barns trivsel og
læring og er et svært viktig forebyggende tiltak i forhold til psykisk helse og en
forutsetning for at unge med psykiske vansker skal ha utbytte av sin skoledag. PPtjenester
skal hjelpe barnehager og skoler med å utvikle et godt læringsmiljø og et
psykososialt miljø.
• Strategiplanen understreker at sentrale myndigheter vil ha en høy kompetanse i
tilnærmingen til barn og unge. PP-tjenester er en kommunal instans med høy formell
og reell kompetanse i forhold til barns utvikling. Mange har også en
utdanningsbakgrunn som gir forutsetninger for å kunne vurdere metoder og tiltak ut
fra forskningsbaserte kriterier.
• Daglig kommer PP-tjenester i kontakt med de grupper barn og unge som løper størst
risiko for å utvikle psykiske vansker, - barn og unge med funksjonsnedsettelser,
hyperaktivitet, minoritetsspråklige elever, barn og unge som viser en negativ atferd,
barn som blir utsatt for mobbing, rusproblemer, fraværsproblematikk, og andre sosiale
og emosjonelle vansker. Det er høy samvariasjon mellom lærevansker og psykiske
vansker.
• Strategiplanen legger vekt på mestring. For barn og unge med andre forutsetninger enn
det som er vanlig, er det å oppleve mestring et komplisert prosjekt der det ofte kreves
21

spesiell innsikt, metodikk og individuell tilnærming for å kunne tilrettelegge miljøet
og gjøre en slik utvikling mulig for alle.
PP-tjenester jobber med alle aldersgrupper (fra 0 til 100) og har etter vår erfaring pr. i dag en
lav bemanning. PP-tjenester er spesielt viktig for barn- og ungdommer med psykiske
problemer. Det bør derfor satses mer på å styrke PP-tjenester.
PP-tjenester vil våren og høsten 2007 være inne i en omstillingsfase der det er ønskelig å
legge mer vekt på å arbeide systemrettet med skoler og barnehager. I dette arbeidet legges det
vekt på at PP-tjenester i større grad skal ha et fokus rettes mot blant annet:
• PPT skal være en tydelig samarbeidspartnere i organisering og systemutvikling for
barnehage og skole
• PPT skal arbeide tett med ledere i kommunen, for organisasjons- og systemutvikling i
skole og barnehage
• Forebyggende arbeid
• Aktive deltakere i utviklingsarbeid i skolen og i barnehagen, rådgivende i forhold til
organisering, tiltaksvurdering, tilrettelegging osv.
• Etablere og lede faglige nettverk på tvers av skoler og barnehager
• Utvikle godt samarbeid med andre kommunale instanser som det er naturlig å
samarbeide med herunder respektive kommuners hjelpetjenester
4.9 Barnevern
Faste stillinger:
Barneverntjenesten har 25,75 stillinger, fordelt på 24,35 fagstillinger og 1,4 merkantil.
Barneverntjenestens arbeid:
Barneverntjenesten arbeider etter ”Lov om barneverntjenester”. Formålet med loven er: å
sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får
nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette betyr at barneverntjenesten må være en
tilgjengelig tjeneste for barn og familien i krise/vanskelige situasjoner. Barnevernet gir også
råd og veiledning i saker etter ”Lov om barn og foreldre”, og henviser til andre instanser.
Tiltak for barn og unge:
Barneverntjenesten er en hjelpetjeneste for vanskeligstilte barn og ungdommer. Barnevernet
skal rette sin innsats mot de barn og unge som har sosiale og atferdsmessige vansker, eller er i
risikosonen for negativ utvikling.
Barnevernloven gir stort rom for bruk av hjelpetiltak overfor vanskeligstilte familier og barn
med spesielle behov. Noen barn får korte og avgrensede tiltak, mens andre barn kan ha
mange og omfattende tiltak som går over år.
Noen av tiltakene (hjelpe- og omsorgstiltak) barneverntjenesten bruker er
Familiestyrkende tiltak:
• PMTO – barneverntjenesten har 2 terapeuter som gir praktisk og systematisk
behandling til foreldre med barn med alvorlige atferdsvansker 3-12 år. Målsetting er å
endre, redusere og stoppe negativ utvikling av atferdsvansker.
• PMTO – grunnkurs i familierådgivning. Kurset tilbys andre barnevernsansatte,
helsesøstrer og ansatte i PPT som jobber med familier i målgruppen. Kurset er ett av
22

flere, som samlet vil utgjøre en helhetlig innsats i kommunen for å forebygge og
avhjelpe atferdsproblemer på et tidligst mulig tidspunkt i barns utvikling for å styrke
deres sosiale kompetanse.
Målsettingen er å gi kommuneansatte som jobber med forebyggende arbeid et
konkret rådgivningsverktøy. Gi foreldre til barn med mindre omfattende
atferdsproblemer eller som står i fare for å utvikle atferdsproblemer et
korttidsorientert og tilpasset rådgivningstilbud. Være en del av et kommunalt
tiltakssystem for hjelp til familier med atferdsvanskelige barn.
• Tilrettelagte ferie og fritidstilbud for familier med svak økonomi
• Tiltakssamarbeid med kulturavdelingen med målsetting å styrke samspill,
tilknytning og positiv involvering mellom foreldre/barn
Tiltak rettet mot barn og unge:
• ”Gutta på tur” (støttekontakttilbud i gruppe)
• Resiliensgrupper (Jente- og guttegrupper)
• Sommerleir for barn og ungdom i regi av barnevernet
• Sysselsetting av ungdom i skoleferier
• Dagsturer i skoleferier for barn/barnefamilier
• Barneverntjenesten følger opp barn og unge med psykiske problem/diagnoser med
ulike hjelpetiltak. Ambulerende team, som er en del av barneverntjenesten, jobber
spesielt rettet mot barn og ungdom som har atferdsvansker i form av kriminalitet, rus,
vold, psykiske problemer, skoleskulk og vagabondering
Tiltak etter 18 år – ettervern:
Barneverntjenesten kan fortsette tiltak frem til 23 år hvis ungdommen selv ønsker og har
behov for det. Porsgrunn har som mål å støtte tidligere omsorgsbarn med lite familienettverk
til de har gjennomført videregårende skole.
Plassering av barn utenfor hjemmet:
Plassering utenfor hjemmet kan skje ved akuttvedtak, frivillig plassering eller
omsorgsovertagelse med eller mot foreldrenes vilje. Det er egne bestemmelser om plassering
av ungdom med atferdsvansker. Vedtak om omsorgsovertakelse og alle typer tvangsvedtak
fattes av Fylkesnemnda i Telemark
Årsaken til omsorgsovertagelse av barn er mange og ofte sammensatt. Sviktende
omsorgsevne hos foreldre kan skyldes svak evnemessig fungering, psykiatrisk sykdom,
personlighetsforstyrrelser, vold og ustabil livsførsel over tid. Rusmisbruk er ellers en stor
årsaksfaktor, og kombinasjonen rus og psykiatri ses i mange saker.
Det er ofte behov for å sette inn omfattende oppfølging/tiltak i forhold til
fosterbarn/fosterhjem.
Noen utfordringer fremover:
Barneverntjenesten står overfor mange utfordringer i sitt arbeid. Noen av disse utfordringene
er:
• Stor og sammensatt problematikk i ungdomssaker. Dette krever en kontinuerlig
oppfølging og faglig oppdatering av de ansatte.
23

• Fra statlig hold er det lagt nye føringer for barnevernets oppfølging av fosterbarn,
fosterhjem og biologiske foreldre. Kommunen er pålagt dobbelt så mange
oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet, og et betydelig meransvar for biologiske foreldre.
Dette er ressurskrevende for kontoret, og pr. i dag sliter vi med å oppfylle kravet om
oppfølging i alle sakene.
• Statlige føringer på økt satsing på familie og nettverk, hvor lokale løsninger og tilbud
bør være utgangspunktet for barnevernets arbeid. Familie- og nærmiljøbaserte tiltak
og metoder skal virke forebyggende, men skal også rettes mot utsatte familier for å
bedre deres muligheter for å gi barn gode omsorgs- og oppvekstbetingelser (jmf.
Satsing på barn og unge, Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjett 2007).
Barneverntjenesten har fra før 3 stillingshjemler som er finansiert via psykiatrimidler, i tillegg
fikk vi tildelt 190 000 av de nye psykiatrimidlene i 2007. Disse pengene skal brukes på ulike
tiltak overfor barn og unge:
• Sysselsettingstiltak for ungdom med psykiske vansker og særskilte behov
• Ferietilbud for familier, og til barn og unge, hvor en eller flere strever i forhold til
psykisk sykdom
• Fritidstilbud for barn og ungdom av psykisk syke foreldre, eller med egen psykiske
lidelse
• Foreldretreningsgrupper
4.10 Saturnveien barne- og ungdomssenter
Saturnveien har ansvar for tjenestene avlastning og støttekontakt til alle barn og unge med
spesielle behov.
Avlastning
Målet med avlastning er å gi personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid
nødvendig avlastning, som gjør det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare
sosiale nettverk. Saturnveien administrerer og utfører ulike former for avlastning:
• Avlastning i døgnbemannet bolig.
• Privatavlastning i hjemmet hos en privat avlaster. (Finansieres delvis av kommunale,
delvis øremerkede midler.)
• Turbotur som er gruppeavlastning/turer for barn og unge med psykiatrirelaterte
diagnoser. Det er 14 barn/unge som mottar denne tjenesten.
Støttekontakt
En støttekontakt skal gi hjelp slik at bruker får en aktiv og meningsfylt fritid i fellesskap med
andre. Saturnveien har ansvar for støttekontaktordingen for barn og unge mellom 0-18 år.
Saturnveien administrerer to former for støttekontaktordninger:
• En-til-en støttekontakt. (Finansieres delvis av kommunale, delvis øremerkede midler.)
• ”Stim” som er gruppeaktiviteter for barn og unge med psykiatrirelaterte diagnoser.
”Stim” startet opp som et samarbeidsprosjekt mellom kulturetatene i Bamble og
Porsgrunn, ADHD foreningen lokalt og Saturnvegen barne- og ungdomssenter. Dette
er ett alternativ til den ordinære en-til-en støttekontaktordningen og tanken er at barna/
ungdommene skal få prøve ut ulike fritidsaktiviteter, treffe venner og eventuelt
24

”sluses” inn i ordinære aktiviteter. Det er 20 barn/unge som mottar denne tjenesten.
(Finansieres delvis av kommunale, delvis øremerkede midler.)
Saturnveien har til sammen 111 brukere som mottar en eller flere tjenester. Barn og unge med
psykiatrirelaterte diagnoser utgjør ca. halvparten av brukerne.
Eksterne tjenester, spesialisthelsetjenesten
4.11 BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk)
BUP Porsgrunn er en egen enhet under barne- og ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark.
Den er et spesialisthelsetjenestetilbud for barn og unge opp til 18 år som har psykiske
vansker, eller står i fare for å utvikle slike.
Hovedgrunnen til henvisning til oss er ofte: angst/depresjon, traumer, atferdsvansker,
spiseproblematikk, konsentrasjons-/oppmerksomhetsproblematikk, samspillsvansker i familie
og nærmiljø etc.
Vi er et dagtilbud, og ekspedisjonen har åpen fra kl.08.00-15.45 om vinteren, og fra
kl.08.00-15.00 om sommeren. Tilbudet fra BUP er frivillig og gratis. Leger og
barneverntjenesten kan henvise direkte til BUP.
Tjenester for voksne
4.12 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg
4.12.1 Psykisk helsetjeneste
Psykisk helsetjeneste er en hjemmetjeneste som innvilges til personer med psykiske lidelser.
For å motta tjenesten må det søkes via kommunens Tjenestekontor. De tar først et
hjemmebesøk og gjør deretter en vurdering før de avslår eller innvilger tjenester. Vedtakene
fattes som enkeltvedtak. Der beskrives hjelpen mottaker kan forvente å få og det blir anslått i
antall timer pr uke.
Psykisk helsetjeneste er utførere av vedtakene. Denne avdelingen består av følgende
stillinger:
3*100 % stilling som spesial sykepleier
2*75 % stilling som spesial sykepleier
1*100 % stilling som miljøterapeut
2*100 % stilling som miljøarbeider/spesial hjelpepleier
1*60 % stilling som miljøarbeider/spesial hjelpepleier
1*100 % stilling som avdelings leder
Denne avdelingen består av 9,1 årsverk totalt, hvor 6,1 årsverk er finansiert av øremerkede
midler.
Formålet med stillingene er at de skal bidra til at kommunen gir tjenester som er forankret i
anerkjente prinsipper og i samsvar med lover, forskrifter, overordnede planer og avtaler til
målgruppen.
25

