Vedlegg - Sandnes Kommune

Rogaland Revisjon IKS 

Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige 

i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig 

dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, 

men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 

1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 

2. Hovedrapporten med innledning, faktabeskrivelse med vurderinger og anbefalinger, 

samt vedlegg 

Innhold .................................................................................................................. 3 

Sammendrag ........................................................................................................ 4 

Rådmannens kommentar .................................................................................. 9 

Rapporten ........................................................................................................... 11 

1 Innledning ........................................................................................... 12 

1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 12 

1.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 13 

1.3 Særlige utfordringer mht. selvkost .................................................. 13 

2 Faktabeskrivelse og vurderinger ...................................................... 14 

2.1 Kommunens gebyrer for tjenestene ................................................. 14 

2.2 Kommunens selvkost for VAR-sektoren ........................................ 18 

2.3 Kommunens selvkost for andre tekniske tjenester ........................ 21 

2.4 Kommunens selvkost for andre tjenester ....................................... 26 

2.5 Kommunens interne fordelinger (indirekte driftsutgifter mv) .... 28 

2.6 Kommunens oppfølging av selvkost ............................................... 32 

2.7 Kommunens rapportering av selvkost ............................................ 33 

2.8 Detaljkontroller av kommunens selvkostberegninger .................. 35 

2.9 Nye regler og verktøy for selvkostberegninger ............................. 37 

2.10 Saksbehandlingen for plan-, bygge- og oppmålingssaker ........... 39 

Vedlegg ............................................................................................................... 46 

SELVKOST - 3 - SANDNES KOMMUNE


For mange kommunale betalingstjenester nyttes selvkost som øvre ramme for brukerbetaling. 

Dette innebærer at kommunen må foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) 

av kostnadene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger selvkost. 

Over- og underskudd i selvkostregnskapet skal føres mot selvkostfond. For betalingstjenester 

hvor det opereres med full selvkost (dvs. full kostnadsdekning), skal underskudd 

fremføres til senere år i den grad selvkostfond ellers ville vært negative. 

Formålet med prosjektet er å kontrollere kommunens selvkost for å se om praktiseringen 

er i henhold til gjeldende regelverk. De tjenestene det er sett nærmere på, er 

vann, avløp, renovasjon, slam, feiing, plansaker (reguleringssaker), byggesaker, oppmålingssaker, 

SFO, praktisk bistand (PLO hjemmetjenester) og kostpenger barnehager. 

Dette er kommunens selvkosttjenester iht. kommunens økonomireglement. 

Arbeidsmetodene har bestått av en kombinasjon av intervjuer og gjennomgang av 

kommunens regnskaper, rutiner og dokumenter. 

Våre funn beskrives i det nedenstående 

Kommunen har de siste årene hatt et økende fokus på selvkosttjenestene ved at det i 

regnskapet (selvkostnoten) etter hvert har blitt tatt med flere tjenester og ved at det har 

vært økninger av enkelte gebyrer for å oppnå full selvkost. Kommunen har i 2012 anskaffet 

seg et nytt selvkostverktøy som vil tas i bruk for regnskapsåret 2012. Vi har i 

våre revisjonsberetninger de siste årene påpekt at det har vært en akkumulering av 

underskudd på renovasjonsområdet. Dette er i strid med forurensningslovens § 34 som 

krever at kommunene praktiserer full selvkost for husholdningsrenovasjon. For 2011 

hadde imidlertid kommunen et relativt stort overskudd på området slik at det akkumulerte 

underskuddet gikk mye ned. Det var på 1,1 millioner kroner ved utgangen av 

2011. 

I hvor stor grad utnytter kommunen sin mulighet til å ta selvkost? 

For de tekniske tjenestene praktiserer kommunen full selvkost (dvs. full kostnadsdekning). 

For SFO, praktisk bistand og kostpenger barnehager benytter kommunen en forenklet 

selvkostberegning. Vi har ikke konkret vurdert andre tjenester. Det bemerkes 

imidlertid at for andre tjenester ligger gebyrene godt under selvkost (under direkte 

driftsutgifter). Ved foreldrebetaling i barnehager og egenbetalinger for kommunale 

helseog omsorgstjenester er det dessuten maksimalsatser iht. Stortingets årlige budsjettvedtak, 

og tak for vederlag/egenandeler fastsatt i forskrift fra HOD. For SFO er det 

ikke noen slike begrensninger. 



Kommunens gebyrer, sammenligning andre og gebyrutviklingen 

Vi har sammenlignet kommunens gebyrer med de tre andre kommunene på Nord- 

Jæren, samt gjennomsnittet for Rogaland og Landet (utenom Oslo). Dette gjelder året 

2011/2012. 

Sandnes har lave gebyrer for vann og moderate gebyrer for avløp og renovasjon. For 

plan-, bygge og oppmålingssaker skiller kommunene på Nord-Jæren seg ut med høye 

gebyrer. Det skyldes nok mest at full selvkost i stor grad praktiseres her, mens flere 

andre kommuner enda ikke har gått inn for dette. I tillegg vil gjerne større plankompleksitet 

i bykommunene medføre mer arbeid med sakene. For SFO ligger kommunen 

lavt mht. gebyr, mens det er motsatt for praktisk bistand. Det kan ellers bemerkes at 

kommunene har mange forskjellige gebyrsatser, spesielt for plan-, bygge- og oppmålingssaker. 

Vi har i vår undersøkelse sett på det vanligste gebyret for tjenestene (rapportert 

til KOSTRA). Gebyrene for avløp, slam og byggesak har steget mye de siste 

årene for at kommunen skal oppnå full selvkost på tjenesteområdene. 

Hvordan er gebyrregulativene for tjenestene utformet? 

Utformingen av gebyrregulativene anses tilfredsstillende. De er i store trekk like andre 

kommuners. Gebyrregulativene for VAR-sektoren og for plan- og byggesaker er utformet 

ved et arbeid/samarbeid mellom kommunene på Nord Jæren for flere år siden. 

Gebyrregulativet for oppmåling har en struktur som er anbefalt av Statens kartverk. 

Det kan imidlertid nevnes at gebyrregulativene inneholder en betydelig mengde gebyrsatser. 

På sikt bør nok kommunene sammen se om det er mulig å forenkle dette 

noe. 

Hvordan håndteres selvkost for de enkelte tjenestene? 

Vi har ikke noe å bemerke til hvordan kommunen fører direkte driftsutgifter og kapitalkostnader 

for VAR-sektoren. Vi har heller ikke noe å bemerke til kommunens praksis 

for selvkost mht. SFO, praktisk bistand og kostpenger barnehager. Vi har en del 

merknader til kommunens andre selvkosttjenester (særlig plan-, bygge- og oppmålingssaker), 

og til interne fordelinger. 

For plan-, bygge- og oppmålingssaker kan det bare tas gebyr for det arbeidet som retter 

seg mot andre, og gebyrene skal i prinsippet gjenspeile det arbeid kommunen har 

med sakene. Det er i tillegg en del arbeid overfor andre som det ikke kan tas gebyr for. 

Særlig for plansaker, og til dels oppmåling, er det en del arbeid som kommunen ikke 

kan ta gebyr for, mens det aller meste som gjelder byggesaker vil være arbeid som 

kommunen kan ta gebyr for. Det kan derfor være praktisk å se på hele byggesak som 

en selvkostenhet, og hvor det foretas korrigeringer for det som ikke skal tas med i 

selvkostregnskapet. Dette gjøres i Sandnes. Det stiller seg annerledes når det gjelder 

plan- og oppmålingssaker. Disse tjenestene kan ikke uten videre ses på som selvkostenheter. 

Selvkostrelatert arbeid her bør derfor føres for seg i regnskapet. Vi er innforstått 

med at dette vil gi kommunen noen bokføringstekniske (fordelingsmessige) ut- 



fordringer, men praksisen vil til gjengjeld kunne gi langt mer nøyaktige selvkostregnskaper. 

Det har ikke har vært utarbeidet selvkostregnskap for arealplan (plansaker) de siste 

årene. Et slikt selvkostregnskap bør utarbeides hvert år. 

Ved selvkostberegningen for feiing tar kommunen utgangspunkt i antall piper i kommunen 

og selvkostpris for feiing (pr. pipe) oppgitt fra Brannvesenet (IKS’et). Ettersom 

kommunen har relativt sett færre piper enn sin eierandel i IKS’et, er regningen fra 

IKS’et (utføreren) vedrørende feiing høyere enn kommunens selvkostberegning for feiing 

viser. For 2011 er forskjellen på 340.000 kroner. Vi antar at kommunen kan ta med 

hele feieregningen fra IKS’et i sin selvkostberegning, da det er dette kommunen faktisk 

selv betaler. Kommunen bør vurdere forholdet på nytt. 

Vi anser fordelingsgrunnlag og fordelingsprinsipper for kommunens interntjenester til 

å være innenfor retningslinjene. Vi kan ikke se at det i regnskapet er noen opplagte ansvar/tjenester 

som ikke blir fordelt. Fordelingene til VAR-sektoren har imidlertid vært 

for store slik at selvkostgrunnlaget her har vært for høyt. Kommunen vil endre dette 

fra 2013. Fordelingene er totalt redusert med 2,175 millioner kroner. Kommunen bruker 

fjorårets utgifter for interntjenestene ved fordelingen. Kommunen bør bruke årets 

utgifter for interntjenestene ved fordelingen. Fordelingen kan foretas månedlig med 

utgangspunkt i budsjett, og med korrigeringer ut fra regnskap ved årsavslutningen. 

Bymiljø foretar ikke viderefordelinger av kommunens interntjenester til slam. Omfanget 

(omsetningen) for slam er lite, men i prinsippet bør kommunens interntjenester 

tas med også her. For byplan mener vi at kommunens interntjenester bør regnskapsføres 

videre, i alle fall for arealplan og oppmåling (selvkosttjenester). Oppmåling tar 

imidlertid hensyn til interntjenestene ved sitt selvkostregnskap. Vi har ingen merknader 

til bymiljø og byplan sine egne administrative fordelinger. 

Vi har foretatt detaljkontroller av kommunens selvkostberegninger for regnskapsåret 

2011. Detaljkontroller her gjelder om det er regnskapsført korrekte tall i regnskapet ved 

de selvkostberegninger som er utført av kommunen (ut fra de prinsipper og metoder 

som kommunen benytter). Vi fant ikke noen vesentlige feil. Vi vil imidlertid bemerke 

kommunens artsføringer ved interne fordelinger. Artsføringene gir et misvisende bilde 

av kommunens ressursbruk, og bør følgelig endres. 

Vi finner i liten grad henførbare kostnader som ikke blir belastet. De kostnader som 

blir belastet er henførbare. Vi anser at gebyrer/brukerbetalinger stort sett blir beregnet 

i tråd med lover og regler. De forhold som er bemerket i denne rapporten gir ikke vesentlige 

utslag. 



Hvordan blir selvkostfond for tjenestene håndtert? 

Kommunen beregner selvkostfondene iht. selvkostretningslinjene. Kommunen kan 

velge om den vil ha årlige føringer mot selvkostfond, eller om dette skal gjøres over en 

lengre tidshorisont (3-5 år) dersom dette gir en jevnere gebyrutvikling. Sandnes foretar 

årlige føringer mot selvkostfond. Årlige føringer synes å være det klart mest vanlige i 

kommunene. 

Har kommunen en tilfredsstillende oppfølging av selvkost? 

Kommunen følger opp de tekniske selvkosttjenestene ved den årlige gjennomgangen 

mot selvkostfond eller fremførbare underskudd. Andre selvkosttjenester blir beregnet 

på en forenklet måte (selvkostpriser/timepriser), som i prinsippet skal gå i null. Det er 

derfor ikke aktuelt med selvkostregnskap/fond her. Vi har for oppfølgingen intet å 

bemerke. For plansaker har vi imidlertid ingen tall da det mangler selvkostregnskaper. 

Selvkostfondets egentlige funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader 

slik at gebyrene kan holdes stabile. Det er ganske store «selvkostfond» for byggesaker 

(negativt) og oppmålingssaker. Her bør kommunen følge med for å se om det er behov 

for justeringer av gebyrene. 

Hvordan blir rapportering av selvkost håndtert? 

Kommunens selvkostnote inneholder de vesentligste elementer når det gjelder tjenestene 

(resultat for året og selvkostfond/fremførbart underskudd ved utgangen av året). 

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) sin standard om noter og årsberetning 

sier at noten også kan vise tjenestene med direkte kostnader, indirekte kostnader 

og kapitalkostnader. Kommunen kan vurdere om den skal angi selvkostnoten så 

detaljert. 

Det bemerkes at kommunens selvkostnote ikke inneholder opplysninger om plansaker, 

SFO, praktisk bistand og kostpenger barnehager. Disse tjenestene bør det også opplyses 

om i noten. 

Hvordan er kommunens effektivitet ved saksbehandlingen av plan-, bygge- og 

oppmålingssaker (saksbehandlingstider og gebyrtap)? 

Vi har for 2011 sammenlignet kommunens saksbehandlingstider med de tre andre 

kommunene på Nord-Jæren, samt gjennomsnittet for Rogaland og Landet (utenom 

Oslo). Sandnes har - sammen med Sola - lange saksbehandlingstider på områdene. De 

lange saksbehandlingstidene kan muligens delvis forklares med at det er særlig stor 

aktivitet i Sandnes, men KOSTRA-data om antall saker (iht. kommunestørrelsen) tyder 

ikke spesielt på dette. Kommunen (enhetene) sier selv at for lite bemanning har vært 

utslagsgivende. 

Kommunen har for byggesaker spesielt satset på å få ned saksbehandlingstidene, og 

hvor en rekke tiltak har blitt satt inn. For 2012 har saksbehandlingstidene ved byggesak 



derfor gått mye ned. Det har vært en halvering av saksbehandlingstidene. Ved oppmåling 

er det fortsatt lange saksbehandlingstider. Vi har ikke her data for arealplan. 

Tidsoverskridelsene på områdene medfører gebyrtap for kommunen. Vi har sett på 

årene 2009-2012 (medio 2012). Gebyrtap her gjelder ordinære byggesaker og oppmåling. 

Totalt har kommunen måtte redusere saksbehandlingsgebyrene med 1,75 millioner 

kroner i perioden. 

Det kan forventes at gebyrtapene for byggesaker og oppmåling blir mye mindre i årene 

fremover. Saksbehandlingstidene for byggesaker er som nevnt betydelig redusert 

gjennom tiltak som er satt i verk. For oppmåling var det særlig en stor sak som medførte 

gebyrtapene, og hvor kommunen satte inn tiltak for at dette ikke skal skje igjen. 

Kommunen regnskapsfører ikke gebyrtapene. Kun de betalte gebyrer blir ført på tjenestene. 

Dette betyr at tapene kommer med i selvkostregnskapene. Andre brukere betaler 

da i prinsippet for tapene (gebyrreduksjonene) ettersom kommunen har vedtatt 

full selvkost på områdene. Denne praksisen bør endres. 

Vi gir kommunen følgende anbefalinger: 

Selvkostrelatert arbeid for plan- og oppmålingssaker bør føres for seg i regnskapet. 

Kommunen bør utarbeide selvkostregnskap for arealplan hvert år. Kommunens interntjenester 

til byplan bør regnskapsføres videre, i alle fall for arealplan og oppmåling 

(selvkosttjenester). Kommunen bør følge med for å se om det er behov for 

justeringer av gebyrene for bygge- og oppmålingssaker. Kommunens gebyrtap ved 

bygge- og oppmålingssaker bør ikke tas med i selvkostregnskapene. Det samme 

gjelder plansaker dersom det oppstår gebyrtap her. 

Fordelingen av kommunens indirekte driftsutgifter (interntjenester) bør foretas 

med årets utgifter. Kommunen bør endre sine artsføringer ved bokføring av interne 

fordelinger. 

Selvkostnoten bør ta med opplysninger om alle kommunens selvkosttjenester. 

Kommunen kan vurdere nærmere om den skal angi selvkostnoten mer detaljert. 

Slam bør også belastes med kommunens interntjenester. Kommunen bør vurdere 

på nytt om den skal ta med hele feieregningen fra Brannvesenet i sin selvkostberegning 

for feiing. 



Vi mottok rådmannens kommentarer 16.11.12. 

Rådmannen er tilfreds med rapportens hovedresultat om at i hovedsak behandler 

kommunen selvkostområdet på en tilfredsstillende måte, utgifter henføres riktig og 

håndteres i samsvar med forskriftskrav. Det er positivt å ha fått en gjennomgang av 

selvkostområdene. Forvaltningsrevisjonen har kommet med nyttige kommentarer og 

innspill som gjør at våre rutiner kan forbedres ytterligere på dette området. 

Kommunen har også selv sett behovet for å bedre kvaliteten og anskaffet derfor i mai 

2012 et eget dataverktøy Momentum selvkost for å kunne beregne selvkost raskere og 

bedre. Verktøyet har allerede blitt benyttet på tallene for VAR området for 2011 og som 

grunnlag for å beregne forslag til gebyrer i rådmannens forslag til økonomiplanen for 

2013 til 2016. En del av de forslag til forbedringer som revisjonen har tatt opp i rapporten 

blir nå allerede tatt hensyn til i Momentum selvkost. Blant annet gjør dette verktøyet 

det enklere å hente inn tall fra regnskapet, gir gode muligheter for både for- og 

etterkalkyle av gebyrer, god dokumentasjon og økt kvalitet på beregninger. Rådmannen 

ser imidlertid at det er forbedringspunkter. 

Nedenfor kommenteres kort noen av funnene og de anbefalinger som revisjonen legger 

frem. 

Hvordan håndteres selvkost for de enkelte tjenestene 

 

Selvkostrelatert arbeid for plan- og oppmålingssaker, håndtering av gebyrtap 

For tjenestene plan- og oppmålingssaker blir det anbefalt at selvkostrelatert arbeid skilles 

ut og føres i eget regnskap. Som det og blir påpekt er det en del bokføringsmessige 

og fordelingsmessige utfordringer med å gjøre dette. Rådmannen vil vurdere å foreta 

et slikt skille i den grad det gir et bedre grunnlag for selvkostregnskap. 

