Forvaltningsrevisjonsrapport - Stavanger kommune

Forsidefoto: Microsoft

Rogaland Revisjon IKS 

Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt 

ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et 

offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. 

Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt 

rapporten kan behandles: 

1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 

2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg 

Innhold .................................................................................................................. 3 

Sammendrag ........................................................................................................ 4 

Rådmannens kommentar .................................................................................. 8 

Rapporten ........................................................................................................... 10 

1 Innledning ........................................................................................... 11 

1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 11 

1.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 11 

2 Faktabeskrivelse .................................................................................. 13 

2.1 Innledning ........................................................................................... 13 

2.2 Fakta ..................................................................................................... 13 

2.3 Regelverk ............................................................................................. 14 

2.4 KOFA ................................................................................................... 16 

2.5 Regelverk og praktisering i Stavanger kommune ......................... 18 

2.6 Risikoområder .................................................................................... 27 

2.7 E-handel ............................................................................................... 28 

2.8 Etisk handel......................................................................................... 31 

3 Omstillingsprosjekt - anskaffelser .................................................... 33 

4 Vurderinger og anbefalinger ............................................................. 35 

Vedlegg ............................................................................................................... 37 

INNKJØP - 3 - STAVANGER KOMMUNE


Formålet med dette prosjektet er å undersøke kommunens innkjøpsfunksjon, 

overholdelse av regelverket og identifisere risiko og praksis ved kjøp av varer og 

tjenester. 

Følgende problemstillinger er gitt: 

Risiko: På hvilke områder er det særlig sannsynlig at det kan oppstå brudd 

på regelverk, og med hvilke konsekvenser 

Rammeavtaler: Hvilke områder er i dag dekket av rammeavtaler Hvordan 

brukes rammeavtalene Hvordan skjer fornyelsen av rammeavtaler 

Overholdelse av regelverket: Basert på stikkprøver, i hvilken grad 

overholder kommunen eget og nasjonalt regelverk for anskaffelser Hvor 

mange klager har kommunen fått og hva er bakgrunnen for disse 

E-handel: Hvordan er status for Stavanger kommune på dette området 

Hvilke muligheter er det her for effektivisering 

På spørsmål fra revisjonen til innkjøpsavdelingen fikk vi en oversikt over de 

risikovurderingene de foretar 1 . 

I forbindelse med sin egen gjennomgang av innkjøp og praksis rundt dette, finner 

kommunen det samme resultat som revisjonen: Det er mange feil i tilknytning til 

protokollplikten for kjøp mellom kr 100 000 og 500 000. Mye av dette skyldes 

manglende kompetanse hos den som kjøper inn, og/eller at det ikke søkes 

informasjon, eller at regelverket i forbindelse med innkjøp ikke tas alvorlig nok. 

Vi ser av antallet innkjøp og antallet leverandører i Stavanger kommune, at dette i seg 

selv utgjør en risiko for brudd på regelverket: 

Tabell 1 – Stavanger kommunes anskaffelser i 2011 – Antall leverandører, omsetning og 

antall utbetalinger (Kilde: Stavanger kommunes regnskap) 2 

Beløpsgrenser Antall leverandører Kroner Antall føringer 

0-10 000 kr 3 105 9 119 473 6 363 

10 000-100 000 kr 1 691 57 408 387 13 276 

100 000-500 000 kr 560 129 069 267 20 533 

500 000-1,7 mill. kr 243 231 443 601 13 847 

Over 1,7 mill. kr 276 4 765 486 807 79 463 

Totalt 5 875 5 192 527 535 133 482 

1 

Denne er sitert i rapporten. 

2 

Dette er en illustrasjon på artene 11000 – 13800 som i utgangspunktet har noe med LOA å gjøre. Overføringer er ikke 

fjernet. 



Stavanger kommune har idag ca. 70 rammeavtaler 3 som er i bruk for hele kommunen. I 

tillegg har innkjøpsavdelingen ansvar for rammeavtaler som gjelder særlige enheter, 

som IKT og Stvanger eiendom. Rammeavtalene dekker et vidt spekter av varer 4 . 

Vi laget en oversikt over bruken av rammeavtaler på noen av områdene, Stavanger 

kommune har i dag ikke verktøy for å måle bruken. 

Tabell 2 – Andel kjøp av rammeavtaleleverandør(er) for utvalgte varegrupper (Kilde: 

Stavanger kommunes regnskap) 5 

Art 

Antall leverandører 

Beløp per 

31.8.2011 

Kjøp av rammeavtaleleverandør(er) 

Rammeavtaleleverandør 

124 4 046 

120 

11150 Matvarer 298 24 264 

255 

73 % Staples Norway AS 54 %, 

Kjosavik Emballasje Vest 

AS 19 % 

35 % Asko 13 %, Tine 12 %, 

Bama 8 %, Bakers 1 %, 

Nautvik Enghav 0,5 %, 

Idsøe 0,1 %, Germann 

Vervik 0,01 % 

Lærebøker 96 6 309 801 89 % BS Norli skole AS 

11000 Kontormateriell 

Rengjøringsmidler 

35 1 126 

158 

Leker 6 75 1 120 

661 

78 % Kjosavik Emballasje Vest 

AS 

40 % Lekolar AS 

Vi finner at bruken av rammeavtaler øker i tråd med økt bruk av e-handel, og vi ser at 

avtalene som gjelder matvarer blir lite benyttet. Forklaringen fra de enkelte 

virksomheter på dette, er at f. eks. barnehagene ikke handler store nok kvanta til at det 

er aktuelt å benytte avtalene med f. eks. Asko. De har behov for avtaler som går mer på 

daglig forbruk og som de kan få tilkjørt. Dette er et område kommunen bør vurdere 

om det er mulig å inngå en rammeavtale som er tilpasset virksomhetenes behov 

Vi har kontrollert en rekke anskaffelser i Stavanger kommune, vi har sett på om større 

anskaffelser er lyst ut, og vi har gjennomgått klager til KOFA. Stavanger kommune 

besitter solid kompetanse når det gjelder innkjøp. Våre funn viser også at de 

anskaffelser som gjøres sentralt eller med hjelp fra innkjøpsavdelingen, gjøres i tråd 

med lov om offentlige anskaffelser (LOA). I 38 kontrollerte kjøp over kr 500 000 

utenom rammeavtaler, er alle lyst ut. I tillegg kontrollerte vi 10 prosjekter over 

kr 500 000 og så på utlysing, protokoller og kontrakter, og vi fant ingen brudd i disse. 

Dette samsvarer med kommunens egne undersøkelser. 

De kritiske området er kjøp som foretas ute i virksomhetene og som det er 

protokollplikt på, det vil si kjøp mellom kroner 100 000 og 500 000. Vi har kontrollert 14 

3 

ca 110 rammeavtaler. Alle avtaler er ikke i avtaleoversikten for det finnes avtaler for spesifikke virksomheter. 

4 

Se vedlegg, der rammeavtalene er tatt inn. 

5 

Se nærmere forklaring i pkt. 2.5.3 

6 

Denne avtalen ble inngått i mai 2011. 



kjøp over kroner 100 000, som er foretatt av enkelte virksomheter/budsjettenheter i 

kommunen. Kontrollen viste at det ikke var utarbeidet anskaffelsesprotokoll i 10 av de 

14 kontrollerte tilfellene. Kravet om protokollføring, skatteattest og egenerklæring om 

HMS var ukjent for flere av innkjøperne. 

Av 15 kontrollerte barnehager hadde 11 foretatt innkjøp i lokal matvarebutikk hvor 

kommunen ikke har rammeavtale for over kr 100 000 hver. Av disse 11 barnehagene 

har vi fått bekreftet at 9 barnehager ikke har skrevet anskaffelsesprotokoll. 

Tilfeldige stikkprøver 7 av 10 skoler viste at det kun var i svært få tilfeller at en enkelt 

skole hadde foretatt innkjøp over kr 100 000 av leverandører kommunen ikke har 

rammeavtale med. Det dreier seg om seks kjøp foretatt av fire skoler. 

Mål: E-handel i % hos leverandører hvor slik avtale er inngått: 100% 

Mål: Andel e-handel i % av total varehandel: 24 % 

Figur 1 – Utvikling i e-handel.( Kilde: Stavanger kommune, andel av handel i beløp) 

80,00 

70,00 

60,00 

50,00 

40,00 

30,00 

20,00 

E-handel i % hos 

leverandør hvor slik 

avtale er inngått 

Andel E-handel i % av 

total varehandel 

10,00 

- 

Stavanger kommune har ikke nådd sine mål når det gjelder e-handel. Bruk av e-handel 

har også gått noe tilbake i 2010 i forhold til 2009. 

Hvorvidt dette skyldes liten innsats i kommunen, er uvisst. Det har vært utfordringer 

med kataloger m.m. hos leverandørene på dette området. Vi ser at de rammeavtalene 

som har en god e-handel løsning , er de som blir mest benyttet. Stavanger kommune 

vil igjen prioritere e-handel, og det gjøres også sentralt. Det er krav til e-faktura fra 

7 

Vi har plukket tilfeldig, men sett bort fra dem som får besøk av regnskapsrevisor dette året. 



leverandører fra 1.7.2012. 8 E- handel sparer i tillegg til gode priser i avtalene, også 

administrasjon. 

 

 

 

 

 

God kompetanse i innkjøpsavdelingen 

Gode intranettsider med forklaringer og maler 

Enkelt å finne oversikten over rammeavtaler, innhold i disse, samt hvilke som 

har e-handel 

Det avholdes kurs, både spesielle innkjøpsrelaterte kurs og innkjøp er et emne 

på introduksjonskursene for nye medarbeidere 

Omstillingsprosjekt som innebærer nye løsninger, blant annet planer om et 

konkurransestyringsverktøy, nye målinger og rapporter. Dette vil gi bedre 

oversikt over riskioene for kommunen. 

Vi vil anbefale Stavanger kommune å: 

Gjennomføre planene om et konkurransegjennomføringsverktøy. 

Iverksette et system med kontroll/stikkprøver av protokollføring på kjøp 

mellom kroner 100 000 og 500 000 foretatt av de enkelte innkjøpsenhetene 

rundt i kommunen. ( Kontraktssystem og arkivering) 

Arbeide videre med å få gode målesystemer og rapporter for å øke kvaliteten 

på innkjøp og ta tak i konkrete problemstillinger, uten å bruke mer ressurser. 

Fortsette arbeidet med å styrke innkjøpskompetansen på den enkelte 

virksomhet. 

8 

Se vedlegg. 



Rådmannens kommentar av 16.2.2012: 

Det vises til forvaltningsrevisjonsrapport av innkjøp, januar 2012. Der formålet var å 

undersøke kommunens innkjøpsfunksjon, overholdelse av regelverket og identifisere 

risiko og praksis ved kjøp av varer og tjenester. 

Rådmannens kommentar 

Rådmannen ser positivt på den gjennomførte revisjonen fra Rogaland Revisjon IKS. 