Arbeidsoppgavene vi utfører kan være:
• Koordinerende tjenester for personer med langvarige og sammensatte behov
• Utarbeide Individuell plan
• Kartlegge, revurdere og foreslå endring eller avslutning av tjenestene
• Praktisk bistand og opplæring
• Veiledningssamtaler hvor formålet er symptom-mestring relatert til dagliglivets
utfordringer
• Motivere/hjelpe brukere til å oppsøke sosiale arenaer som for eksempel kulturtilbud,
dagsenter, kurs og lignende
• Veiledningssamtaler til pårørende
• Veilede støttekontakter og annet hjelpepersonell i kommunen
Det blir gitt tjenester til voksne, hjemmeboende i hele kommunen. Her ser vi en endring vi
antar speiler samfunnsutviklingen; det er stadig yngre personer som ønsker tjenester fra vår
virksomhet.
Vi har ca 150 brukere pr i dag.
Vi gir også tjenester som er fattet som enkeltvedtak, i gruppe. Dette er avtalt med den
enkelte, er frivillig og er organisert som et dagtilbud i en baseleilighet. Det er i et område hvor
mange brukere bor tett. Foreløpig har vi svært gode tilbakemeldinger fra brukerne.
Det har over flere år vært et stort sykefravær i tjenesten. Dette svekker utviklingen og
utførelsen av tilbudet vårt. Vi er i en prosess hvor dette har fokus, og har derfor tro på at det
vil bli en bedring. Vi vil bl.a. forsøke mer av å arbeide i grupper, slik at belastningen på den
enkelte ansatt ikke blir for stor.
På sikt vil det være nødvendig å styrke avdelingen med 1-2 årsverk. Det er en økende tendens
at omfanget på vedtakene stadig blir større.
Det er et høyt utdanningsnivå i gruppen. Det blir vurdert at behovet for kompetanseheving
først og fremst er knyttet til spesielle arbeidsoppgaver/metoder.
4.12.2 Støttekontaktordningen
Fra 1.1.2007 er støttekontaktordningen for voksne personer med psykiske lidelser overført til
Tjenestekontoret (”bestiller”) for vurdering og vedtak. Utfører er Psykisk helsetjeneste og
rusomsorg.
Støttekontaktordningen er et tiltak som skal imøtekomme brukernes behov i forhold til
aktivisering. Det skal være et tilbud om sosial kontakt via kultur/fritidsaktiviteter basert på
deres egne ønsker og premisser. Støttekontaktenes rolle og oppgaver må ikke sammenblandes
med sosialtjenestens ansvar og de tjenester som ytes av hjelpeapparatet for øvrig.
Støttekontaktrollen utøves som oftest av ufaglærte personer. Det er derfor en forutsetning at
de gis veiledning fra personale i Psykisk helsetjeneste og rusomsorg for å mestre oppgaven.
Ordningen dekkes dels av kommunale, dels av øremerkede midler.
Antall vedtak: 96
Aktive: 59
Det betyr at det er mangel på støttekontakter. Det blir gjort forsøk på å rekruttere nye
støttekontakter bla. ved annonse i lokalaviser og på kino, samt oppslag på kjøpesenter,
legekontor og høgskole.
26

4.12.3 Leirkup utleieboliger
Dette er et bofellesskap for personer mennesker med psykiske lidelser. Her finnes det 10
utleieleiligheter og det er 3,9 årsverk tilknyttet disse.
Beboerne kan benytte seg av det øvrige ordinære tjenestetilbudet på lik linje med andre
innbyggere i kommunen.
Ved å arbeide målrettet etter Løft-metoden ønsker vi å fremme selvstendighet, evne til å
mestre eget liv og øke livskvaliteten til den enkelte beboer.
Alle leietagere har individuelle avtaler som inneholder f.eks. strukturering av hverdagen,
støttesamtale, motivering, samhandling om daglige gjøremål og nettverksbygging.
I tillegg arbeider vi i fellesareal med ulike gruppetilbud:
• Felles måltid
• Utegruppe, med ansvar for hagearbeid og snømåking
• Husmøter
• Innegruppe
Veien videre:
• IP-arbeid
• Jobbe for å skape mer innhold i hverdagen for den enkelte (f.eks. dagsenter,
arbeidstiltak)
• Selvstendiggjøring av leietagere
4.12.4 Blåveiskroken bofellesskap
Dette er et bofellesskap for personer med alvorlige psykiske lidelser. Siden oppstart i januar
2006 har 5 personer bodd i midlertidige leiligheter i Mule 4, i påvente av ferdigstillelse av
nytt bygg med 10 boenheter. Etter planen skal disse stå ferdig mars – 07.
Det er ansatt 21 personer, fordelt på 11,6 årsverk. Bofellesskapet er finansiert av øremerkede
midler. Alle beboere har mellom 2 til 37 års opphold i sykehus bak seg. Sykehuset stilte med
1,6 årsverk som skulle følge tre av beboerne og veilede annet personal fram til august 2006.
Flere ansatte hospiterte også et par vakter på sykehuset før beboerne ble skrevet ut.
De individuelle planene har vært retningsgivende og et viktig verktøy for å opparbeide
trygghet og helhet for den enkelte. I tillegg har det vært nødvendig å få til et samarbeid med
ulike instanser; DPS, BPS, TIP, fastleger, tjenestekontoret, nattpatruljen i hjemmetjenesten og
andre.
Vi ser allerede nå at bistandsbehovet for de som bor her er svært stort. De krever ofte nærvær
av personal hele tiden og vi har allerede leid inn et stort antall ekstravakter. På tross av dette
har vi ikke fått til å la våre brukere delta i aktiviteter og sosialt fellesskap utenfor boligen.
Beboerne og deres pårørende gir ofte uttrykk for at dette er et savn og noe de trenger, for å
oppnå en mer meningsfylt tilværelse. Med personalet vi har i dag, er vi tvunget til å prioritere
enkelte brukere ut fra deres spesielle behov på bekostning av andres. Med nåværende
ressurser kan ikke vi, slik vi ser det, oppfylle de tjenestene som opptrappingsplanen henviser
til når det gjelder tilbudet til mennesker med alvorlig psykiske lidelser. Og vi håper at
kommunen ser sitt ansvar når det gjelder å vurdere behov for flere stillinger når bofellesskapet
får 5 nye beboere.
27

4.12.5 Boteam
Boteam er en hjemmetjeneste som innvilges til personer med rusproblemer og psykiske
lidelser, eller personer som bare har rusproblemer.
Boteam gir tjenester til personer som:
- bor i botiltak i Osebrogate, Skaugensgate og Feiselvei
- er hjemmeboende i egen eller kommunal bolig
- bor på Natthjemmet
Boteam har ansvaret for drift av Dagsenteret og Lavterskel helsesenter i Feiselvei.
For å motta tjenester fra Boteam må det søkes kommunens Tjenestekontor. De tar først et
hjemmebesøk og gjør så en vurdering før de avslår eller innvilger tjenester. Vedtakene fattes
som enkeltvedtak og beskriver hjelpen søkeren kan vente å få. Tjenesten Boteam gir defineres
som ”praktisk bistand og veiledning”. Målet for Boteam er å hjelpe tjenestemottakerne å
mestre det å bo og sikre at de ikke forkommer.
Vår avdelingen består av 18,5 årsverk, hvorav:
- 7 årsverk bemanner botiltak i Osebrogate
- 6 årsverk brukes til oppsøkende arbeid til hjemmeboende personer og i
Skaugensgate/Feiselvei
- 3,5 årsverk bemanner Natthjemmet
- 1 årsverk bemanner Lavterskel helse og lege er ansatt i 20 %
- 1 årsverk bemanner Dagsenter + frivillige
Formålet med stillingene er at de skal bidra til at kommunen gir tjenester som er forankret i
anerkjente prinsipper og i samsvar med lover, forskrifter, overordnede planer og avtaler til
målgruppen.
Arbeidsoppgavene de utfører kan være:
• Praktisk bistand og opplæring, med spesiell fokus på botrening
• Hjelpe tjenestemottaker å benytte andre tjenester som lege, tannlege, DPS,
hjemmesykepleie etc.
• Koordinere tjenester for personer med langvarige og sammensatte behov
• Individuell plan
• Kartlegge, revurdere, foreslå endring eller avslutting av tjenestene
• Motivere/hjelpe brukere til å oppsøke sosiale arenaer som for eksempel kulturtilbud,
dagsenter, kurs og lignende
• Veiledningssamtaler med pårørende
Boteam har et nært samarbeid med DPS, Akuttavdelingene ved ST, fastleger, Rusteam og
hjemmesykepleie. For personer med dobbeltdiagnose er det spesielt viktig å fange opp
symptomer tidlig slik at 2.linjetjeneste kan bistå. Tanken er at 2.linjetjenesten raskt skal
komme på banen når innleggelse eller annen ytterligere behandling er nødvendig, og at vi skal
hjelpe tjenestemottakeren raskest mulig tilbake i egen bolig.
Vi benytter oss av IP i vårt arbeid. Det er en utfordring å motivere målgruppen til utarbeidelse
av egen IP.
28

Viktige utfordringer framover
Sett fra vårt ståsted, er det
• For mange personer uten fast bolig i Porsgrunn Kommune. Det er vanskelig å nå frem
med hjelpetiltak til personer uten bolig. For å nå målet om å gi alle fast bolig er det
nødvendig å styrke bemanning i Boteam tilsvarende en 100 % stilling. Det bør
vurderes å bygge flere mindre bofellesskap der det er ulike grader av bemanning som
gir oppfølging.
• Nødvendig med en utvidelse av tjenestene til personer bosatt i Feiselvei på kveldstid.
Dette er personer med dobbeltdiagnose som trenger praktisk bistand og
trygghetsskapende tiltak i større grad på kveldstid. Vi antar behovene ville dekkes med
en 25 % stilling.
Vi ser en utfordring i forhold til unge mennesker med psykiske lidelser, atferdsproblemer og
rusproblemer. Per i dag gir Boteam tjenester til 3 unge mennesker tilhørende denne gruppen.
De har store vedtak på tjenester og Boteam trenger 2 x 50 % stillinger for følge opp disse.
Boteam har behov for styrket kompetanse innenfor boveiledning og utredningsmetodikk av
boevne. Vi må også styrke kompetansen i forhold til IP og koordinatorrollen.
Når det gjelder omfang av DD-pasienter, så vil en noe ”løselig” definisjon tilsi at vi har 25
personer innenfor kategorien. Om man følger en streng definisjon, har vi 19 personer innenfor
målgruppen.
4.12.6 Dagsenter
Kulturverkstedet Raschebakken er kommunens dagsentertilbud til voksne mennesker
med psykiske lidelser. Dagsenteret er et lavterskeltilbud hvor det ikke kreves
henvisning for å komme. Det er et rusfritt miljø.
Ressurser: 3 stillingshjemler.
Dagsenteret har åpent fem dager i uken og ønsker å skape en møteplass for
mennesker som har eller har hatt psykiske lidelser. Hovedmålet er å skape trygghet,
trivsel, trening og vekst. Dagsenteret er blitt et sosialt treffsted. Raschebakken
vektlegger brukermedvirkning og tilrettelegger for brukerstyring. Dagsenteret har
brukerstyrte aktivitetsgrupper hvor alle har anledning til å bli med å planlegge
aktiviteter og friluftsturer. Dagsenteret har stort kurstilbud, og det samarbeides fra
mange instanser. Kurstilbudene forandres fra år til år. Brukerne er med å bestemme
hvilke kurs som skal igangsettes. Dagsenteret har snekker- og keramikkverksted,
hobby- og tekstil rom. Dagsenteret har også mange tilbud når det gjelder turer og
arrangementer.
Allmøtet på mandager er brukernes øverste organ. Brukerne styrer innenfor de lover, regler og
økonomiske rammer som til enhver tid gjelder.
Per i dag er gjennomsnittlige besøkstall ca. 20 personer hver dag.
Dagsenteret er leietagere i dagens lokaler. Vi har behov for et nytt, mer moderne og
funksjonelt dagsenter tilpasset vår drift. Vi trenger generelt bedre plass, et mer
funksjonelt kjøkken for kantinedrift og bedre kontorplass for personale.
29

4.13 Sosial- og flyktningtjenesten
Sosial- og flyktningtjenesten ble opprettet som ny virksomhet 01.01.06. Ved denne
omorganiseringen ble tjenester som tidligere var organisert i Sosialtjenesten flyttet til annen
virksomhet. Sosial- og flyktningtjenestens oppgaver er råd og veiledning for å løse og
forebygge sosiale problemer, økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgivning. Det arbeides
tiltaksrettet mot arbeid, skole, sysselsetting, trygd m.m. i samarbeid med andre etater.
Sosialtjenesteloven kap.5. Sosial- og flyktningtjenesten samarbeider med andre etater og
virksomheter som har ansvar for å drive tiltak overfor brukergruppen.
Sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk, psykiske problemer og rusproblemer er
en sammensatt gruppe som det er vanskelig å finne relevante tilbud til. Det er etablert
samarbeid med andre etater for å vurdere hvilken aktivitet eller andre tjenester denne gruppen
har behov for. Aktivitet/ tiltak iverksettes av annen virksomhet.
Tjenester ytes til flyktninger som bosettes i kommunen på grunnlag av avtale med IMDi og
flyktninger som kommer som familiegjenforening samt flyktninger som flytter til kommunen
fra andre kommuner og som har bodd i Norge i mindre enn 5 år. Lov om
introduksjonsordning for nyankomne flyktninger ble innført 01.09.04 og er grunnlaget for
deltakelse i introduksjonsprogrammet.
Flyktninger er en risikogruppe for utvikling av psykiske lidelser. Forebyggende tiltak er
derfor viktig. Det forutsettes at flyktninger benytter seg av de ordinære kommunale
tjenestene også tjenester innen psykisk helse.
4.14 Porsgrunn Voksenopplæringssenter
har som mål å være et kurs- og kompetansesenter for alle voksne i Porsgrunn kommune.
Undervisningsområder:
• Spesialundervisning for voksne med særlige behov
• Eksamensrettet grunnskoleopplæring
• Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere
• Arbeidsmarkedsopplæring
• Kurs i samarbeid med bedrifter, p.t. engelsk og lederopplæring/organisasjonsutvikling
Porsgrunn Voksenopplæringssenter avd. særskilte målgrupper gir et tilrettelagt tilbud til de
som ikke har eller som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære
opplæringstilbudet for voksne. Våre deltakere er voksne med ulike former for funksjonssvikt,
både kognitivt, fysisk og psykisk. Undervisningstilbudet gis til de som har behov for å tilegne
seg eller å få fornyet opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det kan søkes om opplæring i:
• Data
• ADL (dagliglivets ferdigheter)
• Kommunikasjon
• Lese-/skrivetrening
• Sosial trening
• Grunnskolefag: norsk, matematikk, engelsk,
samfunnskunnskap, naturfag
30

