Last ned Finansfokus 05/13 som PDF - Finansforbundet

FINANS 

F O KUS 

Magasin for Finansforbundet 

nummer 5 – 2013 

Den nye EU-hverdagen

NY KOMPETANSE FOR DEG I 

BANK, FINANS OG FORSIKRING 

Ta videreutdanning ved siden av jobb 

BI Bank og Forsikring tilbyr samlingsbaserte kurs for deg som jobber i bank, finans og 

forsikring. Det betyr at du kan få økt din kompetanse samtidig som du er i full jobb. 

Vi har løpende påmelding frem til studiestart. 

BANK OG FINANS 

Studie- Første 

poeng samling 

Etiske utfordringer i finansnæringen 7,5 2. sep. 

Veien til kunnskapsprøven – AFR 0 3. sep. 

Privatøkonomi med jus del I 15 4. sep. 

Privatøkonomi med jus del II 15 9. sep. 

Plasseringsrådgivning 15 9. sep. 

Kredittvurdering I 15 11. sep. 

Credit Management 30 18. sep. 

Økonomi og ledelse 7,5 18. sep. 

Regelverk for finansiell rådgivning 7,5 24. sep. 

IT i kredittstyring 7,5 16. okt. 

Påbygning for AFR-autoriserte 30 18. nov. 

FORSIKRING 

Alle kurs gir 7,5 studiepoeng 

Første samling 

Innføring i forsikringsjuridiske fag 

6. sep. 

Bedriftsforsikring - skade 

9. sep. 

Personforsikring 

11. sep. 

Privat tjenestepensjon 

16. sep. 

Norsk og internasjonal forsikring 

19. sep. 

Personskadeoppgjør, del I 

20. sep. 

Forsikringsmegling 

23. sep. 

Innføring i forsikring (Oslo) 

25. sep. 

Brann- og kombinert forsikring Privat 14. okt. 

Risk Management (Bergen) 

14. okt. 

Innføring i forsikring (Bergen) 

16. okt. 

Skadeoppgjør Motorvognforsikring del A 16. okt. 

Motorvognforsikring 

23. okt. 

Reise- og ulykkesforsikring 

23. okt. 

For informasjon og påmelding: 

bi.no/bankogforsikring 

TYNGDEN DU TRENGER

colorlab.no 

The Norwegian Color Research Laboratory 

nummer 5 – 2013 

innhold 

10 

18 

4 Meninger 

25 Arbeidsrett 

28 Gjesteskribent 

34 Kronikk 

40 YS 

41 Utsyn 

42 Innblikk 

43 Aktivitetskalender 

22 

8 

FINANS 

F O KUS 

Magasin for finansforbundet 

den nye eu-hverdagen 

Forsiden: 

Nye EU-regler endrer 

hverdagen for alle i 

finansnæringen. 

TEMA: OMFATTENDE EU-LOVGIVNING 

Finanskrisen har ført til en omfattende regulering av finansnæringen i Europa. 

Siden finanskrisen har EU-kommisjonen vært svært aktive i å foreslå strengere regler 

for å styrke kredittmarkedene i finanssektoren og øke sikkerheten for bankkundene. 

Finansfokus gir deg oversikten over de endringene som kommer. 

10 

18 

22 

SLIK VIL EU PÅVIRKE DEG 

Du kan først som sist lære deg forkortelsene CRD IV, MiFID II og IMD II. Innholdet 

i disse nye EU-direktivene vil påvirke din arbeidshverdag. En positiv endring er at 

reglene for whistleblowing (varsling) av alvorlige forhold i bedriften blir styrket. 

TSUNAMI MED REGLER 

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge er bekymret for at det 

kommer for mange regelendringer fra EU for fort. I kjølvannet av økonomiske 

kriser, så kommer regelverksreaksjonen for sent og for sterkt og gir utilsiktede 

konsekvenser. 

INTERVJUET: HVEM SITTER MED ”THE MASTER PLAN” 

NFU er bekymret for eurokrisens langsiktige konsekvenser for nordiske ansatte. 

Ingen i EU ser ut til å ha en masterplan for å løse krisen. Men NFU jobber 

kontinuerlig med å skape forståelse i EU for at den nordiske modellen fortsatt er 

konkurransedyktig. 

FINANS 

F O KUS 

Magasin for Finansforbundet 

30 

KONTANTENE KOMMER TIL KORT 

Å fjerne tusenlappen vil være et godt sted å begynne for å begrense den 

svarte kontantøkonomien. Et seddelløst samfunn vil effektivt kunne forebygge og 

redusere hvitvasking, vinningskriminalitet og svart økonomi. Det er konklusjonen i 

en fersk bacheloroppgave ved Politihøgskolen. 

05/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053 

Merkur-Trykk er 

godkjent som 

svane merket bedrift. 

Merkur-Trykk er 

PSO-sertifisert 

Vi tar kvalitet på alvor! 

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen 

Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, 

Kjersti Aronsen og Nina Skalleberg 

Utgiver: Finansforbundet 

Forbundsleder: Pål Adrian Hellman 

Direktør: Runar Wilhelm Henriksen 

Redaksjonen avsluttet: 14. august 2013 

Kontaktinformasjon: 

Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo 

Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 

Internett: www.finansforbundet.no 

Tlf: 03040, faks: 947 63 419 

Trykk/design: Merkur-Trykk AS 

Annonser: AdApt Media 

Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug 

Stavangergata 23, 0467 OSLO 

Tlf: 934 51 491 

e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no 

Godkjent opplag: 38 892 

Forside: Shutterstock 

Finansfokus 5-13 3

meninger 

Bare begynnelsen 

Rødt lys for ledere i finans 

De neste årene vil det bli 

innført en rekke nye 

EU-regler som får store 

konsekvenser for ansatte i 

finansnæringen både i Europa 

og Norge. I denne utgaven 

av Finansfokus forsøker 

vi å gi deg en oversikt 

over hvordan de nye 

reglene vil påvirke din 

arbeidshverdag. De 

nye EU-reglene fører 

til de mest omfattende endringene i finansnæringen 

noen gang. 

Det som er bekymringsfullt, er at ingen ser ut 

til å ha den fulle oversikten over alle de endringene 

som nå kommer fra EU. Enda mer alvorlig er det 

at ingen heller kan fortelle hva som blir den samlede 

konsekvensen av innføringen av det nye regelverket. 

Finanskrisen i Europa er på ingen måte 

over. Derfor er det grunn til å tro at det vi nå ser, 

bare er begynnelsen. 

Heldigvis står vi ikke på bar bakke i finansnæringen 

når det gjelder kampen mot stadig mer 

omfattende styring og kontroll fra EU. Som medlem 

av Finansforbundet blir dine interesser overfor EU 

ivaretatt av en liten, men meget effektiv og dyktig 

gjeng i Nordic Financial Union, NFU. Sammen 

med UNI Europe Finance jobber de hardt og 

målrettet mot EU. De synliggjør hvor viktig det er 

å lytte til de ansatte i de store endringsprosessene 

som nå skjer. Den nordiske modellen har heldigvis 

ikke gått ut på dato, og arbeidstakernes rettigheter 

står fortsatt sterkt, takket være innsatsen fra NFU 

og UNI. 

Det er slutt på den tiden at vi kan lene oss tilbake 

å si at EU angår ikke oss, fordi Norge ikke er medlem. 

Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å innføre 

de EU-direktivene som kommer, enten vi liker det 

eller ikke. Derfor er det gledelig å registrere at kunnskapen 

og interessen blant våre medlemmer for hva 

som skjer i EU, er stigende. Nå håper jeg du som 

leser setter av tid og leser disse artiklene slik at du 

er forberedt på hva som er i vente fra EU. 

Svein Åge Eriksen 

Ansvarlig redaktør 

sae@finansforbundet.no 

Twitter: @finansfokus 

Facebook: Finansforbundet 

Tips: 900 79 547 

Mens resten av landet bygger rundkjøringer 

for å få flyt i trafikken, har det 

i løpet av de siste 10 årene dukket opp 

stadig flere lyskryss i norsk finansnæring. 

Mange ansatte i norske bedrifter får 

beskjed om at antall solgte forsikringer, 

spareavtaler, utgående telefoner eller 

gjennomførte møter i løpet av en arbeidsdag 

kvalifiserer til henholdsvis rødt, gult 

eller grønt lys. Symbolikken er overtydelig 

og målene normalfordelt slik at det i 

praksis ikke er mulig for de ansatte som 

gruppe å unngå røde lys, uansett. 

Bakgrunnen for at det henger slike 

trafikklys på veggen i norske banker og 

forsikringsselskaper, er en naiv tro på 

at det er mulig å måle de ansattes innsats 

ut fra 100 prosent objektive kriterier, fra 

minutt til minutt, og fra dag til dag. 

Sannheten er selvsagt at mennesker er 

mye mer sammensatt enn som så, og 

at en slik måte å drive ledelse på verken 

er hensiktsmessig, ønskelig eller verdig. 

Som leder for 1500 medlemmer i 

Finansforbundet Østfold, vil jeg derfor 

oppfordre bedriftene våre til å slutte 

med denne formen for kontroll og 

styring, og heller ta tilbake lederrollen 

og lede de ansatte. Det er mange grunner 

til at finansnæringens styringsmodeller 

er problematiske. Her er to eksempler: 

1. Praksisen med kortsiktige, personlige 

målinger skaper ikke verdier på lang sikt. 

Ved å fremelske stykksalg av produkter 

og tjenester, oppmuntres ansatte til å 

handle kortsiktig i stedet for å etterstrebe 

gode kundeopplevelser på lang sikt. De 

som har jobbet i næringen en stund, 

husker at ingen fikk mer ros og bonus 

enn de som solgte mange strukturerte 

spareprodukter til kundene. Våre medlemmer 

mislikte salgspresset og mange 

var skeptiske til produktet, men fikk ikke 

gehør. Ledelsen var klar på at dette er 

gode produkter for alle kundegrupper i 

alle livets faser. Kunderådgiverne fikk 

tydelig beskjed om å selge strukturerte 

produkter, målt gjennom personlige 

budsjetter og salgsregistrering. Etter 

Røeggen/DNB – saken er alle enige i at 

dette ikke var bærekraftig, men det virker 

ikke som ledelsen har lært. 