Det har ikke vært utarbeidet selvkostregnskap for arealplan de siste årene. Det er selvfølgelig 

ikke tilfredsstillende. Det vil derfor bli satt i gang et arbeid for å skille ut hvor 

stor andel av regnskapet som skal henføres til selvkost. Samtidig må arbeidet gjøres i 

nær sammenheng med og innfases det utviklingsarbeidet som pågår i resultatenhet 

byplan mht. fremtidig organisering, oppgavefordeling mv. så det legges til rette for 

mest mulig effektive løsninger. 

Rådmannen tar til etterretning at eventuelle gebyrtap på bygge- og oppmålingssaker 

ikke bør tas med i selvkostregnskapene. Det vises her til svar som revisjonen har mottatt 

2/10-2012 fra fylkesmannen og KRD. 



 

Fordeling av kommunens indirekte kostnader, artsbruk i regnskapsføringen 

Kommunen har frem til nå brukt fjorårets interne utgifter ved fordeling av interne indirekte 

kostnader. Rådmannen enig i at det er mer korrekt å benytte årets utgifter. Når 

Momentum selvkost nå er tatt i bruk er det raskt og enkelt å hente inn året regnskapstall 

og benytte disse ved fordeling av indirekte kostnader. Det er imidlertid viktig å få 

understreke at interne administrative utgifter innenfor bymiljø allerede blir fordelt på 

VAR i forhold til årets regnskapstall. Beløpsmessig er dette et langt høyere beløp enn 

det som fordeles av interne indirekte kostnader. 

Rådmannen er enig i at artsbruken som benyttes ved føring av interne fordelinger bør 

endres. 

 

Håndtering av utgifter til feiing, fordeling 

Ved kontroll av selvkost på feiing ble det i selvkostnoten benyttet antall piper i kommunen 

som grunnlag for beregning av kostnader. Selvkostprisen for feiing per pipe er 

oppgitt fra Brannvesenet IKS. Imidlertid bruker Brannvesenet IKS eierandelen som 

grunnlag for fordeling av kostnader per kommune pr d.d. Her vil det naturlig nok bli 

et avvik. I forbindelse med prosess om ny brannstasjonsstruktur i selskapet vil hele 

kostnadsfordelingsmodellen bli tatt opp til ny vurdering, herunder også fremtidig fordeling 

av utgifter fra feiervesenet. Brannforebyggende tilsynsoppgaver som også ligger 

som oppgaver i feiervesenet må sees nærmere på ved fremtidig utgiftsfordelingsmodell. 

Arbeidet er ventet gjennomført i løpet av 1. halvår 2013. Endringer i kommunens 

selvkostberegning må sees i sammenheng med dette. 

Rapporteringen av selvkost 

Det er i utgangspunktet ikke store krav til hva selvkostnoten skal inneholde. Rådmannen 

er enig i at det er naturlig å gi noe mer detaljert informasjon og opplysninger om 

hvilke tjenester som omfattes av selvkost. I Momentum selvkost vil det for VAR området 

nå automatisk kunne kjøres ut en mer detaljert note som kan benyttes i regnskapet. 





For mange kommunale betalingstjenester nyttes selvkost som øvre ramme for brukerbetaling. 

Dette innebærer at kommunen må foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) 

av kostnadene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger selvkost. 

Over- og underskudd i selvkostregnskapet skal føres mot selvkostfond. For betalingstjenester 

hvor det opereres med full selvkost (dvs. full kostnadsdekning), skal underskudd 

fremføres til senere år i den grad selvkostfond ellers ville vært negative. 1 

Formålet med prosjektet er å kontrollere kommunens selvkost for å se om praktiseringen 

er i henhold til gjeldende regelverk. De tjenestene det er sett nærmere på er 

vann, avløp, renovasjon, slam, feiing, plansaker (reguleringssaker), byggesaker, oppmålingssaker, 

SFO, praktisk bistand (PLO hjemmetjenester) og kostpenger barnehager. 

Dette er kommunens selvkosttjenester iht. kommunens økonomireglement. 2 For andre 

tjenester ligger gebyrene godt under selvkost (under direkte driftsutgifter). 

Det framgår av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: 

 

 

 

 

 

 

 

I hvor stor grad utnytter kommunen sin mulighet til å ta selvkost? 

Hvordan er gebyrregulativene for tjenestene utformet? 

Hvordan håndteres selvkost for de enkelte tjenestene? 

o Blir alle henførbare kostnader belastet? 

o Blir kostnader som ikke er henførbare belastet? 

o Blir brukerbetalinger beregnet i tråd med lover og regler? 

Hvordan blir selvkostfond for tjenestene håndtert? 

Har kommunen en tilfredsstillende oppfølging av selvkost? 

Hvordan blir rapportering av selvkost håndtert? 

Hvordan er kommunens effektivitet ved saksbehandlingen av plan-, bygge- og 

oppmålingssaker (i den grad dette kan måles)? 

Inkludert i prosjektet er det en oversikt over kommunens gebyrvedtak, utviklingen i 

gebyrene samt en sammenligning av gebyrnivået med andre kommuner. For plan-, 

bygge- og oppmålingssaker ser vi dessuten på skillet mellom det arbeid det kan tas gebyr 

for og det arbeid det ikke kan tas gebyr for. Vi tar også for oss kommunens gebyrtap 

(gebyrreduksjoner) for disse tjenestene. 

1 

Selvkostfond kan iht. uttalelse fra KRD ikke være negative. Vi viser til NKRF sitt eINFO 08/09 om Inndekning av underskudd 

i selvkostregnskapet (mht. uttalelse fra KRD). 

2 

Slam er ikke spesielt nevnt i reglementet. Men dette er en avløps- eller renovasjonstjeneste. Slam ligger organisasjonsmessig 

under avløp i Sandnes. Andre kommuner kan ha dette plassert under renovasjon. 



Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. 

Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative 

kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. 

I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: 

 

MD Forurensningsforskriftens § 16-1 om vannog avløpsgebyrer 

Forurensningslovens § 34 om avfallsgebyr (husholdningsavfall) 3 

Brann- og eksplosjonsvernlovens § 28 om gebyr for feiing og tilsyn 

Plan- og bygningslovens § 33-1 om gebyrer for plan- og byggesaker 

Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) § 32 om oppmålingsgebyr 

Opplæringslovens § 13-7 om skolefritidsordningen (dekning av utgifter) 

HOD Forskrift til lov om sosiale tjenester § 8-3 (vederlag utenfor institusjon) 4 

KRD Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester 

Kommunale regnskapsstandarder om god kommunal regnskapsskikk 

Lovregler om saksbehandlingstider og gebyrtap for plan-, bygge- og oppmålingssaker 

Metodisk er det benyttet intervjuer og gjennomgang av kommunens regnskaper, rutiner 

og dokumenter. For gebyrer og saksbehandlingstider er det foretatt analyser/sammenligninger 

(mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere 

omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. 

Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag 

til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 

Kommunen (enhetene) bemerker disse forholdene som særlige utfordringer: 

Retningslinjene er detaljerte og kompliserte (dette forholdet vil bedres når kommunen 

kommer i gang med sitt nye selvkostverktøy, jf. punkt 2.9 i rapporten). 

Store prisøkninger fra IKS’ene (IVAR og Renovasjonen) medfører store økninger i 

VAR-gebyrene og usikkerhet rundt kommunens budsjettering av VAR-gebyrene. 

Større svingninger i byggemarkedet gir tilsvarende svingninger i selvkost for plan-, 

bygge- og oppmålingssaker ettersom bemanningen på områdene er nokså fast. 

Selvkostdelen for plan- og oppmålingssaker er vanskelig å beregne. Den er ikke 

skilt ut for seg i budsjett og regnskap. Dette gir et uklart selvkostbilde. 

3 

Forurensningslovens § 34 gjelder også slam. Det vises til forurensningslovens § 26. 

4 

Det er kommet ny forskrift fra HOD med ikrafttredelse fra 2012. Dette er forskrift om egenandel for kommunale helseog 

omsorgstjenester. Forskriftens § 9 om beregning av egenandel for praktisk bistand er identisk med § 8-3 i forskrift til 

lov om sosiale tjenester. Bestemmelsen i den «gamle» forskriften er for øvrig ikke opphevet. 



Lovreglene inneholder sterke føringer for full selvkost (full kostnadsdekning) for VARsektoren 

(tjenestene vann, avløp og renovasjon). Forurensningsforskriften sier at vann 

og avløp bør gå i selvkost, mens forurensningsloven sier at renovasjon skal gå i selvkost. 

Renovasjon gjelder her kun husholdningsavfall. På renovasjonsområdet er det 

også private aktører, dette gjelder både innsamling og mottak av avfall. For næringsavfall 

kan kommunene - som private avfallsaktører - beregne seg fortjeneste. Sandnes 

kommune driver ikke med næringsavfall. 

For andre tjenester er selvkost satt som tak, men kommunen kan ved prinsippvedtak 

bestemme at også disse tjenestene skal gå i selvkost. For praktisk bistand inneholder 

lovreglene en forenklet selvkostberegning. 

Iht. kommunens økonomireglement 5 syntes det å være lagt opp til full kostnadsdekning 

for tjenestene vann, avløp, renovasjon, slam, plansaker, byggesaker og SFO, mens 

det for tjenestene feiing, oppmålingssaker, praktisk bistand og kostpenger barnehager 

da følgelig skal være en forenklet selvkostberegning. Kommunen (regnskapssjefen) sier 

imidlertid at full kostnadsdekning også gjelder feiing og oppmålingssaker, men at dette 

ikke er klart nok presisert i økonomireglementet. 

Vi har sett på gebyrvedtakene for året 2012. Kommunens gebyrer for det kommende 

året ble vedtatt av bystyret i forbindelse med budsjett/økonomiplan. 

I forurensningsforskriftens § 16-1.2 står følgende: ”Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes 

størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte 

kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på hhv. vannog 

avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslagene skal så vidt mulig utarbeides 

i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge 

overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.” 

På bakgrunn av kommunens oppsamlede underskudd innenfor VAR-sektoren, ble det 

til bystyret lagt fram en egen sak med beregninger som viste hvordan dette skulle dekkes 

inn i perioden 2011-2013. Kommunen har ikke i 2011 utarbeidet en flerårig VARoversikt 

for 2012 og senere, men dette er gjort i 2012 (gjelder perioden 2013-2016). 

5 

Det vises til kommunens nye økonomireglement (gjeldende fra 01.01.11) side 2, samt punktene 5.3.4 og 5.4.4. Det er 

her ikke endringer fra kommunens forrige økonomireglement (se dette reglementets punkt 4.3). 



Tabell 1 Utviklingen i kommunens gebyrer 2007-2011 (beløp i kr) – Kilde KOSTRA (2011) 6 

2007 2008 2009 2010 2011 

Årsgebyr vann 984 1 032 1 056 1 224 1 248 

Årsgebyr avløp 1 392 1 464 1 608 2 316 2 268 

Årsgebyr renovasjon 1 860 2 000 2 040 2 440 2 360 

Årsgebyr slam .. 500 600 800 1 200 

Årsgebyr feiing 160 168 175 185 195 

Gebyr privat reg.plan .. .. 115 000 115 000 115 000 

Byggesaksgebyr 13 100 13 900 15 828 16 200 19 640 

Gebyr oppmåling 10 039 10 360 10 360 12 500 14 500 

SFO foreldrebetaling 1 204 1 204 1 252 1 295 1 296 

Praktisk bistand 284 298 323 335 335 

Merknader og kommentarer: KOSTRA tar med de vanligste gebyrsatser som brukes i 

kommunene. For vann, avløp, renovasjon, slam og feiing gjelder de oppgitte gebyrer 

2012. For de andre tjenestene gjelder de oppgitte gebyrer 2011. Alle gebyrer i KOSTRA 

er oppgitt uten merverdiavgift. Vi ser at gebyrene for avløp, slam og byggesak har steget 

mest i perioden (hhv. 63, 140 og 50 % fra 2007 til 2011). Disse gebyrene har de siste 

årene blitt satt mye opp for å oppnå full selvkost på tjenesteområdene. 

Vi har sammenlignet Sandnes sine gebyrer for tjenestene med andre kommuner. Det er 

her brukt rapporterte data i KOSTRA for 2011. Vi har sammenlignet med nabokommuner, 

samt gjennomsnittet for Rogaland og Landet (utenom Oslo). 

Tabell 2 Sammenligning gebyrer for tjenestene (beløp i kr) – Kilde KOSTRA (2011) 

Sandnes Stavanger Sola Randaberg Rogaland Landet 

Årsgebyr vann 1 248 1 028 1 035 1 296 2 189 2 994 

Årsgebyr avløp 2 268 1 499 1 425 2 384 2 550 3 346 

Årsgebyr renovasjon 2 360 2 202 2 194 2 499 2 491 2 443 

Årsgebyr slam 1 200 445 670 770 1 175 1 280 

Årsgebyr feiing 195 185 186 215 267 362 

Gebyr privat reg.plan 115 000 105 000 101 328 63 600 57 993 35 296 

Byggesaksgebyr 19 640 16 200 12 040 16 200 8 556 8 498 

Gebyr oppmåling 14 500 17 500 16 860 16 500 11 231 12 371 

SFO foreldrebetaling 1 296 1 540 1 547 1 249 .. .. 

Praktisk bistand 335 267 95-190 222 .. .. 

Merknader: For SFO og praktisk bistand er det i KOSTRA ikke oppgitt tall for Rogaland 

og Landet. 

6 

Vi har i vedlegg tatt med nærmere informasjon om hva som ligger i gebyrene (KOSTRA rapportering). 



Vi viser nedenfor VAR-gebyrene og gebyrene for fysisk planlegging i figurer. 

VAR-gebyrer 

Figur 1 Årsgebyrer for vann, avløp og renovasjon 2012 (beløp i kr) – Kilde KOSTRA 

4 000 

3 500 

3 000 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

Årsgebyr vann 

Årsgebyr avløp 

Årsgebyr renovasjon 

500 

0 


Gebyr plansaker (private reguleringsforslag) 

Figur 2 Gebyr for plansaker 2011 (beløp i kr) – Kilde KOSTRA 

140 000 

120 000 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

0 



Gebyrer bygge- og oppmålingssaker 


Figur 3 Gebyrer for bygge- og oppmålingssaker 2011 (beløp i kr) – Kilde KOSTRA 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

Byggesaksgebyr 

Gebyr oppmåling 

5 000 

0 


Bildet er som ventet noe blandet. Sammenligningen viser at Sandnes har lave gebyrer 

for vann og moderate gebyrer for avløp og renovasjon. For plan-, bygge og oppmålingssaker 

skiller kommunene på Nord-Jæren seg ut med høye gebyrer. Det skyldes 

nok mest at full selvkost i stor grad praktiseres her, mens flere andre kommuner enda 

ikke har gått inn for dette. I tillegg vil gjerne større plankompleksitet i bykommunene 

medføre mer arbeid med sakene. Når det gjelder ASSS-kommunene, ligger Sandnes 

helt på gjennomsnittet (byggesaker). 7 For SFO ligger kommunen lavt mht. gebyr, mens 

det er motsatt for praktisk bistand. Det kan ellers bemerkes at kommunene har mange 

forskjellige gebyrsatser, spesielt for plan-, bygge- og oppmålingssaker. KOSTRA viser 

imidlertid det vanligste gebyret for tjenestene. 

Vi har sett nærmere på selve utformingen av kommunens gebyrregulativer. 

Årsgebyrer for vann og avløp faktureres etter forbruk (stipulert eller målt). Det er i tillegg 

tilknytningsgebyrer for vann og avløp. Bruk av vannmåler er obligatorisk for 

næringskunder, mens det er valgfritt for boligkunder. Årsgebyrer for renovasjon og 

slam faktureres etter mengde (beholderstørrelse). Det er restavfallet som kommunen 

7 

ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, 

Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. ASSS-nettverket tar bl.a. for seg byggesaker. Gjennomsnittlig byggesaksgebyrer 

for kommunene var i 2011 på 19.580 kroner, mens Sandnes alene hadde altså 19.640 kroner. 



tar betalt for ved renovasjon. De andre avfallstypene inngår da i prisen for restavfallet. 

Feiing faktureres etter antall piper. 

Gebyrer for plan-, bygge- og oppmålingssaker er inndelt i ulike sakstyper og med priser 

innenfor disse ut fra størrelse og kompleksitet. Det er snakk om en betydelig 

mengde priser (satser). Gebyrregulativet for plansaker har tatt utgangspunkt i de sakstypene 

det kan tas gebyr for. Gebyrregulativet for byggesaker har tatt utgangspunkt i 

GAB-koder, bygningstyper og kompleksitet. Gebyrregulativet for oppmåling har tatt 

utgangspunkt i en standardmal utarbeidet av GeoForum. 8 

Gebyrregulativene for VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) og for plan- og byggesaker 

er utformet ved et arbeid/samarbeid mellom kommunene på Nord Jæren for 

flere år siden. 

Vi omtaler også kommunens gebyrregulativer for plan-, bygge- og oppmålingssaker i 

punkt 2.3.3 (spesielt om plan-, bygge- og oppmålingssaker). 

Betaling for SFO foretas etter antall dager/timer opphold. Det gis søskenmoderasjon. 

Betaling for praktisk bistand gjelder timepriser og omfatter kun to satser. Det er en pris 

for husstander med inntekt 2 G eller mer, og en pris for lavere inntekter For lavere inntekter 

er timeprisen omtrent det halve. 

Utformingen av gebyrregulativene anses tilfredsstillende. De er i store trekk like andre 

kommuners. Gebyrregulativet for oppmåling har en struktur som er anbefalt av Statens 

kartverk. Det kan imidlertid nevnes at gebyrregulativene inneholder en betydelig 

mengde gebyrsatser. På sikt bør nok kommunene sammen se om det er mulig å forenkle 

dette noe. 

Vi kan for øvrig bemerke at det for plan- og byggesaker ennå ikke er klart og entydig 

definert hvor mange sakstyper det kan, bør eller skal være i gebyrregulativene. Det kan 

på sikt muligens komme sentrale føringer for inndeling i sakstyper. 

Vi omtaler nedenfor kommunens selvkostberegninger for VAR-sektoren. Dette inkluderer 

også slam som i Sandnes er en avløpstjeneste. VAR-sektoren er det klart største 

området når det gjelder selvkost og hvor kommunene normalt praktiserer full selvkost 

(full kostnadsdekning). 