Målet med opplæringa er å gi et tilbud hvor hele personen blir ivaretatt, også det emosjonelle
og sosiale aspektet. Vi ønsker å fremme god livskvalitet, skape trivsel og fremme sosial
tilhørighet.
Opplæringa gis individuelt eller i grupper.
Undervisningen foregår i Porsgrunn Voksenopplæringssenters lokaler i Meierigården, Storgt.
115, i sentrum av Porsgrunn.
Vår erfaring med målgruppen – mennesker med psykiske lidelser – er at deltakerne drar stor
nytte av et tilrettelagt undervisningstilbud. Det har også vist seg at det er fruktbart for
deltakerne å være sammen med andre deltakergrupper.
Flere av de ansatte ved avdelingen har erfaring med målgruppen og har deltatt på intern
opplæring: Psykiatriskolen trinn I og II.
4.15 Hjemmetjenester/ omsorgsboliger med bemanning
Det er ca. 170 årsverk i hjemmetjenesten/omsorgsboliger med bemanning. Årsverkene er
fordelt på sykepleiere, vernepleiere omsorgsarbeidere/hjelpepleiere, aktivitører,
hjemmehjelpere og assistenter. Hovedtyngden er sykepleiere og
hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. De fleste av de ansatte jobber i direkte kontakt med brukere.
Tallet på brukere er per i dag ca. 900.
Mange av brukerne i hjemmetjenesten har, i tillegg til somatiske plager, en psykisk lidelse.
Den hjelpen hjemmetjenesten gir er i form av veiledning /hjelp til personlig hygiene,
oppfølging i forhold til medikamenter og vask av hus/leilighet.
Behovet for hjelp varierer fra en gang hver 14. dag til tre ganger daglig.
De ansatte i Hjemmetjenesten samarbeider med Psykisk helsetjeneste i kommunen, fastleger,
og 2.linjetjenesten.
Hjemmetjenesten ønsker å styrke kompetansen blant de ansatte. Psykiatriskolen er et godt
tilbud vi har benyttet oss av tidligere.
4.16 Bygge- og eiendomsavdelingen
Søknader om utleiebolig eller finansiering av bolig fra personer med psykiske lidelser blir
vurdert ut fra søkers boligbehov. I behandling av søknader blir boligbehovet vurdert i forhold
til følgende boligpolitiske virkemidler:
1. Tildeling av leilighet ved ledighet
2. Gi startlån og eventuelt boligtilskudd til kjøp av egen bolig
3. Bostøtte fra Husbanken for husstander med svak økonomi
Kommunalt disponerte boliger
Porsgrunn kommune disponerer 716 boliger. Boligene leies ut til eldre, funksjonshemmede,
flyktninger og andre vanskeligstilte, hvor kommunen har ansvar i henhold til lov om sosiale
tjenester jfr. § 3-4 og 4-5. I tillegg kommer boliger som er organisert som borettslag med
kommunal tildelingsrett som utgjør om lag 100 boenheter, samt 38 boenheter med
tildelingsrett og/eller utpekingsrett for eksempel Saniteten og Kameratklubben mv. Det
planlegges utbygging, i samarbeid med Porsgrunn og Bamble boligbyggelag, 15 boliger for
31

personer med lave inntekter på Hovet. Kommunen vil i dette samarbeidsprosjektet ha
tildelingsrett, hvor personer med psykiske lidelser også vil kunne tilbys bolig.
Etterspørselen etter kommunale boliger er langt høyere enn hva som er mulig å skaffe.
Henvendelser gjøres i søknad, pr. telefon og fremmøte. I 2005 ble det opprettet et tverrfaglig
tildelings- og drøftingsteam. Ansvaret for behandlingen av alle søknader om boligbistand er
lagt til bygge- og eiendomsavdelingen. Det er gjort et skille mellom boligtildeling og
tjenestetildeling på denne måten. Vi får da en god oversikt over det totale boligbehovet i
kommunen innenfor alle vanskeligstilte grupper. Tildeling av utleieboliger skjer i hovedsak
ved ledige boliger.
Husbankens låne- og tilskuddsordninger
Startlån: En behovsprøvd låneordning som kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen,
barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede (herunder personer med psykiske
lidelser), flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre
økonomisk vanskeligstilte husstander. Porsgrunn kommune tar opp lån i Husbanken til videre
fordeling til søkere innenfor målgruppa.
Bygge- og eiendomsavdelingen innvilger startlån, ofte i kombinasjon med boligtilskudd til
kjøp av leiligheter tilknyttet Porsgrunn boligbyggelag. Ved låneutmålingen kan det gis inntil
100 % finansiering inklusiv omkostninger. Ordningen er økonomisk behovsprøvd. Det stilles
krav til personens økonomiske betalingsevne. Finansieringstilbudet forutsetter at leiligheten er
nøktern. Søker må kunne betjene utgifter til lån og husleie, samtidig ha tilstrekkelig igjen til
livsopphold. Denne finansieringen tilbys personer som kan bo i egen bolig uten tilsyn eller
med mindre tilsyn.
Boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig: Bygge- og eiendomsavdelingen
disponerer boligtilskudd fra Husbanken til etablering og tilpasning av bolig som er gode
virkemidler for å finne gode boligløsninger for husstander med svak økonomi.
Bostøtte fra Husbanken: For personer med lave inntekter og høye boutgifter ytes det bostøtte
fra Husbanken.
Bostøtte fra kommunen: For personer som bor i kommunale boliger kan det også ytes
kommunal bostøtte om inntekten er lav og husleien stor.
Boligbehov – voksne
I arbeidet med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i 2004, ble boligbehovet hos personer
som har vært i kontakt med tjenesteapparatet i en periode på 6 måneder kartlagt. Det fremgikk
av kartleggingen at 39 personer med langvarige psykiske lidelser, hadde behov for ny bolig.
21 personer av de registrerte hadde behov for bolig med bistand og oppfølging. I tillegg ble
det registrert 8 personer med rus- og psykiatri problematikk, såkalt dobbeldiagnoser. Behovet
var bolig med bemanning/oppfølging.
Fortsatt forventes en økning av behovene hos personer med psykiske lidelser i årene som
kommer (kilde offentlige prognoser). Det er høyst usikkert hvilke virkninger dette vil få i
forhold til behov for boligbistand. I like stor grad som helsetilstanden, vil gruppens
økonomiske status være avgjørende for hvordan de selv er i stand til å løse sitt boligbehov.
Det vil bli lagt frem en egen sak våren 2007 om fremtidige boligbehov som inkluderer
personer med psykiske lidelser.
32

Med bakgrunn i Boligsosial handlingsplan bør kommunen ha et variert og differensiert
boligtilbud til gruppen som består av følgende:
1. Utleieboliger med stasjonert bemanning
2. Utleieboliger uten stasjonert bemanning
3. Finansieringstilbud til kjøp av egen bolig
Boligprosjekter i perioden
År Antall Boligtiltak
Plassering geografisk
enheter
2004 10 Med stasjonert bemanning Leirkup – Hovenga – nybygg – gjennomført
2006 8 Med stasjonert bemanning Osebrogate – dobbeltdiagnose
2007 8 Uten stasjonert bemanning Skrapeklev – renovering/omdisponering av
formål – ferdigstilles innen 31.12.2007
2007 6 Delvis stasjonert
bemanning
Omdisponering av formål og kjøp av boliger
Gunnigate – våren 2007
2007 10 Med stasjonert bemanning Blåveiskroken – innflyttes mai og juni 2007
Om romprogrammene
Boliger med stasjonert bemanning inneholder selvstendige leiligheter, base og personalareal.
Boliger uten stasjonert bemanning inneholder selvstendige leiligheter integrert i andre
ordinære boliger.
Finansiering av boliger
Husbanken har gitt oppstartingstilskudd til nybygging, kjøp av boliger og utbedring av
ovennevnte boliger, som utløser kompensasjonstilskudd fra Husbanken. Til sammen dekker
de to tilskuddsordningene byggekostnader opp til kr 740.000,- pr boenhet.
Organisering av boliger
Boligene er i hovedsak organisert som utleieboliger for personer med psykiske lidelser. Om
personene har økonomi til å kjøpe egen bolig tilbys finansiering fra kommunen som startlån
og boligtilskudd, såfremt ikke personen har et omfattende behov for tjenester.
Når det gjelder boliger med behov for stasjonert bemanning, bør kommunen bygge nye
boliger hvor det legges til rette for yting av tjenester og oppfølging. Behovet for ordinære
utleieboliger løses ved å omdisponere eksisterende kommunale boliger ved ledighet med
eventuelle utbedringer. Videre bør kommunen kjøpe boliger i borettslag.
I tillegg vil bruk av husbankens låne- og støtteordninger være gode virkemidler å benytte
overfor personer som kan bo i bolig uten booppfølging. Leiligheter i borettslag er en boform
som er gunstig i forhold til integrering i ordinære boligområder.
Andre forutsetninger:
Slik vi kjenner gruppen vil bemanning i boligene være avgjørende for etablering av
boligtilbudet. Dersom kommunen skulle komme i en situasjon hvor det ikke er midler til
bemanning av tiltaket, må dette koordineres i forhold til utbygging av boligene. Kommunen
må ikke komme i en situasjon at nye boliger står tomme. Alle boliger øremerket personer med
psykiske lidelser er tildelt.
33

4.17 Keops (tidligere ATP)
5 avdelinger under samme tak
Keops er et kommunalt foretak og består av 5 avdelinger:
• AB (arbeid med bistand) har 5 rådgivere som følger opp ca. 50 brukere
• APS gjenbruk har 3 arbeidsledere og 1 attførings ansvarlig og jobber med 20 brukere i
egne lokaler på Enger feltet
• APS Maritim har 2 arbeidsledere og jobber med 7 brukere om bord i båt
• ”MORTEN” Oppfølgingssenter har 3 rådgivere, samt en fra de frivillige
organisasjoner (Røde Kors) og jobber med personer på LAR (legemiddelassistert
rehabilitering), ca. 30 – 40 personer
Samtidig har Oppfølgingssenteret 1 arbeidsleder som jobber med 5 brukere i egen
APS avdeling
• Avklaringsenheten har 3 rådgivere som jobber i egen kvalifiseringsenhet rettet mot
sosialhjelpsmottakere
Keops (arbeidstreninga) har som tradisjon å jobbe med hele mennesket. Tradisjonelt jobber
keops blant annet med mennesker som kan ha en ustabil psykisk helse, ofte kombinert med
rusmisbruk, men har ingen øremerka plasser i tiltakskjedinga kun for personer med psykiske
lidelser.
Avklaring, problemløsning, nettverksarbeid og yrkesavklaring/arbeidstrening er fokusområder
i vårt arbeid med brukerne.
Innsøking til Keops går via NAV arbeid og sosial avdelingen
Keops har 21 ansatte og et bredt faglig nedslagsfelt.
Eksterne tjenester, spesialisthelsetjenesten
4.18 DPS Porsgrunn
Distriktspsykiatrisk senter er en seksjon under psykiatrisk klinikk, Sykehuset Telemark HF.
Senteret gir et bredt behandlingstilbud innen psykiske problemer/lidelser til personer over 18
år, og består av tre enheter:
- allpoliklinikk (samtaleterapi)
- enhet for gruppeterapi (gruppe- og miljøterapi)
- ambulant team (rehabiliteringspoliklinikk)
Tilbudet er egenandelsbelagt og det er fastleger som henviser til behandling.
Senteret har også rusrelaterte stillinger som gir et tilbud uten egenandeler for aldersgruppen
15 - 30 år. Leder ved kommunens barnevernstjeneste kan i tillegg til fastlege også henvise til
behandling her. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling og vurdering kan sosialtjenesten
også henvise.
34