Stavanger kommune anskaffer varer og tjenester, inkludert investeringer, for ca. 2,8 

milliarder i året og Rådmannen er opptatt av at alle anskaffelser i Stavanger kommune 

skjer i henhold til relevante regelverk og retningslinjer. Regelverket skal bidra til økt 

verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk, basert på 

forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige 

opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at anskaffelsene skjer på en 

samfunnsmessig måte. I anskaffelsesstrategien for Stavanger kommune er det en klar 

målsetning at kommunene skal ha gode, effektive og bærekraftige anskaffelser. Målet 

skal nås gjennom en innkjøpsorganisasjon med tillit, med vekt på samfunnsansvar og 

ved bruk av mulighetene i markedet. 

Innkjøpsavdelingen jobber kontinuerlig for å nå målsetningene. Som revisjonen peker 

på i rapporten er det utfordringer knyttet til noen av områdene. Det dreier seg i 

hovedsak om problemer knyttet til protokollføringer for virksomhetenes kjøp av varer 

eller tjenester mellom 100 og 500 tusen, utfordringer knyttet til kontroll av 

avtalelojalitet/bruk av rammeavtalene og kommunens utfordringer for å nå målet om 

økt bruk av e-handel. Rådmannen merker seg også at revisjonens inntrykk er at 

kommunen innehar en solid innkjøpskompetanse, både sentralt i innkjøpsavdelingen 

og på større prosjekter. 

Innkjøpsavdelingen startet, høsten 2011, et prosjekt som skal sørge for anskaffelse, 

implementering, opplæring og innføring av både konkurransegjennomføringsverktøy 

og kontraktssystem i Stavanger kommune. Disse elektroniske løsningene skal bidra til 

mer effektivitet, bedre kvalitet, bedre sporbarhet og mindre ressursbruk ved inngåelse 

og oppfølging av kontrakter. Disse verktøyene er viktige elementer i 

omstillingsprosjektet som innkjøpsavdelingen nå gjennomfører. Løsningene planlegges 

å være fullt implementert i juni 2013 og vil blant annet bidra til bedre oversikt og 

kontroll over anskaffelser den enkelte virksomhet gjennomfører i tillegg til å forenkle 

virksomhetenes fakturakontroll og innkjøpsavdelingens kontroll av avtalelojalitet. 

Innkjøpsavdelingen har de siste årene hatt fokus på opplæring ute i organisasjonen, 

opplæringen blir nå intensivert og det blir satt et spesielt fokus på å nå ut til 

virksomhetsledere som gjennomfører kjøp av varer eller tjenester inntil 500 tusen. 

Innkjøpsavdelingen vil prioritere arbeidet med å bringe i orden de forhold som 



rapporten påpeker på barnehageområdet og samtidig utarbeide en rutine for kontroll 

av protokollføring hos kommunens virksomheter. Innkjøpsavdelingen samarbeider 

med SK regnskap med å definere rapporter i økonomisystemet til bruk ved kontroller 

og oppfølging av avtalelojalitet. 

Innkjøpsavdelingen har, gjennom omstillingsprosjektet, et stort fokus på å få opp 

bruken av e-handel i Stavanger kommune. E- handel gir mer effektive 

innkjøpsprosesser, bedrer kontrollen over kommunens økonomiske disposisjoner og i 

tillegg muliggjør E- handel mer effektiv fakturahåndtering og høyere avtalelojalitet. 

For å hente ut de potensielle gevinstene må det fortsatt legges ned et betydelig arbeid 

for å implementere flere avtaler i E -handel løsningen og for å få opp bruken av E- 

handel i organisasjonen. I samarbeid med SK regnskap gjennomfører 

innkjøpsavdelingen 10 interne brukerkurs i E-handel i året, samtidig som det jobbes 

kontinuerlig med å få flere leverandører inn i løsningen. Stavanger kommune deltar i 

et pilotprosjekt, på oppdrag av Direktoratet for forvaltning og ikt (DIFI), sammen med 

kommunene Trondheim, Bergen, Kristiansand og Fredrikstad for utvikling og testing 

av metoder og verktøy for å få opp bruken av e-handel. Rådmannen bekrefter at 

Stavanger kommune ikke er i mål med E-handel, men ser positivt på det arbeidet som 

nå utføres og forventer resultater i løpet av 2013. 

Det har vært en utfordring å finne målemetoder og verktøy som egner seg for måling 

av resultater i innkjøpsprosesser. Stavanger kommune jobber nå med å finne egnet 

verktøy og er i dialog med DIFI og de største kommunene om samarbeid som går på 

benchmarking av priser mot andre kommuner. I tillegg er det økt fokus på denne 

problemstillingen generelt i kommunene, noe som blir fulgt opp av KS. 

Rapporten påpeker noen forbedringsområder innenfor innkjøpsområdet. Det meste av 

det som blir påpekt i rapporten er kommunen godt i gang med å rette oppi. 

Innkjøpsavdelingen fortsetter jobben med å sørge for mest mulig effektiv ressursbruk 

ved kommunens anskaffelser, basert på grunnprinsippene i loven om offentlige 

anskaffelser. 

Med hilsen 

Inger Østensjø 

rådmann 

Kjartan Møller 

konst.økonomidirektør 

Elvur Thorsteinsdottir 

saksbehandler 





Formålet med dette prosjektet er å gjennomgå og vurdere kommunens 

innkjøpsfunksjon, overholdelse av regelverket, og å identifisere risiko og praksis ved 

kjøp av varer og tjenester. 

Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte 

14.12.2010. I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende 

problemstillinger skal besvares: 

 

 

 

 

Risiko: På hvilke områder er det særlig sannsynlig av det kan oppstå brudd 

på regelverk, og med hvilke konsekvenser 

Rammeavtaler: Hvilke områder er i dag dekket av rammeavtaler Hvordan 

brukes rammeavtalene Hvordan skjer fornyelsen av rammeavtaler 

Overholdelse av regelverket: Basert på stikkprøver, i hvilken grad 

overholder kommunen eget og nasjonalt regelverk for anskaffelser Hvor 

mange klager har kommunen fått og hva er bakgrunnen for disse 

E-handel: Hvordan er status for Stavanger kommune på dette området 

Hvilke muligheter er det her for effektivisering 

Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i 

undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative 

kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette 

prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: 

 

 

 

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, med forarbeider, rettspraksis 

osv. 

Veileder for offentlige anskaffelser (Forbruker- og 

administrasjonsdepartementet 2006) 

Stavanger kommunes politiske og administrative vedtak, mål og føringer 

på innkjøpsområdet 

Metodisk er det benyttet intervjuer med sentrale personer i kommunens 

innkjøpsfunksjon, , dokumentgransking samt gjennomgang av lovverk og 

leverandørstatistikk. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger 

ligger i rapportens vedlegg. 



Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig 

grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget 

vedtok. 



Offentlig sektor i Norge anskaffer årlig varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider 

for anslagsvis 330 milliarder kroner. Offentlige anskaffelser har derfor stor betydning 

for effektiviteten og ressursbruken i offentlig sektor, og utgjør samtidig et viktig 

marked for næringslivet. 9 I dette kapitlet vil vi se nærmere på innkjøpssitusjonen i 

Stavanger kommune. Vi vil drøfte dagens bruk av rammeavtaler og e-handel, og gjøre 

rede for kommunens omstillingsprosjekt på innkjøpssiden. Kommunens praktisering 

av innkjøpsbestemmelsene, risikoområder i forbindelse med brudd på regelverket og 

sammenligninger med andre kommuner vil også bli berørt. 

 

 

 

Stavanger kommune kjøpte ifølge leverandørstatistikken for 2011 varer og 

tjenester ca 1,8 mill og investerer for ca 800 mill i året. 

I 2011 ble det håndtert litt i underkant av 125 000 fakturaer. 

I 2010 var det 9660 personer ansatt i kommunen. Dette utgjorde 7307 årsverk. 

Den sentrale innkjøpsfunksjonen i Stavanger kommune har per august 2011 9 

faste stillinger. Innkjøpsseksjonen skal følge opp og sikre at 

innkjøpskompetansen i virksomhetene er på plass, samt ha kontroll med 

formaliteter, regelverk m.v. Videre skal den utlyse og fremforhandle de fleste 

rammeavtaler. 

Figur 1 – Momenter for organisering av innkjøp i kommunen (Kilde: NHO veileder til beste 

praksis) 

Stavanger har organisert seg i kombinasjonsmodellen, men med innslag av en 

desentral organisering. I tillegg har innkjøpsavdelingen spisskompetanse til å bistå i 

enkelte innkjøpsprosjekter. 

9 

Jf. KOFAs internettsider 



Lov om offentlige anskaffelser ble vedtatt 16. juli 1999. Formålet med loven 10 er at den 

skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv 

ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og 

likebehandling. Loven skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet når 

offentlige midler anvendes til innkjøp av varer, tjenester og bygg- og 

anleggskontrakter. 

Lovens § 5 omhandler grunnleggende krav til oppdragsgiver. Her fremgår det at 

oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høy 

forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted 

forskjellsbehandling mellom leverandører. Videre skal en anskaffelse så langt det er 

mulig være basert på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til 

forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom hele 

anskaffelsesprosessen. Oppdragsgiver kan ikke dele opp en planlagt anskaffelse i den 

hensikt å unngå at bestemmelser i lov om offentlige anskaffelser kommer til 

anvendelse. 

Lov om offentlige anskaffelser samt forskriftens del I gjelder for alle anskaffelser 

foretatt av kommunen. Dette innebærer at de grunnleggende prinsipper om 

anskaffelser gjelder for alt kjøp i kommunen. De grunnleggende prinsipper er: 

- Konkurranse 

- Forretningsskikk 

- Forholdsmessighet 

- Likebehandling av leverandører 

- Forutberegnlighet 

- Gjennomsiktighet 

- Etterprøvbarhet 

For anskaffelser med en verdi over kr 100 000 plikter kommunen å føre protokoll for 

anskaffelsen. Anskaffelser over kr 500 000 plikter kommunen å lyse ut nasjonalt på 

nettstedet Doffin.no. Investeringer og anskaffelser av høyere verdier (se under) 

medfører andre krav, blant annet utlysning innenfor EØS området i TED-basen. 

For løpende anskaffelser skal de samlede anskaffelser av vedkommende kategori over 

ett år legges til grunn. Et enkelt kjøp eller samlet varekjøp av en varetype i løpet av et 

år som overstiger kr 500 000 ekskl. mva skal lyses ut nasjonalt. 

Av hensyn til det grunnleggende prinsipp om konkurranse i det offentlige, er 

hovedregelen at rammeavtaler ikke skal løpe over mer enn fire år, med unntak av 

10 

Lov om offentlige anskaffelser § 1 



tilfeller som er særlig berettiget ut fra rammeavtalens gjenstand. 11 Dersom en ønsker å 

inngå en avtale som løper over flere år, er det den samlede omsetning i hele 

avtaleperioden som skal inngå i verdiberegningen, inklusiv verdien av eventuelle 

opsjoner. 

Dersom samlet kjøp av en vare eller prioritert tjeneste overstiger kr 1,6 millioner kroner 

eks. mva., krever EØS-regelverket at anbuds- og tilbudskonkurranser kunngjøres 

innenfor EØS-området. For bygge- og anleggskontrakter er grensen for plikt til å utlyse 

innenfor EØS på 40,5 millioner kroner. Ved beregning av terskelverdier er det den 

anslåtte verdi av den kontrakt som skal inngås for hele kontraktsperioden, som skal 

legges til grunn. 

