Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
tingsrepresentantens side, det skulle<br />
bidra til å styrke hans posisjon på velgerarenaen.<br />
Ikke lenge etter gjorde<br />
etterfølgeren hans som landbruksminister,<br />
Lars Sponheim, noe tilsvarende<br />
da han fortalte til mediene at han gjennom<br />
år som politiker hadde forsømt<br />
sine barns fødselsdager, og beklaget<br />
det. Vi husker alle Kjell Magne Bondeviks<br />
beretninger om sitt sammenbrudd,<br />
og Kristin Halvorsen spiller<br />
alltid på det intime når hun tar på<br />
andre debattdeltakere og fort<strong>eller</strong> at<br />
hun blir så «eitrande sinna» på andres<br />
synspunkter.<br />
SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004<br />
Språket definerer verden<br />
Språket er politikernes redskap til å<br />
definere verden og endre den. Vi lever<br />
i en språklig tid. «Språket er værens<br />
hus,» sier den tyske filosofen Martin<br />
Heidegger. Det er gjennom språket vi<br />
danner bildene av oss selv og våre<br />
omgivelser. Slik sett er språk ikke noe<br />
nøytralt redskap <strong>eller</strong> verktøy. Det<br />
bestemmer virkelighetsbildet for oss,<br />
men representerer bestemte perspektiv<br />
og interesser <strong>eller</strong> verdinormer.<br />
Politikerspråket er derfor et redskap<br />
til å endre oppfatningene om verden<br />
med. Slik vil det være på høyde med<br />
det som til enhver tid skjer av samfunnsutvikling.<br />
Men det kan også virke konserverende.<br />
Når nye ting bryter fram, når<br />
nye rammer for hvordan verden ser ut<br />
og bør fungere, oppstår, er det politikernes<br />
språk som bærer det nye fram<br />
og skaper nye forestillinger hos tilhørerne<br />
som politikerne ønsker å påvirke.<br />
Derfor har det de siste åra skjedd store<br />
endringer i politikerspråket, slik det<br />
også gjorde like etter den annen verdenskrig,<br />
da planøkonomien slo igjennom<br />
som økonomisk ramme for våre<br />
forestillinger og landet skulle gjenoppbygges<br />
og moderniseres. Det var<br />
sosialøkonomenes verdensforståelse<br />
som seg inn i politikerspråket. I 1990-<br />
åra og i det nye århundret er det den<br />
liberalistiske og globaliserte markedstenkningen<br />
som gjennomsyrer det<br />
politiske språket. Det er siviløkonomenes<br />
forståelse av verden som trenger<br />
igjennom. Men om språket gir inntrykk<br />
av at det skjer en total omkalfatring<br />
av vår forståelse av omgivelsene,<br />
er det viktig å ha klart for seg at det<br />
under planøkonomien også fantes et<br />
marked, og at det under markedsøkonomien<br />
ennå finnes plan og forvaltning.<br />
Men når daværende næringsminister<br />
Ansgar Gabrielsen snakket om<br />
at han ikke hadde noe i «verktøykassen»,<br />
så var det et uttrykk for at han<br />
ikke ville intervenere med politiske<br />
grep der han mente «markedet» kunne<br />
løse problemene <strong>eller</strong> ta utfordringene.<br />
Der politikerne under den «sosialdemokratiske»<br />
planorden ville «gjøre<br />
noe», både stort og lite, vil politikerne<br />
nå helst gi «rammevilkår», og ikke<br />
«ta styringen».<br />
Intimspråket på den politiske arena<br />
er en følge av en endret mediesituasjon,<br />
som alltid påvirker politikerspråket.<br />
Det er særlig fjernsynet som<br />
har drevet fram denne utviklingen.<br />
TV-skjermen er liten, og utsnittet av<br />
bilder går alltid nær inn på personer<br />
som ytrer seg. Slips og rynker, skjortefarge<br />
og ansiktsuttrykk får betydning<br />
for hvordan personen på skjermen<br />
oppfattes, og for en politiker er jo det<br />
av største betydning i hans forhold til<br />
velgerne. Det er de som gir ham <strong>makt</strong><br />
5