Fra årsskiftet 2007/ 2008 skal DPS flytte inn i nybygg og være fusjonert med Bamble
psykiatriske senter. Det vil i nybygget bli etablert 30 døgnplasser som skal betjene Porsgrunn,
Bamble, Kragerø og Drangedal kommune når det gjelder døgnbehandling.
Vi er p.t. et tilbud på dagtid (08.00 - 16.00), men ønsker på sikt å utvide vår åpningstid. Vårt
ambulante team holder til i Olavsgt. 26.
Eksterne tiltak innen arbeid/sysselsetting
4.19 Arbeidstilbud ved Porsgrunn Produkter AS
Porsgrunn Produkter AS er en VTA-bedrift (varig tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirker) som
ble etablert høsten 1990. Vi holder til i egne lokaler på Enger Industriområde i Porsgrunn.
Vi tilbyr arbeid og opplæring til yrkeshemmede innen for ulike service- og
produksjonsnæringer på disse avdelingene:
• Fruktavdelingen (fruktabonnement til næringslivet og frukt til skoleelever i Telemark)
• Service avdelingen (fyringsved produsent og fyringsved leverandør)
• Pakke- og monteringsavdeling (pakking, konvoluttering, adressering, elektroteknisk
montering, produksjon av varmeputer, fresing av ulike treprodukter m.m.)
• Søm avdeling (i all hovedsak industrisøm)
• Vaskeri avdeling (henter, vasker og bringer tøy )
• Kjøkken, kafé og cateringavdeling (produserer og leverer møtemat)
• Stell av hest på Vallermyrene leir
• Snekring og vaktmestertjenester på Vallermyrene leir
Porsgrunn Produkter AS drifter Cafè Friskliv på Frisklivsenteret på Kjølnes.
Porsgrunn Produkter er med i stiftelsen Vallermyrene leir. Vårt ansvar er drifting av stallen,
restaurering og vedlikehold av leirområdet, og oppbygging av nye anlegg. Arbeidet er svært
variert og gir tiltaksdeltakerne mulighet for foring og stell av hest (grønn omsorg) og diverse
snekkerarbeid.
På sikt skal Vallermyrene leir bli Norges største rideanlegg med muligheter for arrangement
av lokale, nasjonale og internasjonale ridestevner. Da vil det også bli muligheter for
overnatting og bespisning for de tilreisende, og flere gode arbeidsoppgaver for oss.
Det er like mange årsaker til å komme i kategorien ”yrkeshemmet” som det er mennesker ved
Porsgrunn Produkter AS. Mennesker med ulike fysiske- og psykiske lidelser/problemer og
ulike psykiske utviklingshemminger har sitt daglige virke her. Felles for alle er at de har
individuelle opplærings- og handlingsplaner som de selv aktivt er med å legge premissene, og
ta ansvaret, for.
Porsgrunn Produkter AS tilbyr den enkelte arbeidstaker (yrkeshemmede) tilrettelagt arbeid.
Arbeidsoppgavene som tilbys evalueres kontinuerlig og endres ut fra de behov og
forutsetninger arbeidstakeren til enhver tid har.
35

Vi gir arbeid til yrkeshemmede gjennom to ulike tiltak:
Jobbtrening (APS, ca. 15 plasser)
I arbeidspraksis i skjermet virksomhet får den yrkeshemmede tilrettelagt arbeidstrening og
sosial trening. Mange av de yrkeshemmede her er under rehabilitering (yrkesrettet attføring)
eller uføretrygdede (reaktiviserte).
Ved oppstart kartlegges deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen
legger grunnlaget for en individuell opplæringsplan for den videre deltakelsen i tiltaket som
godkjennes av Nav Arbeid.
Deltakeren skal ikke være i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet lenger enn nødvendig for å
avklare yrkesmessige forutsetninger og heve fungeringsnivået i samsvar med tiltakets formål.
Max tid er satt til 2 ganger 10 måneder.
Tilrettelagt arbeid (VTA, 37 plasser)
Arbeidet skal bidra til å opprettholde og utvikle ressurser hos arbeidstakerne gjennom
tilrettelagt kvalifisering. Med ressurser menes her personlige ferdigheter som er viktige i
tilknytningen til arbeidslivet, både arbeidet i tiltaket og ved eventuell overgang til andre tiltak
og/eller ordinært arbeidsliv. Slik overgang skal vurderes jevnlig. De yrkeshemmede på VTA
må være uføretrygdede eller ha rett til uføretrygd.
Arbeidsinstruksjon og kvalifisering av arbeidstakere er et ansvar for virksomheten. Andre
viktige oppgaver vil være sosial trening og motivering.
Vi bestreber oss på å tilby arbeidstakerne arbeid innenfor næringer (service, omsorg, handel
m.v.) som gir en nær tilknytning til lokalsamfunn/kommune. Dette for å gi arbeidstakerne
våre en kompetanse som kan gi bedre muligheter for integrering i det ordinære arbeidslivet.
Opplæringen tilpasses den enkeltes forutsetninger og organiseres i avgrensede enheter med
opplæringsmål som kan bygge på hverandre. Gjennomført opplæring dokumenteres. I den
grad det er mulig, blir det faglige innholdet i opplæringen innrettet slik at den kan vurderes for
godskriving i forhold til offentlig godkjent opplæring.
Den individuelle opplæringsplanen utvikles i nært samarbeid med arbeidstakeren som har
medansvar for gjennomføringen. Kvalifiseringsplanen evalueres jevnlig (minst 2 ganger i
året) av arbeidstakeren selv og personalet, og videreutvikles ut fra den enkeltes forutsetninger.
Arbeidstakeren bør som hovedregel kunne arbeide minst halv ordinær arbeidstid pr. uke.
Søknad fra arbeidssøker om tiltaksdeltakelse vurderes av Nav Arbeid som er innsøkende
instans. Innsøkingen skal være formet på grunnlag av søkerens muligheter/ressurser og
yrkeshindringer. Nav Arbeid innhenter og vedlegger nødvendig dokumentasjon.
Ved avslutning av arbeidsforhold skal det utarbeides en sluttattest til deltakeren. Det skal i
tillegg utarbeides en sluttrapport som må være velegnet i forhold til arbeidstakerens videre
livssituasjon. Her menes de behov som kan oppstå ved overgang til andre tiltak og/eller
ordinært arbeidsliv, skolegang, dagsenter osv.
4.20 Sysselsettingsplasser ved Erikstad Gård
Porsgrunn kommune valgte i sin tid ikke å bli med på den nasjonale satsingen innen ”Grønn
omsorg”, og vi har i dag ingen sysselsettingstilbud innen gårdsbruk i Porsgrunn.
Vi har siden 2004 kjøpt 2 plasser på en gård i Melum utenfor Skien som driver økologisk
landbruk med bl.a. villsvin og hester. Det er et meget populært tilbud som vi har finansiert
36

først via VTA-plasser og Porsgrunn Produkter, dels via ubrukte øremerkede psykiatrimidler.
Fra og med 2007 har vi fått budsjettmessig dekning via ekstra øremerket tilskudd og sikrer
derved tilbudet som varig – noe som er veldig viktig for de to brukere som benytter tilbudet.
Det er et ønske på sikt å bli ”selvforsynende” på dette området ved å få opprettet slike plasser
på en eller flere gårde i Porsgrunn. Behovet for slike sysselsettingsplasser er langt større enn
det vi kan dekke med de to plassene, vi per i dag kjøper på Erikstad gård i Skien.
4.21 Sysselsettingsplasser ved Keramisk senter
Distriktspsykiatrisk senter i Porsgrunn driver en liten produksjonsbedrift på Vestsiden i
Porsgrunn. Det produseres diverse keramiske artikler. Både Skien og Porsgrunn kommune
kjøper arbeids/opplæringsplasser her. Så langt har Porsgrunn bare kjøpt to plasser. Disse kan
fordeles på flere deltakere. Det er et ettertraktet tilbud med stor takhøyde, økende
brukermedvirkning og et godt sosialt miljø. Behovet for plasser er stigende.
4.22 Oversikt over tiltak finansiert av øremerkede psykiatrimidler 2007
Barn og unge sum kr 3.718.000
1. Helsesøster v. g. skole, 100 % stilling
2. Helsesøster ungdoms skole, 100 % stilling
3. 55 % helsesøster ungdoms helsestasjon + driftsmidler 10.000
4. 175.000 Telemarkspilotene
5. 50 % fysioterapeut (familiehelsetjenester)
6. Ambulerende team 3 x 100 % stilling, barnevernet
7. Miljøarbeider 100 % i ungdomsskolen
8. Støttekontaktordning (Saturnveien)
9. Fritidstilbud STIM, Saturnveien (50.000)
10. Privat avlastning v. Saturnveien (305.000)
11. Jente- og guttegrupper, barneverntj. (40.000)
12. Psykologtimer v. ungdomshelsestasjonen kr 41.000
13. Habiliteringskoordinator, 50 % stilling (familiehelsetj.) 210.000
14. Ungdomssysselsetting midler til oppmuntringspenger (barneverntj.) 40.000
15. Tiltak for barn/unge av foreldre med psyk. helseproblemer (barneverntj.) 150.000
16. Kultur for barn og unge v. kulturskolen 50.000
17. Utvidelse av Turbo- turer (Saturnveien)115.000
18. Tjenestekontoret 50 % stilling
Felles barn/unge/voksne sum kr 1.648.000
19. Koordinator for psykisk helse 100 % stilling
20. Familierådgiver 100 % stilling
21. 10 % still. selvmordsforebygging
22. Kriseberedskap 60.000
23. Informasjonsarbeid 14.000
24. Opplæring 27.000 (disponeres via psykisk helsetj. og rusomsorg)
25. Opplæring 39.000 (disponeres via utviklingsavd.)
26. Kultur driftstilskudd Snoezelen 200.000
27. Ergoterapeut 100 %, Borgehaven
28. 50 % psyk. sykepl. til bosatte flyktningefamilier
29. Ridekurs v. Vallermyrene Leir kr 18.000
37

Voksne sum kr 15.008.000
30. Psykiatrisk hjemmetjeneste 14 årsverk (miljøpersonale inkl)
31. Husleie 2 baseleiligheter + litt driftsmidler = 90.000
32. Div. drift Leirkupp
33. Raschebakken dagsenter 3 årsverk + driftsmidler = 1.326.000
34. Støttekontaktordning (psykisk helsetj.)
35. Tjenestekontoret 50 % stilling
36. Kultur 1,2 still. + div. drift
37. Arbeidstilbud v. Porsgrunn Produkter 320.000 (tilskudd)
38. Bofellesskap for pers. m. dobbeltdiagnose, Osebrogt. (kr 3.030.000)
39. Brukermedarbeider 20 % prosjektstilling
40. Helsesøster voksenopplæringen 15 %
41. Kurs for brukere LIST (Livsstilsgruppe) 10.000
42. Bofellesskap Blåveiskroken (4.535.000)
43. Sysselsettingstiltak v. Telemark Keramiske Senter (100.000)
44. Kjøp av sysselsettingsplasser med gårdsdrift kr 144.000
Det samlede tilskuddet utgjør i 2007 kr 20.374.000
Prosentandel:
Fellespotten tiltak for barn, unge og voksne fordeles anslagsvis med 0,648 mill til barn og
unge og 1 mill til voksne.
Barn/unge andelen blir kr 4.366.000 (3.718.000 + 648.000) som utgjør ca 21 % av totalen
Voksenandelen blir kr 16.008.000 (15.008 + 1 mill) som utgjør ca 79 % av totalen
Total sum 20.374.000
Kap. 5
Udekkede behov for tjenester
I kommunens forrige Opptrappingsplan ble det skissert en prioriteringsliste over nye tiltak.
Disse tiltakene gikk inn under direktoratets kategori ”grunnleggende tiltak”, og er langt på vei
innfridd:
• Boliger for personer med dobbeltdiagnose-problematikk
• Bofellesskap for personer med langvarige psykiske lidelser
• Helsesøsterressurs til Voksenopplæringen
• Psykiatrisk sykepleier i flyktningetjenesten
Tiltak fra forrige plan som ennå ikke er innfridd:
• Koordinator for arbeid/aktivitet/opplæring
Dette vil være et viktig tiltak i forhold til å imøtekomme mange av de behovene som kom
frem på Åpent møte:
• Kunne bruke sine evner og ressurser, være kreativ og produktiv
• Bli verdsatt; få og gi tilbakemeldinger
• Ha et sted å gå til
• Tilpassede arbeidstilbud; etter kapasitet, evner og ressurser
38