2. Systemene måler ikke det vi burde 

måle. Ved kortsiktig å måle antall telefoner, 

salg og lignende i stedet for å se 

på bedriftens og avdelingens resultater, 

oppmuntres ansatte til å tilpasse seg 

målesystemet i stedet for kundens og 

bedriftens beste. Kolleger som har ferie 

eller permisjon, opplever at det rå selges 

på "deres" kunder mens de er borte. Vi 

ser at kunder som har ventet så lenge 

på å komme gjennom på telefonen at 

tavla lyser rødt, ikke kommer gjennom 

i det hele tatt. Dette fordi det er bedre 

for statistikken at de ringer på nytt og 

slipper gjennom på grønt eller gult. Vi 

ser at salgsmål settes på grunnlag av 

antall årsverk, uav hengig av om folk 

har permisjoner, sykefravær el.l. Som 

tillitsvalgte ser vi alt for mange slike 

utslag av dårlige incentiver og mangel 

på god ledelse. 

Det undrer meg at norsk finansnæring 

har så lav tillit til sine ledere at de presser 

gjennom disse målesystemene. Leder du 

færre enn 15 personer, skal det utrolig 

mye til at du ikke vet hvem som bidrar 

positivt til både resultat, kompetanseutvikling 

og arbeidsmiljø. Det er utrolig 

vanskelig å gjøre noe med dette så lenge 

alle vet at når man kommer til lønnsforhandlinger 

er det de enkeltpersonene som 

har solgt mest de siste 12 månedene som 

står først i køen. Kollegen som er på gult 

og rødt lys får ikke lønnsøkning, men har 

vondt i magen hver morgen og det første 

han/hun ser når man logger seg på PC’en, 

er gult/rødt lys. 

Foto: Shutterstock 

4 Finansfokus 5-13

meninger 

Velkommen til høsten 

Spørsmålet vi må stille oss er: Hvordan 

jobber vi til beste for både kunder, 

arbeidsgiver og ansatte Det er her ledelsen 

kommer inn. Fra å spørre "hvor mange 

telefoner har du tatt i dag", må våre ledere 

begynne å spørre sine medarbeidere og 

seg selv: "Hvordan kan jeg legge til rette 

for at du skal gjøre en best mulig jobb" 

Vi mener teammåling er riktig vei videre. 

Over tid vil du få en kultur der de ansatte 

hjelper hverandre og deler kompetanse. Vi 

vil se kolleger som inviterer hverandre inn 

i kundemøter for å gi best mulig rådgivning, 

i stedet for å "holde kunden for seg selv". 

En viktig grunn til at norsk næringsliv er 

så effektivt, er den norske kulturen for 

samarbeid mellom partene i arbeidslivet. 

Vi snakker sammen. Jeg oppfordrer ledelsen 

i norsk finansnæring til å lytte til oss som 

er nærmest kundene når målesystemer og 

belønningsstrukturer legges. La trafikklysene 

stå der de er ment å stå. Slutt med 

passive målesystemer og ta tilbake rollen 

som aktive ledere. 

Hans Petter Lier 

Leder Finansforbundet Østfold 

Prosjekt “geografiske avdelinger” 

Først vil jeg gi ros til prosjektgruppen og 

gruppens leder Sally Lund-Andersen for 

det arbeidet som er gjort. Det er gjort et 

grundig arbeid som har resultert i flere 

høringsnotater der de geografiske 

av delinger har vært invitert til å komme 

med sine synspunkter. Dette 

betyr at vi har fått eierskap til 

prosjektet, og vi har fått en 

innstilling som vi kan stå for. 

Nå var tiden moden for å 

gjøre noen endringer. Som 

geografisk leder for Finansforbundet 

avdeling Trøndelag, 

har jeg over lengre tid følt at 

vi ikke er blitt tatt skikkelig på 

alvor. Det være seg overfor 

forbundsledelsen, forbundsstyret 

og kanskje også i noen grad sekretariatet. 

De geografiske avdelingene er 

forbundets forlengede arm. Derfor er det 

viktig at vårt forbund ser mulighetene 

ved å benytte dette kontaktnettet i en 

større sammenheng. Det er vi som er 

nærmest medlemmene og de tillitsvalgte, 

og som det faller mest naturlig å ta kontakt 

med. 

Vi har lenge ønsket å ha større fagpolitisk 

påvirkning. Dette betinger at vi 

er aktive med politiske innspill, og at vi 

jobber i henhold til forbundets visjoner, 

strategier og politikk. Det betinger også 

at vi blir hørt av forbundsledelsen og 

forbundsstyret. Samarbeid og samhold 

mellom de geografiske avdelingene er et 

must i denne sammenheng. Sammen står 

vi sterkere, og prosjektet legger opp til 

andre viktige samarbeidskonstellasjoner. 

Det betyr at tiden også var moden for 

å avvikle Kystsamarbeidet 

som nå har eksistert i snart 40 

år. Samarbeidet har vært 

nyttig, men jeg ser helt klart 

behovet for et samarbeid 

mellom alle 15 geografiske 

av delinger. Vi bør ha felles 

retningslinjer og felles strategi 

slik at våre medlemmer og 

tillitsvalgte får lik behandling 

uansett hvor de befinner seg 

i landet. Gjennom prosjektet 

legges det opp til dette. Det er nå opp til 

hver enkelt geografisk avdeling å tilpasse 

seg de nye vedtektene, retningslinjene og 

nye samarbeidskonstellasjoner. 

Sammen skal vi jobbe for et forbund 

som skal vokse og øke sin betydning i det 

samfunnet som vi alle er en del av. Til det 

trenger vi aktive medlemmer og tillitsvalgte 

og synlige geografiske avdelinger. 

Denne muligheten er forbundsledelsen 

og forbundsstyret villig til å gi oss nå, og 

det er opp til oss å gripe den. 

Gerd Wold 

Leder i Finansforbundet avd. Trøndelag 

Norge er visst er rart 

land. Jeg har en venn 

i Italia som påstår at 

vi aldri jobber, iallfall ikke i 

mai, juni, juli og august. Og 

aldri i desember. Når han tenker 

seg om, får jeg vite at vi egentlig 

ikke jobber i mars og april, 

heller. Sju måneder til ren 

fornøyelse. Der fikk vi den. 

Hvor har han dette inntrykket 

fra Han bor nær Roma og følger turiststrømmer 

nøye, særlig følger han nordmenn. Han 

har rett i at nordmenn reiser mye, og mange reiser 

til Italia. Det har vi da fortjent! Vi jobber i et land 

med svært høy effektivitet og produksjon. Og vi 

som jobber i finansnæringen, er blant de mest 

effektive. Mitt inntrykk er at det er full fart hele 

tiden, men det er rom for å puste ut innimellom. 

Vi følger nøye med i næringen: nedbemanninger, 

omstillinger, outsourcinger og salg av 

bedrifter. Effektive, teknologiske løsninger og økt 

selvbetjening er to årsaker til endringene. Det 

samme er bedriftenes søken etter mer kapital. Vi 

i Finansforbundet mener vi skal se på fremtiden 

med friske øyne. I Norge er det behov for arbeidsplasser, 

og finansnæringen er den fremste til å 

bidra til nyskaping. Problemet i mange andre land, 

Italia inkludert, er at det ikke skapes noe nytt. 

Arbeidsledigheten øker, ervervet kompetanse 

forvitrer og vekst uteblir. Vi er en robust nasjon av 

folk som vil jobbe og skape. Myndighetene bør 

sørge for at bedrifter og arbeidsplasser i Norge har 

gode vilkår og dermed bidra til at innovasjonsevnen 

ikke forsvinner ut med outsourcingene. 

Min italienske venn kan bare fortsette å forundre 

seg over dette reiseglade folket fra nord. Han har et 

inntrykk av oss som vi ikke kjenner oss helt igjen i. 

Det lever vi godt med. Det jobbes hardt i Norge, til 

alle døgnets tider. Vi er effektive, og vi skaper verdier. 

I november har vi landsmøte. Der skal vi snakke 

om fremtiden. Det blir tre dager fylt med viktige 

og interessante diskusjoner og debatter. 

Det er da, og nå er nå. Til min italienske venn: 

Norvegia è chiuso per ferie! 

PÅL ADRIAN HELLMAN 

Forbundsleder 

Twitter: @Pahfinans 

Mobil: 938 33 550 

pah@finansforbundet.no 


meninger 

Grådige eiere eller offentlige reguleringer 

Kostnadsfokuset innen finansnæringen 

er i ferd med å bli 

usmakelig. Her har vi virksomheter 

som leverer tidenes beste 

kvartalsresultater samtidig som 

de samme virksomhetene støter 

ut arbeidstakere som ikke helt 

klarer å henge med i det jaget 

som er i bedriften. Da spør jeg 

meg selv – "Hvem har skylda - 

grådige eiere eller offentlige 

reguleringer" 

Jeg har ikke fasiten på ovennevnte 

spørsmål, men jeg har 28 

års erfaring fra næringen og vil 

gjerne dele noen tanker med 

dere. 

På få år har den teknologiske 

utviklingen revolusjonert finansnæringen. 

Manuelle arbeidsoppgaver 

automatiseres og 

kundedialogen skjer nå gjennom 

mange ulike kontaktflater. 

Dykt ige finansmedarbeidere 

prøver å henge med i utviklingen. 

Alle har skjønt at det er viktig å 

være positiv til endringer, for 

det stopper ikke her. Endringer 

kommer hyppigere og hyppigere. 

Dette bidrar til at arbeidshverdagen 

for den enkelte 

ansatte blir tøffere og tøffere. 

Jaget etter å nå egne måltall 

virker enkelte ganger viktigere 

enn å tilfredsstille kundene. Det 

er en farlig vei å gå. Alle i 

finansnæringen må ha kundefokus. 

Er det rom for at finans næringen 

kan utvikle seg litt 

langsommere Jeg ønsker å 

stille dette spørsmålet fordi 

konkurranse jaget har gått for 

langt. Profittmaksimeringen må 

ikke gå så langt at finansnæringen 

skyter seg selv i foten. Dagens 

medarbeidere har bygd opp en 

solid kompetanseplattform som 

bedriftene fint kan videre utvikle. 

Til tross for dette ser flere 

av virksomhetene i vår næring 

på mulighetene for å flytte 

arbeidsoppgaver ut av Norge 

for å tjene enda mer. Det er 

denne politikken jeg mener er 

helt feil. 

