14.11.2014 Views

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Kven har hatt <strong>makt</strong> i<br />

Norsk språkråd?<br />

LARS S. VIKØR<br />

IDEN OMLEGGINGA som Norsk språkråd<br />

no står framfor, er <strong>makt</strong>fordelinga<br />

eit kjernespørsmål. Rådet har<br />

vore organisert som eit breitt basert<br />

organ der mange ulike organisasjonar<br />

og institusjonar er representerte, men<br />

samtidig har det meste av sjølve<br />

avgjerds<strong>makt</strong>a vore samla i snevrare<br />

organ innanfor rådet, og styre og fagnemnd,<br />

og sjølvsagt hos dei som har<br />

gjort det daglege arbeidet, sekretariatet.<br />

I det opplegget til eit nytt språkorgan<br />

som departementet arbeider med,<br />

er det gjort ganske klart at «ein» (dvs.<br />

departementet) ser med skepsis på<br />

denne ordninga. Det ser ut som ein<br />

ønskjer eit organ som står mindre fritt<br />

i forhold til departementet, samtidig<br />

som ein ønskjer å få det meir representativt<br />

for breiare samfunnsgrupper<br />

enn i dag. Spørsmålet er likevel om<br />

det er mogleg å få til begge desse tinga<br />

på ein gong, <strong>eller</strong> om ein må velje eitt<br />

av desse prinsippa og velje bort det<br />

andre.<br />

No på slutten av <strong>Språkrådet</strong>s funksjonstid<br />

går det an å gi eit endeleg<br />

oversyn over kven som har hatt mest<br />

innverknad <strong>–</strong> for ikkje å overbruke<br />

ordet «<strong>makt</strong>» <strong>–</strong> i Norsk språkråd og<br />

forgjengaren Norsk språknemnd (1952<strong>–</strong><br />

1972) (Eg har laga ein «innverknadsindeks»,<br />

som kanskje kan kaste litt lys<br />

over dette.)<br />

Posisjonar gir <strong>makt</strong><br />

Makt i språkrådssamanheng får ein<br />

først og fremst ved å få plass i styre og<br />

fagnemnd, og leiarane har størst <strong>makt</strong>.<br />

Eg har basert meg på dette. Indeksen<br />

måler den innverknaden ulike oppnemningsinstitusjonar<br />

<strong>–</strong> altså ikkje enkeltpersonar<br />

<strong>–</strong> har hatt ved å besetje<br />

posisjonane i desse organa. Eg bereknar<br />

eitt poeng for ein plass i styret<br />

<strong>eller</strong> fagnemnda i eitt år. Fagnemndleiarane<br />

får to poeng for eitt år, pluss<br />

eit tredje fordi dei også har fast plass i<br />

styret. Styreleiarane må derfor også få<br />

tre poeng for ikkje å komme dårlegare<br />

ut. Eg set opp ein separat indeks for<br />

kvar av seksjonane, og det er såleis 10<br />

poeng tilgjengelege pr. seksjon for<br />

kvart år (tre fagnemndmedlemmer +<br />

éin styremedlem pluss dei to leiarane<br />

for styre og fagnemnd som altså får tre<br />

poeng kvar). For perioden 1972<strong>–</strong>2004<br />

blir det da 32 x 10 = 320 poeng.<br />

I ein del tilfelle deler fleire institusjonar,<br />

t.d. universiteta, som har ein<br />

samla pott på tre plassar i kvar seksjon,<br />

og ymse organisasjonar på beslekta<br />

saksfelt (t. d. tre omsetjarorganisasjonar).<br />

Her skil eg mellom dei ulike<br />

institusjonane. Såleis reknar eg dei ulike<br />

universiteta kvar for seg (det vil vise<br />

seg nedanfor at det er interessant). På<br />

same måten fører eg dei stortingsoppnemnde<br />

medlemmene (som hadde plass<br />

18 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!