For tjenestekontrakter som er tidsbegrenset, og som har en varighet på 48 måneder 

eller mindre, skal man ta utgangspunkt i det anslåtte beløp for hele kontraktens 

varighet. Eksempelvis vil en kommune som inngår en vedlikeholdsavtale for 

kopimaskiner for tre år, ha varierende behov for service i løpet av disse årene. 

Kommunen må likevel vurdere hvor ofte det sannsynligvis vil være behov for 

vedlikehold. Det anslåtte beløp for hele treårs-perioden legges så til grunn for 

vurdering av terskelverdier. 

Departementet drøfter i sin nyeste veileder til forskriften 12 at ”i enkelte 

innkjøpsvirksomheter kan det være flere desentraliserte enheter, innenfor samme juridiske enhet, 

som gjør innkjøp. Dette vil typisk kunne være aktuelt i staten, eller i en stor kommune hvor for 

eksempel en skole gjør innkjøp av samme art som andre skoler. En aktuell problemstilling er da 

om anskaffelser som de ulike enhetene gjør må ses i sammenheng når terskelverdiene beregnes. 

Forskriften gir ikke svar på denne problemstillingen.” 

Departementet skriver videre at det i vurderingen må legges vekt på om anskaffelsen 

skjer av innkjøpsuavhengige enheter. Sentrale momenter i vurderingen er: 

om enheten har eget budsjett og selvstendig innkjøpsansvar, 

om anskaffelsen kun er til denne enheten, og om 

beslutningen om inngåelse av kontrakt tas utelukkende av denne enheten for 

denne type anskaffelse. Dette vil si at enheten ikke trenger godkjennelse for 

anskaffelsen. 

Det heter videre at: ”Hvis en enhet koordinerer kjøp for flere andre enheter, for eksempel 

gjennom en felles rammeavtale, må verdien av alle de planlagte innkjøpene sees i sammenheng 

ved beregning av terskelverdiene. Dette gjelder selv om de forskjellige enhetene ellers har 

selvstendig innkjøpsansvar. Reglene om omgåelse må også tas i betraktning hvis motivet for at 

enheten inngår individuelle kontrakter er å omgå regelverket”. 

11 

Forskrift om offentlige anskaffelser § 6-1, 4 ledd/ § 15-1, 4. ledd 

12 

Veileder kap 4.2.3. 



Disse drøftingene vil kunne få direkte innvirkning på kommunens plikt til å utlyse og 

protokollføre anskaffelser. 

Følgende eksempel belyser problemstillingen. Dersom hver av en kommunes skoler 

kjøper inn varer i en bestemt kategori for kr 80 000 i løpet av en 12 måneders periode, 

kan det til sammen beløpe seg til relativt store summer. I en sentralisert organisasjon 

skulle det medført krav om offentlig utlysning, kanskje også i EØS-området. I en 

desentralisert organisasjon vil det kanskje ikke foreligge tilsvarende krav, verken til 

protokollføring eller utlysning. Med unntak av de tilfeller der kommunen selv velger å 

inngå rammeavtale, og gjøre den gjeldende for samtlige enheter i kommunen. 

De grunnleggene krav i del I av forskriften vil imidlertid gjelde også i en desentralisert 

organisasjon. Slik at hvert enkelt kjøp da blant annet må underlegges konkurranse. 

Dette er en aktuell utfordring i Stavanger kommune, som har mange selvstendige 

enheter som handler for betydelige beløp, f. eks. barnehager som handler matvarer. 

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) består av et sekretariat og en nemnd 

på totalt ti medlemmer. Nemnda er oppnevnt av Regjeringen og består dels av 

uavhengige advokater, og dels av personer hentet fra domstolene og universitetene. 

KOFA er et organ som skal behandle klager om brudd på lov om offentlige 

anskaffelser. Nemnda skal bidra til at tvister om offentlige anskaffelser løses på en 

effektiv, uhildet og grundig måte. Dersom det foreligger en dom i saken, eller det er 

mer enn seks måneder siden kontrakten ble inngått, vil klagen bli avvist. Uttalelsene 

fra klagenemnda er rådgivende, men det forventes at de vil bli lagt til grunn i de aller 

fleste tilfeller. Dersom sakene senere kommer inn for domstolene vil det normalt være 

adgang til å legge frem uttalelsen fra klagenemnda for domstolen. 

Fra 01.01.2007 har KOFA hatt mulighet til å gi gebyr dersom kjøp skjer i strid med 

regelverk for offentlige anskaffelser, uten at leverandør må gå gjennom den tidligere – 

relativt omfattende - prosessen i rettsapparatet. 13 KOFA kan ilegge overtredelsesgebyr 

for ulovlige direkte anskaffelser på opp til 15 % av anskaffelsens verdi. Kofa kan 

imidlertid ikke ilegge erstatning til tilbydere dersom det er brudd på regelverket, det 

gjøres etter avtale mellom partene eller gjennom domstolen. 

Partene bærer egne omkostninger i anledning klagebehandlingen. For klage til klagenemnda 

skal det betales et rettsgebyr som for tiden er på kr 860. Dette betyr at det er 

svært billig for en misfornøyd leverandør å få prøvet sin sak. 

13 

Den 11.11.11. er det i forslag til endringer i loven foreslått å ta bort denne retten, og legge den til domstolene igjen. 

Lovforslaget er til behandling i Stortinget. 



Alle innkomne saker, samt avgjorte saker, er offentlige. Denne informasjonen er lagt ut 

på internettadressen www.kofa.no. Det er mulig å søke etter hvem som er innklaget og 

hvem som klager. 

Fra 2007 og til i dag 14 har Stavanger kommune blitt innklaget til KOFA syv ganger. Én 

av disse klagene er fra 2011 og er ikke avgjort. Av de resterende seks sakene 

konkluderte KOFA i tre av tilfellene at det forelå brudd på regelverket om offentlige 

anskaffelser. 

Tabellen under gir en oversikt over antall klager kommunen har fått siden 2007, 

bakgrunnen for disse og nemndas konklusjon. 

Tabell 1 – Stavanger kommunes saker i Kofa fra 2007 - 2011. Kilde: www.kofa.no 

År/saksnr. 

Innklaget 

virksomhet 

Saken gjelder 

Klagenemndas 

avgjørelse 

2008/57 Stavanger 

kommune 





2009/204 Sola 

kommune, 

Sandnes 

kommune og 

Stavanger 


Avvisning:Klager deltok i en konkurranse 

vedrørende anskaffelse av 

rekrutteringsstjenester. Klager ble avvist fordi 

selskapet ikke innfridde krav om erfaring fra 

rekruttering fra offentlig sektor på tilsvarende 

nivå. Klager anførte at avvisning på dette 

grunnlag var urettmessig. Sekretariatet mente 

at saken ikke kunne føre frem, jf. forskrift om 

offentlige anskaffelser § 9. 

Ulovlig tildelingskriterium: Klager har deltatt i en 

åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av 

arkitekttjenester og rådgivende ingeniørtjenester 

innen VVS, og Elektro i forbindelse med bygging 

av selveierboliger på Tastarustå. Klagenemnda 

fant at innklagede hadde brutt forskriftens § 20- 

1 ved å angi samme forhold som 

kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium. 

Konkurransen skulle av denne grunn vært 

avlyst. 

Forutberegnelighet, likebehandling, 

gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Klager har 

deltatt i en åpen anbudskonkurranse om en 

rammeavtale for levering av møbler bl.a. til 

skoler og barnehager. Klagenemnda fant at det 

angitte tildelingskriteriet "Kvalitet og vareutvalg" 

i realiteten var to separate tildelingskriterier. De 

to tildelingskriteriene skulle da vært angitt med 

hver sin relative vekting, jf. forskriftem § 22-2 

annet ledd. 

Ulovlig tildelingskriterium: Klager har deltatt i en 

åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av 

rammeavtale på levering av maling, tapet o.l til 

kommunale bygg og boliger. Klage nemnda kom 

fram til at innklagede ikke hadde brutt 

regelverket. 

Ikke brudd på 

regelverket om 

offentlige 

anskaffelser 

Brudd på 

regelverk om 

offentlige 

anskaffelser 

Brudd på 

regelverk om 

offentlige 

anskaffelser 



offentlige 

anskaffelser 



Kommunal 

myndighet 

Ulovlig tildelingskriterium: Det fremgikk ikke 

tilstrekkelig klart av konkurransegrunnlaget at 

innklagedes tilbudsevaluering ikke var 

sammenfallende med, eller en gjentakelse av, 

innklagedes kvalifikasjonsvurdering. Innklagede 

hadde dermed benyttet et ulovlig 

tildelingskriterium og pliktet å avlyse 

konkurransen. 

Brudd på 

regelverk om 

offentlige 

anskaffelser 

14 

Rapport tatt ut 19.08.2011. 





Kommunal 

myndighet 



Kommunal 

myndighet 

Avlysning av konkurranse: Innklagede 

gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse 

for anskaffelse av tømmerarbeider til 

Bergåstjern sykehjem. Klger anfører at 

innklagede ikke hadde saklig grunn til avlysning. 

Klager anførte videre at innklagede har brutt 

anskaffelsesregelverket ved å offentliggjøre 

tilbudsprisene for så å kunne få lavere priser ved 

ny utlysning. 

Feil ved kunngjøringen eller 

konkurransegrunnlag, tildelingsevalueringen: 

Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse 

for anskaffelse av belysning av en kirke med 

omliggemde område. Klager anfører at 

innklagede har brutt regelverket ved å ikke 

opplyse om vektingen av tildelingskriteriene i 

konkurransegrunnlaget. 



offentlige 

anskaffelser 

Ikke avgjort 

En rammeavtale 15 er en avtale som er inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og 

en eller flere leverandører. Avtalen har til formål å fastsette vilkårene for de kontrakter 

som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt 

planlagte mengder. 

Bruk av rammeavtaler forenkler og reduserer arbeidet som må foretas i forbindelse 

med en anskaffelse, fordi den enkelte oppdragsgiver ikke selv behøver å gå gjennom 

hele anskaffelsesprosessen hver gang den skal kjøpe noe. Flere av aktivitetene som er 

påkrevd i forbindelse med anskaffelsen, er allerede utført ved inngåelsen av 

rammeavtalen. 

Bruk av rammeavtaler reduserer dermed det administrative arbeidet i forbindelse med 

den enkelte anskaffelse. Arbeidet med en hvilken som helst anskaffelse i offentlig 

sektor kan være tidkrevende da alle anskaffelser er underlagt de syv grunnleggende 

prinsipper, jfr. avsnittet om terskelverdier. Foruten spart arbeid skal bruk av 

rammeavtaler gi bedre priser og betingelser ved kjøp. Det reelle gevinstpotensialet vil 

avhenge av hvilket nivå i kommunen man ser på, og hvor mye som er gjort tidligere. 

Den enkelte virksomhet kan nok i noen tilfeller oppnå bedre pris i markedet enn fra en 

leverandør man har rammeavtale med. For kommunen totalt sett kan likevel mange 

småkjøp ødelegge muligheten for volumrabatter, samt øke risikoen for lovbrudd 

gjennom manglende bruk av gjeldende avtaler og for liten oversikt over praksis for 

protokollføring og kunngjøring. Småkjøp gir betydelig økte kostnader ved 

fakturabehandling. Kjøp utenfor avtaler gir ikke mulighet for automatisk godkjenning 

av faktura slik som bestillinger i e-handel.Dersom det er tatt varemottak elektronisk og 

15 

Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, kap. 8. 



fakturabeløp er lik bestilt og varemottak godkjennes faktura automatisk. Ingen dyr 

manuell behandling. 