En bærekraftig finansnæring 

forutsetter at bedriften i tillegg 

til profittmaksimering også har 

et øye for samfunnsansvaret 

næringen har. Corporate Social 

Responsibility (CSR) handler om 

å ha fokus på noe annet enn 

profitt. Finansnæringen er til for 

å skape et trygt samfunn hvor 

økonomi og forsikring er oljen 

i maskineriet. Denne næringen 

må sette på noen sperrer i profittjaget. 

Det er her vi som medlemmer 

av Finansforbundet kan 

ha innflytelse. Vi tillitsvalgte må 

rett og slett sette CSR på agendaen 

rundt om i bedriftene. Gjør 

vi ikke det, kan det true våre 

fremtidige arbeidsplasser. 

Finansnæring må aldri 

glemme at vi er her for våre 

kunder enten det er privatkunder 

eller bedriftskunder. 

Setter vi kundene i fokus og 

bygger en ledelseskultur som 

får folk til å ville gjøre jobben, ja 

da er norske finansansatte 

uslåelige! 

Oppsummert har jeg tro på 

å betale folk en anstendig fastlønn 

som er pensjonsgivende 

både i folketrygden og i den 

enkelte bedrifts pensjonsordning. 

I tillegg bør det deles 

ut deler av verdiskapningen i 

bedriften til de ansatte gjennom 

overskuddsdeling. 

Ingar Brotnov 

Forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt 

i If Skadeforsikring Nuf 


meninger 

Med pasjon for pensjon 

Dette var en tittel i Finansfokus nr. 4 2013 

fra et referat fra Finansforbundets ungdomssatsing 

om "Karriererådgivning og pensjon". 

Jeg vil innlede med noe forfatteren Lars 

Ove Seljestad fra Odda har beskrevet om 

arbeidslivet på en fabrikk: 

"Fabrikken tar hørsla di, lungene dine, 

helsa di. Den forkortar livet ditt. I byte får 

du mogelegheita til å forsørgja deg. Det er 

ein brutal bytehandel". 

Nå er det heldigvis ikke så brutalt innenfor 

finanssektoren, men jeg mener at vi ikke 

skal være så naive at vi tror våre arbeidsgivere 

gir oss noe uten at vi har kjempet 

hardt for det. Vi er kommet så langt i Norge 

at vi har lover og regler som vi alle må følge 

i arbeidslivet, både arbeidsgivere og arbeidstakere. 

I min yrkeskarriere innenfor finans i 

nærmere 50 år, har jeg som tillitsvalgt opplevd 

at vi måtte ha gode argumenter for å 

nå frem med våre krav. Men vi fikk nok ikke 

våre krav innfridd hvis ikke våre arbeidsgivere 

forventet at vi skulle yte mer til inntjeningen! 

Som pensjonist har jeg laget noen "enkle" 

regnestykker og overlegninger om det som 

har skjedd og det som skjer fremover. 

Etter min mening er det riktig som 

beskrevet i artikkelen at ytelsesordningen 

gir oss mer konkret informasjon om vår 

pensjon enn det som innskuddspensjonen 

legger opp til. Sistnevnte er mer forutsigbar 

for bedriftene. Men hva er forutsigbart i et 

50-års perspektiv Alt kan endres. Når jeg 

ser bakover i 50 år, er det intet som indikerer 

at arbeidsgiver har hatt problemer med å 

beregne sine pensjonsutgifter. Ei heller har 

jeg registrert at på grunn av disse utgiftene 

har resultatene blitt dårligere. 

Det nevnes også at det bare er små 

f orskjeller mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon 

med hensyn til hva man sitter 

igjen med som pensjonist. Ut fra det jeg oppfatter, 

er dette når en regner noen år fremover. 

Men dette avhenger av hvilken risikoprofil 

den enkelte velger. Det kan både øke og forringe 

fremtidig pensjon. Pensjon blir ikke lett. 

Disku sjonene vil komme etter hvert som flere 

får erfare resultatene av sine valg. 

I denne forbindelse kan jeg supplere med 

mine tall som baserer seg på å regne bakover. 

Ta utgangspunkt i fakta. Min bankpensjon 

Skriv leser innlegg 

er forvaltet av profesjonelle forvaltere 

gjennom alle år på lik linje med alle andre. 

Jeg tok utgangspunkt i den premien min 

bank hadde betalt inn, og regnet ut hva 

vanlig bankrente ville gitt. Litt overraskende 

ville resultatet vært at min pensjon hadde 

øket med ca. kr 4.000,- hver måned resten 

av mitt liv pluss pluss. Men dette hadde jo 

ikke vært mulig ut fra de skatteregler som 

gjelder. Derfor var det et tankekors for meg 

at de regler som skulle forvalte den fremtidige 

pensjonen, verken var gunstige for 

meg eller for min arbeidsgiver. Da blir jeg litt 

usikker på vegne av fremtidige pensjonister om 

de regler som styrer pensjonene, er til det beste 

både for den enkelte, bedriften og samfunnet. 

Min overbevisning er at ytelsesbasert 

pensjon må være det beste for oss arbeidstakere. 

Derfor mener jeg at myndighetene 

burde etablert de regler som skulle forvaltet 

dette. Det har forundret meg at en arbeiderpartidominert 

regjering har "sviktet" alle 

arbeidstakerne i dette landet! Sterke ord 

kanskje, men jeg verdsetter den tryggheten 

som ytelsesbasert pensjon representerer. 

Arne Hamre 

Pensjonist – og medlem siden 1964 

Hva engasjerer deg Hva blir du irritert over Hva gleder deg 

Hva synes du er urettferdig 

Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. 

Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. 

Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. 

Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 

2 500 tegn inkludert mellomrom. 

Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme 

på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. 

Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no 

Siste frist for innlegg til neste utgave er 9. september 2013. 


Tema EU 

Omfattende EU-lovgivning 

Hva innebærer de nye EU-reglene Finnes det en plan 

for å løse krisen i Europa Hvem passer på nordiske 

ansattes interesser, og hvordan foregår det 

TEKST: NINA SKALLEBERG 

FOTO: SHUTTERSTOCK 

Nå jobber EU-kommisjonen med å sluttføre 

Solvens II og bankunionen. MiFID II og IMD 

II utvikles parallelt. 

STRENGERE REGLER 

EU-kommisjonen har siden finanskrisen 

oppsto, vært svært aktiv med å foreslå strengere 

regler for å styrke kredittmarkedene i finanssektoren 

og for å øke sikkerheten for bankkunder. 

Styrking av kapitalkravene til banker 

og investeringsselskaper står sentralt i CRD 

IV (kapitaldekningsdirektivet) som ble vedtatt 

i juni 2013. Tanken er at en mer solid 

banknæring skal hindre fremtidige sjokk og 

kollaps i kredittmarkedene. 

"Hva innebærer de nye 

EU-reglene" 

Da finanskrisen inntraff og markedene 

falt, fikk mange bankkunder smertelig erfare 

hvilken risiko de hadde kjøpt i spareprodukter 

som var solgt dem med overbevisende 

argumenter som "trygge 

investeringer". Kompliserte spareprodukter 

bidro til økonomisk usikkerhet for mange 

bankkunder, og i verste fall til personlig 

konkurs. I MiFID II-direktivet foreslår EU 

nye regler som tvinger næringen i retning 

av en lønnspolitikk som ikke belønner overdreven 

risikotaking. 

På et mer teknisk nivå har EU endret 

kredittvurderingen av finansforetak til et mer 

pålitelig system. EU har også forbedret transnasjonal 

krisehåndtering i banksektoren, samt 

revidert gjeldende regler for markeder i 

finans ielle instrumenter (MiFID), utilbørlig 

markedsmanipulasjon og kollektive 

investeringer i omsettelige verdipapirer (UCITS). 

FINNES DET EN ”MASTERPLAN" 

EU har innført omfattende reguleringer for å 

håndtere de mange utfordringene som eurokrisen 

har skapt. Likevel viser tallenes klare 

tale at krisen i Europa langt fra er over. Eurosonen 

er nå inne i den lengste resesjonen noensinne 

med nedgang i BNP for sjette kvartal på 

rad. Arbeidsledigheten er rekordhøy og ligger 

nå i overkant av 12 prosent. Så, hvor blir det 

av "masterplanen" for å løfte oss ut av krisen 

– Ingen i EU ser ut til å eie "masterplanen" 

for å løse eurokrisen. NFU er bekymret for 

eurokrisens langsiktige konsekvenser for 

nordiske ansatte, sier avtroppende generalsekretær 

Christina Colclough i NFU. Les 

intervjuet HVEM SITTER MED "THE 

MASTER PLAN" 

I intervjuet med administrerende direktør 

Idar Kreutzer i Finans Norge kan du lese om 

bekymringer og konsekvenser av de omfattende 

regelendringene som nå innføres. 

– Det kommer en tsunami med nye regler 

som fundamentalt vil endre den europeiske 

og norske finansnæringen. Ingen av oss vet 

helt hvordan dette vil gå, sier Kreutzer. Les 

intervjuet TSUNAMI MED REGLER 

ENDRER FINANSBRANSJEN 

"Ingen i EU ser ut til å eie 

en masterplan" 

STRENGERE REGLER: EU-kommisjonen har siden 

finanskrisen oppsto, vært svært aktiv med å foreslå 

strengere regler for å styrke kredittmarkedene i 

finanssektoren og for å øke sikkerheten for bankkunder. 

NORDISKE INTERESSER 

EU har en tendens til å glemme hvordan den 

nordiske modellen fungerer, og har en 

tendens til å fremme lovgivning på områder 

som berører våre tariffavtaler. 

Nordic Financial Union (NFU) og UNI 

Europe Finance jobber for å synliggjøre 

hvordan EU-lovgivning påvirker den nordiske 

modellen og arbeidstakeres rettigheter: 

"Vi må minne EU om verdien av 

balanserte interesser, og vi må fremheve 

fordelene med å lytte til de ansatte. Vår 

nordiske modell har vist seg å være 

konkurransedyktig. NFU jobber for å forsvare 

modellen i EU og å utvikle den," 

skriver NFU på sine hjemmesider. 