• Trygghet
• Kunne opprettholde rutiner og døgnrytme
• Ha en grunn til å stå opp; noe(n) som venter på meg
• Sosialt samvær
• Få lønn/oppmuntringspenger for utførte oppgaver
• Delta på kurs/utdanning, fullføre utdanning
• Deltagelse
”Jeg er veldig fornøyd med min jobb,
den gjør til at jeg har det bedre og
unngår innleggelser (…) Så jeg skulle
ønske det var mulig at jeg kunne beholde
denne jobben. Da hadde jeg vært meget
takknemmelig.”
Fra spørreundersøkelse,
psyk.helsetjeneste 2007
”En meningsfylt hverdag
for meg handler om å ha
noe å stå opp til. Å kunne
ha mulighet til å bruke
evner og ressurser, og å bli
verdsatt.”
Fra Åpent møte 19.04.07
• Miljøterapeuter til fleksibel bruk og fleksibel arbeidstid i bofellesskap, åpen tjeneste,
kultur og til ulike tider (dag/kveld/helg)
I forrige Opptrappingsplan het det: ”Det er mye uro i bomiljøer hvor det bor personer med
psykiske lidelser og personer med dobbeltdiagnose. Mange av disse personene har aldri lært
”å bo”. Det trengs habilitering.
Bygge- og eiendomsetaten forteller om uro, engstelse og klaging fra naboer. Det etterspørres
en fagperson som har tid og kompetanse til å jobbe med botrening og veiledning for å hjelpe
denne målgruppen til å mestre hverdagen.”
Stikkord som botrening og boveiledning gikk igjen på Åpent møte 19.april. Behovet for flere
fagfolk på dette feltet øker i takt med den voksende målgruppen. Arbeidsoppgavene og
omfanget er også mer differensiert enn tidligere. Det betyr at vi bør satse på fleksibilitet; både
i vår måte å organisere tjenestene på, samt når og av hvem de skal utføres.
Målet om å få flere i arbeid/ utdanning, tilsir behov for boveiledning og oppfølging i hjemmet
også etter kl 16.
Deltakelse som støttefunksjon i forbindelse med gjennomføring av kurs i regi av kultur er noe
som etterspørres både av kulturveiledere og brukere.
Mangfold i målgruppens behov bør speiles i mangfold av fagkompetanse og tverrfaglig
samarbeid. Faggrupper som ergoterapeuter og vernepleiere har god kompetanse på dette
området – ”praktisk bistand og opplæring” hvor målet er å nå høyest mulig grad av
selvstendighet.
• Psykolog
De tyngste psykiske problemene/lidelsene må, som tidligere, henvises til 2. linjetjenesten.
Erfaringsmessig har 2.linjetjenesten begrenset kapasitet, og kommunen har mange barn og
unge med tilsynelatende lettere psykiske lidelser eller uklare symptomer. For ikke å ”sløse”
med ressursene er det viktig at det skjer en viss siling før henvisning til 2. linjetjenesten. Den
rette kompetansen til å foreta en slik siling vil en psykolog inneha.
39

Det er behov for ny kompetanse og nye faggrupper i helsetjenesten. Det er nødvendig med
psykologkompetanse til utredning, behandling og veiledning i forhold til barn og unge med
lettere psykiske lidelser. For ungdom vil det være av stor betydning å ha relativt rask tilgang
til behandlingskompetanse.
Det anbefales at stillingen administrativt plasseres i kommunalsjefområdet for helse og sosial.
En ser for seg muligheten for at psykologen evt. kan ha fast tilhold på BUP Porsgrunn 1-2
ganger i uken. Dette av hensyn til tilhørighet til et fagmiljø og for å fremme samarbeidet”.
Vi har fortsatt ikke opprettet stilling for psykolog. Det er foreløpig bare satt av midler til kjøp
av psykologtimer ved ungdommens helsestasjon tilsvarende 1 time i uken. Hvorvidt det
fremover bør prioriteres opprettelse av psykologstilling vil planen ”Tverrfaglig forebyggende
arbeid med fokus på tidlig identifisering av problemer/risiko for problemutvikling hos barn,
med tanke på psykisk helse” gi svar på.
• Kulturtiltak for barn og unge
Fra forrige plan heter det:
”Innen kultur og fritidsarenaene på kulturavdelingen, idrettsavdelingen, all-aktivitetshusene,
bibliotekene og kino er det et stort behov for å prøve ut ulike typer aktiviteter, både av
forebyggende art og for barn og unge med psykiatridiagnoser. Det er behov for ”friske”
midler til aktiviteter, innleie av ulike typer instruktører både profesjonelle og via frivillige lag
og organisasjoner, samt til egne ansatte som skal være gruppeledere på kveld og helg.
Det er ønskelig med en stillingsressurs og div. driftsmidler tilsvarende det som er etablert for
målgruppen voksne – 1,2 stilling og kr 100.000 til div. drift”.
Andre behov som har kommet frem i forb. med oppdatering av planen – dels fra
virksomhetene, dels fra brukere og pårørende (Åpent møte), dels fra spesialisthelsetjenesten
Barn og unge:
• PPT: Styrking av personellressursen med henblikk på psykisk helse fokusering –
forebygging, tidlig intervenering, opplæring for skole- og barnehagepersonell
• Skoler: Flere miljøpedagogstillinger til både ungdoms- og barneskoler
• Skoler og barnehager: Vikarmidler slik at pedagoger kan gis fri til
kompetanseutvikling i tema psykisk helse
• Barnevern: Faglig oppdatering av ansatte spesielt i forhold til ungdomssaker
Voksne:
• Psykisk helsetjeneste og rusomsorg:
- Økende bemanningsbehov i bofellesskap (Blåveiskroken, Boteam, Feiselveien,
Gunnigate, Skrapeklev)
- 1,5 årsverk i psykisk helsetjeneste
- Flere botilbud med bistand
- Nytt/ annet bygg til dagsenter
- Opplæring av ansatte spesielt i individuell planarbeid (IP)/ koordinatorrollen
- Styrking av støttekontaktordningen/ fritidsveileder
• Aktivitet, arbeid, sysselsetting, opplæring/ kurs: Differensierte tilbud etterspørres
(også brukerstyrte), spesielt til yngre brukere og brukere med dobbeltdiagnose
• Omsorg: Opplæring av ansatte (”psykiatriskole”)
40

• Tjenestekontoret: Rehabiliteringskoordinator til ivaretakelse av adm. oppgaver med
fordeling av arbeid med individuelle planer og gruppeveiledning av de personlige
koordinatorene.
• * Voksenopplæringssenteret: 50 % lærerstilling for å kunne tilby tilrettelagt opplæring
ut over grunnskolenivå med individuelt tilpasset veiledning på spesialavdelingen.
• Transporttilbud: for å hente/bringe til aktiviteter. Mange har problemer med/ønsker
hjelp til å komme seg ut.
• Familiehelsetjenester/ sosial- og flyktningetjenesten: Spesialsykepleier 20 % til tidlig
kartlegging av flyktninger m.h.p. å avdekke evt. traumatiske hendelser
• Brukermedvirkning på alle ”nivåer”, herunder systematisering av
tilbakemeldingsmetoder (for eksempel spørreundersøkelser, åpne høringer,
dialogkonferanser)
* Lærere ved Voksenopplæringssenteret og koordinator for psykisk helse har utformet prosjektbeskrivelse på et
slikt tiltak og søkt om prosjektmidler fra Helse- og rehabilitering via Rådet for psykisk helse. Det er søkt om
midler til bl.a. en halv lærerstilling i 2 år, 2008 og 2009. Dersom søknaden blir innvilget og prosjektet blir
vellykket, vil det foreslås opprettelse av fast stilling på ordinære kommunale midler fra og med 2010.
Kap. 6
Kompetansebehov og tiltak
Det er klart behov for generell kompetanseheving innen de fleste tjenesteområdene, barn,
unge og voksne.
Behov - Voksne
Generelt er det behov for styrking av kompetanse i:
• Arbeidet med å utvikle og implementere Individuell plan som verktøy
• Rollen som personlig koordinator ved individuell plan
• Utredningsmetodikk av boevne for personer med sammensatte problem
• Generell boveiledning
Opplæringstiltak voksne
Generell intern opplæring på tvers av fagområder og virksomheter i tema psykisk helse
”Psykiatriskole” trinn 1, 2 og 3 gjennomføres med jevne mellomrom og i samarbeid med
utviklingsavdelingen. Det er behov for å fortsette dette tilbudet.
Faglig utvikling i virksomheten ”Psykisk helsetjeneste og rusomsorg”
St.meld. nr. 25, ”Mestring, muligheter og mening” beskriver fremtidens omsorgsutfordringer.
En av de største utfordringene er å få rekruttert og utdannet nok helsepersonell. Det blir også
viktig å heve kvaliteten og kunnskapsnivået på de medarbeidere vi allerede har, for å møte
fremtidens helsebehov og for å få best mulig utnyttelse av personellressursene.
Vårt fokus i denne sammenheng er å sikre kompetanseheving i virksomheten.
Vi vil ha 3 nivåer i virksomheten som skal sikre den faglige utviklingen av den enkelte
ansatte. Vi beveger oss fra det overordnede systemnivå, via internundervisning i fellesskap til
individ rettet kursing/opplæring og lignende.
41

Nivå 2: Utviklingsnettverk
Dette er virksomhetens internundervisning, delt i 3 arbeidsområder: Dagsenter,
hjemmetjenester og boliger.
Hensikten utover ren undervisning, er å samle de ansatte på tvers av avdelinger og
brukergrupper slik at vi får delt eksisterende kunnskap og erfaringer med hverandre.
Samtidlig vil vi sikre en mest mulig ensartet praksis innenfor områder som vi praktiserer på.
Vi ønsker å få gode arenaer for undervisning, faglige diskusjoner og utvikling.
Her forutsettes det at leder av nettverkene kommer frem til innhold for undervisningen
sammen med gruppedeltagerne.
Det bør gjennomføres 3-5 samlinger pr. nettverk pr. år. Det lages planer for innhold for et år
av gangen.
Behov - Barn og unge
Generelt er det behov for kunnskap om:
• Barnehagens og skolens betydning for utvikling av god psykisk helse
• Tilrettelagt og holdningsskapende undervisning
• Enkel innføring i sykdomslære
• Tiltak og tjenester i 1.- og 2.linjetjenesten
Opplæringstiltak barn og unge
Generell intern opplæring på tvers av fagområder og virksomheter i tema psykisk helse.
”Psykiatriskole” for ansatte som jobber med barn og unge har vært gjennomført 1 gang i
samarbeid med utviklingsavdelingen. Det var stor oppslutning, men dessverre få deltakere fra
barnehage og skole. Ved gjentagelse av kurset må det legges til rette for at lærere og
pedagoger kan fristilles for å delta (vikardekning).
Gjennom direktoratets skolesatsing ”Psykisk helse i skolen” er det utarbeidet mye bra
undervisningsmateriell/skoleprogrammer og kurs. Dette bør også Porsgrunns skolene benytte
seg av.
Eksterne opplæringstilbud:
• SEPREP, sykehuset Telemark, Helseforetak
• Videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen
• Nytt 2007: videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge i kommunen ved
Høgskolen
• Nytt 2007: Psykisk helse blir universitetsfag som etterutdanning for lærere ved
Universitetet i Stavanger
42

Kap. 7
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner
som er eller blir påvirket av en tjeneste / et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget
for tjenesten / tiltaksutformingen (Norges Handikapforbund)
Systemnivå
Det er på systemnivå flere fora hvor vi praktiserer brukermedvirkning:
• Styringsgruppe for Opptrappingsplanen herunder årlig rullering.
Her er det brukerrepr. for både voksne og barn/unge området
• Samarbeidsutvalg for voksnes psykiske helse
Her er det brukerrepr. for voksne
• Samarbeidsutvalg for barn og unges psykiske helse
Her er det brukerrepr. for barn/unge
Samarbeidsutvalgene jobber for å ivareta og videreutvikle samarbeidet internt i kommunen og
over nivåene (mellom 1. og 2. linjetj). Utvalgene drøfter også fremtidige behov og kommer
med forslag til disponering av øremerkede midler til styringsgruppen.
Medarbeider med brukererfaring 20 % stilling og brukerforum
• Det var tidligere en prosjektstilling, er nå lyst ut som fast stilling. Stillingen er sentral i
forhold til brukermedvirkning på systemnivå. Medarbeideren skal etablere et
brukerforum med representanter fra ulike interesseorganisasjoner for barn, unge og
voksne og skal via dette forum være talerør for brukerne så vel barn og unge som
voksne i utvikling av tjenestetilbudene. Medarbeideren vil også ha en sentral rolle i
forbindelse med planlegging og gjennomføring av dialogkonferanser og markering av
Verdensdagen for psykisk helse.
Gruppenivå
Raschebakken dagsenter praktiserer brukermedvirkning via allmøter. Det er økende
engasjement innen brukermedvirkning og man ser en positiv utvikling.
Informasjonsvirksomhet
Porsgrunn kommunes ”10. okt. komité” har hovedansvar for planlegging og gjennomføring av
markeringen av Verdensdagen for psykisk helse (10. okt.) hvert år.
Det har vært brukerrepresentasjon- og deltagelse i komiteen siden denne ble etablert i 1999.
Et fast innslag i markeringen er felles stand, hvor bruker- og pårørende foreninger ”slår på
stortromma” sammen med kommunen og DPS’et.
Kulturombudsordningen
Kulturombudsordningen ble opprettet som en frivillighetsmodell, hvor vi rekrutterer personer
fra målgruppen av tidligere eller nåværende pasienter med psykiske lidelser bosatt i
Porsgrunn kommune. Personene som rekrutteres må ha interesse for kulturaktiviteter, og
ønske om å være aktive i planleggingen, markedsføringen, eller gjennomføringen av
43