Det kan inngås rammeavtaler med flere leverandører for samme vare, såkalt parallelle 

rammeavtaler. Da er rekkefølgen av innkjøp eller innkjøpene regulert spesifikt i 

avtalen, eller det må holdes en minikonkurranse mellom de leverandører som har 

inngått avtale. 

Ifølge kommunens anskaffelsesstrategi skal inngåelse av kommuneovergripende 

rammeavtaler benyttes som virkemiddel for å øke formaliseringsgraden og oppnå 

stordriftsfordeler. Flere av Stavanger kommunes rammeavtalene inngås i et samarbeid 

med Sandnes, Sola og Randaberg. 

Oversikt og kort omtale av kommunens rammeavtaler er tilgjengelig på kommunens 

innkjøpsweb på intranett. Per 31. august 2011 har kommunen inngått 71 rammeavtaler 

som betegnes som sektorovergripende, og som ligger på intranettet 16 . Til sammen har 

kommunen har inngått ca. 100 avtaler, som administreres av innkjøpsavdelingen. 

Tabell over Stavanger kommunes sektorovergripende rammeavtaler per 31.august 

2011 ligger i vedlegg. 

I tillegg til avtalene gjengitt i vedlegg, foregår det per i dag anbudsprosess på følgene 

produktområder 17 : 

Matvarer: Is og iskrem 

Matvarer: Mineralvann og brus 

Møber: Skoler og barnehager 

Møbler: Institusjonsmøbler 

Møbler: Kontormøbler 

Skilt og skilting 

Trening for gravide 

Glass og glassmateriell 

Bredbånd 

Energimegling 

Interaktive tavler 

avlastningstjenester 

heldøgnsbotilbud 

hvite og brunevarer 

Slamtømming 

Tre renholdskontrakter 

Midlertidig husvære for bostedsløse 

16 

Oppdatert avtaleoversikt finnes per februar 2012. 

17 

Kilde: Stavanger kommunes innkjøpsweb. 



Våre kontroller avdekket at tre av avtalene i oversikten var utløpt og at de dermed ikke 

er gyldige. 

Oversikten over kommunens rammeavtaler viser at kommunen har to tidsubegrensede 

avtaler. Det er det ikke adgang til. Disse avtalene fremstår ikke som ordinære 

rammeavtaler i oversikten. Når det gjelder kjøp av biler, lastebiler og maskiner, er ikke 

dette en inngått avtale med leverandør, men en beskrivelse av hvordan dette skal 

anskaffes. Når det gjelder Kolumbus, er dette en tilleggsavtale vedrørende 

Kulturbilletten 18 og beskrivelse av hvordan denne praktiseres. Disse avtalene fremstår 

ikke som selvstendige rammeavtaler og dette burde fremgått av oversikten. 

Tabell 2 – Oversikt over rammeavtaler som er tidsubegrenset (Kilde: Innkjøpsweb) 

Produkt Leverandør Varighet 

Biler, lastebiler og maskiner Diverse Enkelt kjøp én gang 

per år 

Busstransport av skoleelever - Kulturbilletten 

Kolumbus 

Løpende 

Vi ser at kommunen på enkelte områder har parallelle rammeavtaler 19 . For at disse 

ikke skal bli en kilde til prioritering av enkelte leverandører, har vi sett hvordan disse 

er formulert og om de er laget slik at det må være en minikonkurranse. 

Det finnes til sammen seks avtaler i denne oversikten som oppgir mer enn én 

leverandør av en varegruppe. Stavanger kommune har vært ryddig når det gjelder 

disse avtalene: Det er klart sagt i hvilken prioritet det skal velges leverandører, 

eventuelt at disse er fordelt på spesiell prioritet for spesielle «varer». F.eks. kan en 

leverandør være førsteprioritet ved innleie av sykepleiere, mens en annen er førstevalg 

ved innleie av hjelpepleiere. 

Vi fant bare en avtale der det på ett område var åpnet opp for minikonkurranse blant 

de utvalgte leverandører. Dette gjaldt persontransport, der de fleste oppdrag er fordelt. 

For punktet «tilfeldig persontransport» sier avtalen at den best rangerte av de to 

leverandørene skal velges for oppdrag på strekninger inntil seks mil, men på oppdrag 

18 

Kulturbilletten som er en rabattert ordning som gjør det mulig for skoler i Stavanger å reise billig med buss på 

klasseturer til kulturinstitusjoner, bedriftsbesøk o.l. 

19 

Dette er listen som er oppdatert den 25.11.2011. 



over dette, skal det utføres en minikonkurranse mellom de leverandørene det er 

inngått avtale med. 

Det er også en avtale med to mulige leverandører av avlastningtjenester, ved siden av 

at kommunen selv kan utføre denne tjenesten. Disse avtalene er det brukerene som 

«styrer» , idet brukerne i utgangspunktet skal kunne velge fritt. 

I henhold til kommunens innkjøpsreglement skal rammeavtaler benyttes. Det er ikke 

ulovlig å ikke benytte avtalene, men kommunens reglement sier at det skal gjøres. 

Ifølge innkjøpsavdelingen i kommunen er det virkomhetsledere som har ansvar for at 

de enkelte innkjøperne benytter seg av inngåtte rammeavtaler. 

Rogaland Revisjon gjennomførte en forvaltningsrevisjon av anskaffelser i Stavanger 

kommune i 2007. Da ble det blant annet konkludert med: « Sentral innkjøpsfunksjon har 

ingen faste rutiner for kontroll med den faktiske bruken av gjeldende avtaler». Vår 

gjennomgang av rammeavtaler i 2011 viser at det fortsatt ikke er noen samlet oversikt 

over dette. 

Tabellen under viser antall kjøp til mottakere i kommunens leverandørliste per 

31.12.2011. Vi har ikke fjernet internt kjøp og salg, interne overføringer, overføringer til 

private aktører eller kartlagt hvor stor del av innkjøpet som 

rammeavtaleleverandørene står for. Vi ser at i overkant av 5400 leverandører mottar 

ca. 4,1 milliarder kroner gjennom ca. 130 000 transaksjoner. Dette store 

leverandørvolumet må selvsagt administreres, jf. avsnitt 2.1.3 om redusert 

administrativt arbeid ved bruk av rammeavtaler. 

Tabell 3 – Stavanger kommunes anskaffelser i 2011 – Antall leverandører, omsetning og 

antall utbetalinger (Kilde: Stavanger kommunes regnskap) 20 

Beløpsgrenser Antall leverandører Kroner Antall føringer 

0-10 000 kr 3 105 9 119 473 6 363 

10 000-100 000 kr 1 691 57 408 387 13 276 

100 000-500 000 kr 560 129 069 267 20 533 

500 000-1,7 mill. kr 243 231 443 601 13 847 

Over 1,7 mill. kr 276 4 765 486 807 79 463 

Totalt 5 875 5 192 527 535 133 482 

Antall føringer er høyere enn antall fakturaer, ca. 120 000 fakturaer har gått igjennom 

kommunens scanningssystem. Tabellen gir en indikasjon på at en stor andel 

anskaffelser foretas fra flere leverandører enn de 100 kommunen har rammeavtale 

med. Det kan være grunn til å understreke at dette ikke tilsier regelbrudd, men viser at 

20 

Dette er en illustrasjon på artene 11000 – 13800 som i utgangspunktet har noe med LOA å gjøre. Overføringer er ikke 

fjernet. 



det er behov for å kontrollere praktiseringen av innkjøp og LOA. Vi merker oss for 

øvrig også ut fra fra kategoriseringen i tabellens venstre kolonne, at: 

 

 

 

560 leverandører ligger i kategorien kr 100 000 - 500 000, dvs. det beløpsspenn 

det skal føres protokoll for i henhold til forskriftens vedlegg 3, forutsatt at 

anskaffelsene hadde skjedd sentralt og koordinert. 

Tilsvarende ville nasjonal terskelverdi berørt kjøp fra 243 leverandører og 

medført utlysning i Doffin og protokollføring i henhold til forskriftens vedlegg 

4. 

Fra de siste 276 leverandørene er det kjøpt for i underkant av 4,7 milliarder 

kroner, og her er alle anskaffelsene berørt av EØS-terskelverdien på 1,7 

millioner kr, og må også lyses ut i TEDs. 

For å få et inntrykk av om kommunens rammeavtaler benyttes, har vi plukket ut 

enkelte varegrupper i regnskapet på områder der kommunen har inngått 

rammeavtaler. Bokført kjøp på enkelte av disse artene er splittet opp på den enkelte 

leverandør. Det viser seg at de fleste varegrupper hvor det finnes rammeavtaler, også 

inneholder kjøp fra andre leverandører som kommunen ikke har rammeavtaler med. 

Listen er for lang til å ta med i rapporten, men er oppsummert i tabellen under. 

Tabell 4 – Andel kjøp av rammeavtaleleverandør(er) for utvalgte varegrupper (Kilde: 

Stavanger kommunes regnskap) 

Art 

Antall leverandører 

Beløp per 

31.8.2011 

Kjøp av rammeavtaleleverandør(er) 

Rammeavtaleleverandør 

124 4 046 

120 

11150 Matvarer 298 24 264 

255 

Lærebøker 

11000 Kontormateriell 

Rengjøringsmidler 

Leker 75 1 120 

661 

73 % Staples Norway AS 54 %, 

Kjosavik Emballasje Vest 

AS 19 % 

35 % Asko 13 %, Tine 12 %, 

Bama 8 %, Bakers 1 %, 

Nautvik Enghav 0,5 %, 

Idsøe 0,1 %, Germann 

Vervik 0,01 % 

BS Norli skole AS 

96 

6 309 

801 89 % 

35 1 126 

78 % Kjosavik Emballasje Vest 

158 

AS 

40 % Lekolar AS 

Vi gjør oppmerksom på at de ulike kontoartene i tabellen ovenfor ikke direkte kan 

anses som rene varegrupper. Kommunens rammeavtaleleverandører dekker ofte kun 

deler av artene. Vi har tatt bort kjøp fra de leverandørene hvor det er åpenbart at 

kommunen ikke kan kjøpe tilsvarende varer hos rammeavtaleleverandøren. Det kan 

fortsatt være kjøp fra leverandører som er inkludert i beregningene som burde ha vært 

tatt ut. En slik nøyaktighet vil kreve undersøkelse på bilagsnivå og blir for tidkrevende 

i denne sammenheng. Til tross for at denne oversikten ikke er helt nøyaktig, gir den en 

god illustrasjon av kommunens kjøp etter inngåtte rammeavtaler. 



Når det gjelder matvarer, er kun 35 % av kommunens innkjøp per 31.08.2011 kjøp fra 

rammeavtaleleverandører. Gjennomgangen viser at 20 % er innkjøp hos Rema 1000, 

hvor det ikke foreligger noen form for avtale. Se avsnitt 2.5.6 om protokollføring i 

barnehager og skoler. De rammeavtalene hvor lojaliteten er høyest, ser ut til å være 

avtaler med e-katalog. 