PROFESJONELL LOBBYORGANISASJON 

NFU har utviklet seg de senere årene til 

å bli en profesjonell lobbyorganisasjon 


tema EU 

rundt hjørnet 

Aktuelle EU-direktiver og lovforslag 

CRD IV er EUs implementering av de 

globale Basel III-reglene. Målet med CRD 

IV (kapitaldekningsdirektivet) er å styrke 

banksektoren i EU og gjøre den mer 

motstandsdyktig mot økonomiske sjokk 

ved å regulere hvor mye kapital en 

finansinstitusjon skal holde. CRD IV har 

også et kvalitativt krav i reglene som 

omhandler selskapsstyring, såkalt Corporate 

Governance og regler for Whistleblowing 

som gir et vern for ansatte som 

rapporterer om brister og feil i virksomheten. 

CRD IV ble vedtatt i juni 2013 med 

virkning fra 1. januar 2014. 

Solvens II er sentrale direktiver som 

omfatter livsforsikring, skadeforsikring og 

reassuranse. Dette er nå samlet i ett 

soliditetsregelverk. Solvens II er foreløpig 

utsatt og forventes å tre i kraft senest i 2015. 

MiFID II har to hovedlinjer: kompetanseutvikling 

og kompetansekrav. Lovforslaget 

regulerer dilemmaet selger- vs rådgiverrollen 

og salgspresset av kompliserte 

produkter. Lovforslaget blir muligens 

vedtatt høsten 2013. 

som påvirker utviklingen i EU-lovgivningen 

og passer på nordiske ansattes 

rettigheter. Nedenfor er to foreslåtte EUlovgivninger 

hvor NFU har fått inn 

endringer: 

"7 av 10 av NFUs foreslåtte endringer ble 

godkjent av Europaparlamentet an gående 

Markets in Financial Instruments Directive 

(MiFID). For eksempel er varslere garantert 

full anonymitet, og det er bedriftenes ansvar 

å sikre ansatte kompetanseheving og opplæring." 

"4 av 8 endringer ble godkjent av EUparlamentet 

vedrørende kapitaldekningsdirektivet 

og kapitalkravforordningen (CRD 

IV/CRR). I CRD IV har NFUs endringer 

garantert anonymitet for varslere og sikret 

formuleringer om ansattes representasjon i 

styrene." 

Les mer, i dette nummeret av Finansfokus, 

om hvordan NFU og UNI jobber og 

lobber for å sikre nordiske arbeidstakeres 

rettig heter. • 

IMD II er et regelverk som skal gjelde for 

forsikringsbransjen med tilsvarende 

regelinnhold som i MiFID II. Tanken er at 

mange av reglene som innføres for bank, 

også kan implementeres for forsikring. IMD 

II vil bli vedtatt etter at MiFID II er vedtatt. 

Bankunionen inneholder blant annet et 

felles banktilsyn med felles rammeverk 

for bankene i eurosonen. Den europeiske 

sentralbanken (ECB) skal stå for tilsynet i 

nært samarbeid med nasjonale tilsynsmyndigheter. 

Bankunionen vil også 

etablere et felles kriseløsningsregime og 

en felles innskuddsgarantiordning. Felles 

banktilsyn ble vedtatt i mars 2013 og 

ventes å være operasjonelt fra 2014 eller 

2015. For 12 måneder siden var banktilsynet 

nærmest ubeskrevet. Beslutningen 

om en bankunion har derfor vært en rask 

prosess sett i EU-sammenheng. 


tema EU 

Slik vil EU påvirke deg 

Viktige EU-direktiver og lovforslag som skal implementeres i norske lover, 

blir forhandlet i EU. CRD IV, MiFID II og IMD II er forkortelser verdt å merke seg. 

Tekst: NINA SKALLEBERG 

Foto: SHUTTERSTOCK 

Nordic Financial Union (NFU) har en viktig 

rolle med å sikre nordiske interesser i EU. 

– NFU har jobbet med fire om råder innenfor 

disse direk tivene og lovforslagene. Hovedsaken 

har vært arbeidet med kapitalkravdirektivet. 

Dette inkluderer Corporate Governance og 

Whistle blowing. I tillegg har vi arbeidet med 

kompe tansekrav som ligger inn under MiFID 

II og IMD II, sier fungerende generalsekretær 

Arvid Ahrin i NFU. 

CRD IV 

CRD IV er EUs implementering av de globale 

Basel-reglene. Målet med CRD IV (kapitalkravdirektivet) 

er å styrke bank sektoren i 

EU og gjøre den mer motstandsdyktig mot 

økonom iske sjokk ved å regulere hvor mye 

kapital en finansinstitusjon skal holde. I juli 

2011 fremmet EU-kommisjonen et forslag til 

både den nye CRR og CRD (kapitalkravdirektiv 

og regu lering). Selv om dette er den 

europeiske gjennomføring av de globale 

Basel III-reglene, har NFU endret detaljer på 

EU-nivå. CRD IV ble vedtatt i juni 2013 med 

virkning fra 1. juli. 

CRD IV er ikke bare kvantitative krav om 

hvor store kapitalbuffere bankene skal ha. Det 

ligger også et kvalitativt krav i reglene som 

omhandler selskapsstyring, såkalt Corporate 

Governance og regler for whistleblowing som 

er et vern for ansatte som rapporterer om 

brister og feil i virksomheten. NFU har lykkes 

med lobby arbeidet i det nye CRD IV-lovforslaget. 

Blant annet har fire av åtte av NFUs 

endringsforslag blitt inkludert i det lov forslaget 

som nettopp ble vedtatt i EU. 

NFU består av tre ansatte på kontoret i 

Stockholm og en representant som sitter i 

Brüssel. I praksis jobber to av fire NFUansatte 

med lobbyarbeid i EU. 

– NFU har klart å få gjennom fire av åtte 

endringsforslag i CRD IV. Det ser vi på som 

NFU PASSER PÅ: NFU har en viktig rolle med å sikre 

dine interesser i EU. 


tema EU 

en stor suksess. Vi er få ansatte og klarer 

likevel å levere strategisk arbeid som gir stor 

medlems nytte i EU-sammenheng. På 

arbeidsgiversiden er det hundre vis av ansatte 

som jobber med lobbyarbeid i EU. Bare 

britiske banker alene legger inn mer enn 100 

millioner euro i budsjettene for globalt 

lobbyarbeid. Det sier mye om ressursforskjellene 

i lobbyarbeidet, sier Ahrin. 

CORPORATE GOVERNANCE 

EU har nylig vedtatt lovforslaget om 

Corporate Governance. Lovforslaget 

om fatter kriterier for valg av styremedlemmer 

og hvordan man skal sette opp en 

langsiktig plan for styringen av et selskap. 

– Fra EU’s side ønsker man å forbedre 

styringen av finansforetak og bedrifter. Under 

krisen så man store svakheter i styrenes evner 

til å styre bedriftene. Styrene så ikke risikoene 

og manglet kompetanse. EU har derfor foreslått 

kompetansekrav til styrets representanter. 

EU ønsker også en blandet sammensetning 

av styrets medlemmer med ulik bakgrunn, 

erfaring og kompetanse. Tanken er at en blandet 

sammensetningen av styrene vil føre til 

bedre beslutninger. 

NFU har i denne sammenhengen jobbet 

for at kompe tansekravet i styrene ikke får 

påvirke tillitsvalgtes rett til å være representert 

i styrene. Ansattes representasjon i styrene skal 

sees på som et positivt bidrag til mer lang siktig 

stabil Corporate Governance. 

– NFU har lykkes i lobby arbeidet med å 

få inn endringer som viser verdien av å ha 

ansatte representert i styrene gjennom 

tillitsvalgte. Dette arbeidet handler om å 

forsvare grunn pilarene og prinsippene i den 

nordiske modellen. Den nordiske modellen 

er helt sentral for de nordiske landenes 

økonomiske fremgang. Denne koblingen ser 

ofte ikke EU, fordi de er for detaljorienterte 

og har andre prioriteringer. 

WHISTLEBLOWING 

Det nye CRD IV lovvedtaket gir ansatte i 

finansnæringen mulighet til å rapportere om 

brudd til tilsynsmyndigheten, samt internt 

i bedrifter. Forslaget skal bidra til å sikre 

hensiktsmessig beskyttelse av arbeidstakere. 

Lignende regler er også foreslått i nye MiFID 

II, IMD II og Market Abuse Regulation 

(MAR). 

– Vi har lykkes veldig godt med å få inn 

tekstendringer i lovforslagene for whistleblowing 

i CRD IV. Vi ligger nå i posisjon til 

å sikre at MiFID II, IMD II og MAR også får 

inn tilsvarende tekstendringer når de blir 

vedtatt om kort tid. 

De nye tekstendringene NFU har fått inn 

i reglene for Whistleblowing, skal bidra til 

økt beskyttelse for ansatte som rapporterer 

om feil og brudd på regler i bedriftene. Det 

er likevel en stor belastning for ansatte å 

rapportere om brudd. Risikoen for uheldige 

langsiktige konsekvenser for ansatte som 

rapporterer, er umulig å vite om på forhånd. 

– Vil det nye regelverket for Whisteblowing 

motivere ansatte til å rapportere 

om feil og brudd på regler i bedrifter 

– Det er vanskelig å forutsi, men reglene 

om anonymitet er en viktig forutsetning for 

å bli motivert til å rapportere om feil og 

brudd. Flere opplever å bli presset til å være 

med på å begå lovbrudd i bedrifter. Det er 

en svært vanskelig situasjon og stressende 

for den det gjelder, og reglene skal gi økt 

beskyttelse mot dette presset også. • 

flere endringer 

De fire endringsforslagene NFU har fått inn i CRD IV-lovvedtaket: 

KVALITATIVE KRAV: - CRD IV er ikke bare kvantitative 

krav om hvor store kapitalbuffere bankene skal ha. Det 

ligger også et kvalitativt krav i reglene som omhandler 

selskapsstyring, såkalt Corporate Governance og regler 

for whistleblowing som er et vern for ansatte som 

rapporterer om svakheter i virksomheten, sier 

fungerende generalsekretær Arvid Ahrin i NFU. 

Corporate Governance: Tekst i direktivet som slår fast verdien av ansattes representasjon i 

selskapenes styrer. 

Whistleblowing: Tekst om at den ansatte som r apporterer inn feil, må få vern i form av 

anonymitet så langt det er mulig. 

Whistleblowing: Ansatte må også kunne rapportere potensielle feil og få samme vern. Det 

holder med en mistanke om at feil kan oppstå. 