8 

Etter ønske fra Miljøverndepartementet, Statens kartverk og KS, har GeoForum tatt ansvaret for å utarbeide en gebyrmal 

for arbeider etter matrikkelloven. En gruppe med representanter fra GeoForums kommunegruppe og Storkommunegruppen 

har utarbeidet et forslag. Forslaget er avklart med Kartverket og har vært til gjennomgang i KS. 



Kommunens selvkostberegninger tar først utgangspunkt i direkte driftsutgifter for 

tjenesten. Direkte driftsutgifter vil hovedsakelig bestå av lønnsutgifter. I tillegg vil det 

medgå noe utstyr. For vannog avløpstjenestene vil dessuten vedlikehold ført i driften 

kunne utgjøre en del. For lønnsutgifter er det viktig at kombinerte stillinger fordeles 

tilfredsstillende på de tjenester hvor arbeidet gjøres. Det må da enten brukes timeregistrering 

og/eller dokumenterte faste fordelingsnøkler. Bymiljø har imidlertid ikke 

kombinerte stillinger på områdene. Bymiljø har heller ikke egne folk til drifts- og vedlikeholdsarbeid 

eller investeringer. Det brukes her kommunens bydrift (vannog avløpsdrift) 

eller eksterne firmaer. For VAR-sektoren legges det til kapitalkostnader 

(kalkulatoriske avskrivninger og renter). Kommunen har ikke investeringer i tilknytning 

til slam. All slamtømming utføres av private firmaer. Slam har derfor ikke kapitalkostnader. 

Vi har omtalt kommunens indirekte driftsutgifter (interntjenester) og andre interne 

fordelinger samlet i punkt 2.5. 

For VAR-tjenestene er det et par regnskapsmessige forhold som har betydning for 

kommunens selvkost. Dette er føringen av skillet mellom drift/vedlikehold og investeringer, 

samt føringen av fellesprosjekter for vann, avløp og veg. Nedenfor følger en 

kort beskrivelse. Vi har ellers gjennom vår regnskapsrevisjon sett på disse forholdene 

uten at det har vært noe spesielt å bemerke. 

Planmessig rehabilitering/utskifting av ledningsnettet for vann og avløp kan iht. god 

kommunal regnskapsskikk klassifiseres som investering. 9 Alt annet arbeid på ledningsnettet 

vil da være drift. Det kan foretas lignende vurderinger når det gjelder renovasjon. 

Investeringer i Sandnes blir foretatt i henhold til gjeldende hovedplaner og vedtatt 

økonomiplan og budsjett. Sanering/rehabilitering går som investeringsutgifter. Reparasjoner 

og vedlikehold for å opprettholde dagens standard blir ført som driftsutgifter. 

9 

Det vises til foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) sin foreløpige regnskapsstandard om avgrensningen 

mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet (KRS nr. 4). Det står her bl.a. at investeringer er eiendeler som er 

bestemt til varig eie eller bruk (økonomisk levetid på minst 3) år og som har en vesentlig verdi (minst 100.000 kr). Begrepet 

rehabilitering er tatt ut av standarden. Det innebærer likevel ingen realitetsendring, slik at tiltak som tidligere 

kunne klassifiseres som rehabilitering og dermed investeringsutgifter, fortsatt kan klassifiseres som dette etter ny foreløpig 

regnskapsstandard. Kilde: Fra høringsbrev til GKRS 22.04.09. 



Kommunen (økonomiavdelingen) vurderer skillet mellom utgifter til drift og investering 

både ved budsjettprosessen, gjennom året og ved regnskapsavslutningen. Det benyttes 

foreløpig regnskapsstandard om avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 

(KRS nr. 4) ved vurderingen. Bymiljø følger løpende opp budsjettsituasjonen 

for investeringsprosjektene for VAR-sektoren. 

Ved fellesprosjekter for vann og avløp ev. også med veg, må det passes på at utgiften 

kommer på det rette tjenesteområdet. Forholdet har særlig betydning for investeringer. 

Kommunen (bymiljø) har følgende rutiner: 

Investeringer/felles oppgraderinger (”rene” fellesprosjekter): Fordelingen foretas 

iht. prosjekteringsarbeidet for VVA. Kommunen har her på forhånd gjort et kalkylearbeid 

som føres i budsjett, og som vil være anbudsgrunnlag. De forlanger at entreprenørene 

spesifiserer fakturaene. Fakturaene er derfor fordelt på VVA. 10 

Løpende vedlikehold/reparasjoner: Formålet med arbeidet (alt går da på det aktuelle 

tjenesteområdet). 

Bymiljø har som nevnt ovenfor ikke egne folk til drifts- og vedlikeholdsarbeid eller 

investeringer. Det brukes kommunens bydrift eller eksterne firmaer. Timeregistrering 

av eget arbeid fordelt på VVA-tjenestene er derfor foreløpig ikke relevant. 

Vi har ikke noe å bemerke til hvordan kommunen fører direkte driftsutgifter og kapitalkostnader 

for VAR-sektoren. Interne fordelinger har vi omtalt for seg i rapporten. 

Kommunens praksis ved føringen av skillet mellom drift/vedlikehold og investeringer, 

samt føringen av fellesprosjekter for vann, avløp og veg, anses tilfredsstillende. 

10 

Dette fulgte tidligere også av at det var ulike avgiftsregler for vann, avløp og veg. For tiden er avgiftsreglene for vann 

og avløp like. Tjenester på offentlig veg er fritatt merverdiavgift i siste omsetningsledd. Dette fritaket foreslås opphevet 

ved Statsbudsjettet for 2013. 



Vi omtaler nedenfor kommunens selvkostberegninger for andre tekniske tjenester. 

Dette er tjenester hvor det varierer om kommunene praktiserer full selvkost (full kostnadsdekning) 

eller ikke. 

Kommunens selvkostberegninger tar først utgangspunkt i direkte driftsutgifter for tjenesten. 

Direkte driftsutgifter vil hovedsakelig bestå av lønnsutgifter. I tillegg vil det 

medgå noe utstyr. For lønnsutgifter er det viktig at kombinerte stillinger fordeles tilfredsstillende 

på de tjenester hvor arbeidet gjøres. Det må da enten brukes timeregistrering 

og/eller dokumenterte faste fordelingsnøkler. Byplan 11 har ikke kombinerte stillinger 

på områdene, mens byggesak bare håndterer byggesaker. Kapitalkostnader 

(kalkulatoriske avskrivninger og renter) blir ikke beregnet for andre tekniske tjenester. 

Kommunen beregner kapitalkostnader kun for VAR-sektoren. 

Selvkostberegning feiing 

Feiing utføres av det interkommunale selskapet Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Kostnadene 

for feiing belastes deltakerkommunene gjennom driftstilskudd til selskapet 

(iht. eierandeler). Eierandelene samsvarer ikke med fordelingen av piper i kommunene. 

Sandnes sin belastning (fakturert beløp) iht. eierandeler er 3,23 millioner kroner, 

mens pipeprisen ganget med kommunens antall piper gir 2,89 millioner kroner. Kommunen 

tar i sin selvkostberegning utgangspunkt i det siste. Inntektene for feiing (feieavgiften) 

faktureres av kommunen. Ved kommunens selvkostberegning for feiing tillegges 

et påslag på 4 % for administrasjonsutgifter. Dette utgjør samlet hele beregningen. 

Kommunen (regnskapssjefen) sier her følgende: 

Begrunnelsen for å bruke antall piper ved beregning av selvkost er at det etter vår mening gir 

best uttrykk for hva det koster å utføre denne tjenesten. Ved kontroll av selvkost er det naturlig 

å ta utgangspunkt i hva det forholdsmessig koster for Brannvesenet å feie antall piper i Sandnes 

og sammenligne det mot de inntekter kommunen har av det samme antall piper. Betaling etter 

eierandel passer nok bedre på kjøp av branntjenester som er det betalingen og eierbrøken i hovedsak 

er ment å dekke. Det vil være lite logisk at det skal koste forholdsmessig mer for innbyggerne 

i Sandnes med feiing da det er noe lavere tetthet med piper (mye blokker osv.) enn det eierbrøken 

tilsier. Når det gjelder påslaget for indirekte kostnader på 4 % har vi fått oppgitt det 

fra Bymiljø. Det er skjønnsmessig fastsatt og kan sikkert diskuteres. Men det er klart at det per 

definisjon er langt lavere indirekte kostnader enn om vi selv hadde produsert denne tjenesten. 

Det vil nok være små indirekte kostnader knyttet til denne tjenesten i Sandnes kommune. 

11 

Byplan omfatter tjenestene administrasjon, arealplan, oppmåling og transportplan. 



Vi har omtalt kommunens indirekte driftsutgifter (interntjenester) og andre interne 

fordelinger samlet i punkt 2.5. 

Når det gjelder vann, avløp, renovasjon, slam og feiing vil selvkostresultatet fremkomme 

ved å se på hva som er ført på hele tjenesten. Dette kan vi ikke uten videre gjøre 

for plan-, bygge- og oppmålingssaker da det her er en hel del arbeid som det ikke 

kan tas gebyr for, eller som kommunen gjør for seg selv. 

Kommunene hadde ved § 109 i plan- og bygningsloven fra 1985 hjemmel for å vedta et 

regulativ for gebyrer som skal dekke kommunenes arbeid etter loven. Dette er videreført 

i den nye plan- og bygningslovens § 33-1 (bestemmelse i kraft fra 01.07.10). For 

oppmåling var det en tilsvarende bestemmelse i delingslovens § 5-2. Dette er videreført 

i loven om eiendomsregistrering (matrikkelloven) § 32. 

Generelt utgangspunkt 

Kommunen kan ta gebyr for mye av sitt arbeid overfor andre vedrørende plan-, bygge- 

og oppmålingssaker. For byggesaker kan det i prinsippet tas gebyr for alt, mens det 

er begrenset for plansaker og oppmålingssaker. 

Vi nevner følgende presiseringer og unntak: 

Plansaker: For detaljregulering kan det kun kreves gebyr for førstegangsbehandlingen 

av reguleringsforslaget (dvs. fram til offentlig ettersyn), men det er her arbeidet 

i all hovedsak blir gjort. Annet gebyrbelagt arbeid er søknader om dispensasjoner 

og mindre reguleringsendringer, samt konsekvensutredninger. For områderegulering 

kan det ikke kreves gebyr. Dette er imidlertid et arbeid som kommunen 

normalt vil gjøre selv. Kommunen kan inngå avtaler med private aktører om at de 

utarbeider områderegulering på vegne av kommunen. Annen planlegging på 

kommuneplannivå; eksempelvis kommuneplanen, transportplanlegging mv. ligger 

under kommunen. 

Byggesaker: Det kan kreves gebyr for alle typer byggesaker. Det kan nå også kreves 

gebyr for ulovlig forhold. Dette siste er ikke omfattet av selvkostregler. 

Oppmålingssaker: Det kan kreves gebyr for oppmålingssaker, men med en rekke 

unntak. Kommunen kan ikke kreve gebyr for sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, 

fastsetting av samlet fast eiendom, fastsetting av adresse og føring av 

opplysninger i matrikkelen i andre saker utenom oppmålingsforretning. 

Gebyrtap. Gebyrtap (gebyrreduksjoner) ved overskridelse av lovmessige tidsfrister 

kan ikke medtas i selvkostregnskapet. Vi har omtalt gebyrtap for seg i punkt 2.10.2 

(saker som kan medføre gebyrtap). 



 

Veiledning og klager: Det kan ikke kreves gebyr for veiledning og for klagebehandling. 

12 

Kommunens håndtering av veiledning og klager 

Kommunen tar ikke gebyrer for veiledning og klagebehandling. Veiledning er imidlertid 

inkludert i de generelle gebyrene. Ved byggesak – hvor hele tjenesten er en selvkostenhet 

– blir tiden som medgår til klagebehandling trukket ut av selvkostregnskapet 

(dvs. dette arbeidet er skattefinansiert). Byplan (arealplan og oppmåling) gjør ikke 

dette. Dette medfører at klagebehandlingen kommer med i de generelle gebyrene. 

Det er byggesak som har hatt noe omfang av klagesaker. Omfanget er likevel lite i forhold 

til de totale gebyrinntekter. Arealplan og oppmåling har knapt klagesaker. Byggesak 

har for klagebehandlingen i 2011 trukket ut 86.800 kroner fra selvkostregnskapet. 

For 2012 antar de at beløpet vil kunne komme opp i rundt 100.000 kroner. Gebyrinntektene 

for byggesaker var i 2011 på 17 millioner kroner. 

Gebyrer for plan-, bygge- og oppmålingssaker skal i prinsippet vurderes og beregnes 

pr. sak (iht. arbeidsmengde). Dette betinger bruk av timeregistrering av sakene. Kommunene 

kan likevel velge å bruke ”dokumenterte” snittpriser ut fra sakstype, størrelse 

og kompleksitet. 13 Dette siste er mest vanlig og gjøres da også i Sandnes. 

Kommunen har vurdert tidsregistrering for plan-, bygge- og oppmålingssaker. Selvkost 

er da i all hovedsak den tid/lønn som brukes på den enkelte sak. Ettersom dette 

syntes å gi store variasjoner for gebyrene avhengig av erfarne/uerfarne medarbeidere, 

ble tidsregistrering sett bort fra. Det føres imidlertid timer på byggesakene når det 

gjelder ulovlighetsgebyr. Dersom gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det 

arbeid og kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses urimelig av andre 

grunner, kan kommunen ved byplansjefen/bygningssjefen redusere gebyret. 

Kommunens registrering av utgifter og inntekter ved plan-, bygge- og oppmålingssaker 

foretas på egne ansvar for tjenestene. 14 Det som gjelder selvkostdelen er ikke spesielt 

skilt ut for seg. 

Kommunen har vurdert selvkostregnskap pr. sakstype for plan-, bygge- og oppmålingssaker. 

Dette ble vurdert som lite aktuelt pga. at det medførte et stort arbeid med 

12 

Det vises NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II, kapittel 27. Begrunnelsen er at dette er arbeid etter forvaltningsloven. 

Begrunnelsen dekker da også plan- og oppmålingssaker. I NOU’en ble det vurdert å innføre et lite gebyr 

for klagebehandlingen ved byggesaker, men i den endelige lovbehandlingen gikk en bort fra dette. 

13 

Det vises til Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 

(byggesaksdelen), kapittel 24. Det samme må da gjelde plansaker. I NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II, 

kapittel 27, blir oppmålingsgebyrer omtalt i samme ordelag. Det blir vist til Høyesterett dom inntatt i Rt. 2004 side 1603. 

14 

Dette er for plan- og oppmålingssaker ansvar 4150 byplan (med tjenestene 3001 arealplan og 3000 oppmåling) og for 

byggesaker ansvar 4160. 



flere selvkostregnskaper, som ikke nødvendigvis var noe særlig mer nøyaktige enn et 

selvkostregnskap for hver tjeneste. 

Spesielt om arealplan og oppmåling 

I 2005/2006 foretok kommunen en analyse av hvor mye selvkostdelen utgjorde ved 

arealplan og oppmåling. Det ble benyttet timeregistrering ved arealplan og skjønnsmessig 

vurdering ved oppmåling. Begge analysene kom ut med at 55 % av arbeidet var 

selvkostrelatert. Kommunen arbeider for tiden med en ny analyse på arealplan grunnet 

den nye ordningen med områderegulering. 15 

Utarbeidelse av selvkostregnskap for oppmåling tar utgangspunkt i det som er regnskapsført 

på tjenesten for oppmåling. De fleste postene tas med i selvkostregnskapet 

med 55 %, men hvor det for noen poster tas hensyn til spesielle forhold (som det korrigeres 

for). Interntjenester for byplan (regnskapsført på byplan sin administrasjon) føres 

opp iht. andel stillinger oppmåling har hos byplan. For arealplan har det ikke blitt utarbeidet 

selvkostregnskaper på flere år. Et selvkostregnskap for arealplan ville i prinsippet 

blitt håndtert på samme måten som for oppmåling. 

Arealplansjefen opplyser til oss om manglende selvkostregnskap for plansaker: 

Etter hva jeg kjenner til ble det sist utarbeidet selvkostregnskap i 2008, og det hersker også tvil 

om kvaliteten av det arbeidet som ble gjort den gang. Oppgaven har ikke blitt etterspurt internt 

i organisasjonen, og det har ikke vært fokus på dette på Arealplanseksjonen. Det er også en del 

av vurderingen at gebyrnivået har vært oppfattet til å ikke være så høyt at det har vært risiko for 

overfakturering. Samlet gjør dette at arbeid med selvkostregnskap ikke har blitt prioritert. 

Vi har en del bemerkninger til hvordan kommunen fører direkte driftsutgifter og kapitalkostnader 

for andre tekniske tjenester. Dette gjelder mest plan-, bygge- og oppmålingssaker. 

Interne fordelinger har vi omtalt for seg i rapporten. 

Veiledning kan inkluderes i de generelle gebyrene for plan-, bygge- og oppmålingssaker. 

Dette følger av lovforarbeider når det gjelder byggesaker 16 , og tilsvarende må da 

også gjelde for plan- og oppmålingssaker. En slik praksis for klagebehandlingen er 

ikke omtalt i lovforarbeider. Hvorvidt klagebehandling kan inkluderes i de generelle 

gebyrene er dermed usikkert. For å få en generell vurdering av forholdet kontaktet vi 

fylkesmannen (FMR), som var av samme oppfatning. På grunn av usikkerheten tok 

FMR forholdet videre opp med KRD. KRD mener at klagebehandling ikke kan tas 

med. Det vises til vedlegg. 

15 

Områderegulering er en «mellomting» av de gamle reguleringsplaner og kommunedelplaner. Kommunens arbeid 

med områderegulering kan det ikke tas gebyr for, slik at kommunens selvkostgrunnlag ved arealplan blir redusert. For 

oppmåling har det det kommet en matrikkellov, som også kan ha endret bildet noe. 

16 

Det vises til NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II, kapittel 27.4.6.4. 



Byggesak sin praksis med å trekke klagebehandlingen ut av selvkostregnskapet er da i 

tråd med det KRD mener. Ved arealplan og oppmåling er klageomfanget svært begrenset. 

