Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
angst for å miste <strong>makt</strong> (over kvinnene,<br />
som tradisjonelt er underlagt mannen),<br />
samtidig som det markerer solidaritet<br />
med andre menn. <strong>Banning</strong> virker<br />
da som en form for identitetsmarkering.<br />
Hvis banning er å forstå som<br />
uttrykk for av<strong>makt</strong> <strong>eller</strong> liten <strong>makt</strong>,<br />
passer det at folk i lavere klasser banner<br />
mest, da klassesystemet er fundert<br />
på <strong>makt</strong>fordelingen i samfunnet.<br />
Det hevdes også at banningen er<br />
ujevnt geografisk fordelt, slik at det<br />
bannes mer nordpå enn sørpå. Det fins<br />
ingen undersøkelse av dette, men det<br />
samsvarer ganske godt med den generelle<br />
oppfatningen at folk på Sørlandet<br />
jevnt over er mer religiøse enn folk i<br />
Nord-Norge.<br />
Hvordan banner vi?<br />
Banneuttrykk kan være enkeltord som<br />
benevner tabuet: dritt! kødd! faen! herregud!<br />
Det kan også være deler av ord som<br />
er banning, som regel et forsterkende<br />
ledd: dritkul, dødsbra, faens<strong>makt</strong>. Særlig<br />
i nordnorsk banning er forsterket sammensetning<br />
vanlig: båtehelvete gikk på<br />
grunn!<br />
Mange banneuttrykk er imidlertid<br />
faste formler, enten som rammer der<br />
visse deler kan byttes ut: Gi faen/rakker'n/beng!<br />
Dra til helvete/dit pepper'n<br />
gror/nord og ned! Kyss meg i ræva/nakken/på<br />
ryggen/på mandag! Faen hakke/ skjære/spare/steike!<br />
<strong>eller</strong> som rutineformler<br />
uten utbyttemulighet: Drit og dra! Faen<br />
i helvete! Guri Malla!<br />
Svært forskjellige uttrykk kan ha tilnærmet<br />
samme betydning og funksjon,<br />
og det viser at banneuttrykkene<br />
er rutineformler der den egentlige betydningen<br />
er helt avbleket og bare<br />
bannefunksjonen står igjen. Ellers kunne<br />
vi vel ikke uten å blunke si Faen ta meg!<br />
Det er mange grader av banning, fra<br />
det helt tabuiserte til det nesten akseptable.<br />
Overraskelse kan for eksempel<br />
uttrykkes med Men hva i helvete er dette?<br />
<strong>eller</strong> med I all verdens pannekake, og et<br />
uttrykk for kjedsomhet kan være Dette<br />
er noe inn i helvete gørr, <strong>eller</strong> Dette er noe<br />
så inn i aftensangen kjedelig. Mange er<br />
svært oppfinnsomme i utformingen av<br />
banneuttrykk etter grad av tabuisering,<br />
og mye folkehumor finner sitt uttrykk<br />
nettopp i banning, kanskje for å<br />
mildne tabubruddet: Se å få ræva i gir!<br />
Kyss meg på det stedet jeg har høyest når<br />
jeg plukker bær!<br />
<strong>Banning</strong> som klage<br />
De som ikke har <strong>makt</strong>, har ofte ikke<br />
annet enn ord å gripe til hvis de blir<br />
redde <strong>eller</strong> er i nød. Om en <strong>makt</strong>løs<br />
ytrer en forbannelse, fins det ingen<br />
<strong>makt</strong> å sette bak den. Når de som har<br />
lite <strong>makt</strong>, banner mye, gjerne mer enn<br />
de som sitter med <strong>makt</strong>en, kan det<br />
være en form for kompensasjon. Man<br />
mangler andre muligheter for å endre<br />
sin livssituasjon. Det kalles ofte språklig<br />
fattigdom å banne på den måten,<br />
men ofte er den fundert i reell <strong>makt</strong>esløshet.<br />
Når man føler at man har lidd<br />
urett og kanskje egentlig ville hevnet<br />
den uretten, er banning som klage til<br />
høyere <strong>makt</strong>er den eneste sikkerhetsventil<br />
<strong>eller</strong> fluktmulighet fra fortvilelse<br />
og hjelpeløshet: Den fordømrade skattefuten!<br />
<strong>Banning</strong> som <strong>makt</strong>middel<br />
Makt vil si evne <strong>eller</strong> kraft til å gjøre<br />
<strong>eller</strong> få til noe en ønsker seg, også om<br />
det skjer mot andres vilje og på tvers<br />
32 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004