Whistleblowing: Ansatte har rett til å rapportere feil ikke bare internt, men også direkte til 

eksterne tilsynsmyndigheter. 


tema eu mi fid ii 

Oppgjør med salgspresset 

Lovforslaget MiFID II har to hovedlinjer som er viktige for NFU: 

kompetanseutvikling og kompetansekrav. Lovforslaget tar et oppgjør med 

dilemmaet selger vs rådgiverrollen, og salgspresset av kompliserte produkter. 

Tekst: NINA SKALLEBERG 


NFU har fått gjennom syv av 10 

endringsforslag i lovteksten som 

snart skal vedtas. 

Den viktigste regelendringen 

NFU har fått gjennom gjelder 

hvem som har ansvaret for 

kompetanseutvikling av ansatte 

i bedrifter. 

– NFU har fått gjennom en 

endring i lovteksten som sier at 

det ikke er de ansattes ansvar, 

men bedriftenes ansvar å legge 

til rette tid og ressurser til 

kompe tanse utvikling, sier 

fungerende generalsekretær 

Arvid Ahrin i NFU. 

NFU er for kompetansekrav 

slik at ansatte har en jobb som 

er tilfredsstillende i forhold til 

kompetansenivå. 

– Men, det betyr ikke at EU 

får bestemme at ansatte kan sies 

opp på bakgrunn av manglende 

kompetanse. 

OPPGJØR MED SALGSPRESSET 

NFU slår fast at det er viktig at 

ansatte har kompetanse om 

BEDRIFTENES ANSVAR: NFU har fått 

gjennom en endring i lovteksten som sier 

at det er bedriftenes ansvar å avsette tid 

og ressurser til kompetanseutvikling. 

SELGER VS RÅDGIVER: Salgsmål og salgstrykk får ikke være for høye, slik at ansatte får et incentiv til å selge feil produkt til feil kunde. 

produkter som er relevante eller 

nyttige for kunden. Ansatte skal 

ikke selge produkter som er så 

kompliserte at kunden ikke 

klarer å bedømme om produktet 

er riktig. 

– Krav til kompetanse skal 

demme opp for negative konsekvenser 

av for høye salgsmål. 

Det er et dilemma mellom 

selger- og rådgiver rollen. NFU 

har lykkes med en viktig 

endring: Salgsmål og salgstrykk 

får ikke være for høye, 

slik at ansatte får et incentiv til 

å selge feil produkt til feil 

kunde. 

Ifølge Ahrin er det ofte en 

tendens at EU ser på hvor mye 

en arbeidstaker tjener på å selge 

et produkt. 

– Risikoen er da at man ser bort 

fra hva som er den egentlige 

grunnen til feilsalget. Den ansatte 

evalueres eksempelvis ut fra 

antall solgte produkter. Slike 

feilevalueringer oppstår gjerne på 

avdelingsmøter i salgsav delinger 

hvor de benytter "naming and 

shaming"-lister over salgs - 

resul tater. Det skaper et enormt 

press på hver enkelt ansatt. 

Ahrin mener det er viktig å 

se på helheten av de ansattes 

situasjon. Både kompetanse og 

lønnsincentiver for salg, systemmåling 

og prestasjonskulturer, 

må vurderes. 

En gruppe i EU-kommisjonen 

undersøker spørsmålet om hvordan 

erstatningssystemer ser ut 

”Kompetanseutvikling 

er bedriftenes 

ansvar” 

og fungerer. Bakgrunnen for 

undersøkelsen er at feil produkt 

er solgt til feil kunde. EU vil 

innføre nye bestemmelser for å 

unngå dette. • 


tema eu lønn 

Fri lønnsfastsettelse 

– Det er et paradoks at EU gjentatte ganger benytter seg av nye formuleringer for å 

bestemme lønn. Fagforeningen har en absolutt rett til å fastsette lønnen gjennom 

kollektivavtalen, sier fungerende generalsekretær Arvid Ahrin i NFU. 



Dette var regelen både i MiFID 

II og i opptakten til CRD III. 

NFU fikk inn en endring som 

unntar kollektive avtaler fra 

systemer som regulerer lønn. 

EU har ingen rett til å regulere 

lønn, jf. paragraf 153,5 i EUs 

funksjonslovgivning. 

– Hvorfor gjør EU dette 

– På et overordnet nivå kan 

det være at EU synes lønnsutviklingen 

i et land ikke er i 

takt med produktiviteten. I 

finanssektoren er det andre 

grunner til kommisjonens forsøk 

på å regulere lønn: Det handler 

om risikotaking og forbrukerbeskyttelse, 

hevder Ahrin. 

Risikotaking gjelder særlig 

lederlønninger, hvor man ser at 

lønn belønner risikotaking som 

igjen kan true den finansielle 

stabiliteten. 

”EU har ingen rett til 

å regulere lønn” 

– Problemet er at dersom man 

går inn og bestemmer lederlønninger, 

så påvirker det også 

retten til fri lønnssetting. Dette 

er et prinsipielt spørsmål. Det 

handler om virkemidlene som 

EU-kommisjonen benytter seg av. 

Forbrukerbeskyttelse har 

som formål å regulere lønnsfastsettelsen 

når bonuser og bevegelig 

lønn oppmuntrer til å selge 

produkter selv når de ikke er 

riktige for forbrukeren. 

– EU-kommisjonen kan ikke 

regulere dette heller, da det går 

i mot den frie lønnsfastsettelsen. 

MÅLKONFLIKT 

Ifølge Ahrin oppstår det en målkonflikt 

mellom lønn, sosial 

dumping og salgspress. 

– Det handler ikke om at fagforeningen 

ikke tar sosial dumping 

og salgspress på alvor. Vi 

er enige i målene om å bekjempe 

sosial dumping. Problemet er 

bare at på prinsipiell basis så er 

retten til å sette lønnen gjennom 

frie kollektivforhandlinger en 

hjørnesten i den nordiske modellen. 

Det må gå foran alt. 

– Ideelt sett er det arbeidslivets 

parter som skal fastsette 

lønnen for å hindre sosial dumping 

eller forbruker-uvennlig 

salg. Problemet er at det ikke er 

gjennomførbart i mange EUland 

fordi fag organisasjonene er 

for svake. Det er blant annet 

derfor EU-kommisjonen går inn 

for å regulere dette. • 

FRI LØNNSFASTSETTELSE: Det er et 

paradoks at EU gjentatte ganger 

benytter seg av nye formuleringer for å 

bestemme lønn. 

Finansfokus 5-13 13

tema eu IMD II 

Bankregler innføres i forsikring 

IMD II er regelverket som gjelder for forsikringsbransjen. Nå ønsker EU at de reglene 

som skal gjelde for bank også implementeres i forsikring. 



TRANSPARENT LØNNSSYSTEM: 

EU ønsker et transparent lønnssystem 

i forsikring for å avdekke incentiver til 

uetisk salg. 


tema eu 

Det kreves lisens for å selge 

produkter i bank. EU ønsker nå 

å øke kravene for ansatte i forsikringssektoren 

gjennom 

samme prinsipper som gjelder 

i MiFID II. Her legger arbeidsgiver 

legger til rette ressurser og 

tid til kompetanseheving. 

I IMD II forslaget foreslår EU 

også et langtrekkende tran sparent 

lønnssystem. Forslaget er rettet 

mot variabel lønn for å avdekke 

om det ligger incentiver til uetisk 

salg i avlønnings systemet. 

– Ved å dekke seg bak forbrukervernet, 

ønsker man at den 

enkelte ansatte viser frem hvor 

mye hun eller han får for å selge 

akkurat det produktet til kunden, 

sier Arvid Ahrin, fungerende 

generalsekretær i NFU. 

”EU ønsker et 

transparent lønnssystem 

i forsikring” 

Ifølge Ahrin oppstår det to 

problemstillinger dersom EU 

påberoper seg beskyttelse av 

forbrukervernet. 

– Det svekker den personlige 

integriteten til selgeren. Vi må 

spørre oss om det er rimelig med 

et så transparent system Og for 

det andre: Er det virkelig forbrukerbeskyttelse 

som oppnås 

da Er det ikke risiko for at 

kunden i stedet blir for opptatt 

av den variable prisen i stedet 

for hva kunden faktisk får i 

forsikringsavtalen 

Man kan tenke seg at den 

ansatte kan få høyere betaling for 

et produkt som er mer relevant 

for kunden. Dermed er ikke kunden 

oppmerksom på hva hun 

eller han kjøper fordi det er 

variabel lønn bak salget. • 

5 

fra geografi om EU 

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN 

Hvilke oppfatninger har du og medlemmene i din bedrift om NFU/ 

fagforbundenes mulighet til å påvirke fremtidige EU-direktivene og 

regelverk 

Torill Osvold Muri, SpareBank 1 Factoring, Ålesund: 

- EU skal innhente synspunkt fra Norge som EFTA-land når nye EU-direktiv skal utredes og 

vedtas. Dermed har vi påvirkningsmulighet. Men, vi har ikke representanter i organene som 

fremmer, utreder og vedtar direktivene. Påvirkningsmuligheten er dermed kanskje begrenset. 

Når et direktiv først er vedtatt, er Norge forpliktet gjennom EØS-avtalen til å innføre direktivet. 

Dersom Norge er uenig, kan vi riktignok reservere oss, men det vanskeliggjør forholdet til EU, og 

blir derfor sjeldent brukt. 

Siw Marit Dalheim Bårdvik, Lindorff, Trondheim: 

- Det er dessverre lett å anta at endringene fra Brüssel vil få liten eller ingen innvirkning på 

jobbhverdagen for den enkelte i vår bedrift. Realiteten er at Solvens II, Basel III og nye 

kapitaldekningskrav er drivere som vil medføre store endringer for oss som arbeider i 

finansnæringen. Heldigvis har vi NFU til å snakke vår sak. Jeg håper at de gjennom sitt arbeid 

kan bidra til at det skapes forståelse i EU for den jobben som er gjort og den posisjonen 

fagforeningene i Norge og i Norden har. 

Kjell-Arild Andersen, Handelsbanken, Bergen: 

- Vi opplever NFU som en profesjonell organisasjon som ivaretar våre interesser på en god 

måte. For oss i Norge, som ikke er medlemmer i EU, er det ekstra viktig at vi som fagforening har 

en stemme som taler vår sak. Når det er sagt, er kanskje ikke NFU godt nok kjent blant 

forbundets medlemmer. Her kan jo Finansfokus gjøre en jobb, slik at NFU får den anerkjennelsen 

de fortjener. 