Dette følger naturlig av at det ved arealplan er et begrenset antall saker som 

sluttføres i det samme året, mens oppmålingssaker ofte vil kunne være rene ekspederingssaker. 

Kommunen må imidlertid følge med på om det likevel vil være behov for 

rutiner slik som for byggesak. 

Kommunene i regionen ser gjerne på hverandres gebyrregulativer som en slags dokumentasjon 

på inndeling i sakstyper og tilhørende gebyrsatser som kan settes for plan-, 

bygge- og oppmålingssaker. Som grunnlag for inndelingen ligger et arbeid/samarbeid 

mellom kommunene på Nord Jæren for flere år siden og en mal for oppmåling som er 

anbefalt av sentrale myndigheter. Sandnes har ikke gjort spesielle vurderinger av selvkost 

på de enkelte sakstyper utover dette. Vi anser likevel kommunens inndeling i 

sakstyper og tilhørende gebyrsatser som tilfredsstillende. 

For plan-, bygge- og oppmålingssaker kan det bare tas gebyr for det arbeidet som retter 

seg mot andre, og gebyrene skal i prinsippet gjenspeile det arbeid kommunen har 

med sakene. Det er i tillegg en del arbeid overfor andre som det ikke kan tas gebyr for. 

Særlig for plansaker, og til dels oppmåling, er det en del arbeid som kommunen ikke 

kan ta gebyr for, mens det aller meste som gjelder byggesaker vil være arbeid som 

kommunen kan ta gebyr for. Det kan derfor være praktisk å se på hele byggesak som 

en selvkostenhet, og hvor det foretas korrigeringer for det som ikke skal tas med i 

selvkostregnskapet. Dette gjøres i Sandnes. 

Det stiller seg annerledes når det gjelder plan- og oppmålingssaker. Disse tjenestene 

kan ikke uten videre ses på som selvkostenheter. Selvkostrelatert arbeid her bør derfor 

føres for seg i regnskapet. Vi er innforstått med at dette vil gi kommunen noen bokføringstekniske 

(fordelingsmessige) utfordringer, men praksisen vil til gjengjeld kunne gi 

langt mer nøyaktige selvkostregnskaper. 

Vi ser at det ikke er beregnet kapitalkostnader for andre tekniske tjenester. Kapitalkostnader 

er aktuelt ved kjøp av varig utstyr med en anskaffelsespris på minst 100.000 

kroner. Men det er lite av dette hos byplan (arealplan og oppmåling) og byggesak. De 

har ikke egne bygg og kommunen har stort sett leasing av biler. Det har ikke vært utarbeidet 

selvkostregnskap for arealplan (plansaker) de siste årene. Et slikt selvkostregnskap 

bør utarbeides hvert år. 

Ved selvkostberegningen for feiing tar kommunen utgangspunkt i antall piper i kommunen 

og selvkostpris for feiing (pr. pipe) oppgitt fra Brannvesenet (IKS’et). Ettersom 

kommunen har relativt sett færre piper enn sin eierandel i IKS’et, er regningen fra 

IKS’et (utføreren) vedrørende feiing høyere enn kommunens selvkostberegning for feiing 

viser. For 2011 er forskjellen på 340.000 kroner. Vi antar at kommunen kan ta med 

hele feieregningen fra IKS’et i sin selvkostberegning, da det er dette kommunen faktisk 

selv betaler. Kommunen bør vurdere forholdet på nytt. 




Selvkostrelatert arbeid for plan- og oppmålingssaker bør føres for seg i regnskapet. 

Kommunen bør utarbeide selvkostregnskap for arealplan hvert år. 

Kommunen bør vurdere på nytt om den skal ta med hele feieregningen fra Brannvesenet 

i sin selvkostberegning for feiing. 

For andre tjenester enn tekniske tjenester bruker kommunen forenklede selvkostberegninger. 

Med forenklet selvkostberegning mener vi gebyrer som bare skal dekke 

deler av det maksimale selvkostgrunnlaget (eksempelvis kun de direkte driftsutgiftene). 

Utgifter i grunnlagsberegningen blir da i all hovedsak lønnsutgifter. Kapitalkostnader 

og indirekte driftsutgifter (interntjenester) er i et slikt tilfelle ikke med. For praktisk 

bistand følger dette av lovreglene, mens selvkost kostpenger barnehager naturlig 

nok kun vil være knyttet til hva maten koster. For SFO sies det i lovreglene at kommunen 

kan ta betaling for dekning av utgiftene. Kommunene står her fritt til å fastsette 

foreldrebetalingen innenfor rammen av selvkostprinsippet. 

Nedenfor er det beskrevet hvordan kommunen beregner selvkost på områdene. 17 

Regnskapstall for lønns- og driftsutgifter, egenbetalinger, refusjonsinntekter blir hentet 

fra regnskapet fra året før. Selvkost 2011 er basert på årsregnskapstall fra 2010. SFO 

mottar internt tilskudd fra kommunen dersom de har barn med behov til ekstra oppfølging. 

Satsen i 2011 på kr 179 605 var for elever som trengte 100 % oppfølging. Dersom 

en elev har behov for mindre oppfølging enn 100 %, vil også tilskuddet blir redusert 

tilsvarende. Det er kommunaldirektør ved Oppvekst skole som avgjør hvor mye 

tilskudd hver elev med behov for oppfølging skal få. Skolene melder selv inn behovet. 

Tabell 3 Kommunens beregning av selvkost for SFO 

Lønns- og driftsutgifter (inkl. estimert lønnsvekst) 

- Refusjonsinntekt 

- Tilskudd spesialundervisning 

= Direkte kostnader 

+ Indirekte kostnader 

= Totale kostnader 

17 

Beskrivelsene er innhentet fra de ansvarlige i kommunen på områdene. 



Lønns- og driftsutgifter (inkl. estimert lønnsvekst) fratrukket refusjonsinntekt (sykelønn 

og svangerskap) og tilskudd til spesialundervisning tilsvarer direkte kostnader. I 

tillegg blir SFO belastet med kommunens indirekte kostnader. 

Kommunen sammenligner totale kostnader med sine inntekter (egenbetalinger). Dersom 

det er et avvik, vil foreldresatsen for SFO bli justert enten opp eller ned for at differansen 

mellom kostnader og inntekter framover skal bli lik 0. 

Kommunen bruker forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester 

til dette. Beregning av egenandel for praktisk bistand står i forskriftens § 9. 

Tabell 4 Kommunens beregning av selvkost for praktisk bistnad 

(Identisk med § 9 i forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester) 

Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring 

Egenandelen skal ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Betales 

tjenestene etter en abonnementsordning kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost 

for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. 

Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter 

samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 prosent av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket 

rundes av til nærmeste halvtime. 

Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige 

behov og bære sitt ansvar som forsørger. 

Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue. 

Kommunen tar utgangspunkt i topplønn til ufaglært, inklusive tillegg som følger stilling 

og vikarutgifter mv. I tillegg er det tillagt 10 % til administrasjon. Pensjonsberegningen 

(pensjonsanslaget) har vært på 12,5 prosent, men er nå økt til 16,5 prosent. 

Selvkost for kostpenger barnehager skjer på den måten at det innbetales et månedlig 

kostbeløp fra foreldrene som er øremerket til formålet. Kostpengene er for tiden på 200 

kroner måneden for heldagsplass. 

Den siste endringen i forbindelse med kostpenger i barnehagene ble foretatt i forbindelse 

med økonomiplanen 2011-2014. Det står i økonomiplanen: ”Det har blitt gjennomført 

en høring i alle kommunale barnehager om å øke kostpengene, som er øremerket inntekt(selvkost), 

fra kr 130 til kr 200 pr hel plass. Et stort flertall av barnehagene har støttet dette 

(22 av 23 barnehager), og endringen ble iverksatt fra 16. august 2010.” 

Kommunen har ikke foretatt etterberegninger av kostpengene i barnehagene, men vil 

snart se på dette. 



Kommunen benytter seg her av forenklede selvkostberegninger. Det er sett på de mottatte 

beregningsgrunnlag. Vi har ikke noe å bemerke. 

Kommunen opererer med følgende indirekte driftsutgifter (interntjenester): 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Regnskap 

Servicekontor 

Revisjon 

Personal 

Kompetanetjenester 

AFP 

HMS 

Kantine 

IT 

Post 

Dokumentsenter 

Kommuneadvokat 

Byggdrift 

Budsjett og analyse 

Anskaffelser 

Lønningskontor 

Disse tjenestene blir fordelt på selvkosttjenestene utfra fastsatte fordelingsprinsipper. 

Vi har i vedlegg tatt med en detaljert oversikt over hvordan dette gjøres. 

Kommunens fordelingsgrunnlag og fordelingsprinsipper 

Som fordelingsgrunnlag bruker kommunen fjoråret (dvs. interne tjenester for 2010 blir 

fordelt på 2011). 

Kommunen (økonomiavdelingen) opplyser om denne praksisen: «Siden det blir brukt 

regnskapstall som fordelingsgrunnlag, gjøres ikke beregningene før en har endelige regnskapstall 

for et år. Endelige regnskapstall for 2010 foreligger ikke før i februar/mars 2011. Det er også 

regnskapstall som har blitt brukt tidligere år. Dersom kostnader for 2011 skal brukes i 2011- 

beregninger bør budsjettall brukes.» 



Kommunen hadde en større gjennomgang av de brukte fordelingsgrunnlag og fordelingsprinsipper 

sommeren 2009. 

Kommunen (økonomiavdelingen) opplyser følgende: «Økonomiavdelingen hadde den 19. 

juni 2009 en større gjennomgang av selvkostberegningene, hvor også beregningen av indirekte 

kostnader ble gjennomgått. Her var det representanter både fra økonomi samt ledere fra blant 

annet kommunalteknikk, byggesak og byplan. I tillegg var ”selvkostekspert” Stein Kittelsen til 

stede. Her ble fordelingsgrunnlaget for interntjenestene diskutert og fastsatt, samt prinsippene 

for fordelingsnøklene som regnskapstallene blir fordelt ut fra. Når det gjelder fordelingsnøkler 

blir disse korrigert hvert år etter dialog med leder for interntjenesten, noen skriftlig andre 

muntlig.» 

Mottakere av interntjenestene 

Interntjenestene fordeles til åtte områder: kommunalteknikk (bymiljø), byplan, byggesak, 

SFO, hjemmehjelp, barnehager, legevakt og barnevern. Alle kommunens selvkosttjenester 

blir nå dekket. Fordelingene til hjemmehjelp, barnehager, legevakt og barnevern 

er ikke nødvendige mht. selvkost, men de har andre formål. Interntjenestene fordeles 

ikke hver for seg, men fordeles samlet slik at det også blir åtte fordelinger. Alle 

interntjenestene blir fordelt/ført i en «engang» (desember). For feiing gjelder egne regler 

(se under punkt 2.3.1 foran). 

Andel selvkosttjeneste for interntjenestene 

Ikke alle utgiftene på interntjenestene gjelder selve selvkosttjenesten. For interntjenestene 

er det derfor satt opp "andel selvkosttjeneste". Det er denne andelen som blir 

fordelt på selvkosttjenestene i kommunen. Andelene varierer for de ulike interntjenestene. 

Kommunalteknikk har stort sett en 75 % fordeling, byplan har stort sett en 50 

% fordeling, mens byggesak alltid har en 100 % fordeling. Andelene blir vurdert årlig. 18 

Interntjenesten byggdrift 

Byggdrift ligger under kommunens bydrift. Kommunens byggdrift selger (fordeler) 

sine tjenester til andre virksomheter i kommunen og skal tilnærmet gå i null. Byggdrift 

utfører drift, vedlikehold og renhold av bygninger. Det aller meste gjennom «forhåndsbestillinger» 

fra eiendom (bestiller). De oppdragene som går gjennom eiendom, 

fordeles på andre tjenester (enheter) i kommunen iht. andel ansatte. Det korrigeres for 

andel selvkosttjeneste og det er brukt skjønn ved SFO. 

18 

Eksempel kommunalteknikk: Andelen blir beregnet ut fra lønnskostnader samt andre utgifter knyttet til bemanning. 

Det som ligger til grunn for basisbudsjettet for 2012 er andeler på hhv. 77 % (VAR) og 23 % (skattefinansiert). 



Kommunens interntjenester fordelt til kommunalteknikk gjelder kun VAR-sektoren 

(vann, avløp og renovasjon). Bymiljø viderefordeler dette på vann, avløp og renovasjon 

iht. aktivitetsnivået for tjenestene (bemanning/utgiftsnivået). Det brukes her også en 

del skjønn. Kommunens interntjenester fordelt til byplan blir regnskapsført på byplan 

sin administrasjon (tjeneste 3009). Videre regnskapsføring av dette foretas ikke, men 

oppmåling tar hensyn til det fordelte beløpet ved sitt selvkostregnskap. 

Bymiljø foretar også egne administrative fordelinger. Dette gjelder bymiljø sine føringer 

på tjenestene for administrasjon (tjeneste 120) og interne serviceenheter (tjeneste 

190). Bymiljø sine egne interne administrasjonsutgifter fordeles på alle deres enheter 

iht. aktivitetsnivået på tjenesteområdene (bemanning/utgiftsnivået). Det brukes her 

også en del skjønn. Disse administrasjonsutgiftene er ganske store beløp (16-17 millioner 

kroner i året) og føres derfor løpende (månedlig). De føres ut fra budsjett og med 

korrigeringer ut fra regnskap senere i året/årets slutt. Bymiljø vurderer sine fordelinger 

minst to ganger i løpet av året, hhv. ved HØP/årsbudsjettet og ved årsregnskapet. 

Byplan foretar ikke egne administrative fordelinger, men deres administrasjon (tjeneste 

3009) inneholder stort sett overordnet administrativ ledelse som ikke skal i tas med 

ved interne fordelinger. 19 Bymiljø vurderte overordnet administrativ ledelse for lang 

tid tilbake, og tar ikke dette med ved sine egne administrative fordelinger. 

Kommunens fordeling av indirekte driftsutgifter (interntjenester) har vi vurdert opp 

mot hvordan KRD sine retningslinjer mener at interntjenester bør fordeles. Vi anser 

fordelingsgrunnlag og fordelingsprinsipper for kommunens interntjenester til å være 

innenfor retningslinjene. Det samme gjelder de årlige korrigeringer av fordelingsnøkler. 

Inndelingen av interntjenester (fordelingsgrunnlag) har kommunen tatt direkte fra 

retningslinjene (punkt 3.2), med unntak for kompetansesenteret, budsjett og analyse, 

og anskaffelser som er tillagt spesielt. Vi kan ikke se at det i regnskapet er noen opplagte 

ansvar/tjenester som ikke blir fordelt. 

Fordelingene til VAR-sektoren har imidlertid vært for store slik at selvkostgrunnlaget 

her har vært for høyt. Kommunen vil endre dette fra 2013. Fordelingene er totalt redusert 

med 2,175 millioner kroner. Det vises til punkt 2.9 for nærmere informasjon. 

Kommunen bruker fjorårets utgifter for interntjenestene ved fordelingen. Dette er ikke 

i samsvar med retningslinjene. Praksisen medfører også at selvkostgrunnlaget normalt 

vil bli noe mindre. Kommunen bør bruke årets utgifter for interntjenestene ved fordelingen. 

Fordelingen kan foretas månedlig med utgangspunkt i budsjett, og med korri- 

19 

Retningslinjene KRD H-2140 sier i punkt 2.3 dette om ikke henførbare kostnader. «Kostnader knyttet til strategisk ledelse 

og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse regnes ikke som henførbare i selvkostkalkylen. 

Kostnader til mellomledere anses ikke som henførbare når disse leder tjenesteledere.» 



geringer ut fra regnskap ved årsavslutningen. Det bør være mulig å få dette teknisk til, 

særlig når en nå for 2012 har tatt i bruk et nytt selvkostverktøy. 

Bymiljø foretar ikke viderefordelinger av kommunens interntjenester til slam. Omfanget 

(omsetningen) av slam er lite, men i prinsippet bør kommunens interntjenester 

tas med også her. For byplan mener vi at kommunens interntjenester bør regnskapsføres 

videre, i alle fall for arealplan og oppmåling (selvkosttjenester). Oppmåling tar 

imidlertid hensyn til interntjenestene ved sitt selvkostregnskap. Vi har ingen merknader 

til bymiljø og byplan sine egne administrative fordelinger. 

Vi ser at kommunens selvkosttjenester ikke blir belastet med internleie (husleie). 20 

Selvkostgrunnlaget blir da tilsvarende mindre. Kommunen ønsker ikke å beregne og 

fordele internleie ut fra en kost-nytte betraktning ettersom bruk av internleie er særlig 

arbeidskrevende. Kommunen kan likevel vurdere å bruke et dokumentert anslag for 

internleie på selvkosttjenestene. Dette gjelder i praksis kun plan-, bygge- og oppmålingssaker. 

VAR-sektoren har stort sett egne bygg og anlegg, og leier ellers eksternt. 

Feiing foretas av andre (utenfor kommunen). Andre selvkosttjenester blir beregnet på 

en forenklet måte (selvkostpriser/timepriser). Nå er det likevel slik at personal ved 

byplan (arealplan og oppmåling) og byggesak stort sett sitter i nedskrevne bygg. KRD 

har tidligere uttalt til oss at internleie ved selvkosttjenester bør baseres på kommunens 

historiske anskaffelseskostnader og ikke på markedsleie (KRD sin uttalelse har vi tatt 

med i vedlegg). Bruk av internleie for byplan og byggesak gir derfor ingen effekt på 

gebyrberegningen i Sandnes. 


Fordelingen av kommunens indirekte driftsutgifter (interntjenester) bør foretas 

med årets utgifter. 

Slam bør også belastes med kommunens interntjenester. 

Kommunens interntjenester til byplan bør regnskapsføres videre, i alle fall for arealplan 

og oppmåling (selvkosttjenester). 

20 

Vi har også i tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter for Sandnes kommune, omtalt internleie (husleie). Det kan vises 

til rapportene «Styring av byggeprosjekter» (desember 2011) og «Bestiller-Utfører organiseringen» (februar 2012). 