kulturtiltakene, i samarbeid med kulturavdelingen. Kulturombudenes konkrete oppgaver
defineres nærmere i en personlig avtale som inngås med kulturavdelingen.
Åpne møter / dialogkonferanse
Det første møtet ble arrangert våren -07, på kafé ”Suppejentene” på Bratsberg Brygge.
Invitasjonen gikk til brukere, pårørende og andre som hadde lyst til å delta i kommunens
videre utvikling av det psykiske helsearbeidet for voksne. Møtet må sies å være en suksess
med 42 deltakere hvorav 35 var brukere og pårørende og 7 var ansatte – stort engasjement!
Individ nivå
Brukermedvirkning på individ nivå oppnås ved at brukeren er aktivt deltakende i
utarbeidingen av sin egen individuelle plan og har hovedrollen i prosessen med å nå
målet/målene for planen. For barn og unges vedkommende vil det ofte være de foresatte som
ivaretar brukerens interesser når det skal utarbeides individuell plan for barnet / den unge.
Et viktig virkemiddel er at brukeren får tildelt en personlig koordinator, som har hovedansvar
for at:
• brukerens behov blir sett på i en helhet i samarbeid med brukeren selv og med aktuelle
bidragsytere i 1. og 2. linjetjenesten
• at det gjennomføres samarbeidsmøter / ansvarsgruppemøter etter behov
Dette gjelder naturligvis også i de tilfeller hvor brukeren ikke har individuell plan – enten
fordi vedkommende ikke ønsker å ha en slik plan eller fordi det ikke er behov for en
individuell plan (hvis det for eksempel bare er tale om en type tjeneste, slik at koordinering
ikke er et behov).
Det er viktig å sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe samt at
brukeren, også som individ og gruppe, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å
bli tatt med på råd. Et virkemiddel for å måle dette er gjennomføring av brukerundersøkelse.
Kommunen har i løpet av våren -07 gjennomført KS’ brukerundersøkelse for personer med
psykiske problemer. Vi konsentrerte, i denne omgang, undersøkelsen til voksne personer som
mottar tjenester fra ”Psykisk helsetjeneste” (hjemmetjenester).
Vi er, i skrivende stund, underveis i bearbeiding av resultatene fra denne.
Kap. 8
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Som kommunen har også Det distriktspsykiatriske Senteret (DPS) Porsgrunn og Barne- og
ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Porsgrunn utvidet sin personalestab i
opptrappingsplanperioden. Dette i tillegg til geografisk nærhet har gjort at man i langt større
grad enn tidligere har kunnet ivareta innbyggernes behov og samarbeidet på tvers av nivåene,
1. og 2. linjetjenesten.
DPS Porsgrunn flytter inn i nybygg ved årsskiftet 2007/ 2008 og vil da ha etablert et
døgntilbud i tillegg til den polikliniske aktiviteten som er etablert i dag. BUP vil fortsatt være
samlokalisert med DPS’et og flytter også inn i dette nybygget.
44

Generelt tilbyr spesialisthelsetjenesten muligheter for ulike kompetansehevende tiltak som
kurs, seminarer og gruppeveiledning til fagfolk i kommunetjenesten.
Psykiatrisk samarbeidsforum
Dette forum ble etablert i 1994 som en samarbeidsarena på administrativt nivå mellom
kommunen og voksenpsykiatrien. Forumet har utviklet seg i takt med tiden og ivaretar nå hele
målgruppen for Opptrappingsplanen – barn, unge og voksne. Psykiatrisk samarbeidsforum er
et rådgivende organ sammensatt av topp og mellomledere fra de to nivåene og med følgende
mandat:
• Gjensidig informasjon mellom 1. og 2. linjetjenesten
• Etablere og ivareta samarbeidsrutiner
• Drøfte saker av felles interesse
• Utarbeide forslag til løsninger
• Hvert nivå har gjensidig et ansvar for å videreføre sakene i sine respektive faglige og
administrative fora.
8.1 Samarbeid med Sykehuset Telemark HF når det gjelder barn og ungdom
Foruten utvidelsen av Psykiatrisk samarbeidsforum til også å omfatte barn og unge feltet, ble
det opprettet et ”Samarbeidsutvalg for barn og unges psykiske helse”. Målet med dette
utvalget er å utvikle og vedlikeholde gode samarbeidsrutiner både internt i kommunen og
mellom 1.og 2. linjetjenesten – dette var spesielt viktig i forb. med at BUP etablerte seg i
Porsgrunn. Utvalget er sammensatt av relevante virksomhetsledere, koordinator for psykisk
helse, leder for BUP Porsgrunn og brukerrepresentant.
Utvalget skal fungere på et mer operativt nivå, mens Psykiatrisk Samarbeidsforum er på et
mer strategisk nivå. En viktig funksjon er å utarbeide forslag til utvikling av tjenestefeltet
herunder bruk av øremerkede midler for viderebehandling i Styringsgruppen for
Opptrappingsplanen.
Samarbeidsutvalget utarbeidet i 2004 en felles handlingsplan for samarbeid ”Visjoner og
satsingsmål 2005-2007. Planen innehar ulike tiltak, et av disse er, at kommunen og BUP hvert
år skal arrangere felles fagdager. Den første i rekken ble en vellykket dag i okt 2006 med
tema ”Barn av psykisk syke foreldre” med hovedforeleser Agnes Rabe.
Når barn, ungdom og deres familier blir henvist til spesialisthelsetjenesten, er det snakk om
utredning og/eller behandling. I tillegg tilbys akutt krisebistand og/eller konsultasjon ved
henvendelser fra fagfolk i kommunen.
Samarbeidspartnere på spesialisthelsetjenestenivå (2.linje) er:
• Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon (BUPS) som inkluderer BUP Porsgrunn,
Familieklinikken, Ungdomspsykiatrisk senter og Konsultasjons- og
utredningsenheten
• Distriktpsykiatrisk senter (DPS) for voksne i Porsgrunn (inkludert rusrelaterte stillinger
for ungdom fra 15 år og oppover integrert i allpoliklinikken).
• Voksenpsykiatrisk sykehusavdeling (akuttpsykiatrien og "Tidlig intervensjons
poliklinikk" )
• Barnehabiliteringsseksjonen
• Barne- og ungdomsmedisinsk seksjon
45

I saker hvor barn og unge trenger akutt psykiatrisk innleggelse er tilbudet i dag enten
Ungdoms Psykiatrisk Senter (UPS), eller ved psykoser – voksenpsykiatrisk avdeling.
Det å ha UPS som en avd. med mulighet for innleggelse av ungdom, har lettet situasjonen for
1.linjetjenesten. Det er i konkrete saker ofte tett samarbeid mellom familien, UPS og
barnevernet for å sikre best mulig løsning rundt ungdommen på både kort og lang sikt.
UPS er enda ny, og det er behov for videreutvikling av samarbeidsrutinene mellom avd. og 1.
linjen.
Det er etablert en arbeidsgruppe som skal se på samarbeidsrutiner mellom Barne- og
ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark og kommunene Skien og Porsgrunn.
8.2 Samarbeid med Sykehuset Telemark HF når det gjelder voksne
Nytteverdien av ”Samarbeidsutvalg for barn og unges psykiske helse” medførte at vi høsten
2003 etablerte et tilsvarende utvalg for voksne ”Samarbeidsutvalg for voksnes psykiske
helse”. Målet med dette utvalget er å utvikle og vedlikeholde gode samarbeidsrutiner både
internt i kommunen og mellom 1.og 2. linjetjenesten. Utvalget er sammensatt av relevante
virksomhetsledere /mellomledere, koordinator for psykisk helse, leder for DPS Porsgrunn og
brukerrepresentant.
Utvalget skal fungere på et mer operativt nivå, mens Psykiatrisk Samarbeidsforum er på et
mer strategisk nivå. En viktig funksjon er å utarbeide forslag til utvikling av tjenestefeltet
herunder bruk av øremerkede midler for viderebehandling i Styringsgruppen for
Opptrappingsplanen.
Porsgrunn kommune samarbeider på ulike måter med spesialisthelsetjenesten:
• Deltagelse i ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsmøter vedrørende enkelt brukere på
de ulike avdelingene der vedkommende er innlagt eller har terapeut i
spesialisthelsetjenesten. Dette er svært nyttig for å utveksle korrekt informasjon slik at
behandling og kommunale tjenester blir tilpasset den enkelte. Kommunalt ansatte deltar i
utarbeidelse av individuelle planer der det er avtalt
• I forbindelse med ønsket utskriving av pasienter som har vært innlagt i lengre tid og som
har stort behov for kommunale tjenester avholdes det samarbeidsmøter for å avklare og
kartlegge behovet. I noen tilfeller kan pasienten trenge tjenester både fra kommunen og
spesialisthelsetjenesten, eller bare fra spesialisthelsetjenesten. Ved boetableringer av
personer som har vært innlagt i spesialisthelsetjenesten over mange år, etableres det
Samsonekontrakter for å sikre kompetanseoverføring og skape trygghet for pasienten.
Det er også etablert systematiske veiledningsgrupper gjennom denne boetableringen
• Psykiatrisk hjemmetjeneste har mulighet til å benytte ”krisetimene” ved DPS’et til
veiledning i akutte saker. Fastleger kan også benytte disse timene enten til råd eller
veiledning eller til ønsket vurdering om disse ikke er benyttet av vakthavende lege ved
Psykiatrisk klinikk
• Psykiatrisk hjemmetjeneste har et godt samarbeid med Ambulant team omkring den
enkelte bruker. Det er faste møter med denne enheten som rommer alt fra praktisk
samarbeid til undervisning. Det medfører mulighet for tidlig samarbeidsetablering
vedrørende pasienter som kan trenge koordinerte og tilrettelagte tilbud. Disse arenaene er
gode også for informasjonsutveksling om ting av administrativ og eller organisatorisk
karakter. Det er også en rekke ulike veiledningstilbud til ansatte innen psykisk
helsetjeneste i kommunen.
• Det samarbeides også rundt enkelt brukere som har et behandlingstilbud ved Enhet for
gruppeterapi ved Porsgrunn DPS. Psykiatrisk hjemmetjeneste har faste møter med
denne enheten hver 6. uke.
46

Samarbeidet oppleves som godt. Nivåene trenger dog stadig å bli bedre kjent med hverandres
arbeidsfelt slik at pasienten/brukeren blir best mulig og mest riktig ivaretatt. Det er også viktig
at behandling og rehabilitering oppleves som sammenhengende og helhetlig.
Det er etablert ulike samarbeidsprosjekter mellom Porsgrunn Kommune og DPS Porsgrunn
hvor det helsebringende og ressursorienterte perspektivet vektlegges.
Prosjektet ” Å komme seg ” pasientformulert rehabilitering er et godt eksempel på et
inspirerende samarbeid hvor også Mental Helse og Høgskolen i Telemark er inne i bildet. Her
er det pasientene selv som gjennom erfaringer tydeliggjør hva som har vært / er nyttig i en
vellykket rehabiliteringsprosess. Gjennom prosjektet er det etablert ulike kurs og gruppetilbud
som drives på tvers av forvaltningsnivåer og hvor prosjektmedarbeidere (personer med
brukererfaring) evaluerer effekt av de ønskede tiltakene gjennom samtaler med deltakerne og
bruk av et eget utviklet verktøy ”farvestjernen”.
Det er også iverksatt et nytt samarbeidsprosjekt ” å Motta rett hjelp” hvor en skal screene
unge som har mottatt sosialstønad over lengre tid for å kartlegge om de har en
symptombelastning som gjør at de er i behov av psykologisk hjelp eller bør være på en annen
type ytelse enn sosialstønad. Dette tilbudet er selvfølgelig i samarbeid med aktuell person.
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er også knyttet opp mot arbeidsrelatert rehabilitering
hvor kommunen kjøper to arbeids/ opplæringsplasser ved Keramisk senter som er en liten og
tilrettelagt produksjonsbedrift innen keramisk produksjon drevet av DPS Porsgrunn.
Vi har de 4 siste årene arrangert Porgrunnskonferansen, et resultat av Intensjonsavtalen
mellom kommunen, Høgskolen i Telemark og DPS Porsgrunn. Porsgrunnskonferansen har tre
fokus som er psykisk helse, kultur og forskning.
Individuelle planer
Det er inngått felles avtale om samarbeidsrutiner rundt arbeid med individuelle planer mellom
kommunene Skien og Porsgrunn og voksenpsykiatrien. Det er besluttet å bruke felles mal
utarbeidet av SINTEF.
Det er også laget en forpliktende samarbeidsavtale mellom DPS Porsgrunn og kommunen på
overordnet nivå, system nivå og individ nivå.
Kap. 9 Samarbeid internt i kommunen
9.1 Samarbeid internt i kommunen i forhold til målgruppen barn/unge
Familiehelsetjenester er den koordinerende virksomheten for habilitering. Det er dannet et
samordingsteam med virksomhetsledere fra PPT, barnevern, Saturnveien barne- og
ungdomssenter og familiehelsetjenester som vurderer innkomne henvendelser om individuelle
planer (IP) hver måned. Målsettingen er å samordne kommunens innsats for barn med
funksjonsnedsettelse av ulike typer.
Barn med særskilte behov/funksjonshemninger er en gruppe brukere som kommunen skal yte
tjenester overfor på mange livsområder og gjennom flere enheter. Det er behov for
tilrettelegging av både helse-, barnehage-, skole- og fritidstilbud. Denne tilretteleggingen må
foregå individuelt og med bidrag fra flere ulike instanser.
47