Britt Dalsbotten, Sparebanken Vest, Førde: 

- Mange opplever et økende trykk fra ulike EU-direktiver. Fagbevegelsen opplever at vår 

mulighet til å påvirke arbeidslivsbestemmelser stadig svekkes. Men da EU kun vedtar 

minimumsregler for nasjonale arbeidstakerrettigheter, har vi jo fremdeles mulighet til å styrke 

norske regler på flere områder. Dette gjelder blant annet HMS, arbeidstid, likestilling og 

likebehandling for midlertidige og deltidsansatte. 

Geir-Olav Øksenvåg, If skadeforsikring, Kristiansand: 

- Min oppfatning er at det foreligger en reel påvirkningsmulighet via konkret politisk arbeid fra 

forbundets side. Ved å gå aktivt inn med våre meninger og argumenter kan vi være med på å 

påvirke EU-direktiv og regelverk i den retningen vi ønsker. Når det gjelder medlemmene i vår 

bedrift, har de et mer distansert forhold til dette. De tenker at dette er en oppgave for sentrale 

tillitsvalgte. 


tema EU lobbying 

Slik lobber UNI i viktige EU-spørsmål 

– Erkjennelsen av retten til kollektivavtaler i spesifikke 

direktiver er det viktigste vi har fått til for arbeidstakere i Norden. 

Det sier politisk sekretær Hanna Sjölund i UNI Europa Finance. 


FOTO: BIRGER MORKEN 

Lobbyvirksomhet er en systematisk oppsøkende 

kontaktvirksomhet for å påvirke en 

beslutningsprosess til fordel for bestemte 

interesser. Sjölund jobber i Brüssel med 

lobbyvirksomhet direkte mot EU Parlamentet 

og Rådet. 

– EU har gjentatte ganger forsøkt å 

regulere avlønningssystemet. I den nordiske 

modellen står retten til frie kollektive 

f orhandlinger mellom partene i arbeidslivet 

helt sentralt. Retten til kollektivavtalen er et 

av UNI Europa Finance sine viktigste 

om råder i lobbyarbeidet, sier Sjölund. 

I inneværende år har UNI Europa Finance 

og NFU påvirket lovteksten i sentrale 

direktiver som CRD IV, som ble vedtatt i 

juni. For tiden jobber de med oppfølgingen 

til endringsforslag i MiFID II. 

lobbyvirksomheter: 

Lobbyvirksomhet er en systematisk 

oppsøkende kontaktvirksomhet for å 

påvirke en beslutningsprosess til fordel 

for bestemte interesser. Språklig sett er 

uttrykket av britisk opprinnelse og 

henspiller på det forrom eller hallen hvor 

kontakten med parlamentarikere gjerne 

fant sted. Det finnes ingen allment 

akseptert definisjon av hva som er å 

regne som lobbyvirksomhet. Begrepet 

kan også brukes i en vid betydning som 

inkluderer påvirkning av den offentlige 

opinion generelt. 

– I CRD IV har vi også sikret ansattes 

representasjon ved styrer og strukturer ved 

varsling, kjent som "whistleblowing." I 

MiFID II har vi fått stemt igjennom ansattes 

representasjon i styrer og sikret anonymitet 

ved varsling, utdyper Sjölund. 

– Hvem er de viktigste kontaktpunktene 

dine i lobbyprosessen 

– De viktigste interne kontaktpunktene 

er medlemsforbundene og Europeiske fagforbunds 

samorganisasjon (EFS/ETUC). Vi 

har også tett dialog med Finance Watch og 

den europeiske forbrukerorganisasjonen 

BEUC for å forene standpunkter og bidra i 

hverandres arbeid. I tillegg har vi kontakt 

med tjenestemenn for generaldirektoratet 

for det indre marked og tjenester (DG Markt), 

Europaparlamentarikere og deres assistenter. 

PROFESJONELL LOBBYORGANISASJON: 

- NFU har utviklet seg opp til å bli en 

profesjonell og veltrimmet lobby organisasjon 

som ikke bare påvirker fremtidig 

EU-lovgivning, men som også har bygget 

en sterk merkevare og omdømme, sier 

avtroppende Generalsekretær Christina 

Colclough i NFU. 

UNI Europe Finance (UEF) er en del av 

den internasjonale paraplyorganisasjonen 

UNI Global Union. 

”Viktigst er erkjennelsen av 

retten til kollektivavtalen” 

– Hvordan foregår lobbyprosessen fra EU 

presenterer et nytt lovforslag til endelig vedtak 

– Vi svarer på konsultasjoner fra Europakommisjonen 

og har møter med dem i 

forkant av lovforslaget. Deretter skriver vi 

endringsforslag inn i direktivene når de når 

komiteen for økonomispørsmål i Europaparlamentet. 

Når forslagene når nivå 2, som 

betyr at formalitetene skal avklares i de 

europeiske tilsynsmyndigheter, så svarer vi 

på deres konsultasjoner og har represen tanter 

i deres interessentgrupper. 

– Hva er de største utfordringene i UNI 

Europa Finance’ lobbyarbeidet i EU 

– Det har kommet enorme mengder med 

regulering etter finanskrisen. Den største 

utfordringen ligger i at det er vanskelig å 

rekke over alt. For å ha mulighet til å påvirke 

trenger vi medlemmenes støtte og engasjement 

i spørsmålene. Det er også utfordrende 

å konkurrere med cirka 700 lobbyister i 

finansnæringen som også jobber her. 

– Hvilke endringer ønsker du deg for at 

UNI Europa Finance skal lykkes enda bedre 

med sitt lobbyarbeid i EU 

– Internt så ønsker jeg at medlemmene 

ser mulighetene og den store betydningen 

av å påvirke beslutninger. Medlemmenes 

engasjement betyr også at vi kan forankre 


tema EU lobbying 

arbeidet vårt i deres arbeidssituasjon. For 

Norge, som ikke har parlamentsmedlemmer 

og en regjering som sitter i Rådet, så er vi 

deres vei inn for å påvirke over tid. 

Eksternt ønsker jeg at beslutningstakere 

ser oss som en viktig komponent og stemme 

på europeisk nivå. Vi er stemmen til 108 

fagforeninger i Europa med til sammen 1,5 

millioner medlemmer. 

”Utfordrende å konkurrere 

med 700 lobbyister i 

FInansnæringen” 

Arbeidsgiversiden har mange lobbyister 

i Brüssel som jobber med å påvirke utfallet 

i ny EU-lovgivning. Bare britiske banker 

alene har rundt hundre lobbyister som kun 

jobber for å ivareta britiske bankers 

interesser. 

– Hvordan foregår samarbeidet mellom 

UNI Europa Finance og lobbyister på 

arbeidsgiversiden 

– Gjennom den sosiale dialogen, som 

koordineres av Europakommisjonen. Her 

deltar UNI Europa Finance samt respektive 

arbeidsgiverorganisasjon for bank 

og forsikring. Samarbeidet skjer både i 

felles prosjekter, samt gjennom kontakt 

i noen konkrete spørsmål. 

– Hvordan kan NFUs medlemsforbund 

arbeide for å påvirke de nasjonale 

regjeringenes EU-agenda 

– Gjennom å delta tidlig og bygge videre 

på hverandres erfaringer. Ofte deler man 

mye som man kan tilpasse til en spesifikk 

nasjons virkelighet. 

– Hvilke tips har du til NFUs medlemsforbund 

for at de skal lykkes med sitt 

nasjonale lobbyarbeid 

– Noen er allerede veldig flinke til dette. 

Men det beste tipset er vel at jo tidligere i 

beslutningsprosessen man begynner å 

påvirke, jo større er muligheten for god 

effekt. Dersom man ikke er et EU-land, så er 

NFU og UNI svært viktige verktøy. • 

PÅ PLASS I BRÜSSEL: Hanna Sjölund lobber direkte mot EU-parlamentet og Rådet i Brüssel for å sikre rettighetene til 

ansatte i finans næringen. 


tema EU og norge 

Tsunami med regler 

endrer finansnæringen 

– Det kommer en tsunami med nye regler som fundamentalt vil endre den europeiske 

og norske finansnæringen. Ingen av oss vet helt hvordan dette vil gå, 

sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. 


FOTO: MORTEN BRAKESTAD 

– Det er sterke drivkrefter bak de omfattende 

regelendringene vi er inne i nå. Det er så 

politisk kraftfullt som noe går an å bli i en 

europeisk kontekst, forklarer Kreutzer. 

TRE BEKYMRINGER 

Særlig tre bekymringer følger med tsunamien 

med nye regler, ifølge Kreutzer. 

– Det er tilsynelatende ikke noen som har 

samlet oversikt over de konsoliderte 

effektene av de regelverksendringene som 

nå gjennomføres. 

– Det internasjonale pengefondet - IMF - 

antar at bankene i Europa vil måtte redusere 

sine utlån med 2 800 til 3 600 milliarder dollar. 

Å redusere utlånene så kraftig når vi er i en 

situasjon hvor vi trenger økte investeringer for 

å få fart på veksten, gir klare negative makroeffekter 

fra finansnæringen inn i økonomien. 

Kreutzer mener at en dobbel effekt vil slå 

inn: 

– Vi får en dobbel effekt fordi bankene vil 

låne ut mindre samtidig som livselskapene 

og forsikring også møter ny regulering, som 

gir klare incentiver til å ta mindre risiko. 

– Jeg er bekymret for at det har kommet 

for mange regelendringer for fort. En kommentar 

i International Herald Tribune i vår 

beskriver situasjonen: "Som så ofte skjer i 

kjølvannet av økonomiske kriser, så kommer 

regelverksreaksjonen for sent og for sterkt, 

og gir utilsiktede konsekvenser", legger 

Kreutzer til. 

UKLOKE KAPITALKRAV 

De europeiske regelverksprosessene er ifølge 

Kreutzer uten tvil førende for det som skjer 

i finansområdet i Norge. Han er særlig opptatt 

av diskusjonene rundt kapitalkravene, 

bankunionen og skattereglene. 

– En annen bekymring ligger i overdreven 

vekt på soliditetshensyn. Solide banker er 

viktig, og vi støtter målet om økt kapitalstyrke. 

Men vi må huske at finanskrisen ikke primært 

var en soliditetskrise, men en likviditetskrise. 