Tabell 5 – Utlysinger på Doffin foretatt av Stavanger kommune( Kilde: Doffin.no) 

Frivillige kunngjøringer Siste 6 mnd Totalt alle år 

Frivillige kunngjøringer av konkurranser 1 

8 

Frivillge kunngjøringer av kontraktstildelinger 

Nasjonale kunngjøringer 

Nasjonale kunngjøringer av konkurranse 

Nasjonale kunngjøringer av kontraksttildeling 

Kunngjøringer over EØS-terskelverdi 

Kunngjøring av konkurranser over EØSterskelverdi 

Kunngjøringer av kontraktstildelinger over 

EØS-terskelverdi 

0 

34 

1 

9 

7 

0 

395 

21 

185 

94 

Rogaland Revisjon har kontrollert 38 21 leverandører i kommunens leverandørstatistikk 

for 2010 og 2011 som viser samlet kjøp over kr 500 000 per leverandør via drifts- og 

investeringsregnskapet. Formålet med arbeidet var å avdekke kjøp fra leverandører 

som kommunen ikke har inngått rammeavtaler med, og som ikke har blitt lyst ut i 

enkeltoppdrag. De vi har kontrollert var i samsvar med LOA og var lyst ut, det var 

ført anskaffelsesprotokoll og laget kontrakt. 

Ifølge forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) § 9-2 første ledd (del II), kan 

oppdragsgiver som har tildelt en kontrakt, gjøre resultatet kjent i Doffin-basen. Ifølge 

FOA § 18-4 første ledd (del III) skal imidlertid oppdragsgiver som har tildelt en 

kontrakt, rammeavtale eller arrangert en designerkonkurranse, senest 48 dager etter at 

kontrakter er tildelt, gjøre resultatet kjent i en kunngjøring. Det er derfor kun for 

anskaffelser som overstiger EØS-grenseverdiene at kommunen har plikt til å gjøre 

resultatet kjent gjennom en kunngjøring. Det er ikke praksis i kommunen for å gjøre 

resultatet av en konkurranse kjent gjennom en kunngjøring i Doffin-basen uten at det 

er pålagt. 

21 

Det var til sammen 516 leverandører disse år. Vi tok bort rammeavtaler, og overføringer og tok ut et antall 

leverandører, og satte disse i sammenheng med prosjekt og utlysninger. 



Reglene om protokollføring er et utslag av generelle gjennomsiktighets- og 

rettssikkerhetsprinsipper. Oppdragsgiver skal føre protokoll for anskaffelser som 

overstiger kr 100 000 ekskl. mva. 22 Protokollen skal beskrive alle vesentlige forhold og 

viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen, og det forutsettes i loven og i 

forarbeidene at protokollen føres underveis i prosessen og i rett tid. For å lette arbeidet 

med protokollføring, er det utarbeidet to maler for anskaffelser henholdsvis mellom kr 

100 000 og kr 500 000 ekskl. mva. (forskriftens vedlegg 3), og anskaffelser som 

overstiger kr 500 000 ekskl. mva. (forskriftens vedlegg 4). Fra og med anskaffelser over 

kr 100 000 skal det også legges fram skatteattest og egenerklæring om helse, miljø og 

sikkerhet fra leverandør. 

Forarbeidene begrunner rapportplikten med at det er viktig at man i forbindelse med 

en anskaffelse sørger for nødvendig dokumentasjon av de vurderinger som gjøres. 

Videre er det viktig å sørge for at prosedyrer for signering og oppbevaring av avtaler 

er på plass og fungerer slik som forutsatt. 

Budsjettansvarlig ved den enkelte enhet i kommunen har fått delegert ansvar for 

enhetens anskaffelser. Det må føres protokoll for anskaffelser som overstiger kr 100 000 

per enhet, forutsatt at anskaffelsen ikke er kjøpt i en rammeavtale. Ifølge kommunens 

retningslinjer skal sentral innkjøpsfunksjon ha en kopi av protokollene. Få protokoller 

blir sendt til dem, og som nevnt ovenfor har ikke sentral innkjøpsfunksjon noen 

oversikt over hvilke protokoller som mangler. 

Protokoll for anskaffelser over kr 100 000 ligger som mal i kommunens arkivsystem 

(K2000) og som lenke på kommunens innkjøpsweb. Ifølge innkjøpsweb skal 

anskaffelsesprotokoller arkiveres i K2000. 

Vi kontrollerte 10 23 prosjekt i Stavanger kommune, de fleste fra Stavanger eiendom, og 

som ikke var underlagt rammeavtale: 

Minibuss Stokka undervisningssykehjem 

Ny barnehage Jåtten øst 

Stavanger domkirke søndre tårn 

Hafrsfjord skole 

Tusenårsstedet 

Frue kirke (Hetlandskirken) 

Bergåstjern sykehjem 

Stemmen kunstgressbane 

Lassa skole - ny skolegård 

22 

Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-2, 1. ledd. 

23 

I forbindelse med omleggingen av regnskapssystemet, var dette mye vanskeligere å gjøre enn tidligere, derfor ble det 

10 prosjekter her. 



 

Stavanger krematorium 

I flere av prosjektene var det lyst ut flere forskjellige arbeidsoppdrag i Doffin. Det 

dreide seg om behov for forskjellig kompetanse, for eksempel riving, rørlegger, 

elektriker, prosjektleder m.m. For hvert anbud var det ført protokoll, og det var ikke 

brudd på LOA. Imidlertid var det ikke et system der det var enkelt å få tilgang til 

protokollene. Dette er kommunen selv klar over, idet de ikke kan foreta internkontroll 

på en enkel måte. Det er derfor de vil anskaffe et kontraktssystem. 

Vi har også kontrollert fjorten kjøp over kr 100 000, som er foretatt av enkelte 

virksomheter/budsjettenheter i kommunen. Dette er et godt utvalg etter at 

rammeavtaler, overføringer og andre ikke aktuelle kjøp er tatt bort. Kontrollen viste at 

det ikke var utarbeidet anskaffelsesprotokoll i ti av de fjorten kontrollerte tilfellene. 

Kravet om protokollføring, skatteattest og egenerklæring om HMS var ukjent for flere 

av innkjøperne. Dette var særlig tilfellet der det var handlet fortløpende og beløpet 

samlet over en periode på tolv måneder oversteg kr 100 000 eksl. mva. 

Rogaland Revisjon har i tillegg til de generelle kontrollene av kjøp over kr 100 000, sett 

spesielt på 24 innkjøp foreatt av barnehager og skoler. Innkjøp av matvarer har som 

følge av risikovurderingen fått spesielt fokus. 

Av 15 kontrollerte barnehager hadde 11 foretatt innkjøp i lokal matvarebutikk for over 

kr 100 000, uten at kommunen hadde inngått rammeavtale. Av disse 11 barnehagene 

har vi fått bekreftet at 9 barnehager ikke har skrevet anskaffelsesprotokoll. I de aller 

fleste tilfellene har barnehagene kontrollert hvilke matvarebutikker som kan kjøre ut 

varer til dem, og valgt billigste tilgjengelige leverandør, ofte slik at det er foretatt 

nødvendig konkurranse uten at dette kan kontrolleres og dokumenteres. Styrerne i 

barnehagene har gitt uttrykk for at de ikke var klar over kravet til protokollføring, og 

mange savner rammeavtaler med leverandører som kan levere direkte i små kvanta. 

Tabell 6 – Kjøp i barnehager – kontroll av protokoll 

Barnehage Leverandør 

2010 Per august 2011 Foreligger anskaffelsesprotokoll 

Stokka 

Barnehage 

Bjergsted 

Barnehage 

Joker Våland 202 437 1 446 Anskaffelsesprotokoll foreligger ikke. Stavanger 

kommune har ingen avtale med firma 

som kan levere ferskvarer og pakke varene 

avdelingsvis og som kjører ut varene. 

Derfor har barnehagen sett seg nødt til å 

finne løsninger på dette som tilfredsstiller 

deres behov for matlevering. 

Rema 1000 

Stemmen 

202 207 147 548 Anskaffelsesprotokoll foreligger ikke. Virksomhetsleder 

har sjekket med flere matbutikker, 

kun Rema 1000 Stemmen og Joker 

som kunne levere. Rema 1000 var billigst 

og ble derfor valgt. 

24 

Har plukket tilfeldig, men sett bort fra dem som får besøk av regnskapsrevisor dette året. 


Bekketunet 

Barnehage 

Barnas Hus 

Coop Økonom 

Ba 

Coop Økonom 

Ba 


211 459 101 854 Anskaffelsesprotokoll foreligger ikke. Prix 

er nærbutikken til barnehagen. Virksomhetsleder 

var ikke klar over kravet til anskaffelsesprotokoll 

eller hvordan det gjøres. 

102 065 47 439 Anskaffelsesprotokoll foreligger ikke. Det 

foreligger ingen sentrale avtaler på dette 

for tiden i Stavanger kommune. Virksomhetsleder 

har vært i kontakt med innkjøpsavdelingen 

i kommunen. Matinnkjøpet hos 

Prix er en del av det pedagogiske arbeidet i 

barnehagen 

Barnas Hus Joker Våland 141 997 1 937 Anskaffelsesprotokoll foreligger ikke. Det 

foreligger ingen sentrale avtaler på dette 

for tiden i Stavanger kommune. Virksomhetsleder 

har vært i kontakt med innkjøpsavdelingen 

i kommunen. Matinnkjøpet hos 

Prix er en del av det pedagogiske arbeidet i 

barnehagen 

Haugtussa 

Barnehage 

Joker Våland 286 070 158 150 Anskaffelsesprotokoll foreligger ikke. Virksomhetsleder 

har sjekket med flere matvarebutikker, 

men dette er ikke dokumentert. 

Tjensvoll 

Barnehage 

Kvalaberg 

og vannassen 

Barnehage 

Gautesete 

Barnehage 

Rema 1000 

Stemmen 

Rema 1000 

Stemmen 

Rema 1000 

Stemmen 


sammenlignet priser og forholdt 

seg muntlig angående mulighet for 

utkjøring av varer - ICA, mega på Madla og 

Rema 1000 - dermed ble Rema 1000 

Stemmen valgt. Barnehagen utvidet sitt tilbud 

på mat og var ikke forberedt på at beløpet 

kunne overstige 100 000 da de tok 

avgjørelsen for hvem de ønsket å handle 

varer hos. Ønsker å gjøre en ny runde med 

å hente inn opplysninger og få ny konkurranse 

i 2012. 


har foretatt en ringerunde, 

men dette er ikke dokumentert. Stavanger 

kommune har avtale med Asko gjeldende 

for tørrvarer osv. - da virksomhetsleder 

ringte dem for å få levering så ble de avvist 

med at deres kvanta var for lite. Stavanger 

kommune har avtale med Bakers for brød - 

da virksomhetsleder ringte dem for å få levering 

så måtte de bestille i så store kvanta 

at de ikke hadde frysekapasitet. 


var ikke klar over dette kravet. 

Stikkprøver 25 ved 10 skoler viste at det kun var i svært få tilfeller at en enkelt skole 

hadde foretatt innkjøp over kr 100 000 fra leverandører kommunen ikke har 

rammeavtale med. Det dreier seg om tre kjøp foretatt av fire skoler. I de tilfellene det 

var krav om anskaffelsesprotokoll, var ikke dette skrevet. Rektor var ikke klar over 

dette kravet. Ved skolene er det andre typer varer og innkjøp enn i barnehagene. 

