Her kan du lese hele Rusfag 1 2013 - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

62 Hvem er de pårørende som søker behandling, og hva slags belastninger rapporterer de om? kategoriene 1-3 ganger i måneden og totalt avholdende utgjør disse tre kategoriene til sammen 89 %. Dette kan forstås slik at denne pårørendegruppa i hovedsak rapporterer om at de er svært forsiktige med alkohol. 5 % av pårørendepasientene oppgir at har brukt illegale rusmidler siste halvår. Den lave forekomsten av bruk av andre rusmidler blant pårørendepasientene gjenfinner vi også i Borgestadklinikkens forrige kartlegging, der tilsvarende tall var på 4 % (Grimstad, 2009). Ingen av pårørendepasientene rapporterer om at de misbruker spill. Avrunding De resultatene som presenteres her kan ikke generalisere til gruppen «alle pårørende», for dette er ikke et representativt utvalg av denne gruppa. Dette er en kartlegging av de pårørendepasientene som har søkt seg til behandling ved Borgestadklinikken. Det er også kun for noen spørsmål at vi med noen grad av sikkerhet kan si at plagene deres skyldes nettopp det at de er pårørende. Men uavhengig av sannsynligjøring av årsaksforhold, ser vi likevel klart at dette er en pasientgruppe med et omfattende hjelpebehov, som ofte har oppfattet den pårørende sitt misbruk som problematisk i mange år. Om forfatteren: Rosanne Kristiansen er sosialantropolog og spesialkonsulent ved KoRus – Sør, Borgestadklinikken. Hun har blant annet hatt ansvar for flere rapporter og datainnsamlinger i forbindelse med ulike prosjekter i kompetansesenterets regi. Referanser: Bjørnstad, T.C. (2007): Tilbud til pårørende av personer med rusmiddelproblemer, Institutt for samfunnsforskning Grimstad, V. (2009): Pårørendepasienter ved Borgestadklinikken: Hvem er de, og hvilke plager har de? Systematiserte data fra tidsrommet 2006-2008, Kompetansesenter rus – region sør, Borgestadklinikken Lindgaard, H. (2008 a): Familier med alkoholproblemer og deres børn – en sammenfatning, Arbejdsnotat, TUBA, Danmark Lindgaard, H. (2008 b): Misbruk i et relationsperspektiv, Foredrag holdt i Selskab for Misbrugspsykologi 2008, Danmark Nordlie, E. (2003): Alkoholmisbruk – hvilke konsekvenser hard et for familiemedlemmene?, Tidsskrift for Norsk Lægeforening nr. 1 Statistisk Sentralbyrå (2011): Utdanningsstatistikk. Befolkningens utdanningsnivå, (www.ssb.no) Stiftelsen Bergensklinikkene (2009): Alene sammen. Om hjelpebehov hos pårørende til rusmiddelavhengige, Rapport Svenkerud, S. og Hansen, F. (2005): Utprøving av et kartleggingsskjema for pårørende. Systematisering av data fra tidsrommet 2000 – 2003, Rapport Borgestadklinikken
FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender 63 Rusfag nr. 1–2013 Av: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff, KoRus - Bergen Føre Var-systemet gir informasjon om hvordan rusmidlenes tilgjengelighet, bruk og interesse endres over tid gjennom systematiske og regelmessige innsamlinger av data. FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender Tilgangen og bruken av rusmidler er ikke på noen måte stabil hverken når det gjelder mengder, renhet på stoffet eller hvilke personer eller grupper som bruker de ulike rusmidlene. Nye rusmidler dukker opp fra tid til annen, noen blir værende over tid mens andre forsvinner raskt igjen. Å følge med og ha oversikt over dette markedet eller miljøene er en utfordring og kan gi ulikt overblikk avhengig av utsiktspunkt. Rusfeltet har historisk sett vært relativt sene med å identifisere og rapportere om endringer i rusmiddelbruk. I England erfarte man at det tok syv år fra den første rapporten om bruk av ecstasy kom fra musikkpressen på slutten av 1980-tallet, til de offisielle rapportene om rusmiddelet ble lansert. Et lignende tidsgap så man i forhold til oppblomstringen av heroinrøyking på slutten av 70-tallet (1). Tidlig identifisering av rustrender blir dermed viktig og gir mulighet for å sette inn tiltak før uheldige rusmønstre utvikles og etableres. Det finnes ulike tilnærmingsmåter og modeller for systematisk overvåkning av rusmiddelbruk. I løpet av de siste tjue årene er det blitt igangsatt flere tiltak med sikte på å oppnå raskere rapportering av tendenser og trender, og det finnes både internasjonale, nasjonale og lokale modeller. EUs narkotikaovervåkingssenter, EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) oppsummerte i desember 2012, at det i Europa per i dag finnes noen systemer som har drevet med overvåkning over tid. Først ute og lengst erfaring har Antenna i Amsterdam og TENDENS i Arnhem-distriktet i Nederland, som begge startet i 1993. TREND i Frankrike har holdt på siden 1999, Føre Var Bergen og MoSyd i Frankfurt am Main har rapportert fra 2002.
Page 1 and 2:
- artikkelsamling fra Regionale Kom
Page 3 and 4:
3 innhold God start med tidlig livs
Page 5 and 6:
God start-tidlig livsstilkartleggin
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12: God start-tidlig livsstilkartleggin
Page 13: Gutter som bruker androgene anabole
Page 16 and 17: 16 Gutter som bruker androgene anab
Page 24 and 25: 24 Problematferd i et relasjonelt p
Page 36 and 37: 36 Khat: et sosialt fenomen eller e
Page 44 and 45: 44 Musikkterapi i rusfeltet Musikkt
Page 46 and 47: 46 Musikkterapi i rusfeltet men i f
Page 48 and 49: 48 Musikkterapi i rusfeltet heter f
Page 50 and 51: 50 Musikkterapi i rusfeltet Referan
Page 52 and 53: 52 Hvem er de pårørende som søke
Page 64 and 65: 64 FØRE VAR - Identifisering av ru
Page 74 and 75: 74 Skole og hjem - på samme lag me
Page 84 and 85: 84 Studenter, fadderuke og alkohole
Page 90 and 91: 90 Tvangsinnlagte gravide rusmiddel
Page 100 and 101: 100 Den mytiske utekontakten - fore
Page 110: 110 Den mytiske utekontakten - fore
show all

Her kan du lese hele Rusfag 1 2013 - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?