Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kven har hatt <strong>makt</strong> i<br />
Norsk språkråd?<br />
LARS S. VIKØR<br />
IDEN OMLEGGINGA som Norsk språkråd<br />
no står framfor, er <strong>makt</strong>fordelinga<br />
eit kjernespørsmål. Rådet har<br />
vore organisert som eit breitt basert<br />
organ der mange ulike organisasjonar<br />
og institusjonar er representerte, men<br />
samtidig har det meste av sjølve<br />
avgjerds<strong>makt</strong>a vore samla i snevrare<br />
organ innanfor rådet, og styre og fagnemnd,<br />
og sjølvsagt hos dei som har<br />
gjort det daglege arbeidet, sekretariatet.<br />
I det opplegget til eit nytt språkorgan<br />
som departementet arbeider med,<br />
er det gjort ganske klart at «ein» (dvs.<br />
departementet) ser med skepsis på<br />
denne ordninga. Det ser ut som ein<br />
ønskjer eit organ som står mindre fritt<br />
i forhold til departementet, samtidig<br />
som ein ønskjer å få det meir representativt<br />
for breiare samfunnsgrupper<br />
enn i dag. Spørsmålet er likevel om<br />
det er mogleg å få til begge desse tinga<br />
på ein gong, <strong>eller</strong> om ein må velje eitt<br />
av desse prinsippa og velje bort det<br />
andre.<br />
No på slutten av <strong>Språkrådet</strong>s funksjonstid<br />
går det an å gi eit endeleg<br />
oversyn over kven som har hatt mest<br />
innverknad <strong>–</strong> for ikkje å overbruke<br />
ordet «<strong>makt</strong>» <strong>–</strong> i Norsk språkråd og<br />
forgjengaren Norsk språknemnd (1952<strong>–</strong><br />
1972) (Eg har laga ein «innverknadsindeks»,<br />
som kanskje kan kaste litt lys<br />
over dette.)<br />
Posisjonar gir <strong>makt</strong><br />
Makt i språkrådssamanheng får ein<br />
først og fremst ved å få plass i styre og<br />
fagnemnd, og leiarane har størst <strong>makt</strong>.<br />
Eg har basert meg på dette. Indeksen<br />
måler den innverknaden ulike oppnemningsinstitusjonar<br />
<strong>–</strong> altså ikkje enkeltpersonar<br />
<strong>–</strong> har hatt ved å besetje<br />
posisjonane i desse organa. Eg bereknar<br />
eitt poeng for ein plass i styret<br />
<strong>eller</strong> fagnemnda i eitt år. Fagnemndleiarane<br />
får to poeng for eitt år, pluss<br />
eit tredje fordi dei også har fast plass i<br />
styret. Styreleiarane må derfor også få<br />
tre poeng for ikkje å komme dårlegare<br />
ut. Eg set opp ein separat indeks for<br />
kvar av seksjonane, og det er såleis 10<br />
poeng tilgjengelege pr. seksjon for<br />
kvart år (tre fagnemndmedlemmer +<br />
éin styremedlem pluss dei to leiarane<br />
for styre og fagnemnd som altså får tre<br />
poeng kvar). For perioden 1972<strong>–</strong>2004<br />
blir det da 32 x 10 = 320 poeng.<br />
I ein del tilfelle deler fleire institusjonar,<br />
t.d. universiteta, som har ein<br />
samla pott på tre plassar i kvar seksjon,<br />
og ymse organisasjonar på beslekta<br />
saksfelt (t. d. tre omsetjarorganisasjonar).<br />
Her skil eg mellom dei ulike<br />
institusjonane. Såleis reknar eg dei ulike<br />
universiteta kvar for seg (det vil vise<br />
seg nedanfor at det er interessant). På<br />
same måten fører eg dei stortingsoppnemnde<br />
medlemmene (som hadde plass<br />
18 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004