Kommunens oppfølging av selvkost foretas årlig ved regnskapsavslutningen. Eventuelle 

forslag om endringer av gebyrer vil bli foreslått på dette grunnlag i kommende års 

økonomiplaner. Vi viser i tabellen nedenunder en oversikt over kommunens resultater 

og selvkostfond for selvkosttjenestene i 2009-2011. 21 Det er i tabellen kun vist de tekniske 

tjenestene. Vi omtaler imidlertid også de andre tjenestene under vurderinger her. 

Tabell 5 Resultater og selvkostfond for tekniske tjenester 2009-2011 (beløp i 1000 kr) 

Kilde: Kommunens årsregnskaper for 2009-2011 (samt noe informasjon fra kommunen) 

Regnskap 

2009 

Regnskap 

2010 

Regnskap 

2011 

Selvkostfond 22 

31.12.11 

Vann -1 529 -443 2 247 2 174 

Avløp -18 591 -9 940 14 747 -10 642 

Renovasjon 337 1 966 2 263 -1 111 

Slam -447 -349 -118 -914 

Bydrift - - 286 286 

Feiing - - -101 -101 

Plansaker - - - - 

Byggesaker -3 568 -2 490 1 125 -4 934 

Oppmålingssaker - 2 442 1 192 4 982 

Tallene er i utgangspunktet tatt fra kommunens selvkostnoter i årene 2009-2011. Selvkostnoten 

i 2011 inneholder alle kommunens selvkosttjenester med unntak for plansaker 

(reguleringssaker), SFO, praktisk bistand (PLO hjemmetjenester) og kostpenger 

barnehager. I årene før 2011 inneholdt selvkostnoten bare en oversikt for VARsektoren. 

De manglende resultatene for årene 2009-2010 har vi innhentet fra kommunen 

i den grad kommunen hadde dette. Vi ser at årsresultatene for tjenestene har variert 

mye. Dette skyldes i stor grad at gebyrer de siste årene har blitt satt opp for å oppnå 

full selvkost på tjenesteområdene. 

Halvparten av oppmålingsfondet kommer fra overskudd i året 2010 ved at dette året 

hadde flere store saker (oppmåling av store felt). Oppmålingssjefen sier ellers at rundt 

1,5 millioner kroner av fondet på oppmåling gjelder plansaker. Kommunen (økonomiavdelingen) 

vil føre dette over til riktig selvkostfond. 

21 

Regnskap og selvkostfond: Positive tall er overskudd for kommunen. Negative tall er underskudd for kommunen. 

22 

Selvkostfond omfatter her både positive og negative selvkostfond. Ettersom selvkostfond regnskapsmessig ikke kan 

være negative, har kommunen ført negative selvkostfond som fremførbare underskudd. Dette har imidlertid ingen 

praktisk betydning da negative selvkostfond og fremførbare underskudd beløpsmessig vil være det samme. Vi har ellers 

korrigert litt på kommunens tall for 2011. Resultat (fortjeneste) for bydrift ved salg av tjenester til bymiljø (vannog 

avløpstjenester) er ført opp for seg (som eget selvkostfond). Dette er kun som en orientering. Kommunen bør som nå 

holde rede på hvor mye som gjelder vann og avløp for bydrift. Kommunens selvkostnote i tabell 7 inneholder en skrivefeil 

for avløp. Tabellen ovenfor viser det korrekte tallet for avløp, men altså korrigert med fortjeneste for bydrift. 



For plansaker har vi ingen tall da det mangler selvkostregnskaper. Vi kan imidlertid 

opplyse at de årlige netto driftsutgifter (underskudd) for tjenesten arealplan har ligget 

på mellom 5,3 og 8,8 millioner kroner i perioden. Det årlige selvkostresultatet er uvisst. 

Kommunen har beregnet selvkostfondene iht. KRD sine retningslinjer for beregning av 

selvkost for kommunale betalingstjenester. Kommunen kan velge om den vil ha årlige 

føringer mot selvkostfond, eller om dette skal gjøres over en lengre tidshorisont (3-5 år) 

dersom dette gir en jevnere gebyrutvikling. Sandnes foretar årlige føringer mot selvkostfond. 

Årlige føringer synes å være det klart mest vanlige i kommunene. 

Selvkostfondets egentlige funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader 

slik at gebyrene kan holdes stabile. For avløp har kommunen hatt store oppsamlede 

underskudd (fremførbare underskudd) siden 2009. I løpet av 2012 forventer kommunen 

at «selvkostfondet» for avløp vil ha normalisert seg (går mot null/balanse). Vi ser 

ellers at det er ganske store «selvkostfond» for byggesaker (negativt) og oppmålingssaker. 

Her bør kommunen følge med for å se om det er behov for justeringer av gebyrene. 

Selvkost for SFO, praktisk bistand og kostpenger barnehager blir beregnet på en 

forenklet måte (selvkostpriser/timepriser), som i prinsippet skal gå i null. 23 Visning av 

selvkostresultater som her er derfor lite relevant. 


Kommunen bør følge med for å se om det er behov for justeringer av gebyrene for 

bygge- og oppmålingssaker. 

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en foreløpig 

regnskapsstandard om noter og årsberetning (KRS nr. 6). I henhold til denne standarden 

bør det settes opp en egen selvkostnote til årsregnskapet. 

I standarden står følgende om hvordan selvkostnoten kan presenteres: ”Opplyse om 

(vise) beregningen av gebyrfinansierte selvkosttjenester der kommunen fastsetter betalingen 

etter lov og forskrift herunder resultatet av selvkostberegningen gjerne over flere 

år. Beregningen kan for eksempel inneholde oversikt over direkte kostnader, indirekte 

kostnader, netto kapitalkostnader og over/underskudd. Eksempler på tjenester 

vil kunne være vann, avløp, renovasjon osv.” 

23 

Det vises til punkt 2.4 om kommunens selvkost for andre tjenester. 



Sandnes sin siste selvkostnote ser slik ut (årsregnskapet for 2011): 

Tabell 6 Kommunens selvkostnote for 2011 (beløp i kroner) 

Kilde: Kommunens årsregnskap for 2011 

Note 11 selvkostfond 

Kommunale gebyrer vedrørende vann, avløp, renovasjon og oppmåling skal i henhold til vedtak dekke 

alle driftsutgifter og kapitalkostnader som kan henføres til de enkelte formål. Dette betyr at det legges til 

grunn et selvkostprinsipp. For 2011 har det vært følgende utvikling vedrørende de enkelte formål. 

Selvkostfond 

1/1-11 Underskudd Overskudd 31/12-11 

2011 

2011 

Vann -72 715 2 247 132 2 174 417 

Vann Va-drift 111 579 111 579 

Avløp -25 389 357 *14 921 468 -10 921 468 

Renovasjon -3 374 267 2 263 394 -1 110 873 

Feiervesenet 101 245 -101 245 

Slamavskillere/septik 

-796 518 117 606 -914 124 

tanker 

Oppmåling 3 789 153 1 192 368 4 981 521 

Byggesak -6 059 110 1 125 167 -4 933 943 

*inkl overskudd Va- avløp kr 174 262 

De akkumulerte underskuddene er midlertidig dekket over driften. Underskuddene må dekkes av fremtidig 

overskudd på disse formålene. Overskudd på oppmåling og vann skal dekke fremtidige kostnader og 

underskudd. 

Kommunens selvkostnote viser for hver tjeneste inngående beholdning for året, resultatet 

for året (under- eller overskudd) samt utgående beholdning for året. Det er tatt 

med vann, avløp, renovasjon, feiing, slam, oppmålingssaker og byggesaker. Plansaker 

(reguleringssaker), SFO, praktisk bistand (PLO hjemmetjenester) og kostpenger barnehager 

er ikke vist. 

Kommunens selvkostnote inneholder de vesentligste elementer når det gjelder tjenestene 

(resultat for året og selvkostfond/fremførbart underskudd ved utgangen av året). 

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) sin standard om noter og årsberetning 

sier at noten også kan vise tjenestene med direkte kostnader, indirekte kostnader 

og kapitalkostnader. Kommunen kan vurdere om den skal angi selvkostnoten så 

detaljert. 

Det bemerkes at kommunens selvkostnote ikke inneholder opplysninger om plansaker, 

SFO, praktisk bistand og kostpenger barnehager. Disse tjenestene bør det også opplyses 

om i noten. For plansaker vet vi at selvkostregnskap ikke har vært utarbeidet de 

siste årene, og dette er da grunnen til at disse sakene ikke er med. SFO, praktisk bistand 

og kostpenger barnehager har forenklet selvkostberegning, og det kan da i noten 

tas med en opplysning om hvordan kommunen håndterer selvkost for disse tjenestene. 




Kommunen kan vurdere nærmere om den skal angi selvkostnoten mer detaljert. 

Selvkostnoten bør ta med opplysninger om alle kommunens selvkosttjenester. 

Vi har foretatt detaljkontroller av kommunens selvkostberegninger for regnskapsåret 

2011. Det bemerkes at våre detaljkontroller her gjelder om det er regnskapsført korrekte 

tall i regnskapet ved de selvkostberegninger som er utført av kommunen (ut fra de 

prinsipper og metoder som kommunen benytter). Det er også sett etter om det er brukt 

korrekte avskrivnings- og rentesatser. Vi har dessuten vurdert kontoføringen (funksjons- 

og artsføringer). Kommunene skal her benytte KOSTRA sin obligatoriske kontoplan 

(iht. KOSTRA hovedveileder). 24 

Resultater og selvkostfond (herunder fremførbare underskudd) 25 samt kapitalkostnader 

er kontrollert fullt ut. Interne fordelinger er kontrollert ved stikkprøver. 

Kontrollen av resultater og selvkostfond er gjort på grunnlag av mottatte selvkostberegninger 

fra kommunen. Det fremgår der klart hvordan beregningene av resultater og 

selvkostfond er foretatt. Ved beregningene ligger det også ved uttakslister fra regnskapet 

for tjenestene. Uttakslistene viser og dokumenterer at det er brukt riktige grunnlagstall. 

Kalkulatoriske renter ved selvkostfond er beregnet ut fra KRD sine retningslinjer. 

26 Ved renteberegningene er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig fondsbeholdning 

for året. 

Kontrollen gjelder fordelinger av kommunens indirekte driftsutgifter (interntjenester) 

på selvkosttjenestene, viderefordelinger ved kommunalteknikk og byplan, samt bymiljø 

sine egne administrative fordelinger. Vi har ved stikkprøver kontrollert de forskjellige 

fordelingsgrunnlag og fordelinger på selvkosttjenestene mot det som står i kommunens 

regnskap. Bymiljø (administrasjon) får ingen fordeling av kommunens indirekte 

driftsutgifter (interntjenester), slik at administrative fordelinger hos bymiljø fungerer 

uavhengig av denne. 

24 

Funksjonene viser hvilke tjenester regnskapsføringene gjelder. Artene viser hvilke utgifts- og inntektstyper regnskapsføringene 

gjelder (eksempelvis anvendte produksjons- og innsatsfaktorer). 

25 

I det neste avsnittet skriver vi kun selvkostfond, men med dette mener vi også fremførbare underskudd. 

26 

Kalkulatoriske renter skal her beregnes ut fra effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, 

med et tillegg på 1 %. Ved renteberegningene er det tatt utgangspunkt i restverdien av eiendelene. 



Kontrollen av kapitalkostnader er gjort på grunnlag av mottatte beregninger fra kommunen. 

Dette er et regneark som tar for seg vann, avløp og renovasjon. Eiendelene er 

gruppert på år og avskrevet lineært. Det er brukt avskrivningssatser iht. den kommunale 

regnskapsforskriftens § 8. Kalkulatoriske renter ved kapitalkostnader er beregnet 

ut fra KRD sine retningslinjer. Ved renteberegningene er det tatt utgangspunkt i restverdien 

av eiendelene. Som det fremgår foran i rapporten, beregner kommunen kun 

kapitalkostnader for VAR-sektoren. 

Det ble avdekket noen feil og uklarheter. Feilene er av mindre beløpsmessig betydning. 

Uklarhetene er blitt tilfredsstillende forklart av kommunen. 

Vi vil imidlertid bemerke kommunens artsføringer ved interne fordelinger. Kommunen 

bruker art 237 (fordelt administrasjon) ved sin fordeling av interntjenester. Dette 

gjelder ikke fordeling til kommunalteknikk. Her brukes det art 450 (overføring til 

kommuner). Grunnen til at det ikke er samme artsføring for kommunalteknikk, er nok 

at bymiljø bruker art 237 for sine egne administrative fordelinger. 

Art 237 er i KOSTRA sin kontoplan forbeholdt vedlikehold (post 230 byggetjenester). 

Ettersom kommunens fordeling av interntjenester ikke gjelder vedlikehold, men 

mange andre typer utgifter, burde post 290 vært brukt, da med motpost 790. Kommunens 

artsføring medfører at regnskapet blir misvisende, men kun på detaljnivå da korrekt 

hovedpost er brukt. 

Art 450 er i KOSTRA sin kontoplan forbeholdt kjøp av tjenester utenfor kommunen. 

(Hovedpost 4 gjelder også generelt overføringer eller utgifter som ikke er knyttet til bestemte 

motytelser.) Kommunens artsføring medfører i dette tilfellet at regnskapet blir 

misvisende. Interntjenester fremstår som overføring til andre kommuner (hovedpost 2 

ført som hovedpost 4). Kommunens fordeling av interntjenester til kommunalteknikk 

bør heller føres på samme måte som for de andre interntjenestene. 

Artsføringen for bymiljø sine egne administrative fordelinger vil i prinsippet være den 

samme som for kommunen sin fordeling av interntjenester, men den bør skilles ut for 

seg (eksempelvis ved bruk av post 291 med motpost 791). 


 

Kommunen bør endre sine artsføringer ved bokføring av interne fordelinger. 



KRD arbeider med høringsforslag til reviderte retningslinjer. Vi har her sett på innspillet/utkastet 

som i den forbindelse ble laget av Telemarksforskning og BDO. 

I innledningen til «innspillet/utkastet» står bl.a. følgende: 

I denne oppdateringen har både det teoretiske fundamentet og de praktiske løsningene blitt 

gjennomgått. Blant annet er det foretatt en ytterligere harmonisering mot kommunenes regnskaps– 

og rapporteringsregler, og det er gitt eksempler på innhold i selvkostkalkylene. Det er 

også understreket at selvkostkalkylene bør gjøres lettere tilgjengelige i kommunene. 

Vi har kontaktet KRD for å få nærmere informasjon om vesentlige endringer i høringsforslaget. 

KRD sier at det ikke legges opp til de store endringene. Kalkylemetoden er 

som før. Det foretas diverse justeringer og suppleringer. Hvordan kalkylerenten skal 

fastsettes, kan imidlertid bli foreslått noe endret i høringsforslaget. 

Som for dagens retningslinjer, vil ikke de nye retningslinjene bli bindende for kommunene. 

(Prinsippet om selvkost er selvsagt bindende). KRD påpeker her for øvrig at en 

binding også ville krevd endringer i (sær)lovreglene for de aktuelle tjenestene. 

Kommunen har i 2012 anskaffet seg et nytt selvkostverktøy som vil tas i bruk for regnskapsåret 

2012. Tidligere år er det blitt brukt Excel regneark (egne modeller og oppsett). 

Kommunen har testet Momentum Selvkost med ”historiske” tall. 

Det fremkom ved anbudsinnhentingen at Momentum Consulting (med Momentum 

Selvkost) var den eneste kjente leverandør som kunne tilby både et standardisert ITverktøy 

med de spesifiserte funksjonene samt supporttjeneste. 27 

Kommunen (økonomiavdelingen) viser ellers til følgende fordeler ved det nye verktøyet: 

Systemet forenkler og sikrer riktige og fullstendige selvkostberegninger samt dokumentasjon 

for de tjenester som blir tatt med i systemet. 

Innlesing av data direkte fra økonomisystemet til selvkostverktøyet. 

Leverandør oppdaterer verktøyet med endringer i selvkostretningslinjene. 

27 

Dette fremkommer av anbudsprotokollen for anskaffelsen (datert 25.04.12). Kommunen har kontaktet fire mulige leverandører 

hvorav kun to hadde et selvkostverktøy. Dette var Momentum Consulting og NKKF. NKKF modellen selges 

sammen med et veiledningshefte og det forutsettes at kommunene selv implementerer data og tilpasser modellen til 

egen kommune. Support tilbys ikke. 



 

 

Beregningsmetoden for kapitalkostnader (kalkulatoriske avskrivninger og renter) 

blir enklere å forholde seg til. 

Ved fordeling av kommunens indirekte kostnader vil det fremkomme på oversiktene 

i systemet en direkte kobling til hvor i kommuneregnskapet de fordelte beløp 

tas fra, fra art, ansvar og tjeneste. 

I rådmannens forslag til økonomiplan 2013-2016, er det foretatt endringer vedrørende 

indirekte driftsutgifter (interntjenester) på VAR-sektoren: 

«Det er foretatt en omlegging av systemet for beregning av indirekte kostnader innen vann, avløp, 

renovasjon og slam. De indirekte kostnadene er selvkostområdets betaling for interne stabog 

støttetjenester som de mottar, slik som regnskaps-, budsjett-, service-, arkiv- og advokattjenester 

med mer. De indirekte kostnadene for perioden 2013-2016 er redusert, og det kan derfor 

legges inn en tilsvarende reduksjon i gebyrinntektene.» 

Kommunen (økonomiavdelingen) opplyser følgende om hva som er endret: 

«I møte mellom avdeling for budsjett og analyse og rådgiver fra Momentum den 14.06.12 gikk 

vi grundig gjennom alle fordelingsnøkler knyttet til de indirekte kostnader som VAR skal betale. 

De reviderte fordelingsnøkler ble lagt inn i det nye selvkostverktøyet ”Momentum selvkost”. 

De indirekte kostnader for 2013 er i det nye selvkostverktøyet ”Momentum Selvkost” beregnet 

med utgangspunkt i etterkalkyle av selvkostregnskapet for 2011 for VAR. Fordelingsnøklene er 

da koblet direkte til det endelige årsregnskapet for 2011. Etterkalkylen for 2011 for de indirekte 

kostnader danner så basis for prognose for 2012, samt for budsjett 2013-2016. I prognosen for 

2012 og i budsjett for 2013-2016 er det lagt til grunn en deflator på 2,5 % pr år slik at budsjettert 

økning av indirekte kostnader blir 2,5 % pr år for perioden 2012-2016. 