I arbeidet med å effektivisere og samordne tjenesteapparatet, bedre situasjonen for de familier
som trenger slik hjelp, har en sett behovet for en koordinerende funksjon.
Porsgrunn kommune opprettet 01.01.07 en 100 % koordinatorstilling for habilitering barn og
unge 0 – 18 år.
Foreldrene peker i mange sammenhenger på at noe av det mest krevende ved det å være
foreldre til funksjonshemmede, er kontakten med det offentlige.
Bakgrunnen for opprettelse av koordinatorstillingen ligger i erkjennelsen av at familier med
barn med funksjonshemninger ikke opplever å få den hjelpen de faktisk trenger av offentlige
tjenester.
Grunnen kan være:
• Det er svært mange fagpersoner og faginstanser å forholde seg til
• Tjenestene er lite koordinert
• Man fokuserer for lite på helheten
• Uklare perspektiv; løsningsorientering vs problemfokusering
Målsettingen er at brukerne skal få:
• Færre offentlige instanser å forholde seg til
• Riktig og relevant informasjon
• Effektiv bruk av tjenesteapparatet, mindre saksbehandlingstid og møtetid.
• God samordning av aktuelle tjenester.
Det vil bli opprette et koordinatornettverk. Personene i nettverket kommer fra ulike felt innen
kommunen; Familiehelsetjenester, PPT, barnevern og Saturnvegen barne- og ungdomssenter.
Disse personene er ”personlige koordinatorer” for brukerne. De har en sentral rolle i arbeidet
med familiene. En av oppgavene er hovedkontakten med familiene, slik at disse får færre å
forholde seg til. Samtidig er det en viktig oppgave for koordinatoren å trekke i de rette
tjenestetråder og sørge for å kalle inn til samordningsmøter.
Personene som er knyttet til koordinatornettverket vil nå få kompetanseheving innen
Individuell plan, møteledelse, brukerrettigheter, etc.
Erfaringene med ”Psykiatrisk samarbeidsutvalg for barn og unge i Porsgrunn” (beskrevet
under punkt 8.1) viser at utvalget også bidrar til å utvikle samarbeidet mellom de forskjellige
deltakende instanser internt i kommunen.
Sentrale tjenester som barnevern, PPT, Saturnveien barne- og ungdomssenter og
familiehelsetjenester jobber mer samlet enn tidligere, men det er fortsatt mye å hente på mer
strukturert samarbeid de sentrale tjenestene imellom og på tidligere dialog med skole og
barnehage. Det er viktig å kunne hjelpe barn og unge tidligst mulig.
Det er samarbeid internt i kommunen mellom de foran nevnte virksomhetene også når det
gjelder tidlig identifisering av dårlig språkutvikling og om ekstra innsats i forhold til for tidlig
fødte barn.
Det settes i disse dager i gang et arbeid med plan for risikoutsatte barn og unge i Porsgrunn
kommune. Dette er et samarbeid mellom ulike virksomheter. Tiltakene i planen vil ha
betydning for hvordan opptrappingsplanens midler vil bli brukt i 2008.
48

Også fra Kultur, Idrett og Fritid sitt ståsted er et tverrfaglig samarbeid en forutsetning for å få
til gode tiltak for barn og unge i forhold til Opptrappingsplanen. Kultur innehar egenskaper
som setter gode opplevelser i fokus, og ønsker å utvikle barn og unges talenter og ressurser.
Fritidsarenaene i kommunen er mangfoldig og innehar både frivillige lag og organisasjoner og
fritidstilbud i kommunal regi som kulturskole etc. Et av tiltakene i forhold til denne
målgruppen blir å informere og vise fram ulike tilbud, slik at barn og unge kan benytte seg av
tiltakene. Et eksempel på slikt tiltak er ”Fritidsvandring” for barn og foreldre i tiltak hos
barnevernet.
Ved å arbeide tverrfaglig i forhold til denne målgruppen, så vil det bli mer fokus på det hele
mennesket. Kultur kan her bidra som aktører inn på barn og unges fritidsarena, og er derfor
opptatte av at tilbudene skal fungere som ”frirom” for deltakerne. Dette gjøres i form av at
leken skal stå i fokus samtidig som kvaliteten i tiltakene blir viktig. Ved å gå tverrfaglig inn
mot denne målgruppen, så kan kultur bidra med det kulturfaglige i form av instruktører og
legge til rette på ulike arenaer.
Tverrfaglige fagnettverk "Barn- og unge og psykisk helse"
PP-tjenester, barnevernet og helsestasjon ønsker å etablere felles fagnettverk som har fokus på
barn- og unge og psykisk helse. Målsettingen med nettverksmøtene er å sette fokus på barns
psykiske helse for fagpersoner i barnehage, skole, fritidstiltak, osv.
Nettverksmøtene er tenkt å være en arena for erfaringsutveksling og refleksjon rundt barn- og
unges psykiske helse. Dette ønsker vi å få til med faglige forelesninger og at deltakerne bidrar
med presentasjon av praksis og utfordringer i egen organisasjon. I etterkant av en slik
presentasjon er det ønskelig at deltagerne deler erfaringer med hverandre, reflektere rundt
ulike perspektiv og anvendelse av forskningsbasert kunnskap. Dette mener vi vil skape et
bedre grunnlag for videre praksis.
9.2 Samarbeid internt i kommunen i forhold til målgruppen voksne
Samarbeidet innen psykisk helse har ulik form og i de fleste sammenhenger retter det seg mot
den enkelte bruker.
Inntil statlige føringer påla kommuner å benytte IP (Individuell Plan) som
koordineringsverktøy og arbeidsmetode, har ansvarsgrupper vært det viktigste
samarbeidsforumet dersom bruker har hatt behov for tjenester fra flere hjelpeinstanser. Her
har det sittet representanter fra aktuelle virksomheter i kommunen som er viktige for brukeren
(for eksempel barnevern, omsorgstjeneste, boligkontor, ruskonsulenter, fastlege), samt
behandler fra spesialisthelsetjenesten.
Flere kommuner har omdefinert tidligere ansvarsgrupper til IP-grupper. Koordineringen av
disse har ofte blitt tillagt ansatte i Psykisk helsetjeneste, men bør kunne spres på andre der
dette er naturlig. Hvem er mest og best i kontakt med bruker? Endelig har bruker selv
anledning til å ønske hvem som skal være koordinator for han/henne.
Foreløpig har Porsgrunn et stykke vei å gå før IP-arbeidet i forhold til voksne kan sies å være
tilfredsstillende. Det er ønskelig med ivaretakelse og kompetanseheving på området og dette
er derfor tillagt stor vekt i videre handlingsplan.
For noen tjenestetilbud kan samarbeid være av avgjørende betydning for gjennomføring.
Spesielt gjelder dette tilbud som ikke er vedtaksbaserte, som for eksempel kulturtiltak og
dagsenter. Godt samarbeid er viktig for å kunne rekruttere deltagere og ellers gi bistand ved
49

ehov. Samtidig kan disse arenaene være viktige ”observasjonsposter” for videre oppfølging
av den enkelte bruker. Gjensidig utveksling av informasjon skjer i ulike møtesammenhenger,
både på system-, gruppe- og individnivå.
De ulike tjenestene kommuniserer også via journalføring på Gerica. Her kan det
dokumenteres viktige observasjoner av bruker, som kan ha betydning for utøvelse av
tjenesten.
”Samarbeidsutvalg for voksnes psykiske helse” er et forum for samarbeid på systemnivå.
Målet med dette utvalget er å utvikle og vedlikeholde gode samarbeidsrutiner både internt i
kommunen og mellom 1.- og 2.linjetjenesten. Utvalget er sammensatt av relevante
virksomhetsledere/mellomledere, koordinator for psykisk helse, leder for DPS Porsgrunn og
brukerrepresentant. En viktig funksjon er å utarbeide forslag til utvikling av tjenestefeltet,
herunder bruk av øremerkede midler. En sak som samarbeidsutvalget bør se på, er behovet for
koordinering av arbeidet med IP og å vurdere en stillingsressurs til Tjenestekontoret.
Kap. 10 Informasjonsarbeid
Informasjon er et viktig tiltaksområde innenfor feltet psykisk helse. For å senke terskelen for å
oppsøke hjelp, for å gjøre psykiske lidelser mindre tabubelagte, for å alminneliggjøre og øke
kunnskapen i befolkningen står informasjonsarbeid sentralt. Informasjon om sykdomsbilder,
tjenestetilbud, kulturtilbud, brukernes rettigheter, brukerorganisasjoner og møtesteder kan
alltid forbedres – og bør jevnlig evalueres.
I 2004 satte koordinator for psykisk helse av midler for å produsere informasjonsfilmer om
kommunens tilbud til målgruppene. Disse ble lagt ut på kommunens hjemmeside på internett
og har også blitt presentert rundt om i landet. Her kan man ”bla mellom” intervju av ansatte,
se tjenester utført ”live” etc., samt finne generell og nyttig informasjon.
Brosjyremateriell oppdateres jevnlig og spres til ulike offentlige kontor og møteplasser. Blant
annet er det hengt opp plakater i A3-format med henvisning til brosjyren ”Psykisk helse –
steder du kan henvende deg i Porsgrunn”, på alle legekontor og helsestasjoner i kommunen.
Aktiviteter, kurs og lignende som arrangeres kunngjøres i
lokalaviser, kommunens nettsider, via virksomheter, ansatte og
på treffsteder” som dagsenter og Suppejentene.
Noen kunngjøringer og brosjyrer er lett gjenkjennelige fordi de alltid
følges av bestemte logoer: tilrettelagte kulturtilbud/tegninger av Nina
Resch, forside på brosjyre/foto fra teaterfestivalen,
Psykisk helse/sommerfugl-logo.
Siden 1998 har Porsgrunn markert Verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober, grundig. Ofte
har det blitt gjennomført arrangement i en hel uke og med ulike temaer om psykisk helse på
dagsordenen. En betjent informasjonsstand er et fast innslag i markeringen.
50

Under gjennomføringen av Dialogkonferanse/ Åpent møte ble det nok en gang presisert at det
aldri kan gis nok informasjon. Derfor er dette fortsatt et satsingsområde i videre
handlingsplan. Det er ønskelig å få etablert en bruker-/arbeidsgruppe til å finne gode, nye
veier å gå for best mulig informasjonsspredning.
Medarbeider med brukererfaring (se kap. 7) vil også være sentral i videre utvikling av
kommunens informasjonsarbeid.
Kap. 11 Samarbeid med frivillige/Folkehelse
Folkehelseperspektivet og frivillige
Folkehelsearbeid er overordnet helsetjenestene og defineres som ”et samfunns samlede
innsats for å fremme befolkningens helse og for å unngå sykdom og plager”.
St.meld. 16 (2002-2003):
”Folkehelsearbeid handler om å satse i forhold til den fysiske helsen, blant annet gjennom
påvirkning av levevaner og levekår.
Men det handler også om å satse på den psykiske helsen, gjennom å legge til rette for
opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet.”
Helse er en opplevelse av å strekke til eller ikke.
Helse er en ressurs for den enkelte og folkehelse er en ressurs for samfunnet.
Premissene for god helse ligger først og fremst i andre samfunnssektorer. En rekke tiltak må
derfor i stor grad iverksettes utenfor helsetjenesten.
Viktige påvirkningsfaktorer på den psykiske helsen
• deltagelse og innflytelse i samfunnet
• sosial og økonomisk trygghet
• trygge og gode oppvekstvilkår
• bedre helse i arbeidslivet
• sunne og sikre miljøer og produkter
• en mer helsefremmende helsetjeneste
• trygg og sikker seksualitet og god reproduktiv helse
• mer fysisk aktivitet
• redusert rusmiddelmisbruk
Det er viktig å legge til rette for at alle mennesker, også personer med psykisk lidelse, får
mulighet til å være fysisk aktive, bruke naturen, ha gode kulturopplevelser og å leve og bo i
trygge omgivelser. For individet er det å bli sett, verdsatt og kjenne at en betyr noe for andre,
av stor betydning.
Frivillighetssentralen kan her spille en vesentlig rolle. Gjennom å engasjere seg i
frivillighetssentralen kan man knytte kontakter med andre som trenger en håndsstrekning, og
etter hvert oppdage at man får mye tilbake. Det er etter hvert mange ensomme eldre som
trenger både praktisk hjelp og sosial kontakt. Et slikt engasjement kan være med å motvirke
isolasjon og ensomhet. I frivillighetssentralen er man ikke medlem, men kun inne med sitt
frivillige engasjement. En trenger ikke stille opp og gjøre andre organisatoriske oppgaver i
tillegg.
51

