Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
medspråklig bakgrunn. I tillegg kommer<br />
en helt ny dimensjon inn i denne<br />
undersøkelsen, ettersom man også vil<br />
sammenligne forståelsen av engelsk<br />
med forståelsen av skandinaviske språk<br />
ved å teste en del av informantene på<br />
engelsk.<br />
Hoveddelen av informantene er<br />
gymnasiaster / elever i videregående<br />
skole, altså folk i 18<strong>–</strong>19-årsalderen. Men<br />
prestasjonene hos disse unge vil dessuten<br />
bli sammenligna med språkforståelsen<br />
hos folk i mellomgenerasjonen<br />
ved at man lar en mindre del av<br />
elevenes foreldre ta den samme testen.<br />
Testen består av tre deler:<br />
1) Et videoopptak av TV-programmet<br />
Vil du bli millionær? i dansk, norsk<br />
svensk og engelsk versjon. Her er<br />
opptaka naturligvis ikke nøyaktig<br />
like, men ettersom opplegget alt er<br />
det samme, bør de likevel være<br />
sammenlignbare. Testen består i å<br />
svare på fem enkle spørsmål om det<br />
som ble sagt.<br />
2) Et lydbandopptak av en nyhetsmelding<br />
på de samme språka <strong>–</strong> her er<br />
tekstene identiske oversettelser <strong>–</strong> og<br />
igjen følger fem innholdsspørsmål.<br />
3) En skriftlig tekst der informantene<br />
skal velge den rette oversettelsen av<br />
ti forskjellige ord som forekommer i<br />
teksten, og der de får tre ulike alternativer<br />
å velge mellom.<br />
Del 1 og 2 dreier seg altså om talespråkforståelse,<br />
mens del 3 prøver forståelse<br />
av skriftspråk. Det talespråket som ble<br />
testa var <strong>–</strong> sjølsagt <strong>–</strong> standardtalespråk,<br />
og for norskens del <strong>–</strong> nesten like sjølsagt<br />
<strong>–</strong> østnorsk bokmål. Men på del 3 <strong>–</strong><br />
den skriftlige testen <strong>–</strong> fikk halvparten<br />
av svenskene og danskene den norske<br />
SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004<br />
teksten på nynorsk, men uten at det<br />
var opplyst noe om dette <strong>–</strong> de ble bare<br />
testa på «norsk». Hvordan det falt ut,<br />
skal vi se om et øyeblikk.<br />
Noen foreløpige resultater fra INS<br />
Det innsamla materialet er fremdeles<br />
ikke ferdig analysert, men en del<br />
resultater er tilgjengelige på INS sitt<br />
nettsted, som har adressen http://<br />
www.nordkontakt.nu/. Her vil også<br />
det meste av sjølve testen bli lagt ut,<br />
slik at publikum kan gå inn og prøve<br />
sin egen nabospråkforståelse og få poengresultatet<br />
med det samme.<br />
Fra norsk synspunkt byr ikke den<br />
nye undersøkelsen på noen ubehagelig<br />
overraskelse: De norske informantene<br />
ligger også i dag et godt hestehode<br />
foran både svensker og dansker.<br />
Derimot er det ikke lenger svenskene<br />
som ligger på jumboplassen, nå er det<br />
danskene som får denne tvilsomme<br />
æra. Om dette skal tolkes som at danskene<br />
nå vender Norden ryggen og bare<br />
ser mot resten av Europa, er vel likevel<br />
ikke så sikkert. Forklaringa er nok snarere<br />
den at de svenske informantene<br />
denne gangen forstår atskillig mer<br />
dansk på grunn av at skånehovedstaden<br />
Malmö er kommet med <strong>–</strong> de forstår<br />
nemlig mye bedre dansk enn<br />
stockholmerne. De danske informantene<br />
fra den jyske byen Århus er derimot<br />
bare ørlite grann dårligere i<br />
svensk enn københavnerne.<br />
Det ser dermed ut som om hovedstadsboerne<br />
både i Danmark og Sverige<br />
er de dårligste i nabospråkforståelse<br />
<strong>–</strong> københavnerne bor jo nesten i<br />
Sverige, men forstår likevel ikke stort<br />
bedre svensk enn århusianerne, og<br />
ingen steder i hele Skandinavia forstår<br />
47