Skolemateriell er en av de største utgiftene og her er det stor lojalitet med hensyn til 

bruk av rammeavtalene. Det handles veldig mye innen rammeavtaler med e-handel. 

Siden det var mange brudd på LOA ved innkjøp mellom kr 100 000 og 500 000, har vi 

sett om informasjon om regelverket, tilgjengeligheten til informasjon og oversikt over 

25 

Vi har plukket tilfeldig, men sett bort fra dem som får besøk av regnskapsrevisor dette året. 



gjeldende rammeavtaler, er lett tilgjengelig for brukerne. På kommunens intranettsider 

er det egen innkjøpsweb: 

«Innkjøp driver forsyningsvirksomhet og rådgivning for hele kommunen. De hjelper 

til med gjennomføring av anbuds- og tilbudskonkurranser, inngåelse av rammeavtaler 

og større engangskjøp. I tillegg har Innkjøp ansvar for prosjekter som omfatter leverandørutvikling, 

miljøeffektive anskaffelser og elektronisk handel. 

Innkjøp skal bidra til at kommunen har bevissthet og kunnskap om offentlige anskaffelser 

og at regelverket blir etterlevd. De rammeavtaler som inngås skal omfatte varer og 

tjenester som dekker brukernes behov, ha tilfredsstillende kvalitet og funksjonalitet, akseptabel 

miljøbelastning og de beste pris- og leveringsbetingelser. Tildeling av kontrakt 

skal baseres på konkurranse der leverandørene blir behandlet likt og prosessen er 

gjennomsiktig og etterprøvbar. 

Innkjøp hjelper enhetene i kommunen med alt fra rådgivning til direkte deltakelse i forbindelse 

med gjennomføring av anskaffelser.» 

I tillegg til denne redegjørelsen, ligger de avtalene som er sektorovergripende lett tilgjengelige 

på siden, og der ligger også maler m.m. Det finnes ytterligere avtaler som er 

spesielle for enkelte virksomheter, f. eks. innen IKT, og noen avtaler med entreprenører 

m.m. Disse er ikke oppført i listen på nettet, men de håndteres også av innkjøpsavdelingen. 

Det ligger 71 sektorovergripende avtaler på intranettet og med de andre avtalene, 

skal innkjøpsavdelingen følge opp ca. 100 avtaler til enhver tid. I dag må denne 

oppfølgingen gjøres manuelt. Websiden har i tillegg en gjennomgang av regelverket, 

maler for protokoller og kontrakter, samt oversikt over rådgivere i innkjøpsavdelingen 

som kan spørres om råd. Det er derfor godt tilrettelagt for å skaffe seg informasjon når 

en har ansvar for å kjøpe inn i de enkelte enheter. 

Innkjøpsavdelingen holder med jevne mellomrom spesielle kurs i offentlige 

anskaffelser. I tillegg har kommunen i 2011 hatt 15 kurs om økonomisystemet , Visma 

Enterprise. Innkjøp er en viktig del av dette kurset, og spesielt e- handel har stor 

oppmerksomhet. Innkjøp er også en del av introduksjonskurset som holdes to ganger i 

året for nye medarbeidere. 

Innkjøpsavdelingen er kjent med at enkelte virksomheter har en sjekkliste ved oppstart 

i ny stilling, som angir hva vedkommene har ansvar for, og det gir den enkelte en 

påminnelse om eget ansvar i å sette seg inn i reglene. 

De undersøkelser vi har foretatt av innkjøp i Stavanger kommune, viser at det er 

mangler når det gjelder protokollføring av kjøp over kr 100 000 ute i de enkelte 

virksomheter. Det blir blant annet handlet mye matvarer i barnehagene, uten at det er 

laget protokoll. I disse tilfeller er det ikke innhentet skatteattest eller HMS-erkæring. 



Det som kommer frem når vi har snakket med den enkelte ansvarlige for innkjøpene, 

er mangel på kunnskap. Ofte er det foretatt en konkurranse, f.eks. har de sjekket 

hvordan de kan få tilkjørt varer, men det er ikke skrevet protokoll eller innhentet 

skatteattest eller HMS-erklæring. En utfordring er hvordan kommunen skal få nok 

kompetanse hos alle som handler inn i kommunen. 

Innkjøpsavdelingen sier følgende når de blir spurt hvilke risikovurderinger de foretar i 

forbindelse med innkjøp. 

«Vi vurderer risiko bl.a. i følgende tilfeller: 

- Ved vurdering av avtaleoppfølging og behovet for stedlig kontroll på lønns- og 

arbeidsvilkår. 

- Ved vurdering av behovet for kontroll av arbeidsvilkår (1 årlig i henhold til veileder for 

etisk handel)i produksjonsland. 

- Ved vurdering av behovet for oppdimensjonering av antallet saksbehandlere involvert i 

en anskaffelse. 

- I praksis gjør vi ellers en vurdering av risiko når vi søker å definere innholdet og 

omfanget av en kontrakt: Risikoen for at vår definering av kontrakten vil kunne svekke 

konkurransen; pga krav til produkt, på grunn av geografisk omfang (ved evt samarbeid 

med andre kommuner), pga krav til leverandørens erfaring. 

- Det foretas også en løpende vurdering av hvilke nye kontraktsområder vi burde ha 

konkurranse på, også på bakgrunn av risikoen for at fraværet av en avtale kan medføre 

risiko for regelbrudd. 

- Ved vurderingen av behov for kompetanse, enten i innkjøpsseksjonen, eller i 

organisasjonen generelt (vi har en kompetanseplan som revideres årlig).» 

En annen risiko ved rammeavtaler, er parallelle rammeavtaler med likestilte 

leverandører der det skal foretas minikonkurranse. I Stavanger er prioriteringene godt 

regulert i avtalene, slik at disse er oversiktelige. 

Med e-handel menes å bruke elektroniske verktøy i planlegging, gjennomføring og 

oppfølging av et kjøp av en vare eller tjeneste 26 . E-handel dreier seg om å ta i bruk ulik 

programvare, dels internt i virksomheten og dels mellom virksomheten og eksterne 

leverandører. 

Regjeringen legger stor vekt på at det offentlige skal ta i bruk elektroniske verktøy ved 

innkjøp. Det gir en mer effektiv offentlig sektor. Resultatene av effektiviseringen gir 

gevinster som i stedet kan benyttes i tjenesteproduksjnen. Direktoratet for forvaltning 

og IKT (Difi) er gitt i oppdrag å legge til rette for en økt satsing på e-handel. Ifølge 

Difi.no skal alle statlige virksomheter ta i bruk elektronisk handel fra 1. juli 2011, og 

deretter kommunale virksomheter året etter. Innen 1. juli 2012 skal alle offentlige – ikke 

bare statlige – virksomheter være i stand til å motta elektronisk faktura. Samtidig 

26 

Kilde: http://www.anskaffelser.no/e-handel/elektronisk-handel 



pålegges alle næringsvirksomheter å sende faktura i elektronisk form. Stavanger 

kommune har nå ca 36 % e-faktura. (nesten 40.000 e-faktura i 2011.) 

Bruk av e-handel kan ifølge nettsiden anskaffelser.no gi følgende gevinster 27 : 

 

 

 

 

innkjøpsprosessen blir bedre og enklere ved at den blir standardisert ut fra 

erfaringer, 

innkjøpsprosessen blir sikrere ved at elektroniske verktøy bidrar til bedre 

arkivering og sporbarhet, 

avtaleprisene og –vilkårene kan bli gunstigere, 

faren for å havne i KOFA reduseres vesentlig. 

Stavanger kommune har hatt e-handel siden 2003. Ifølge kommunens 

anskaffelsesstrategi skal e-handel gi mer effektive innkjøpsprosesser og bedre 

kontrollen over kommunens økonomiske disposisjoner. Anskaffelsesstrategien sier 

videre at e-handel muliggjør billigere og mer effektiv fakturahåndtering, og at det vil 

sikre at kommunen benytter seg av eksisterende avtaler. Videre vil e-handel på lang 

sikt legge grunnlag for bedre priser og vilkår i kommunes avtaler gjennom økt 

leverandør- og avtaleproduktlojalitet. 

Per 23. august 2011 var det 71 aktive rammeavtaler. For 8 av disse avtalene har 

kommunen e-handelsløsning. Tabellen under viser hvilke produktområder kommunen 

har e-katalog. Det har vært systemutfordringer. De fleste kontrakter innholder 

mulighet for oppstart av e-handel knyttet til avtalen 

Tabell 7 – E-handel i Stavanger kommune. (Kilde: Stavanger kommunes intranett) 28 

Produkt Leverandør Varighet 

Arbeidsklær og vernetøy Wenaas Stavanger 13.1.12 (opsjon 

mulig til 2014) 

Bøker og pedagogisk konkretiseringsmateriell 

Interaktive tavler, projektorer 

og tilhørende materiell 


30.03.12 (opsjon 

mulig til 

2014) 

Viju Vest AS 24.6.2012 

Kontorrekvisita, datarekvisita, 

fritt skolemateriell 

Kopipapir, transparenter og 

etiketter 

Staples Norway 

AS (Corporate Express 

Norge AS) 

Staples Norway AS 

30.11.11 (opsjon 

til 2012) 

30.06.12 (opsjon 

til 2013) 

Lyskilder Maskegruppen as 31.5.2012 (opsjon 

til 2014) 

Medisinske forbruksvarer NorEngros AS 12.5.2011 (opsjon 

til 

11.5.2015) 

27 

http://www.anskaffelser.no/e-handel/elektronisk-handel/gevinster 

28 

Oppdatert per 10.2.2012. 



Rengjøringsmidler, Tørk, Renholdsrekvisita, 

renholdsmaskiner. 

Avfallssekker 

Norengros Emballasje 

Vest AS 

15.2.2014 ( opsjon 

til 2016) 

Stavanger kommune har ikke elektroniske meldinger integrert mot E- 

handelsplattformen på e-handel . Derfor finner vi ikke kommunen i Difis statistikker. 

Kommunen benytter seg av verktøyet som er tilbudt av Difi. 29 

Utvikling i e-handel i Stavanger kommune fra 2007 til 2010: 

Figur 2 – Illustrasjon av utvikling av e-handel i kroner.( Kilde Stavanger kommune) 

80,00 

70,00 

60,00 

50,00 

40,00 

30,00 

20,00 

E-handel i % hos 

leverandør hvor slik 

avtale er inngått 

Andel E-handel i % av 

total varehandel 

10,00 

- 

Stavanger kommune har ikke nådd sine mål når det gjelder e-handel. Bruk av e-handel 

har også gått noe tilbake i 2010 i forhold til 2009. 

Hvorvidt dette skyldes liten innsats i kommunen, er uvisst. Det har vært utfordringer 

med kataloger m.m. hos leverandørene på dette området. Vi ser at de rammeavtalene 

som har en god e-katalog løsning , er de som blir mest benyttet. Stavanger kommune 

vil igjen prioritere e-handel, og det gjøres også sentralt. Det er krav til e-faktura fra 

leverandører fra 1.7.2012. 30 E- handel sparer i tillegg til gode priser i avtalene, også 

administrasjon. 