Det er mange frivillige lag og foreninger som er engasjert i å gjøre noe for og sammen med
andre. Noen av disse kan det være aktuelt å inngå samarbeid med om forskjellige prosjekter
og tiltak. Det kan være kultur-, natur- og idrettsorganisasjoner eller mer humanitære
organisasjoner. Sammen kan disse bli viktige brikker i folkehelsearbeidet.
Røde Kors er en organisasjon som det, med sitt lokallag i Porsgrunn, samarbeides med.
Organisasjonens prosjekt ”Nettverksguide i Telemark” er et viktig tilskudd og supplement til
kommunens tjenester. Ellers er Røde Kors delaktige i gjennomføringen av Verdensdagen for
psykisk helse. Det har etter hvert blitt en tradisjon at Røde Kors holder Gjestebud den
10.oktober.
Andre viktige samarbeidspartnere er Mental Helse, LPP (Landsforeningen for Pårørende
innen Psykiatri) og ADHD-foreningen. Samarbeid skjer fortrinnsvis i forbindelse med
markering av Verdensdagen. Interesseorganisasjonene vil fremover være viktige som
deltakere i brukerforum og ved gjennomføring av dialogkonferanser.
Kap. 12 Handlingsplan 2008 - 2010
Disponering av nye øremerkede midler i 2008
Forventet økning av tilskuddet for 2008 er ca. kr. 3.080.000,-. Sentrale føringer sier at
minimum 20 % av de øremerkede midlene skal komme målgruppen barn/unge til gode.
Porsgrunn Bystyre gikk ved behandling av Opptrappingsplan for psykisk helse 2000 – 2003
inn for at vi skulle tilstrebe en fordeling med 25 % til barn og unge.
Som det fremgår av oversikten over bruk av øremerkede midler kap. 4, side 37, er fordelingen
2007 ca 21% til barn og unge og ca 79% til voksne.
Styringsgruppen foreslår at vi fordeler de nye midlene det siste året med en forholdsvis stor
andel til barn og unge for å gjøre alvor av satsingen på barn og unge – de som har utviklet
psykiske helseproblemer og de som er i risiko for å utvikle problemer på dette feltet.
Vi ser med dette også muligheten for å komme nærmere en 25 % andel til barn og unge totalt.
Forslag til tiltak for voksne
I kap. 5 Udekkede behov for tiltak og tjenester, er det listet opp en rekke tiltak som dels står
igjen fra forrige utgave av opptrappingsplanen, dels har kommet frem som innspill fra brukere
og pårørende (v/blant annet Åpent møte 19.april 2007) og fra ansatte gjennom
Samarbeidsutvalget for voksne (inkl repr. fra DPS).
Styringsgruppen har kommet frem til å prioritere følgende tiltak:
a) Økte midler til kjøp av sysselsettingstiltak (gårdsbruk m.m.) kr
150 000,-
Fra IS-1/2007 presiseres:
”Det er et mål at mennesker med psykiske lidelser skal få bedre mulighet
til å utvikle og utnytte egen arbeidsevne. Kommunen skal disponere de
øremerkede midlene over Opptrappingsplanen slik at de som har behov
for det får mulighet til å delta i arbeidsrettede tiltak/meningsfylte aktiviteter,
om mulig arbeid, helt eller delvis.”
52

Porsgrunn benytter en forholdsvis liten andel av de øremerkede midlene til
sysselsettingstiltak sammenlignet med andre kommuner.
b) Videreføring av tiltak fra prosjektet ”Å komme seg” kr
150 000,-
Noen av disse (avspenningsgruppe, matlagingskurs, livsstilskurs, gå/
trimgruppe, møteplass) vil kunne defineres som lavterskeltilbud med
aktivitet og mestring som mål, andre med arbeidstrening og videreføring
ut i ordinært arbeidsliv som et mer langsiktig mål (”Suppejentene”, kafé
på Bratsberg brygge).
c) 75 % stilling + div. drift til utvidelse av dagsenter/sysselsettingstiltak kr
400 000,-
Behovet for differensierte dagtilbud har vært meldt lenge.
Dette gjelder både for yngre mennesker (20 – 40 år) og for personer med
dobbeltdiagnose som har ”falt mellom to stoler.” Generelt er det et ønske
om flere møteplasser med mer fleksible åpningstider.
d) Transportløsning kr 10 000,-
På åpent møte kom det tydelig frem at det er et problem for en del brukere å
komme frem til ulike arenaer hvor det foregår aktiviteter, både på dag og
kveldstid.
Mange har sosial angst som hemmer dem i å ta buss eller komme seg frem
på annen måte.
Vi foreslår å utrede mulige løsninger, blant annet ved å engasjere en arbeids-
/brukergruppe. Summen på kr. 10 000,- er et ”løselig” forslag og forutsetter
høy grad av frivillig innsats. Vi ser muligheter for å inngå kjøreavtaler med
brukere/andre frivillige, mot en eller annen form for kompensasjon. I tillegg
må en slik ordning koordineres fra et sted. Dette blir noen av oppgavene for
ei slik arbeidsgruppe å finne ut av.
e) Økt informasjonsarbeid kr 6 000,-
Behovet for informasjon om kommunens tjenester til målgruppen er fortsatt
stort. I tillegg er det en utfordring å finne best mulig måte å nå ut med
informasjonen på.
Vi ønsker å engasjere en arbeids-/brukergruppe til å jobbe videre med dette.
f) Økt støttekontakttilbud kr 50 000,-
Antall vedtak på innvilgelse av tjenesten øker. For å kunne iverksette
nåværende og kommende etterspørsel er det behov for at budsjettet økes.
Samtidig vil vi vurdere mulighet for å praktisere ordningen også som
gruppetilbud.
53

g) 150 % stilling miljøterapeut til fleksibel bruk i kr
630 000,-
bofellesskap, åpen tjeneste, kultur og til ulike tider (dag/kveld/helg)
Stikkord som botrening og boveiledning gikk igjen på Åpent møte 19.april.
Behovet for flere fagfolk på dette feltet øker i takt med den voksende målgruppen.
Arbeidsoppgavene og omfanget er også mer differensiert enn tidligere.
Det betyr at vi bør satse på fleksibilitet; både i vår måte å organisere tjenestene på,
samt når og av hvem de skal utføres. Målet om å få flere i arbeid/ utdanning,
tilsir behov for boveiledning og oppfølging i hjemmet også etter kl 16.
Deltakelse som støttefunksjon i forbindelse med gjennomføring av kurs i regi
av kultur, er noe som etterspørres både av kulturveiledere og brukere.
Mangfold i målgruppens behov bør speiles i mangfold av fagkompetanse og
tverrfaglig samarbeid. Faggrupper som ergoterapeuter og vernepleiere har god
kompetanse på dette området – ”praktisk bistand og opplæring” hvor målet er å
nå høyest mulig grad av selvstendighet.
h) 50 % stilling miljøterapeut i Gunnigate bofellesskap kr
210 000,-
Bofellesskapet mangler midler til et årsverk for å kunne gi et fullverdig
tilbud.
Det foreslås at resterende 50 % dekkes av det kommunale rammetilskuddet
samt at stillingen skal kunne disponeres i hele bofellesskapet (5 beboere).
i) 50 % stilling miljøterapeut i Blåveiskroken bofellesskap kr
210 000,-
Det er fortsatt behov for å øke bemanningen i forhold til omfattende
vedtak. Oppgradering til 100 % stilling foreslås finansiert av det
kommunale rammetilskuddet.
SUM tiltak for voksne kr 1.816.000,-
Beløp til disposisjon for tiltak til barn og unge : kr 1.264.000,-
Total økning i 2008 kr 3.080.000,-
Forslag til tiltak for barn og unge
Det vil i 2008 være et beløp på kr 1.264.000 til nye tiltak for barn og unge.
Av overførte ubrukte øremerkede midler fra 2006 disponeres kr 55.000 i 2007 til økt kjøp av
psykologtimer ved ungdommens helsestasjon. Styringsgruppen foreslår at tiltaket videreføres
ved hjelp av varige nye øremerkede midler fra og med 2008, slik at det står i alt kr 42.000 +
55.000 budsjettmidler til kjøp av psykologtimer fra og med 2008.
Det settes i disse dager i gang et arbeid med plan for risikoutsatte barn og unge i Porsgrunn
kommune. Forslag til disponering av kr 1.209.000 (1.264.000 – 55.000 til psykologtimer) vil
54

foreligge sammen med planen høsten 2007. Forslag til bruk av øremerkede midler legges inn i
kommunens handlingsplan og blir politisk behandlet høsten 2007.
Styringsgruppa påpeker viktigheten av at behovet for miljøpedagogstillinger i skolene
og økte ressurser til PP-tjenesten blir ivaretatt. Det er tiltak som i høy grad har
forebyggende effekt over for risikoutsatte barn og unge.
Prosentfordeling fra og med 2008
Totalbeløp øremerkede midler som vi ender opp med i 2008 er kr 20.374.000 (i 2007) + kr
3.080.000 (i 2008) = kr 23.454.000
Andelen til barn og unge utgjør kr 4.366.000 (i 2007) + kr 1.264.000 (i 2008) = kr 5.630.000
som tilsvarer 24% av totalbeløpet.
Andelen til voksne utgjør da 76 % av totalbeløpet.
Noe usikkerhet vedr. størrelse på tilskuddet
Det blir minst 3,08 mill. (samme økning som fra 2005 til 2006, som for Porsgrunn var på
3,081mill).
Dersom beløpet blir større, foreslår styringsgruppen at det ekstra beløpet disponeres til tiltak
omtalt og foreslått i kap. 5. og 6 med følg prioritering:
1) Stilling som koordinator for aktivitet/ arbeid/ opplæring. Dette vil være et viktig tiltak
i forhold til å imøtekomme mange av de behovene som kom frem på Åpent møte:
• Kunne bruke evner og ressurser, være kreativ og produktiv
• Bli verdsatt; få og gi tilbakemeldinger
• Ha et sted å gå til
• Tilpassede arbeidstilbud; etter kapasitet, evner og ressurser
• Trygghet
• Kunne opprettholde rutiner og døgnrytme
• Ha en grunn til å stå opp; noe(n) som venter på meg
• Sosialt samvær
• Få lønn/oppmuntringspenger for utførte oppgaver
• Delta på kurs/utdanning, fullføre utdanning
• Deltagelse!
2) Kompetanseutvikling – her er det store behov og vi har midler til å drive ulike interne kurs,
men trenger tilførsel av midler bl.a. til vikardekning når ansatte skal dyktiggjøre seg og gå på
kurs samt til å dekke honorar til dyktige forelesere.
Endring av styringsgruppens innstilling
Etter behandling i rådmannens ledergruppe har det blitt følgende forandring:
Punkt g) går ut. Midlene kr 630.000 disponeres til bemanning i Blåveiskroken bofellesskap,
slik at punkt i) endres til 200 % stilling for miljøterapeut, kr 840.000.
Punkt g) 150 % miljøterapeut til fleksibel bruk foreslås som en viktig satsing for 2009 – se
økonomiplanen (s 56), tiltak med kursiv skrift 2009.
Videresatsing 2009 – 2010
55

Fra og med 2009 vil det øremerkede tilskuddet overføres kommunen som en del av det
ordinære rammetilskuddet. De i opptrappingsperioden etablerte tiltak og tjenester fortsetter
som varige tiltak.
Opptrappingsplanens kap 5 og 6 samt målgruppens fremtidige nye behov holdes oppdatert via
brukerforum/ dialogkonferanser og aktivitet i samarbeidsutvalgene for både voksne og for
barn og unge.
Forslag til løsning på fremtidens utfordringer fremmes i forbindelse med kommunens
budsjett- og handlingsplanarbeid hvert år.
Økonomiplan 2007-2010 Vedlegg
Tiltak / tjenester
(1000 kr og i årsverk) Vedtatt budsjett
Generelle tiltak
(spesifiseres på tiltak)
2007 2008 2009 2010
Folkehelsekoordinator Informasjonsarbeid
Opplæring
Infoarbeid
Tiltak for voksne
(spesifiseres på tiltak)
Bofellesskap
Sysselsettingstiltak
Ridekurs
Botiltak for yngre
Sysselsettingstiltak
/dagsenter
Økt støttekontakt
Miljøterapeuter til
bofellesskap
Transportløsning
Botiltak for yngre
*Koordinator
for aktivitet/
arbeid/
opplæring
*1,5
miljøterapeut
til fleksibel
bruk og fleks
arb.tid
*Rehab.koordi
nator v.
tj.kontor(IP)
*Nytt
dagsenter
*50%
lærer v.
voksenoppl.
(videreføre
prosjekt om
opplæring
for
målgruppen
som varig
tiltak)
*20%
spesialsykep
leier til
tidlig kartlegging
av
flyktninger
Tiltak for barn og
unge (spesifiseres på
tiltak)
Habiliteringskoordinator
Økt Turbotur-tilbud
Kulturtiltak
Ungdomssysselsetting
Tiltak for barn/unge av
psykisk syke foreldre
Miljøarbeidere i
ungdomsskolenene
Autismeenhet v barneskole
Botiltak for yngre
Spesialped.ressursteam
Økt psykologtimer
Ulike tiltak for 1,2 mill
øremerk. midler
Botiltak for yngre
Autismeenhet v. barneskole
Kulturtiltak 1
årsverk + drift
Psykolog
Sum 1000 kr 9.522 5.980 4.600
Herav øremerkede 3.162 3.080
tilskudd over
Opptrappingsplanen
(1000 kr)
Sum årsverk 21 10 + ca 2 til barn /unge
(øremerkede psyk. midler)
5,5 0,7
Herav årsverk 6 3,25 + ca 2 til barn/unge
56

finansiert gjennom
øremerkede tilskudd
I kommunens handlingsplan 2007-2010 er det ikke oppført tiltak innen psykisk helsearbeid i 2009 og 2010
Tiltak som er satt inn med kursiv for 2009 og 2010 er forslag fra Opptrappingsplanen som altså ikke er vedtatt
ennå.
57