Vi må også evne å forstå den norske situasjonen 

i forhold til hva som skjer i Europa. 

”Overdreven vekt på 

soliditetshensyn” 

Store deler av det norske spareoverskuddet 

plasseres i utlandet gjennom oljefondet. Det 

betyr at når vi skal finansiere Norge og 

norske banker, så må vi til utlandet for å 

hente inn kapital. 

– Norske banker har i dag lånt 1 100 

milliarder kroner fra utlandet. Vi er altså 

avhengige av internasjonale kapitalmarkeder, 

men det som skjer nå, kan bidra til å redusere 

dynamikken i markedene. 

Norske banker er ifølge Kreutzer blant de 

mest solide. 

– Da norske banker fikk tilgang på gullkortet 

til Kristin Halvorsen, ble tilgangen 

priset slik at norske skattebetalere tjente 

milliarder på redningspakken. Norske 

skattebetalere har ikke bidratt til å redde 

norske banker. 

– Vi er derfor overrasket over at norske 

myndigheter har sagt at man i Norge skal 

stille strengere krav til norske banker enn 

ellers i Europa, og reglene skal i tillegg innføres 

tidligere. Det er uklok politikk, og vi 

ser ikke at den er godt begrunnet. 

DEN NORSKE SITUASJONEN 

I Norge har vi hatt muligheten til å kjøre et 

spleiselag for å tilfredsstille nye kapitalkrav. 

– Ansatte merker det gjennom spareprogrammer, 

eierne opplever at egenkapitalavkastningen 

går ned, og kundene 

opplever at prisene på utlån går opp. Det 

henger sammen med at innlånskostnadene 

for bankene fremdeles er høye etter finanskrisen. 

Samtidig ser vi at utlånsveksten har 

bremset opp, og det merkes særlig godt for små 

og mellomstore bedrifter og næringseiendom. 

Solvens II nærmer seg innføring etter en 

lang og krevende prosess som startet helt 

tilbake på 1990-tallet. 

– Det som er urovekkende, er de høye 

kapitalkravene til forsikringsbransjen som 

kommer gjennom Solvens II. Det er også 

særlig bekymringsfullt at Norge har 

kommet så kort i prosessen med å tilpasse 


BEKYMringsfullt: - Det er tilsynelatende ingen som har samlet 

oversikt over effektene av regelverksendringene som gjennomføres nå. 


tema EU og norge 

det norske regelverket til Solvens II, som 

er under innføring nå. 

BANKUNIONEN DELER BANKnæringen 

Ideen bak bankunionen er å etablere en 

mekanisme for å kunne støtte banker innenfor 

EU-området uten å belaste hjemstatens 

økonomiske balanse. 

– Det er bedre med et system hvor banken 

kan få direkte økonomisk støtte. Det man 

egentlig burde hatt, er en felles finanspolitikk 

i EU. Det har man ikke, men ved å etablere 

en felles bankunion gir det et felles 

rammeverk på et sentralt område. 

Viktige hovedspørsmål for Norge i en 

kommende bankunion er spørsmålet i 

Liikanen-rapporten om bankreformen og 

todeling av banknæringen, reglene for innskuddsgarantien 

og bankresolusjonen. 

– Bankunionen er kontroversiell og mye 

diskutert. Det er viktig å tenke på at 130 - 140 

av de største europeiske bankene blir underlagt 

tilsyn under European Central Bank 

(ECB). I Norge er det få banker som blir 

omfattet av bankunionen. Det vi er opptatt 

”Det har kommet for mange 

regelendringer for fort” 

UHELDIGE KONSEKVENSER: – Aktivitetsskatt vil føre til at flere arbeidsoppgaver i finansnæringen vil bli utført utenfor 

Norge, altså outsourcet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. 

av, er at bankunionen ikke skal føre til en 

todeling av banknæringen mellom de store 

bankene og de små bankene. Vi tror at en av 

styrkene i det norske bankvesenet er mangfoldet 

av banker. Det har vist seg gjennom 

finanskrisen å være et robust system. 

Innskuddsgarantien er det andre 

spørsmålet ved bankunionen som opptar 

Norge. I Norge er garantien på 2 millioner 

kroner, mens den i Europa er på 100 000 euro 

(ca. 800 000 NOK). 

– Vi mener at EU bør si at 100 000 euro er 

et minimum, og at vi får lov til å opprettholde 

vår innskuddsgaranti på 2 millioner. 

Det tredje spørsmålet som opptar norske 

interesser, er det som går på bankresolusjonen. 

Det gjelder særlig "Bail-in"-instrumenter 

som gjelder hvilken kapital som skal stå i 

en risiko dersom en bank får økonomiske 

problemer. 


tema eu og norge 

– Det alle er enige om, er at egenkapitalen 

står i den risikoen. Eier du aksjer i en bank 

risikerer du å tape alt. Så er spørsmålet 

hvilken risiko skal øvrig kapital stå i. Her 

vet vi at både seniorlån og innskudd utover 

innskuddsgarantien kan bli trukket inn i det 

nye regelverket. Dette har stor betydning, 

og vi er opptatt av at det ikke skapes et 

system som øker usikkerheten i markedet. 

SKATTEDISKUSJONEN 

Det foregår en europeisk skattediskusjon og 

en norsk skattediskusjon. Den europeiske 

handler om Financial Transaction Tax (FTT) 

som går ut på å innføre skatt på finansielle 

transaksjoner. 

– Forslaget går ut på at man skal legge en 

liten skatt på hver transaksjon. Den vil kanskje 

ikke merkes så godt på den enkelte 

transaksjon, men samlet effekt kan bli 

betydelig for de europeiske finanssentrene. 

Hvorfor har man tenkt slik Argumentasjonen 

bak FTT har primært vært at en skatt skal 

dekke kostnadene myndighetene i en del land 

har hatt i forbindelse med finanskrisen. 

AKTIVITETSSKATT ØKER OUTSOURCING 

Sett fra norsk side så står vi ifølge Kreutzer 

litt utenfor FTT-diskusjonen. 

– Det er ikke slik at norske skattebetalere 

har betalt noe til finansnæringen, snarere 

”Aktivitetsskatt vil føre til 

outsourcing” 

tvert i mot. I tillegg betaler finansnæringen 

i Norge mye skatt allerede. I Norge har derfor 

ikke FTT-diskusjonen vært så fremtredende, 

men her har vi fått en annen 

skattediskusjon. 

Den norske skattediskusjonen ble satt i 

gang i finanskriseutvalget hvor de tok opp 

det faktum at finansnæringen i betydningen 

av merverdiavgiften, er lik sluttbruker. Det 

betyr at det ikke er moms på finansielle 

tjenester. 

– Det er ikke praktisk med moms, så 

derfor foreslår de en aktivitetsskatt som 

beregnes som en skatt på overskuddet av 

verdiskapingen i finansnæringen og uttrykkes 

da blant annet gjennom å legge en skatt på 

lønnskostnadene i finansinstitusjonen. 

– Det blir som en ekstra arbeidsgiveravgift 

og vil føre til at arbeidskraft i finansnæringen 

i Norge blir dyrere enn i andre land. Det vil 

føre til at flere arbeidsoppgaver i finansnæringen 

vil bli utført utenfor Norge, altså outsourcet. 

En aktivitetsskatt i Norge er et dårlig forslag 

med et dårlig fundament, hvor man ikke har 

tenkt igjennom konsekvensene. I denne saken 

står finansnæringen og Finansforbundet samlet 

i vurderingen, avslutter Kreutzer. • 

Visste du... 

at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet 

at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger 

at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker 

at Bank2 både har privat - og bedriftskunder 

bank2.no - tlf: 24 13 20 60 


tema eu intervjuet 

Hvem sitter med “The master plan” 

– Ingen i EU ser ut til å eie masterplanen for å løse eurokrisen. 

NFU er bekymret for eurokrisens langsiktige konsekvenser for nordiske ansatte, 

sier avtroppende generalsekretær Christina Colclough i NFU. 


FOTO: LARS H. KNUDSEN 

– Situasjonen ser ikke bra ut i 

Europa. Sør-Europa ligger nede, og 

Frankrike er på vei ned. De samfunnsøkonomiske 

utfordringene 

er enorme. EU-ministrene velger å 

kutte budsjettene som verktøy. Da 

forsvinner arbeidsplassene. 

Colclough trekker frem 

konsekvensene av den enorme 

arbeidsledigheten blant unge i 

Hellas. 

"Bekymret for 

eurokrisens 

LAnG SIKTIGe 

KOnsekvenser for 

nordiske ansatte" 

– I Hellas er det nå 67 prosent 

arbeidsledighet blant de unge. 

Dette er en katastrofe for landet. 

Det har store sosiale konsekvenser: 

fascismen vokser, 

motstanden mot EU øker og 

fattig dommen er stor. Mange 

unge grekere ser på EU som et 

ondt monster. 

INGEN "MASTER PLAN" 

En voksende arbeidsledighet, 

enorme gjeldsutfordringer og 

resesjon i flere søreuropeiske 

land, er utfordringer EU i flere 

år har prøvd å løse. 

– Har noen egentlig "The 

Master Plan" Tidligere fantes 

det en plan, men den ser nå ut 

til å være forsvunnet. Det 

finnes en mengde aktører. Alle 

forsøker å sikre stabile rammer, 

men hva de samlede konsekvensene 

av alle disse lovforslagene 

blir, er det ingen 

som vet. Når vi spør rundt i 

EU-systemet, får vi ingen tilfredsstillende 

svar. Mange vet 

hva de vil unngå, men få kan 

gi oss et bilde av hvordan 

finanssektoren bør se ut, sier 

Colclough. 

Generalsekretæren oppgir at 

mange av direktivene har god 

mening. Hun er bekymret for 

om man egentlig identifiserer 

kjernen av problemene som førte 

til krisen. 

– Når jeg ser på særlig de 

nordiske virksomhetenes 

reaksjoner den siste tiden, må 

jeg litt provoserende spørre om 

alle disse velmente lov forslagene 

bare er å kaste glans på en ellers 

råtten kake. 

EU president José Manuel 

Barroso har uttalt at EU nærmer 

seg grensen for nøysomhet. 

Gjeldstyngede land som Hellas 

fortsetter å skjære ned på statlige 

utgifter og velferdsgoder for å 

møte betingelsene for nye 

redningspakker fra EU. 