Dette har resultert i forbedret dokumentasjon av indirekte kostnader (som henføres fra interne 

tjenester), reviderte objektive fordelingsnøkler og følgelig noe avvik fra tidligere års indirekte 

kostnader.» 

Reduksjonene i selvkostgrunnlaget er følgende for tjenestene: 

Vann er redusert med 450.000 kroner. 

Avløp er redusert med 725.000 kroner. 

Renovasjon er redusert med 1.133.000. kroner. 

Slam er økt med 134.000 kroner. (Slam har ikke tidligere blitt belastet med indirekte 

utgifter, slik at økningen her utgjør hele fordelingen.) 

Total reduksjon blir da på 2.174.000 kroner. 

For VAR-sektoren utgjorde de indirekte driftsutgiftene 6,65 millioner kroner i 2011. De 

totale VAR-kostnader var samme år på ca. 200 millioner kroner. Selvkostgrunnlaget på 

VAR-sektoren er da totalt redusert med rundt 1 % fra 2013. 



Dette gjelder effektiviteten i saksbehandlingen for plan-, bygge- og oppmålingssaker. 

Effektivitet i saksbehandlingen for disse sakene kan være vanskelig å måle, men vi kan 

se på saksbehandlingstidene sammenlignet med andre kommuner. 

Det er her brukt rapporterte data i KOSTRA for 2011. Dette er gjennomsnittlige saksbehandlingstider. 

Vi har sammenlignet med nabokommuner, samt gjennomsnittet for 

Rogaland og Landet (utenom Oslo). Det er også tatt med lovkravenes maksimum saksbehandlingstid 

i den enkelte sak. 

Tabell 7 Sammenligning saksbehandlingstider (antall dager) – Kilde KOSTRA (2011) 28 

Sandnes Stavanger Sola Randaberg Rogaland Landet Lovkrav 

Reg.plan 29 469 205 845 350 .. .. "336" 

Ord. byggesak 55 23 70 26 38 37 84 

Enkle tiltak 30 53 15 18 17 21 19 21 

Oppmåling 31 98 36 75 .. 51 66 112 

Merknad til tabellen 

Tallene representerer forhold som er viktig for brukerne, men de er ikke nødvendigvis 

et uttrykk for effektiviteten da lange saksbehandlingstider kan skyldes mange forhold. 

Kommunens bemanning (antall saksbehandlere) og antall saker på områdene har naturlig 

nok stor betydning. Det samme gjelder omfanget av saker som er særlig kompliserte 

eller krever ekstra politisk avklaring. Komplekse grunneierforhold, eller hvor det 

er innsigelser fra andre, vil medføre lang saksbehandlingstid for reguleringsplaner. For 

byggesaker er det flere ulike tidsfrister avhengig av sakstype. KOSTRA viser de viktigste 

sakstypene, som er ordinære byggesaker og «enkle tiltak». 32 For oppmåling kan 

søkere få foreløpig delingstillatelse. Dette vil gjerne trekke saksbehandlingstiden ut. 

28 

Vi har i vedlegg tatt med nærmere informasjon om hva som ligger i saksbehandlingstidene (KOSTRA rapportering). 

29 

Den nye PBL inneholder kun tidsfrister for førstegangsbehandlingen og sluttbehandlingen (12 uker på hver). Dette er 

det samme som i gammel PBL. «Tidsfristen» for andregangsbehandlingen var på 24 uker i den gamle PBL. ”Tidsfristen” 

for andregangsbehandlingen er ikke med i den nye PBL. Vi forholder oss her imidlertid til tidligere praksis. Dette gir en 

saksbehandlingstid på 48 uker, noe som gir 336 dager. For Rogaland og Landet har ikke KOSTRA med tall for reguleringsplan. 

Dette skyldes tekniske problemer. Tallene for 2010 var imidlertid på hhv. 439 og 387 dager. 

30 

Et enkelt tiltak er et tiltak som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av PBL, og hvor det ikke foreligger 

merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er 

nødvendig. I ny PBL utgår eg. begrepet enkle tiltak. Det skilles nå mellom tiltak som krever søknad og tillatelse (herunder 

tiltak som kan forestås av søker/tiltakshaver) og tiltak som ikke krever søknad og tillatelse. Det vises til ny PBL kapittel 

20. Men selve prinsippet med saker som enkle tiltak er beholdt. Det vises til ny PBL § 21-7.2. Søker/tiltakshaver er 

den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av. 

31 

Saksbehandlingstid oppmålingsforretning for Sandnes er innhentet fra kommunen. Tallet gjelder kun gjennomsnittlig 

saksbehandlingstid for fradeling av byggeklare tomter. Vi har ikke fått data fra Randaberg. 

32 

Ordinære byggesaker er saker med 12 ukers frist (84 dager), mens «enkle tiltak» er saker med 3 ukers frist (21 dager). 



Vi ser i det videre også på status for 2012 for å få med dagens situasjon. For perioden 

2009-2011 kan vi ellers nevne at saksbehandlingstidene var lengst i 2010, mens de var 

kortest i 2009. 33 Det som gjelder gebyrtap har vi samlet opp i punkt 2.10.2. 

Vi tar nedenfor med grafiske fremstillinger av saksbehandlingstidene, og med kommentarer 

til sammenligningene. Arealplansjef, bygningssjef og oppmålingssjef har 

også gitt kommentarer til saksbehandlingstidene. 

Figur 4 Private reguleringsplaner 2011 (antall dager) – Kilde KOSTRA 

900 

845 

800 

700 

600 

500 

469 

400 

350 336 

300 

200 

205 

100 

0 

Sandnes Stavanger Sola Randaberg Lovkrav 

Kommentarer til sammenligningen 

Vi ser at kommunens saksbehandlingstid er klart lengre enn de andre kommunene, 

med unntak for Sola. Kommunen ligger også en god del over «lovkravet». Dette er altså 

gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Kommunen har derfor for flere saker overskredet 

den lovmessige saksbehandlingstiden. Kommunen har likevel ikke måttet redusere 

gebyrene. Dette skyldes at gebyrtap her kun er aktuelt ved førstegangsbehandlingen 

som kommunen da kan prioritere. Reguleringsforslag gjennomføres ellers som en løpende 

prosess med forslagsstillere/utbyggere og hvor gebyrtap er mindre aktuelt. 

Arealplansjefen bemerker at antall planer pr. saksbehandler nok er høyere i Sandnes 

enn i de sammenlignede kommuner. De manglet også seksjonsleder i store deler av 

2011. Arealplan har ikke noe tall for saksbehandlingstiden i 2012, men sier at saksmengden 

har vært vesentlig høyere i 2012 (målt ved antall oppstartmøter for reguleringsplaner). 

33 

Saksbehandlingstidene for plan-, bygge- og oppmålingssaker var hhv. 384, 58 og 80 dager i 2009 og hhv. 541, 75 og 

158 dager i 2010. (Før 2011 ble ordinære byggesaker og «enkle tiltak» rapportert samlet i KOSTRA.) 



Figur 5 Ordinære byggesaker og enkle tiltak 2011 (antall dager) – Kilde KOSTRA 

90 

84 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

55 53 

23 

15 

70 

26 

18 17 

38 37 

21 19 21 

Ord. byggesak 

Enkle tiltak 

10 

0 


Vi ser at kommunens saksbehandlingstider er mye lengre enn de andre kommunene, 

med unntak for Sola når det gjelder ordinære byggesaker. ASSS-nettverket tar også for 

seg saksbehandlingstider for byggesaker, men dette er ikke helt de samme data som 

rapporteres til KOSTRA. Det blir her sammenlignet saksbehandlingstiden for ett-trinns 

byggesaker med 12 ukers frist. Sandnes har 54 dager, mens snittet for alle kommunene 

er 48 dager. Kommunen ligger en god del under lovkravet for ordinære byggesaker, 

men langt over for enkle tiltak. Dette er altså gjennomsnittlige saksbehandlingstider. 

Kommunen har for en rekke ordinære byggesaker overskredet den lovmessige saksbehandlingstiden 

og har dermed måttet redusere gebyrene. 

Bygningssjefen bemerker at lang saksbehandlingstid i 2011 skyldes etterslep fra 2010. 

Køen ble redusert med ca. 40 % i løpet av 2011. Stabil bemanning i 2011 førte til at effektiviteten 

økte fra 151 (2010) til 165 (2011) saker pr. årsverk. Saksbehandlingstiden 

har gått mye ned i 2012. Den er 24 dager pr. medio 2012. 34 Dette tallet var 54 dager i 

2011. Byggesak regner nå med at de klarer å følge de lovmessige tidsfristene så lenge 

det ikke skjer noe drastisk med bemanningen. 

Kommunen har for byggesaker spesielt satset på å få ned saksbehandlingstidene. Det 

vises her til prosjektet «Bedre byggesaksbehandling i Sandnes». Fra saken fremkommer 

det at saksbehandlingstidene har blitt redusert betydelig fra februar 2011 til mai 

2012. Som årsaker nevnes fem endringer som er gjennomført. Dette gjelder bl.a. tiltak 

34 

Tallet her gjelder ett-trinnsøknader og enkle tiltak samlet. 



for å få inn mer komplette søknader og organisatoriske endringer. Vi har tatt med et 

utdrag fra saken i vedlegg. 

Figur 6 Oppmålingsforretninger 2011 (antall dager) – Kilde KOSTRA 

120 

112 

100 

98 

80 

75 

66 

60 

51 

40 

36 

20 

0 

Sandnes Stavanger Sola Rogaland Landet Lovkrav 


Vi ser at kommunens saksbehandlingstid er mye lengre enn de andre kommunene. 

Kommunen ligger imidlertid en god del under lovkravet. Dette er altså gjennomsnittlig 

saksbehandlingstid. Kommunen har for noen saker overskredet den lovmessige saksbehandlingstiden 

og har dermed måttet redusere gebyrene. 

Oppmålingssjefen bemerker at lang saksbehandlingstid i 2011 skyldes stor saksmengde/mange 

oppgaver og for lite bemanning. Det er en vanskelig rekrutteringssituasjon 

og vakante stillinger. De har rammeavtale med ekstern konsulent som avhjelper situasjonen. 

Saksbehandlingstiden er fortsatt lang i 2012. Den er 103 dager pr. medio 2012. 



Nedenfor tar vi med en del data om antall saker. 

Tabell 8 En del data om antall saker – Kilde KOSTRA (2011) 


Område- og detaljreguleringer vedtatt 15 21 14 2 7 3 

Byggesaker per 10 000 årsinnbygger 185 240 164 177 235 224 

Byggesaker overskredet saksbeh.frist (%) 26 0 .. 3 6 5 

Utstedte målebrev per 1000 eiendommer 11 6 12 11 11 10 

Merknad: Det bemerkes at kommunene kan ha telt antall byggesaker på forskjellig 

måte. ASSS-kommunene regner ett bygg som en byggesak. Andre kommuner kan ha 

delt dette mer opp. 

Kommunene er pliktige til å tilbakebetale gebyrer for plan-, bygge- og oppmålingssaker 

dersom saksbehandlingen overskrider visse tidsfrister. 

Dette gjelder førstegangsbehandlingen for private planforslag (reguleringsplaner – 

detaljregulering etter ny plan- og bygningslov) og ordinære byggesøknader (herunder 

rammetillatelser) for byggesaker. Fristene for begge disse sakstypene er 12 uker etter 

at fullstendig planforslag eller byggesøknad er mottatt. Forsinkelser som skyldes forslagsstillers/søkers 

forhold skal ikke medtas. Fremmes det reguleringsforslag som er i 

strid med gjeldende arealdel til kommuneplan eller som er særlig kompliserte, har 

kommunen rett til å avtale en annen frist. For byggesøknader som er særlig kompliserte 

eller krever ekstra politisk avklaring og andre spesielle forhold, kan kommunen selv 

forlenge tidsfristen. 

Oppmålingssaker skal gjennomføres innen 16 uker. Fristen begynner å løpe når rekvisisjon 

for oppmålingsforretning er mottatt eller når forskuddspliktig gebyr er betalt. 

Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak 

for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. 

Forsinkelser som skyldes rekvirentens forhold eller når oppmålingen er påklaget/under 

klagebehandling skal ikke medtas. 

Det kan avtales andre tidsfrister for alle de nevnte sakstypene. 

Reglene for gebyrtap (reduserte gebyrer) er følgende: 35 

Plansaker: Kommunen skal ved overskridelse av fristen tilbakebetale forslagsstiller 

10 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke fristen overskrides i inntil 10 uker. 

35 

Reglene står i forskrifter til plan- og bygningsloven samt forskrift til matrikkelloven. 



 

 

Byggesaker: Kommunen skal tilbakebetale søker (tiltakshaver) 25 % av det totale 

byggesaksgebyret for hver påbegynt uke fristen overskrides. 

Oppmålingssaker: Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret avkortes med 

en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal 

gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel. 

Reglene for plan- og byggesaker har vært i kraft siden 01.07.04. For oppmålingssaker er 

reglene nye fra 2010. 

Kommunens praksis ved registrering av saksbehandlingstid 

Byplan (arealplan og oppmåling) og byggesak registrerer saksbehandlingstiden på en 

slik måte at forslagsstillers/søkers/rekvirentens forhold ikke kommer med. Ved en 

ufullstendig sak meldes det ved foreløpig svar raskt tilbake til brukeren om mangler i 

saken. Tiden stopper da og starter igjen når kommunen har mottatt en komplett sak. 

Kommunens gebyrtap i perioden fra 2009 til medio 2012 

Arealplan har ikke hatt gebyrtap i perioden. Byggesak har måttet redusere gebyrene 

med 771.000 kroner. Av dette gjelder 656.000 kroner (85 %) årene 2010 og 2011. Oppmåling 

har måttet redusere gebyrene med 981.000 kroner. Av dette gjelder 778.000 

kroner året 2011. For oppmåling er gebyrtap for 2009 ikke aktuelt. Gebyrtap blir ikke 

regnskapsført. Kun de fakturerte gebyrer blir ført. 

For byggesak representerer gebyrtapene mange saker med forholdsvis små beløp. For 

oppmåling var det særlig en stor sak som medførte gebyrtapene i 2011. Dette har hos 

oppmåling blitt rapportert internt. Oppmåling har endret rutiner for at slike gebyrtap 

ikke skal skje igjen. Det ble i 2011 kjøpt nytt datasystem som inneholder oppfølging og 

tidsvarsling av sakene. 

Vi ser at Sandnes i 2011 kommer dårlig ut ved sammenligning av saksbehandlingstider 

med andre kommuner. Sandnes har – sammen med Sola – de klart lengste saksbehandlingstidene. 

Dette gjelder på alle områdene. De lange saksbehandlingstidene kan muligens 

delvis forklares med at det er særlig stor aktivitet i Sandnes (og Sola), men 

KOSTRA-data om antall saker (iht. kommunestørrelsen) tyder ikke spesielt på dette. 

Kommunen (enhetene) sier selv at for lite bemanning har vært utslagsgivende. 

Vi ser også at kommunens saksbehandlingstider for reguleringsplaner og enkle tiltak 

er mye lengre enn lovkravenes tidsfrister i saksbehandlingen. For ordinære byggesaker 

og oppmåling er situasjonen motsatt. Det bemerkes at vi her forholder oss til gjennomsnittlige 

saksbehandlingstider. Kommunene vil normalt ligge under tidsfristene for de 

fleste saker. 



For 2012 er saksbehandlingstidene for oppmålingssaker fortsatt lange, mens de er betydelig 

kortere for byggesaker. Vi har ikke tall for plansaker. Nedgangen hos byggesak 

skyldes nok primært at kommunen har satt inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, 

men en stabil bemanning har også vært medvirkende. 

Tidsoverskridelsene på områdene medfører gebyrtap (reduserte gebyrer) for kommunen. 

Vi har sett på årene 2009-2012 (medio 2012). Gebyrtap her gjelder ordinære byggesaker 

og oppmåling. Det har ikke vært gebyrtap for plansaker, og overskridelser ved 

enkle tiltak medfører ikke gebyrtap. Totalt har kommunen måtte redusere saksbehandlingsgebyrene 

med 1,75 millioner kroner i perioden. 

Det kan forventes at gebyrtapene for byggesaker og oppmåling blir mye mindre i årene 

fremover. Saksbehandlingstidene for byggesaker er betydelig redusert gjennom tiltak 

som er satt i verk. For oppmåling var det særlig en stor sak som medførte gebyrtapene, 

og hvor kommunen satte inn tiltak for at dette ikke skal skje igjen. 

Kommunen regnskapsfører ikke gebyrtapene. Kun de betalte gebyrer blir ført på tjenestene. 

Dette betyr at tapene kommer med i selvkostregnskapene. Andre brukere betaler 

da i prinsippet for tapene (gebyrreduksjonene) ettersom kommunen har vedtatt 

full selvkost på områdene. Denne praksisen bør endres. Vi har også tatt opp spørsmålet 

generelt med fylkesmannen (FMR) og KRD, som begge støttet vårt syn. Det vises til 

vedlegg. 

Hvordan gebyrtap i praksis skal føres blir ellers noe som kommunen selv kan vurdere. 

En mulig løsning er at fullt gebyr (iht. gebyrregulativet) regnskapsføres på selvkosttjenesten, 

mens gebyrtapet (fullt gebyr minus fakturert gebyr) føres for seg (dvs. ikke på 

selvkosttjenesten). 


Kommunens gebyrtap ved bygge- og oppmålingssaker bør ikke tas med i selvkostregnskapene. 

Det samme gjelder plansaker dersom det oppstår gebyrtap her. 





I kommunelovens § 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det 

gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, 

produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra fylkestingets/kommunestyrets vedtak og forutsetninger. 

Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens 

kapittel 5. 

Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i 

privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. 

Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet 

er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på 

www.rogaland-revisjon.no. 

Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Rune Eskeland under ledelse av fagansvarlig for 

forvaltningsrevisjon Bernt Mæland og gjennomgått av oppdragsleder Tove Gunn Moen. 

Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. 

Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte 

området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. 