Mål vedrørende e-handel i % hos leverandører hvor slik avtale er inngått, var innen 

31.12.2010: 100%. 

Mål innen samme tidspunkt på andel e-handel i % av total varehandel var 24 %. 

Vi har ikke funnet nye konkrete måltall etter dette tidspunkt. 

29 

Ehandelsplattformens hovedhensikt er å standardisere den elektroniske vare og tjenestekatalogen samt 

etablere en kanal for ordre, ordrebekreftelse og betaling. 

Dette vil medføre besparelser for kjøpende virksomheter 

30 

Se vedlegg. 



Stavanger kommune har laget en handlingsplan for etisk handel som er vedtatt i 

formannskapet den 11.6.2009. Planen er et styringsverktøy for å nå målene om at Stavanger 

kommune skal anskaffe varer og tjenester som er tilvirket etter høye etiske, miljømessige 

og sosiale standarder. Som en forklaring på behovet for denne planen sies 

følgende: 

 

 

 

 

 

Stavanger kommune skal ta aktivt samfunnsansvar gjennom å etterspørre og 

forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og 

etiske standarder. 

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser § 1-1, 2. setning sier at: ”… Det 

offentlige [skal opptre] med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at 

offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte”. 

Etiske krav vil bidra til å styrke prinsippet om likebehandling og ikkediskriminering 

og derigjennom bidra til rettferdig konkurranse mellom 

likeverdige aktører. Etiske krav vil motvirke til at useriøse aktører tildeles 

kontrakter. 

Det vil bidra til å styrke tilliten mellom Stavanger kommune og de ansatte, 

skattebetalere / innbyggere, leverandører, kunder og andre interessenter. 

Stavanger kommune har gjennom sitt medlemskap i Initiativ for etisk handel 

forpliktet seg til å stille etiske krav ved sine innkjøp. 

Planen angir hvilke etiske krav som skal stilles, hvilke anskaffelser det skal stilles krav 

til og hvordan kravene skal følges opp. Handlingsplanen beskriver også behovet for 

kompetanse og ressurser, samt betydningen av kommunikasjon, dialog og samarbeid 

med leverandører, fagmiljøer og andre interessenter. 

Planen ble satt i verk for enkelte varetyper. I rapporteringen fra Stavanger kommune til 

Initiativ for etisk handel i 2010 (inkludert målene for 2011), har Stavanger kommune 

stilt etiske krav ved kjøp av følgende varer: 

- Bøker og læremidler, bøker generelt til kommunen 

- Mur- og pussearbeider 

- Brannslukningsutstyr og –service 

- Institusjonstøy og arbeidsklær for sykehjem og hjemmebaserte tjenester 

- Økologiske bakervarer 

- Levering av lekeplassutstyr 

- Kommunikasjonsutstyr (mobiltelefoner) 

Det er også beskrevet kontroll- og rapporteringsrutiner for å følge opp planen. Risikoen 

skal vurderes, og det er samme prosedyrer for rammeavtaler og engangskjøp. Det er 

sagt at det er liten risiko ved små kjøp, og at risikoen øker ved øket verdi av anskaffelsen. 

1. Liten risiko: Egenrapporteringsskjema og/eller annen dokumentasjon. 

2. Middels risiko: Som 1 i kombinasjon med strukturerte oppfølgingssamtaler. 



3. Stor risiko: Som 2, i tillegg vurderes kontroll på produksjonssted. I engangskjøp 

må denne kontrollen skje på stedet før levering. 

Planen sier at det skal gjennomføres minst en stedlig anmeldt eller uanmeldt kontroll i 

året. 

Kommunen er også en «Fairtrade kommune». Det betyr at kommunen er utnevnt som 

en kommune som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrademerkede 

produkter i sitt lokalmiljø. Fairtrade er en uavhengig merkeordning for 

rettferdig handel. Merkeordningen kontrollerer at produkter er bærekraftig produsert, 

arbeidsrettigheter er respektert, og at det er betalt en pris som står i forhold til 

produksjons- og levekostnader. For å delta og gjennomføre medlemskapet i Fairtrade 

må kommunen oppfylle visse kriterier: 

 

 

 

 

 

Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet 

fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større 

bredde jo bedre, men det må være en representant fra kommunen. 

Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere 

Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter. 

Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjengelige for forbrukere 

i lokale butikker og serveringssteder. 

Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, 

kirker eller lignende. 

Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen. 

Fra kommunens intranettsider i november 2011: « Stavanger ble Fairtrade-by i 2007, og 

mange butikker, bedrifter og offentlige virksomheter bruker eller selger kaffe, te, appelsinjuice, 

ris, sjokolade og andre varer som gir produsentene i utviklingsland en rettferdig lønn, som de og 

familien kan leve av. 

I kommunen brukes Fairtrade-kaffe i kantinen i Olav Kyrresgate 23, på rådhuset og mange 

andre steder. Alle kommunens virksomheter oppfordres til å bli med - det er gjennom handling 

at Fairtrade-byen Stavanger får et innhold.» 



Våren 2011 satte Stavanger kommune i gang et omstillingsprosjekt vedrørende 

anskaffelser. Dette ledes av en ansatt på innkjøpsavdelingen og skal ferdigstilles 

31.12.2013. Formålet med prosjektet er å bidra til at kostnadene i forbindelse med 

innkjøp blir redusert. Dette skal skje gjennom at det skal bli bedre resultat i avtalene og 

det skal være bedre ressursutnyttelse i anskaffelsesprosesser og avtaleoppfølging. 

Prosjektet skal ha fokus på hvordan Stavanger kommune kan: 

- inngå bedre avtaler og avtalebetingelser, 

- minimere risiko knyttet til kommunens anskaffelser, 

- bedre oppfølgingen av avtalene og 

- oppnå høy lojalitet til kommunens avtaler slik at de henter ut de potensielle 

gevinstene i avtalene. 

- måle resultater på innkjøpsområdet 31 

Vi har undersøkt hva som er gjort hittil, og hvor langt de er kommet, det presiseres fra 

kommunen at resultater og problemstillinger ikke er utarbeidet i detalj. Kommunen 

har utfordret andre, blant annet KS, i problemstillingen med å måle resultater av 

innkjøp. Kommunen mener at det bør være en form for sammenligning eller 

«benchmarking». 

Kommunen har selv tatt en gjennomgang av kjøp som krever protokollføring. De har 

konkludert med at det ikke var mye feil ved kjøp over 500 000 kroner. Utfordringen er 

de kjøpene som er mellom 100 000 og 500 000 kroner. Det var ikke lett å finne 

protokoller, og LOA var ikke fulgt med hensyn til protokoller, skatteattest og HMSerkæringer. 

Innkjøp får ikke kopi av de protokollene som er laget. Det er besluttet at kommunen 

skal anskaffe et nytt verktøy som skal benyttes for avtale og konkurransegjennomføring. 

Her skal alle avtaler inn og alle protokoller vil finnes i systemet. Dette 

systemet skal ha en innloggingsfunksjon på grunn av taushetsplikt om 

forretningshemmeligheter. Kommunen er i ferd med å utarbeide konkurransegrunnlag 

for å anskaffe dette, og da er det ikke lenger ren manuell oppfølging av 

rammeavtalene, se risikoområder i pkt. 2.6. 

I forslag til tiltaksplan trekkes det frem at det bør arbeides for styrking av pris som 

tildelingskriterium. Dette bør gjøres gjennom å innføre krav om at en hver bruk av 

andre kriterier enn pris skal begrunnes, og skal godkjennes av leder. Det må vurderes 

konkret om avtalen bidrar til økte kostnader 

31 Hentet fra mandatet for omstillingsprosjektet 



Kommunen tester ut sitt nye økonomisystem, Visma Enterprise for å kunne ta ut bedre 

og mer deltaljerte rapporter for internkontroll og oversikt. Ønsket er å kunne måle 

bruk av avtaler m.m. De vil ha dette på et svært detaljert nivå, også i 

opplæringshensikt. 

Stavanger kommune vil øke bruken av e-handel i 2012 og 2013. Dette er et område som 

er lettere å måle. Håpet er å kunne benytte e-handelssystemet som rekvisisjon. Da får 

en bort papirrekvisisjonene og det er bedre sporbarhet. 

De opplyser at dette omstillingsprosjektet snart er i rute etter planen. Det var noen 

forsinkelser i henhold til fremdriftsplanen de første månedene i prosjektet. 



Vi viser til gjennomgang og vurdering under de enkelte punkter i rapporten. I dette 

kapittelet gir vi en vurdering som oppsummerer våre undersøkelser på de enkelte 

områder. 

Vi konstaterer at kommunens egen kontroll med sine anskaffelser sammenfaller med 

det revisjonen avdekket: 

De store kjøpene som var lyst ut i Doffin eller Teds synes å ha lite feil. Utfordringen er 

for kjøp mellom kr 100 000 og kr 500 000, der det er krav om protokoll, skatteattest og 

HMS-erkæring. Her var det mange brudd på protokollplikten, og det var i tillegg 

arbeidskrevende å frambringe etterspurte papirer hos den enkelte enhet i kommunen. 

I flere av de tilfellene der det var brudd, hadde det vært foretatt konkurranse, men 

denne var ikke dokumentert. Vi kontrollerte 14 kjøp i tillegg til 15 barnehager og 10 

skoler, og sjekket kjøp over kroner 100 000 i løpet av ett år utenom rammeavtaler. . 

Kommunen fant her mange brudd på LOA, og det stemmer også med våre funn. Det 

var svært få korrekte kjøp av de vi så på. De som var korrekte i vår kontroll, var 

gjennomført med bistand av innkjøpsavdelingen. Mangelen på dokumentasjon av 

anskaffelsen kan fremstå som bare et formelt krav, men det er viktig i praksis. I 

Stortingsmelding nr. 36 fra 2008-2009: «det gode innkjøp» er det fremhevet at det 

særlig er brudd på grunnleggende krav om konkurranse som er det mest alvorlige. 

Når det ikke føres protokoller, er det vanskelig å etterkontrollere viktige valg og 

avveininger i løpet av innkjøpsprosessen. Dette kan bidra til å svekke tilliten til 

offentlige innkjøp, og redusere muligheten til å avdekke forsømmelser og korrupsjon. 

Vi hadde en forvaltningsrevisjon av anskaffelser til drift i 2007, og der ble det sagt 

følgende: «Kommunen oppgir per i dag å ikke ha en samlet oversikt over enkeltanskaffelser av 

størrelser over terskelverdiene for protokollføring og kunngjøring. Det er heller ikke noen 

tilsvarende oversikt over de tilhørende protokoller og kunngjøringsdokumenter. Dette blir sagt å 

skulle foreligge hos den enkelte innkjøpsrådgiver. Oversikt og kontroll for å sikre at regelverket 

etterleves eller i forbindelse med revisjon, vanskeliggjøres av den grunn.» Når det gjelder kjøp 

mellom kr 100 000 og kr 500 000 gjelder dette fremdeles. 

Vi ser positivt på det omstillingsprosjektet kommunen har igangsatt, og som vil gi et 

bedre styringsverktøy. 

Kommunens intranettsider når det gjelder anskaffelser, er også gode. Det er likevel en 

utfordring å øke bruken av rammeavtalene, og sørge for god nok kompetanse på LOA 

ute i de enkelte virksomheter, slik at reglene blir fulgt. 

