14.11.2014 Views

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ung, modellvakker i enkeltes øyne, og<br />

blond. VG fort<strong>eller</strong> sine lesere og kikkere<br />

om sitt blikk på kvinnelige idrettshelter.<br />

Både førstesida og reportasjen<br />

inne i avisa viser et nærbilde av den<br />

omtalte babyen. Hun er spenstig og poserer<br />

neppe mer enn mange av sportsgutta.<br />

I retorikken anses det å framvise mot<br />

og styrke som vesentlig for å kunne bli<br />

tatt på alvor. Virtus var benevnelsen<br />

for maskulin aktivitet, handlekraft og<br />

vågemot. Det er denne virtus ungjenta<br />

fratas. Hun framstilles som lekker dukke<br />

for fortrinnsvis det sultne maskuline<br />

blikk. Kunne man tenkt seg ei førsteside<br />

med følgende tekst: «Homoerotisk<br />

akrobatikk etter 2<strong>–</strong>0-målet»? Gutta<br />

ligger da vitterlig oppå hverandre når<br />

de har fått ballen i mål. Og hva med<br />

friidrettens og syklistenes helter, gutta<br />

vi kontinuerlig kikker på mens de<br />

utfolder seg i sine kondomliknende<br />

drakter? Enda har jeg til gode å lese<br />

<strong>eller</strong> høre om mannlige superbabes<br />

med superutstyr. De fleste sportsjournalisters<br />

blikk ser bare det ene kjønnets<br />

kjønn, den mannlige idrettsutøver<br />

framstår utelukkende som det han<br />

er: sportsmann <strong>–</strong> med virtus.<br />

Kjønnsstereotypiene lever videre<br />

Lenge var medieforskere først og fremst<br />

opptatt av reklamens bilder av jenter<br />

og kvinner. Det var her man fortrinnsvis<br />

kunne finne «kjønnete» forestillinger<br />

<strong>eller</strong> kvinnediskrimerende bilder<br />

<strong>eller</strong> kjønnet retorikk. Poenget er,<br />

slik jeg har prøvd å vise det, at kjønnet<br />

retorikk fins overalt, selv om <strong>–</strong> og nettopp<br />

fordi <strong>–</strong> det usynliggjøres der det<br />

burde inngått dersom teksten skulle<br />

tillegges logos. Logos er alfa og omega<br />

SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004<br />

for enhver nyhetsreporter; det er dette<br />

som fremdeles gjør at ethos opprettholdes.<br />

Og uten ethos blir man neppe<br />

sett på som seriøs. Kjønnsretorikken<br />

er like ofte synlig som den er usynlig.<br />

Kjønnsstereotypiene er mindre påfallende<br />

enn tidligere både i og utenfor<br />

mediene. Likevel er det fremdeles<br />

slik at en såkalt feminin mann i og<br />

utenfor massemediene og i og utenfor<br />

reklamen vekker assosiasjoner til homofili.<br />

Via massemediene <strong>–</strong> og slett ikke<br />

bare i reklamen <strong>–</strong> blir vi kontinuerlig<br />

stilt følgende spørsmål: Er jeg tilstrekkelig<br />

mann <strong>eller</strong> kvinne? Denne retorikken<br />

fungerer best om den ikke ses<br />

<strong>eller</strong> registeres <strong>–</strong> om den inngår i medienes<br />

doxa, i de forestillingene som vi<br />

er så vante med at vi bare tar dem for<br />

gitt. Bilder <strong>eller</strong> forestillinger av denne<br />

art er som «å helle vann til jord som<br />

allerede er sådd og gjødslet». Man aksepterer<br />

lett det bestående, her medienes<br />

kjønnsstereotypier, uten argumentasjon,<br />

men må argumentere for å nå<br />

fram med noe nytt og annerledes.<br />

Massemedier ernærer seg av kulturelle<br />

bilder på og forestillinger om<br />

mennesker som kjønnete individer.<br />

Den nordamerikanske kulturforskeren<br />

Susan Sontag skriver at bildene og fortellingene<br />

som løftes fram i de offentlige<br />

rom, fort<strong>eller</strong> oss hvem og hva som<br />

er verd og ikke verd å se <strong>eller</strong> se på.<br />

Bilder av et dusin mannlige ministere<br />

framstår også i dag først og fremst<br />

som tolv ministere <strong>–</strong> ikke mannlige<br />

ministere. Ser vi et tilsvarende bilde av<br />

tolv kvinnelige ministere, vil mange<br />

antakelig først se kjønnet <strong>eller</strong> kvinnene,<br />

dernest forstå og se at de faktisk er<br />

ministere. Fremdeles er det arbeidet<br />

Forts. side 52<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!