I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: 

MD Forurensningsforskriftens § 16-1 om vannog avløpsgebyrer 

Forurensningslovens § 34 om avfallsgebyr (husholdningsavfall) 36 

Brann- og eksplosjonsvernlovens § 28 om gebyr for feiing og tilsyn 

Plan- og bygningslovens § 33-1 om gebyrer for plan- og byggesaker 

Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) § 32 om oppmålingsgebyr 

Opplæringslovens § 13-7 om skolefritidsordningen (dekning av utgifter) 

HOD Forskrift til lov om sosiale tjenester § 8-3 (vederlag utenfor institusjon) 37 

KRD H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester 

Kommunal regnskapsstandard KRS nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 

(foreløpig standard) 

Kommunal regnskapsstandard KRS nr. 6 Noter og årsberetning (foreløpig standard) 

Lovregler om saksbehandlingstider og gebyrtap for plan-, bygge- og oppmålingssaker 

Selvkostreglene omfatter særlig gebyrer for VAR-sektoren (tjenestene vann, avløp og renovasjon), gebyrer 

for feiing samt gebyrer for plan-, bygge- og oppmålingssaker. Dette utgjør de tekniske tjenestene i kommunene. 

Selvkostreglene gjelder imidlertid alle kommunale betalingstjenester. Andre større inntektsområder 

er betaling for barnehager, SFO og pleie- og omsorg. På disse områdene er kommunenes gebyrer 

som oftest små i forhold til kostnadene. Dette medfører at kommunene normalt ligger godt under selvkost 

her. 

Det er ganske vanlig i kommunene at det praktiseres full kostnadsdekning for VAR-gebyrer og feiing. Innenfor 

avfallsområdet (husholdningsrenovasjon) er det et lovmessig krav om full kostnadsdekning. For 

alle andre gebyrer er selvkost øvre ramme. Det lovmessige utgangspunktet for vann og avløp er likevel at 

36 

Forurensningslovens § 34 gjelder også slam. Det vises til forurensningslovens § 26. 

37 

Det er kommet ny forskrift fra HOD med ikrafttredelse fra 2012. Dette er forskrift om egenandel for kommunale helse- 

og omsorgstjenester. Forskriftens § 9 om beregning av egenandel for praktisk bistand er identisk med § 8-3 i forskrift 

til lov om sosiale tjenester. Bestemmelsen i den «gamle» forskriften er for øvrig ikke opphevet.. 



brukerne av tjenestene bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Flere kommuner har etter hvert 

begynt å praktisere full kostnadsdekning også ved gebyrer for plan-, bygge- og oppmålingssaker. Full 

kostnadsdekning må vedtas av kommunestyret (gjennom prinsippvedtak). 

Kommunen er også omfattet av KLIF/SFT sin veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr. Denne 

veilederen tar imidlertid utgangspunkt i KRD sine retningslinjer for beregning av selvkost, men den 

kommer i tillegg inn på en del andre temaer, dette gjelder bl.a. differensierte avfallsgebyrer. 

Det bemerkes at det for foreldrebetaling i barnehager og egenbetalinger for kommunale helseog omsorgstjenester 

er maksimalsatser iht. Stortingets årlige budsjettvedtak, og tak for vederlag/egenandeler 

fastsatt i forskrift fra HOD. For SFO er det ikke noen slike begrensninger. Vi ser i dette prosjektet ikke på 

kommunens praktisering av maksimalsatser. 

Selvkostkravet gjelder gebyrer for hver enkelt tjeneste. Vi kan imidlertid dele dette opp enda mer, f.eks. til 

den enkelte abonnent eller sakstype. Dette er som regel ikke noe problem for kommunene når det gjelder 

VAR-gebyrer samt feiing. Disse gebyrene er i utgangspunktet basert på det faktiske forbruket av tjenestene 

(beregnet eller målt). Gebyrer for plan-, bygge- og oppmålingssaker skal i prinsippet gå i selvkost pr. 

sak, men kommunene kan av praktiske årsaker forholde seg til en beregnet snittpris pr. sakstype. 

Nærmere beskrivelse av revisjonskriteriene 

For nærmere beskrivelse av revisjonskriteriene vises det til Lovdata (for lovreglene), KRD (for retningslinjene) 

og GKRS (for regnskapsstandardene). Alt dette finnes på internett. Vi har imidlertid i dette vedlegget 

tatt med en Oversikt over prinsippene i KRD sine retningslinjer. 

Tilnærmingen er basert på intervjuer og gjennomgang av kommunens regnskaper, rutiner og dokumenter. 

For detaljkontroller av resultater og selvkostfond har vi sett på året 2011. For gebyrvedtak og utformingen 

av gebyrregulativer er det sett på året 2012. 

Vi har sett på utviklingen i kommunens gebyrer de fem siste år (2007-2011) samt en sammenligning av gebyrnivået 

med andre kommuner for det siste året (2011). Vi har for det siste året også sett på saksbehandlingstiden 

for plan-, bygge- og oppmålingssaker sammenlignet med andre kommuner. Det er benyttet 

KOSTRA-data. 

For VAR-sektoren og feiing vil kommunen kunne kreve gebyrer som dekker hele tjenesten. Hele tjenesten 

utgjør da også selvkostdelen. Når det gjelder plan-, bygge- og oppmålingssaker, er det en rekke arbeid 

som kommunen ikke kan ta gebyr for. Vi har derfor sett på om og hvordan selvkostdelen for disse sakene 

er skilt ut i kommunens regnskap, eller om gebyrene har tatt utgangspunkt i beregnede snittpriser pr. 

sakstype, og som er dokumenterte. For VAR-sektoren er det gjerne store egne investeringer. Vi har sett på 

hvordan kommunen fordeler utgifter på drift/vedlikehold og investering, og på hvordan utgifter til fellesprosjekter 

innenfor VVA blir fordelt. 

Prosjektet gjelder kun kommunen dvs. ikke dens selskaper. Prosjektet omfatter imidlertid interne tjenesteleveranser. 

Kontaktperson (hovedkontakt) for prosjektet var kommunens regnskapssjef. 

Kostnader fra interkommunale selskaper 

Når det gjelder VAR-sektoren kommer en del stor del av kostnadene fra IVAR IKS. Bygging, drift og vedlikehold 

av eksterne anlegg for vann og avløp samt mottak av kommunens husholdningsavfall håndteres 

av IVAR. Innsamling av kommunens husholdningsavfall gjøres av Renovasjonen IKS. Feiing utføres av 

Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. IKS’er er omfattet av de samme selvkostregler som kommunene, men vi 

ser ikke på disse selskapene i dette prosjektet. Private selskaper er ikke omfattet av selvkostregler, men her 

vil det hos kommunen være en anbudskonkurranse forut for tildelingen av et oppdrag. 



Vi henviser til følgende kilder: 

Aktuelle lovregler mv 

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 

Miljøverndepartementet: Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 

Forurensningsloven av 13. mars 1981 

Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 

Miljøverndepartementet: Forskrift om tidsfrister, og sanksjoner ved overskridelse av fristene, for private 

forslag til detaljregulering etter § 12-11 i plan- og bygningslov av 11. juni 2010 

Kommunal- og regionaldepartementet: Forskrift om byggesak av 26. mars 2010 

Kommunal- og regionaldepartementet: Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling 

(plan- og bygningsloven) (her kapittel 24 om gebyr) 

Kommunal- og regionaldepartementet: NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II (her kapittel 

27 om gebyr) 

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) av 17. juni 2005 

Miljøverndepartementet: Forskrift om eiendomsregistrering av 26. juni 2009 

Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 

Justis- og politidepartementet: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 

Opplæringslova av 17. juli 1998 

Kunnskapsdepartementet: Forskrift om egenbetaling i barnehager av 16. desember 2005 

Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift til lov om sosiale tjenester av 4. desember 1992 

Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester 

av 16. desember 2011 (i kraft fra 01.01.12) 

Kommunal- og regionaldepartementet: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester 

(H-2140) fra januar 2003 

Kommunal- og regionaldepartementet: Innspill til nye Retningslinjer for beregning av selvkost for 

kommunale betalingstjenester (utarbeidet av Telemarksforskning og BDO 2011) 

Klima- og forurensningsdirektoratet: Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr (SFT veileder 

fra 2004) 

GKRS: Kommunal regnskapsstandard KRS nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet 

(foreløpig standard) av 17.12.09 med endringer av 16.12.10 (erstatter tidligere foreløpig 

standard) 

GKRS: Kommunal regnskapsstandard KRS nr. 6 Noter og årsberetning (foreløpig standard) av 

23.06.05 med endringer av 04.12.08 og 16.12.10 

SSB KOSTRA (2009-2011) Gebyrer på aktuelle tjenesteområder 

SSB KOSTRA (2009-2011): Saksbehandlingstider for plan-, bygge- og oppmålingssaker 

Interne (kommunen) 

Informasjon om tjenestene på kommunens nettsider 

Kommunens årsrapport og årsregnskap for 2011 

Kommunens selvkostberegninger og selvkostfondsberegninger for de enkelte tjenester for 2011 

Kommunens budsjett/økonomiplan for 2012/2012-2015: Rødt hefte (bystyret sak 210/11 fra 20.12.11) 

 

 

Kommunens budsjett/økonomiplan for 2012/2012-2015: Hovedoversikter, driftsrammer og brukerbetalinger 

(svart hefte) 

Kommunens gebyrregulativer 2012 for selvkosttjenestene 

Revidert økonomireglement, gjeldende fra 01.01.11 (bystyret sak 31/11 fra 03.05.11) 

Forrige økonomireglement (vedtatt av bystyret 11.12.07) 

Bedre byggesaksbehandling – Sluttrapport (UBU-sak 128/12 fra 19.09.12) 

Bedre byggesaksbehandling – Sluttrapport (rapport utarbeidet av Holte AS 09.08.12) 



Skissen nedenfor viser i grove trekk de kostnads- og inntektselementene som skal inngå i selvkostberegningen 

iht. KRD sine retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. 

Tabell V1 Prinsippene i KRD sine retningslinjer for beregning av selvkost (KRD H-2140) 

Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt tjeneste. Det betyr 

at kommunen kan legge til grunn direkte og indirekte kostnader som følge av den produserte tjenesten, 

mens kostnader som løper uavhengig av selvkostområdet skal holdes utenfor. Selvkost skiller derfor 

mellom kostnader som er henførbare og kostnader som ikke er henførbare i forhold til den produserte tjenesten. 

I retningslinjene er det valgt en modell der ytelsen splittes i tre delkomponenter, kjerneproduktet, tilleggsytelser 

og støttefunksjoner. Kjerneproduktet beskriver basisen i tjenesten og hva brukeren opplever som den 

grunnleggende tjenesten som han er villlig til å betale for. Kjerneproduktet tilsvarer de direkte henførbare 

driftskostnadene, samt tilhørende kapitalkostnader. 

Direkte henførbare driftskostnader 

Direkte henførbare driftskostnader vil særlig være lønn for de som produserer og leverer tjenesten. I tillegg 

kommer nødvendig utstyr. For vann og avløp kan det også bli noe omfang av vedlikehold ført i drift. 

Kapitalkostnader (avskrivninger og renter) 

Kapitalkostnader består av (kalkulatoriske) avskrivninger og kalkulatoriske renter (for alternativ anvendelse 

av kapitalen). Kapitalkostnadene skal beregnes av alle investeringer uavhengig av finansieringsform. 

Kapitalkostnader (avskrivninger og renter) er særlig aktuelt for vannog avløpstjenestene hvor kommunene 

gjerne kan ha egne store investeringer. 

Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet ved beregning av kapitalkostnader. Brukerne skal kun betale 

for tjenester de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. 

Dette kalles generasjonsprinsippet og bygger på det finansielle ansvarsprinsippet som innebærer at de 

som drar nytte av en tjeneste også bærer kostnaden ved tjenesten, og er begrunnet i hensynet til rettferdighet 

mellom eksisterende og framtidige abonnenter. I det ligger at kostnader som forbrukes over flere 

år, må tidsavgrenses eller periodiseres. For investeringer skjer dette ved at investert kapital avskrives over 

kapitalens levetid. Dersom et varig driftsmiddel belastes fullt ut i anskaffelsesåret, innebærer dette et 

brudd på generasjonsprinsippet og prinsippet om tidsriktighet. Abonnentene dekker da det ene året hele 

kostnaden ved anskaffelsen gjennom betalte gebyrer samme året. Framtidige abonnenter nyter da godt av 

anskaffelsen fritt over resten av anskaffelsens levetid. 

Prinsipper for beregning av kapitalkostnadene fremgår av retningslinjene. Investeringsutgiftene fordeles 

jevnt over investeringenes levetid. Lineær avskrivning skal anvendes og skal basere seg på anskaffelseskost 

(historisk kostnad). Ved valg av avskrivningsperiode benyttes de perioder som er angitt i den kommunale 

regnskapsforskriften. Retningslinjene skiller mellom hva som kan defineres som varige driftsmidler 

og hva som kan finansieres direkte over driften. Definering av varige driftsmidler skal skje i henhold til 



god kommunal regnskapsskikk. Det vises her til foreløpig kommunal regnskapsstandard nr. 4 om avgrensning 

mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Det står her bl.a. at investeringer er eiendeler 

som er bestemt til varig eie eller bruk (økonomisk levetid på minst 3) år og som har en vesentlig verdi 

(minst 100.000 kr). 

Ved beregning av alternativkostnad eller kalkulatorisk rentekostnad skal kalkylerenten settes lik effektiv 

rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 %. Grunnlaget for beregning 

av kalkulatoriske renter er avskrivningsgrunnlaget for beregning av kapitalkostnadene (restverdien). 

I tillegg kan tomteverdier som inngår i fremstillingen av tjenesten trekkes inn ved beregning av alternativkostnad. 

Ved salg og utrangering av anleggsmidler tillegges differansen mellom anleggsmidlets salgssum og restverdi 

selvkostkalkylen. 

Indirekte henførbare driftskostnader (tilleggsytelser og støttefunksjoner) 

Tilleggsytelser består av tilleggstjenester som er nødvendig for produksjon av tjenesten. Tilleggsytelser er 

knyttet til ledelse, regnskap, fakturering, innfordring, kontorstøtte, ekspedisjon, post og teletjenester, drift 

av felles maskinpark, bygningsdrift (internleie, drift og vedlikehold) med mer. Støttefunksjoner angir aktiviteter 

som er nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til tjenesten som gjør at de 

vanskelig kan avgrense dette kalkylemessig. Støttefunksjoner er knyttet til personal- og lønnsfunksjon, 

kantinedrift, it-tjeneste, hustrykkeri, juridisk bistand, revisjon med mer. Bare støttefunksjoner som er henførbare 

skal være med i selvkostkalkylen. Tilleggsytelser og støttefunksjoner tilsvarer indirekte driftskostnader, 

samt tilhørende kapitalkostnader. Tilleggsytelser og støttefunksjoner benevnes også ofte som interntjenester. 

Generelt gjelder det at det er viktig at kostnader for interntjenester som gjelder hele organisasjonen, fordeles 

før en foretar en fordeling av kostnader som gjelder interntjenester for et begrenset antall tjenester. Likedan 

må kapitalkostnader relatert til interntjenester belastes disse før en foretar en kostnadsfordeling. 

Retningslinjene gir detaljerte føringer på hvilke tilleggsytelser og støttefunksjoner som kan inngå i selvkostkalkylen 

og hvilke prinsipper som skal legges til grunn for beregningen. Det er også beskrevet hvilke 

aktiviteter som ikke skal tas med i kalkylen. Strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for 

strategisk ledelse skal ikke være med, heller ikke kostnader til mellomleder når disse leder tjenesteledere. 

Dette anses for å være aktiviteter som retter seg mot kommuneorganisasjonen som et hele, og som ikke er 

nødvendige for å fremstille den respektive tjenesten. 

Nærmere om selvkostfond og om underskudd 

Det kan oppstå underskudd på områdene, fordi kommunen ikke er pålagt å dekke alle kostnader gjennom 

gebyrer. Kommunen har av den grunn anledning til å subsidiere alle tjenester unntatt husholdningsavfall 

hvor det iht. lovregler skal være full selvkost for tjenesten. Ved vann og avløp er ellers utgangspunktet for 

lovreglene at brukerne av tjenestene i kommunen bør bære kostnadene forbundet med disse. Kommunen 

er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. Dersom underskuddet ikke dekkes inn gjennom bruk av 

fond eller fremføres til senere år, blir deler av kostnadene på områdene finansiert av andre deler av kommunebudsjettet. 

Dersom det er store svingninger i kostnadene fra år til år, vil det være hensiktsmessig å ha en beregningsperiode 

for gebyrgrunnlaget på over 3-5 år. Slike forhold kan være aktuelle ved økt aktivitet eller endret 

nivå på tjenestene, f.eks. ved store påbegynte investeringer (økt nivå på kapitalkostnadene). Investeringsutgiftene 

må som nevnt foran fordeles jevnt over investeringenes levetid. Investeringer i anleggsmidler 

kan dermed ikke finansieres direkte av selvkostfond. 

Selvkostprinsippet innebærer en øvre grense for kommunens inntekter fra betalingstjenestene. For de færreste 

av disse tjenestene er prinsippet nyttet som et minstekrav til inntektene. For at et underskudd på en 

tjeneste skal kunne fremføres til senere år, kreves det at kommunestyret har fattet et prinsippvedtak om at 



tjenesten skal gå i balanse (slik som det er lovkrav om for husholdningsavfall). Det samme gjelder et underskudd 

for en lenger beregningsperiode. 

Selvkostfond kan ikke være negative. Vi viser til NKRF sitt eINFO 08/09 om Inndekning av underskudd i 

selvkostregnskapet (mht. uttalelse fra KRD). Dersom det er et underskudd på en selvkosttjeneste ett år og 

dette ikke kan dekkes av selvkostfondet for tjenesten, må underskuddet fremkomme som en del av kommunens 

årsresultat. Underskudd kan likevel føres mot overskudd i senere år. Underskudd (årets eller for 

en lenger beregningsperiode) for tjenesten benevnes da gjerne ”fremførbart” underskudd. Kommunen må 

i slike tilfeller operere med såkalte ”skyggeregnskap” for å holde rede på status for selvkost. 

Det skal også beregnes og avsettes renter på selvkostfondene. Det brukes her samme kalkylerente som ved 

beregning av kalkulatoriske renter (ved kapitalkostnader). Tilsvarende prinsipp legges til grunn ved fremførbart 

underskudd. 

Begrepene utgift og kostnad brukes til dels om hverandre i daglig tale. Begrepene vil ofte stå for det samme, 

men det er noen viktige unntak. 