Vårt inntrykk er at kommunen innehar solid innkjøpskompetanse, både sentralt i 

innkjøpsavdelingen og på større prosjekter. Men det er fortsatt behov for å styrke 



innkjøpskompetansen ved den enkelte virksomhet. I Stavanger kommune er man klar 

over denne situasjonen og arbeider med kompetanseheving for innkjøpere ved 

enhetene. Det er også lagt opp til at de får god hjelp via intranettet. 

Vi vil anbefale kommunen å: 

Gjennomføre planene om et konkurransegjennomføringsverktøy 

Iverksette et system med kontroll/stikkprøver av protokollføring av kjøp 

mellom 100 000 – 500 000. 

Fortsette arbeide med å lage kontrakssystem for avtaleoppfølging som kan 

måle resultater ut fra de opplysningene som allerede foreligger i systemet. 

Fortsette arbeidet med å styrke innkjøpskompetansen på den enkelte 

virksomhet. 





I kommunelovens § 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det 

gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, 

produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens 

bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 

5. 

Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i 

privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. 

Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. 

Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på 

www.rogaland-revisjon.no. 

Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Ingrid Tjørhom og revisor Therese Kristiansen under 

ledelse av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bernt Mæland, og gjennomgått av oppdragsleder Tove 

Gunn Moen. 

Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i 

undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det 

reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: 

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser 

Stavanger kommunes intraweb og de opplysninger, maler og retningslinjer som ligger på denne 

Mandat for omstilling av anskaffelser 

Statistikk om e- handel fra Stavanger kommune 

De enkelte avtaler og protokoller som finnes på de anskaffelsene vi kontrollerte 

Vi har hatt samtaler med økonomidirektør, innkjøpssjefen og leder for omstillingsprosjektet, et par av 

disse har vi snakket med flere ganger. I tillegg har vi utvekslet e-poster og telefoner med innkjøpere ute på 

enhetene når vi har undersøkt de stikkprøvene vi tok. 

I tillegg har vi sett på retningslinjene i Stavanger kommune og sett litt i resultatvurderinger og 

satsingsområder i planer.Vi har vært inne på Difi sine sider om e- handel, vi har sett på Doffin.no når det 

gjelder foretatt utlysinger i Stavanger kommune. I tillegg har vi sjekket klager på Stavanger kommune på 

KOFA.no. 

Tabell – Stavanger kommunes rammeavtaler per 31. august 2011. (Kilde: Innkjøpsweb) 

Produkt Leverandør Varighet E-handel 

Alarmmottak med utrykning NorAlarm AS 31.08.12 

(innbrudd og heis) 

Annonsering 

Stavanger Aftenblad/Rogalands 

Avis 

31.12.2011 



Arbeids- og institusjonstøy - 

ansatte sykehjem 

Breeze Tekstil AS 

01.07.12 (opsjon mulig 

til 2014) 

Arbeidsklær og vernetøy Wenaas Stavanger 13.1.12 (opsjon mulig 

til 2014) 

Arbeidsreiser for personer 

med tt-kort 

Rogaland Taxi AS 


til 2012) 

Asfaltarbeider Velde Asfalt AS 30.09.11 (opsjon 1+1 

år) 

Avlastningstjenester IAA og TPO 31.10.2011 

E-katalog 

Banktjenester SpareBank1 SR Bank 31.12.2012 

Biler, lastebiler og maskiner Diverse Enkelt kjøp én gang per 

år 

Brannslukningsutstyr og - 

service 

Busstransport av skoleelever 

- Kulturbilletten 

Bøker og pedagogisk konkretiseringsmateriell 

Schou-Andreassen AS 

Kolumbus 


5.09.12(opsjon mulig til 

2014) 

Løpende 


til 2014) 

Dekk Dekk1 01.11.11 (opsjon 1+1 

år) 

Drivstoff - diesel fra lagertank 

15.3.2010 - 14.3.2012 

med opsjon på 1 + 1 år 

Ekatalog 

Drivstoff (bensin og diesel) Norske Shell AS 30.11.12 (opsjon til 

2014) 

Elektriker Apply TB AS 30.4.12 (opsjon til 

30.4.13) 

Energi - strøm Alpiq Norway AS inntil ny kontrakt er på 

plass 

Farmasøytisk tilsyn Alliance Unichem Norge AS 15.12.2011 

Leker og Formingsmateriell Lekolar AS 31.5.2013 (opsjon til 

2015) 

Fyrverkeri Engelsrud NFI 2010/2011, 2011/2012, 

2012/2013 

Førstehjelpskurs 

Stiftelsen Norsk Luftambulanse 

31.03.12 (opsjon til 

2013) 

Glassarbeider og -materiell Aadnesen Glass AS 31.08.11 (opsjon til 

2013) 

Interaktive tavler, projektorer 

og tilhørende materiell 

Viju Vest AS 24.06.2012 Ekatalog 

IT-utstyr Kontakt IT-avdelingen Trykk her 

Kjøleanlegg og varmepumpe Simex 30.4.2013 (opsjon til 

2015) 

Kommunikasjonsutstyr Nordialog 30.09.2014 

Kontorrekvisita, datarekvisita, 

fritt skolemateriell 

Konvolutter 

Kopiering sakspapirer og annen 

kopiering 

Staples Norway 

AS (Corporate Express 

Norge AS) 

NorEngros Emballasje Vest 

AS 

Allkopi AS 


2012) 

Ekatalog 

30.09.2011 Ekatalog 

01.09.2013 Opsjon til 

2015 

Kopiering storformatkopi Allkopi AS 01.09.2013 Opsjon til 

2015 

Kopipapir, transparenter og 

etiketter 

Staples Norway AS 


2013) 

Legemidler Alliance Unichem Norge AS 30.06.2012 

Ekatalog 

Lekeplassutstyr 

Kompan Norge AS, Claussen 

& Heyerdahl AS, Søve Lekemiljø 

AS 

30.6.12(opsjon til 2014) 

Lyskilder Maskegruppen AS 31.5.12 (opsjon til 

2014) 



Maling, tapet, gulvbelegg + 

maling- tapetsering og gulvleggertjeneser 

Matvarer Brød, rundstykker, 

bakervarer 

Matvarer Egg, ferskt fjørfe og 

kylling 

Matvarer Fisk - fersk, bearbeidet 

og frossen 

D. Nysted AS 30.9.11 (opsjon til 

30.9.13) 

Bakers AS 

Germann Vervik eft AS 

Naustvik Enghav 

31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

30.04.2013 (opsjon til 

2015) 

30.04.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Frukt BAMA 31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Grønnsaker - ferske BAMA 31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Grønnsaker - frosne Asko 31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Fløte, melk, smør, 

yoghurt og melkeprodukter 

Tine 

31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Kaffe og te ASKO 31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Kjøtt - fersk og bearbeidet 

Matvarer Ost og bearbeidede 

meieriprodukter 

Albert Idsøe 

ASKO 

30.04.2013 (opsjon til 

2015) 

31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Saft og syltetøy ASKO 31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Matvarer Margarin, kjeks, kaker, 

flatbrød, sjokolade, spesielle 

frosne kjøttprodukter, 

fjærkre frossent, fisk, kaffe, 

te, juice, saft, syltetøy, tørrvarer, 

bake off 

ASKO 

31.05.2013 (opsjon til 

2015) 

Medisinske forbruksvarer NorEngros AS 12.5.2011 (ospjon til 

11.5.2015) 

Medisinsk teknisk utstyr 

Norengros Emballasje Vest 

AS, Handicare ASA 

Fra 01.12.07-30.11.09 

med opsjon for ytterlig 

1+1 år 

Mur- og pussearbeider Th Lund Mur og Flis AS 30.09.12 (opsjon 1+1 

år) 

Møbler Reklamefinansierte 

gatemøbler 

JC Decaux 25.05.2019 

Nøkkel, beslag og låsearbeider 

og -materiell 

Mellon (Stavanger Låsservice 

AS) 


30.06.13) 

Ekatalog 

Personell til barnehager PVS, Adecco, Manpower 30.4.12 (opsjon til 

30.4.2014) 

Personell til helsesektoren Manpower og Adecco 30.11.2011 Fritekst 

Persontransport 

Rogaland taxi AS, Sandnes 

taxi og Veolia Vest AS 


2015) 

Planter til kommunens bed Primaflor 31.1.2012 (opsjon til 

2013) 

Reisetjenester/reisebyrå VIA Travel Norge AS 30.11.11 (opsjon til 

30.11.12) 

Reise med tog NSB løpende 

Renholdstjenester for skolene 

Tasta, Tastaveden, Tastarustå, 

Teinå og Lassa 

Rengjøringsmidler, Tørk, 

Renholdsrekvisita, renholdsmaskiner. 

Avfallssekker 

Elite Service Partner AS 

Norengros Emballasje Vest 

AS 


03.09.12) 

31.08.2011 Ekatalog 

Rør og deler Brødrene Dahl AS 31.08.2011 

Rørleggertjenester og materiell 

Finn Midbøe AS 


2013) 

Skadedyrbekjempelse Insecta AS 30.09.11 (opsjon til 

30.09.13) 

Skolelederprogram Universitetet i Oslo 31.07.2012 



Strøm Apply TB AS 30.04.11 (opsjon til 

30.04.13) 

Telesamband - leie av linjer TDC AS 31.12.2011 

Tolke- og oversettertjenester Semantix AS 07.11.12 (opsjon 1+1 

år) 

Trelast og byggevarer Sørbø Trelast AS 30.04.11 (opsjon til 

30.04.13) 

Trykking Gunnarshaug trykkeri AS 31.5.2013 (opsjon til 

2015) 

Tømrer- og snekkerarbeider 

Byggmester Sagen (under 

kr. 500 000) 

31.08.11 (opsjon 1+1 

år) 

Ventilasjon HABI AS 31.12.2011 

Vernefottøy Wenaas Stavanger AS 31.01.12 (opsjon 1+1 

år) 

Vinduspuss alders- og sykehjem 

Inntil videre 

Mer om e- handel: KOFA - nyheter 

De nye reglene for mottak av elektronisk faktura 

 

 

 

 

 

 

 

En e-faktura er per definisjon en faktura som overføres elektronisk fra selger til 

kjøper, og ikke på papir. 

Totalt mottar offentlig sektor rundt 20 millioner fakturaer per år. Fylkeskommuner 

og kommuner står for 15 millioner av disse. 

Innen 1. juli 2011 skal alle statlige etater og helseforetak være i stand til å motta 

fakturaer elektronisk på standard format. 

Innen 1. juli 2012 er målet at alle offentlige virksomheter – også kommunal sektor 

– skal kunne motta e-faktura på standard format. 

På samme tidspunkt skal også næringsvirksomheter pålegges å sende elektronisk 

faktura. 

Regelendringen skal ifølge Fornyingsdepartementet (FAD) medføre en samlet 

besparelse for staten på over 1,1 milliarder kroner over en tiårsperiode. 

I tillegg kommer muligheten for å kutte kostnader for leverandørene – anslått av 

FAD til en samlet besparelse på 178 millioner kroner på ti år. 


Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester 


Lagårdsveien 78 

4010 Stavanger 

Tlf 40 00 52 00 

Faks 51 84 47 99 

www.rogaland-revisjon.no 

www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjonsrapport - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?