Begrepet “utgift” angår kjøp/mottak av varer og tjenester, mens begrepet “kostnad” angår forbruk 

/slitasje av varer og tjenester. For de fleste typer driftsutgifter/driftskostnader vil kjøp og forbruk regnskapsmessig 

skje på samme tidspunkt. 

Den store forskjellen mellom utgift og kostnad oppstår ved investeringer. Kjøpet her er en (kapital)utgift, 

mens (kapital)kostnaden er representert gjennom avskrivninger. I tillegg kommer beregning av rentekostnader 

på kapitalen (restverdien på beregningstidspunktet). Betalte renter vil være utgifter. 

Kommunene fører ikke varebeholdninger i balansen. I den grad en kommune har egne varelagre, vil utgiften 

(lagerkjøpet) kunne komme i regnskapet før kostnaden (varekostnaden) er oppstått. Kommunene har 

imidlertid i liten grad varelagre av betydning. 

Kommunene fører sine regnskaper etter det såkalte anordningsprinsippet 38 , som kan anses som et slags 

«utgiftsprinsipp». Vi har derfor i rapporten brukt betegnelsene direkte driftsutgifter, indirekte driftsutgifter 

og kapitalkostnader. Betegnelsen kostnader er brukt når vi omtaler kapitalkostnader samt utgifter/kostnader 

samlet (eksempelvis «full kostnadsdekning»). Kommunene fører kapitalkostnader på selvkosttjenestene, 

men disse kapitalkostnadene blir erstattet med avdragsutgifter i det totale kommuneregnskapet. 

Indirekte driftsutgifter vil kunne ha elementer av kapitalkostnader i seg. 

Iht. nettsider til Momentum Consulting 

Selvkostverktøyet skal dekke alle behov i forbindelse med selvkost: 

Etterkalkyle av opptil fire selvkosttjenester 

Prognose for økonomiplanperioden med kobling mot selvkostfond 

Dynamisk budsjettering av gebyrgrunnlagene 

Automatisk innlesing av regnskapsdata 

Oversiktlige anleggsregistre med automatisert beregning av selvkostavskrivninger og kalkulatorisk 

rente, samt korrekt behandling av salg og utrangering 

Tilpasset alle avskrivningsmodeller (1. avskrivning i anskaffelsesåret, året etter, mv.) 

38 

Anordningsprinsippet: «Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for 

vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.» 



 

 

 

Simulering og prognose av selvkostfond i henhold til valgt tilbakeholdstid 

Fordeler utgifter fra interntjenester i tråd med departementets retningslinjer (Kan velge mellom forhåndsdefinerte 

nøkler og egendefinerte nøkler) 

Genererer nødvendige tall til KOSTRA-skjema 23 (VAR-sektoren) 

Vi viser i tabellen nedenunder en oversikt over kommunens indirekte driftsutgifter (interntjenester), med 

fordelingsgrunnlag og fordelingsprinsipper. 

Tabell V2 Kommunens håndtering av indirekte driftsutgifter (interntjenester) 

Kilde: Grunnlagsmateriale fra kommunens interntjenester for 2011 (gjelder 2010) 

Interntjenester Fordelingsgrunnlag Fordelingsprinsipper 

Regnskap, utg. fakturaer ansvar 1440, eks. tjeneste antall bilag 

1203 lønnsavdeling 

Regnskap, inng. fakturaer ansvar 1440, eks. tjeneste antall bilag 

1203 lønnsavdeling 

Servicekontor ansvar 1500 tidsbruk hos servicekontor 

Revisjon ansvar 1000, tjeneste 1100, (antall utg. fakturaer og bilag) 60 % 

art 1377 lønnsutgifter 40 % 

Personal (unntatt AFP) ansvar 1420, eks. tjenestene antall ansatte 

1208 frikjøp tillitsvalgte 

2011 rekrutt.tj. barnehage 

Kompetansetjenester ansvar 1421 antall ansatte 

AFP art 1091 (hele kommunen) størrelse på utbetalinger 

HMS ansvar 1050 antall ansatte 

Kantine ansvar 1520, tjeneste 1236 antall ansatte (kantinetilgang) 

IT ansvar 1450 antall PC'er 

Post ansvar 1099, tjeneste 1200, antall ansatte 

art 1370 

Dokumentsenter ansvar 1410 tidsbruk hos dokumentsenter 

Kommuneadvokat ansvar 1012 tidsbruk hos kommuneadvokat 

Byggdrift, renhold ansvar 1202-1203, art 1790 antall ansatte 

Byggdrift, drift/vedlikehold ansvar 1202-1203, art 1690 antall ansatte 

Budsjett og analyse ansvar 1430, eks. tjeneste art 1000-1499, hele kommunen 

1232 anskaffelser 

Anskaffelser ansvar 1430, tjeneste 1232 art 1100-1499, hele kommunen 

Lønningskontor ansvar 1440, tjeneste 1203 antall ansatte 

Forklaringer til tabellen 

Fordelingsgrunnlag er det «beløpet» som er ført på interntjenestene (i tabellen vist som ansvar og tjenester). 

Fordelingsgrunnlag er videre alle arter (1000-1999), med unntak av avsetning/bruk av fond. For revisjon, 

AFP og post er fordelingsgrunnlag de oppgitte ansvar, tjenester og arter. Fordelingsprinsipper er på 

hvilken måte interntjenestene blir fordelt på andre tjenester (enheter) i kommunen. 



KRD sitt svar til fylkesmannen (FMR) - Svar datert 02.10.12. 

Vår kommentar: Vi foretok i august 2012 en generell henvendelse til fylkesmannen (FMR) for å få uttalelse om 

hvordan klagebehandling og gebyrtap skulle håndteres ved plan-, bygge- og oppmålingssaker. FMR har tatt spørsmålene 

opp med KRD. Som en ser her har KRD kun kommentert byggesaker. Men svarene vil også være gjeldende for 

plan- og oppmålingssaker. 

Selvkost i byggesaksgebyrer - Innarbeiding av kostnader for klagebehandling og gebyrtap 

Vi viser til e-poster datert 5. og 6. september med spørsmål om innarbeiding av kostnader for klagebehandling 

og gebyrtap i byggesaksgebyrer. 

Kostnader for behandling av klager 

Slik departementet forstår henvendelsen, er problemstillingen vedrørende klagebehandling om kommunen 

kan innarbeide kostnadene for behandlingen av klager i de generelle kostnadene (overheadkostnadene) 

som fordeles på byggesaksgebyrene. 

I brev datert 12. juni 2009 (sak 09/438) går departementet gjennom utgangspunkter for selvkost. I brevet 

uttales bl.a.: 

«Når det gjelder kostnader for andre oppgaver som kommunen skal utføre etter loven, og som kommunen lovlig kan 

finansiere ved gebyr, så kan disse fordeles på de gebyrlagte sakene.» 

Utgangspunktet er altså at kostnadene må knytte seg til arbeid kommunen er pålagt etter PBL og at oppgavene 

lovlig må kunne gebyrlegges. 

Om gebyrlegging av klagebehandling har departementet tidligere uttalt (sak 98/3036): 

«Departementet er enig med fylkesmannen i at PBL § 109 ikke hjemler adgang til å ta gebyr for klagebehandling. 

PBL § 109 gir hjemmel for å ta gebyr for arbeid «etter denne lov». I PBL § 15 vises det til at klagebehandling følger 

forvaltningsloven. Det er derfor tvilsomt om klagebehandling er arbeid «etter denne lov». Gebyr for dette arbeidet er 

ikke forenlig med forvaltningslovens system. 

Før lovendringen i 1993 var klagebehandling i større grad regulert i PBL § 15. Men også da hadde departementet den 

oppfatning at PBL § 109 ikke ga hjemmel for å kreve gebyr for klagebehandlingen. Det ble lagt avgjørende vekt på at 

det ikke hadde vært lovgivers intensjon å gebyrlegge dette. Forarbeidene til bygningsloven av 1965 bekreftet at dette 

ikke hadde vært vurdert. Formålet med bestemmelsen var først og fremst å kreve gebyr "for de byggende" til hel eller 

delvis dekning av bygningskontrollen.» 

De relevante grunntrekkene i dagjeldende PBL §§ 15 og 109 er videreført i någjeldende PBL §§ 1-9 og 33-1. 

PBL inneholder ikke hjemmel for gebyrlegging av klagebehandling, og kostnadene ved klagebehandling 

kan da heller ikke inngå i selvkostregnskapet. 

Vår kommentar: KRD begrunner sitt standpunkt med at klagebehandling er arbeid etter forvaltningsloven og ikke 

etter PBL. Veiledning er også arbeid etter forvaltningsloven, men kan inkluderes i de generelle gebyrene. Dette følger 

av lovforarbeider når det gjelder byggesaker, og tilsvarende må da også gjelde for plan- og oppmålingssaker. En slik 

praksis for klagebehandlingen er ikke omtalt i lovforarbeider. 

Gebyrtap 

Når det gjelder gebyrtap, er spørsmålet om reduksjonen i gebyrinntekter som følge av for sen behandling 

av byggesaker kan inngå i selvkostregnskapet. I så fall vil kostnadene ikke representere noe tap for kommunen, 

fordi de fordeles på byggesaksgebyrene. 



Redusert gebyr ved brudd på tidsfristene for saksbehandling er en sanksjon som skal bidra til at fristene 

følges, jf. plan- og bygningsloven (PBL) § 21-7 første ledd og byggesaksforskriften § 7-4. Formålet med regelen 

ville undergraves hvis kostnadene ved fristoverskridelse kunne dekkes inn ved gebyr. Etter departementets 

mening er det klart at gebyrtap ikke lovlig kan gebyrlegges, og da heller ikke ved at kostnadene 

inngår i selvkostregnskapet. 

Vi har tidligere vært i kontakt med KRD om det er mulig for kommunene å bruke markedsleie som beregningsgrunnlag 

for internleie ved selvkosttjenestene. KRD mener at markedsleie ikke bør brukes. 

Vårt generelle spørsmål til KRD (mail av 06.04.11) 

Det står følgende i KRD sine retningslinjer punkt 4.10: 

"Det skal i utgangspunktet foretas beregninger av kapitalkostnader basert på de angitte prinsipper for alle 

anleggsmidler som er relevant for selvkostkalkylen. Dette gjelder absolutt for anleggsmidler som utelukkende 

eller i hovedsak nyttes i en bestemt tjeneste (betalingstjeneste)." 

Men neste setning i retningslinjene synes å åpne for å bruke markedsleie dersom det gjelder internleie for 

lokaler som benyttes av flere virksomheter i kommunen. "For noen interntjenester (tilleggsytelser og støttefunksjoner) 

kan det i enkelte tilfeller være forsvarlig å foreta forenklede beregninger av kapitalkostnader." 

Det fremkommer i resten av punkt 4.10 at kapitalkostnader bør brukes i stedet for markedsleie, men 

retningslinjene synes ikke å gi noe direkte forbud mot å bruke markedsleie. 

KRD sitt generelle svar (mail av 09.05.11) 

Spørsmålet gjelder beregning av kapitalkostnader knyttet til interntjenester. Retningslinjene bygger på 

prinsippet om historisk kost, jf. punkt 4.3.1. Retningslinjene legger opp til en beregning basert på at kommunen 

får tilbake de utlegg kommunen opprinnelig hadde ved anskaffelsen av investeringen, jf. side 19 

og 20. Nest-beste løsning er oppgitt å være deflatert gjenanskaffelseskost om anskaffelseskost må rekonstrueres. 

Utgangspunktet er således at kapitalkostnader knyttet til interntjenester i selvkostkalkylen må beregnes 

innenfor disse hovedprinsippene, jf. punkt 4.10. Iht. punkt 4.10 kan det imidlertid gjøres forenklede beregninger 

av kapitalkostnader for interntjenester. Det vil imidlertid da være rimelig å tilstrebe en løsning som 

samsvarer med evt. gir tilsvarende resultat som hovedprinsippene. En markedsleie kan typisk være basert 

på gjenanskaffelseskost eller annen verdi på anleggsmidlene som avviker fra historisk kost. Markedsleie 

vil i så fall ikke være i godt samsvar med hovedprinsippene i retningslinjene. Kapitalkostnadene for et anleggsmiddel 

skal for øvrig kun tas med i selvkostkalkylen innenfor avskrivningstiden, jf. også prinsippet 

om lineære avskrivninger. 



UBU-sak 128/12 fra 19.09.12 (utdrag fra saken) 

Saken skal også opp i formannskapet og bystyret (som meldingssak) 

Saken gjelder 

I denne saken presenteres sluttrapport for prosjektet «Bedre byggesaksbehandling i Sandnes». Prosjektet 

har gått over ett år, og har blant annet resultert i bedre saksbehandlingsprosesser, økt kvalitet på byggesøknader, 

og utvikling av og mer målrettet bruk av rapporteringsverktøy. Prosjektet har initiert nye tiltak, 

så vel som å forsterke allerede igangsatt effektiviseringsarbeid på Byggesaksavdelingen. Hovedmålsettingen 

for prosjektet har vært å redusere saksbehandlingstiden for byggesaker i Sandnes kommune. 

Prosjektets gjennomførte endringer 

Det er gjennomført følgende endringer for å redusere saksbehandlingstiden på byggesak: 

 

 

 

 

 

Ansvarliggjøring av ansvarlige foretak er tydeliggjort ved å returnere saker med mangler ihht forhåndsdefinerte 

kriterier. Dette for å få inn mer komplette søknader. Ansvarliggjøring av profesjonelle 

søkere i henhold til krav i lov og forskrift er noe flere kommuner som Stavanger, Oslo, Bergen m.fl. 

gjør. 

Ansvarsfordelingen mellom saksbehandlere som arbeider med tilsynsoppgaver og byggesaker er tydeliggjort. 

Dette for å forenkle og effektivisere prosessen. 

Styrking av styringen og planlegging er gjennomført ved at rapporteringsdata kan tas ut direkte fra 

saksbehandlingssystemet. Dette gir bedre styring på innkomne saker, saker i arbeid og produksjon. 

For å få dette til er det gjennomført en omfattende rydding av eksisterende byggesaker i saksbehandlingssystemet. 

Det er i tillegg utviklet rapporter som viser hvilke typer saker som er i arbeid i forhold 

til medgått tid, status på saker og hvem som er ansvarlig. 

I delprosjekt kommunikasjon er det utarbeidet nye produktark for Byggesak Over Disk (BOD), forbedrede 

nettsider og brevmaler. Det er også utviklet nye brevmaler. Hensikten med kommunikasjon 

er å bygge opp under de mål og endringer som er vedtatt for byggesaksområdet. 

Byggesak over disk – Byggesak over disk er et konsept som går ut på at ansvarlig søker eller tiltakshaver 

kan bestille time i kommunen for å få behandlet de enkleste sakene mens man venter. Forutsatt 

at tiltaket oppfyller vilkårene for behandling og at nødvendig dokumentasjon er innhentet 

/fremskaffet av søker - vil resultatenheten på Byggesak behandle saken innen én time. Konseptet for 

byggesak over disk er utviklet i samarbeid med resultatenheten for byggesak, servicekontoret, dokumentsentret 

og kommunikasjon. Det er utarbeidet rutine, maler veiledere for internett og servicekontoret 

for konseptet. 

Gebyrer for VAR (vann, avløp og renovasjon) og feiing 

Vann og avløp: Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en 

standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for et vannforbruk 

eller avløpsvann på 150 m3. (Vår kommentar: Prinsippet bygger på vann inn = vann ut) 

Renovasjon: Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. 

Feiing: Årsgebyret for feiing og tilsyn bygger på årlig feiing av ett pipeløp. I mange kommuner er det ikke 

feiing og/eller tilsyn hvert år, her føres et gjennomsnittlig årlig gebyr opp. Enkelte kommuner har et årlig 

fast gebyr selv om feiingen/tilsynet ikke er årlig, her er summen av de årsgebyrer som tilsvarer prisen for 

feiing og tilsyn av ett piperør ført opp. 



Gebyrer for plan-, bygge- og oppmålingssaker 

Privat reguleringsplan (bolig) 

Nøkkeltallet gjelder saksbehandlingsgebyr for et privat forslag til reguleringsplan, i tråd med overordnet 

plan, med planavgrensning 10 dekar og 4 dekar bebyggelsesareal (BRA) til boligformål, jf. PBL 2008 § 33-1. 

Byggesak 

Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig gjelder PBL 2008 § 20-1, a: oppføring av ny boligbygning 

med en boenhet. 

Oppmålingsforretning 

Standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt på 750 m2. 

Saksbehandlingstider for plan-, bygge- og oppmålingssaker 

Privat reguleringsplan 

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for privat forslag til reguleringsplan (kalenderdager). Gjelder reguleringsplaner 

etter PBL 1985, områdereguleringer etter PBL 2008 og detaljreguleringer etter PBL 2008. 

Oppmålingsforretning 

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppmålingsforretning (kalenderdager). Gjelder kombinert kart- og 

delingsforretning, ny boligtomt. 

Antall byggesaker 

Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 årsinnbygger i kommunen. Dette er en indikator for 

utbyggingspresset i kommunen. Årsinnbygger er et konstruert begrep som tar hensyn til fritidsboliger 

også beslaglegger saksbehandlingsressurser i kommunen. 

Formel: (Antall søknader om tiltak mottatt siste år i kommunen/(Folkemengde i alt + antall fritidsboliger*3))*10000 

Data for folkemengde og antall fritidsboliger i formelen er hentet fra SSB befolkningsstatistikk og matrikkelen 

(tidligere GAB-registeret) 

SFO og Praktisk bistand 

Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer 

Indikatoren viser gjennomsnittssatser for månedlig foreldrebetaling til SFO for oppholdstid 10 timer per 

uke i hver enkelt kommune. 

Praktisk bistand 

Praktisk bistand er timepris for husstander med en skattbar inntekt over 2 G. Flere kommuner opererer 

med graderte satser avhengig av antall G. (G står for grunnbeløpet i folketrygden, pr. 01.05.12 er G på 

82.122 kroner) 


Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester 


Lagårdsveien 78 

4010 Stavanger 

Tlf 40 00 52 00 

Faks 51 53 40 03 

www.rogaland-revisjon.no 

www.rogaland-revisjon.no

Vedlegg - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?