Resultatet er at arbeidsplasser 

forsvinner. 

– Barroso spør om vi har 

gått for langt. Har vi blitt for 

nøysomme Den høye arbeidsledigheten 

fører igjen til lavere 

forbruk som gjør at økonomien 

stopper opp, infrastrukturen 

rakner og samholdet 

forsvinner. Barroso advarer 

mot at offentlige utgiftskutt 

alene ikke vil løse eurokrisen, 

sier Colclough. 

– Hvem bør eie masterplanen 

for å løse eurokrisen 

– Den skal eies av de 

europeiske institusjonene 

sammen med fagbevegelsen og 

andre interesseorganisasjoner. 

Europas styrke ligger i den 

gjensidige relasjonen mellom 

den sosiale dimensjonen og den 

økonomiske. Det er i den 

relasjonen, at det politiske arbeidet 

skal – eller rettere sagt - burde 

ligge, sier Colclough. 

KONSEKVENSER FOR NORDEN 

Europa er Nordens viktigste 

eksportmarked. Norden er sårbar 

for å bli hardere rammet dersom 

økonomien forverres i Europa. 

– Situasjonen er alvorlig for 

Norden. Når Europa slutter å 

handle, går eksporten vår ned. 

Særlig er nedturen i Frankrike 

bekymringsfull. Dersom 

Frankrike ramler, så rakner alt. 

– Hva kan NFU gjøre 

– Vår innsats i EU handler 

først og fremst om å verne om 

den nordiske modellen. Vi har 

stor suksess med å få igjennom 

endringer vi ønsker i direktivene 

og lovforslagene i EU. 

– Hvordan påvirker situasjonen 

nordiske ansatte 

– NFU har registrert en 

økende utrygghet på arbeidsplassene 

blant nordiske ansatte, 

særlig innen bank og forsikring. 

Ringvirkning ene av nedbemanningsprosesser 

er også 

økende usikkerhet blant ansatte 

som blir igjen i bedriftene. Den 

gode samtalen mellom ansatte 

og ledelsen blir borte og samholdet 

forsvinner. 

INNOVASJONEN I FARE 

Colclough trekker frem konsekvensene 

nedbemanninger har 

for innovasjonen. 

– De som får fortsette i 

stillingene sine etter en nedbemanningsprosess 

blir også 

påvirket. De opplever at arbeidsforholdet 

er uforutsigbart og de 

føler seg utrygge. Dialogen og 

samarbeidet mellom ansatte og 

ledelsen rakner. Det går ut over 

den løpende innovasjonen. 

"dialogen og samarbeidet 

rakner" 

Nettopp dialogen og samarbeidet 

mellom ledelsen og 

ansatte i bedrifter i de nordiske 

landene er grunnen til at det har 

gått bra i Norden til tross for 

høye lønninger og kostnader, 

mener Colclough. 

– I Norden er arbeidsspråket 

"vi" og ikke "de." Med nedbemanningene 

og deres tvilsomme 

begrunnelser står ledelsen 

i fare for å bli til "de". 



NFU bekymret: NFU er 

bekymret for eurokrisens 

langsiktige konsekvenser for 

nordiske ansatte, sier 

avtroppende generalsekretær 

Christina Colclough i NFU. 



KYNISK BRANSJE 

Colclough trekker frem Nordea 

som et eksempel på en stor 

nordisk bank som skaper stor 

utrygghet blant ansatte. 

– Nordea bidrar til å skade 

den nordiske arbeidskulturen. 

Banken bruker kommende 

"Økende utrygghet 

blant nordiske 

ansatte i finanSnæringen" 

kapitalkrav som "green card" for 

å nedbemanne. Det er trist og 

uklokt for økonomien. Det gir 

helt feil signaler og vil få konsekvenser 

på lang sikt. 

Colclough mener at Nordea, 

som nylig har lagt frem tidenes 

rekordresultat, i hvert fall ikke 

har noen grunn til å nedbemanne 

så voldsomt med bakgrunn 

i kommende kapitalkrav. 

– Man kan mistenke at styreleder 

Bjørn Wahlroos i Nordea 

vedtar nedbemanning kun for å 

sende tilfredsstillende signaler 

ut i markedet. Han har til hensikt 

å tilfredsstille investorene. 

NFU mener nedbemanningene 

i storbanker som Nordea 

og DNB viser en kynisk bransje 

som bevisst bruker direktiver 

for å øke lønnsomheten gjennom 

nedbemanning. 

– Det er en kynisk bransje 

drevet frem av mer og mer 

gevinst. Gevinsten går ikke tilbake 

til realøkonomien og 

skaper vekst. Gevinsten går til 

investorene. Så, "is it a rotten 

cake" spør Colclough. 

viktig lobbyist 

NFU ivaretar nordiske interesser 

gjennom beslutningsprosessen 

frem til vedtak fattes i EU. 

Colclough mener NFU har opparbeidet 

seg en viktig rolle som 

lobbyist i EU. 

– NFU har forandret seg. Før 

var NFU en nordisk organisasjon 

som vektla sosiale forhold 

høyt. Nå er vi en profesjonell 

lobbyorganisasjon i EU som 

oppnår fantastiske resultater for 

hvert enkelt medlem. Vi lykkes 

godt med vårt lobbyarbeid i EU. 

NFU lobber aktivt for å få inn 

endringer i EU-lovgivningen 

som samsvarer med den 

nordiske modellen. 

– Vi ser at flere lovforslag er 

i konflikt med den nordiske 

modellen. Da er vi er raskt inne 

for å påvirke slik at endringer 

blir gjort i lovteksten i samsvar 

med den nordiske modellen. 

Det gjelder for eksempel da vi 

fikk inn et unntak for kollektivavtale 

i en regulering av bonuser 

i sektoren. Regelen henvendte 

seg til toppsjefer, men et prinsipp 

er et prinsipp. EU må ikke, 

og skal ikke, blande seg i måten 

vi fastsetter lønninger på. Vi 

ønsker ikke lovgivning av lønnen 

helt enkelt. Verken for sjefer eller 

oss selv. 

Etter at NFU har fått inn 

endringer i EU-lovteksten, må 

det skje en nasjonal lobbying. 

– De nasjonale fagforening ene 

skal følge opp lobbying nasjonalt. 

Vi må sammen sikre at de suksesser 

vi har oppnådd i direktivene, 

" Storbanker bruker 

direktiver bevisst 

for å øke lønnsomheten 

gjennom 

nedbemanning" 

blir implementert i nasjonale 

regler og lovgivning. NFUs 

medlemsforbund skal følge opp 

endringene helt til mål. 

– Hvordan ser fremtidens 

Norden ut i det store Europabildet 

– Vi opplever en økende 

utrygghet blant nordiske ansatte 

i finansnæringen, og det skal 

stoppes. Usikkerhet blant ansatte 

i nedbemanningsprosesser vil 

ramme vår innovasjonsevne. Et 

spørsmål er om vi holder på å 

sage av grenen vi sitter på 

Norden kan ikke konkurrere på 

lønninger, så vi er helt avhengige 

av innovasjon for å være 

konkurransedyktige i markedet. 

Vi må jobbe for å trygge arbeidsplassene, 

og satse på kompetanse 

utvikling og innovasjon, 

avslutter Colclough. • 

NFU-TEAM: -NFU i Stockholm består av 

fungerende generalsekretær Arvid Ahrin, 

politisk sekretær Martin Hassel og 

avtroppende generalsekretær Christina 

Colclough. 


arbeidsrett 

Ferie - men syk 

YS og Finansforbundet støtter Arbeidsdepartementets forslag 

om at ansatte som er syke i ferien, skal ha rett til å få utsatt ferien 

til et senere tidspunkt. Dermed kan ferieloven bli endret. 

Vi har rett på ferie. For de fleste er ferietid 

synonymt med avkobling og påfyll av ny 

energi. Men noen av oss blir syke i ferien. 

Sykdom har en lei tendens til å ramme når det 

passer dårligst. Det å være syk i ferien er rett og 

slett ikke i samsvar med ferielovens formål – nemlig 

restitusjon og hvile. 

Ferielovens § 9 regulerer hva som er dine 

rettigheter hvis du blir syk før ferien og i ferien. 

Det følger av bestemmelsen at det i dag går et 

skille mellom det å være arbeidsufør (syk) før ferien 

og i ferien. Er du syk før ferien starter, kan du ha 

rett til å kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. 

For at du kan kreve ferien utsatt, må du være 

100 prosent sykmeldt fra lege. I tillegg må kravet 

om utsettelse av ferien gis arbeidsgiver senest siste 

arbeidsdag du skulle hatt før ferien. 

Blir du syk i ferien, sier bestemmelsen i ferieloven 

§ 9 (1) andre ledd at det er et krav til 100 

prosent arbeidsuførhet (100 prosent sykemelding) 

i minst seks dager for å få utsatt ferie. I henhold 

til norsk lov er det lite gunstig å bli syk i ferien 

siden du blir ilagt "karensdager". Men dette er ikke 

i samsvar med avgjørelser fra EU-domstolen tilknyttet 

artikkel 7 i arbeidsdirektivet. EU-dom stolen 

er klar på at retten til å avholde årlig betalt ferie 

er absolutt, og arbeidstaker kan ikke fratas denne 

retten fordi han/hun blir syk under den fastsatte 

ferien. 

På denne bakgrunn har ESA (EFTAs overvåkningsorgan) 

stilt spørsmål om ferielovens 

bestemmelser er i samsvar med EU-direktivet. 

Arbeidsdepartementet er som følge av dette, innstilt 

på å endre ferieloven slik at den blir i samsvar 

med EU-retten. Saken har vært til høring og YS/ 

Finansforbundet støtter departementets forslag 

om at ansatte som blir syke i ferien, skal ha rett til 

å få utsatt ferien til et senere tidspunkt. 

Hva betyr dette for deg som arbeidstaker Det 

vil nok komme en endring av ferieloven – slik at 

ansatte som blir syke i ferien, skal ha rett til å få 

utsatt ferien til et senere tidspunkt. Først med en 

slik "utsettelse" blir norsk rett i samsvar med 

ferielovens formål om restitusjon og hvile og i 

samsvar med EU-retten. • 

BIRGITTA ONARHEIM 

er advokat i Finansforbundets 

sekretariat. 

(Foto: Morten Brakestad) 


nyheter 

Vil jobbe, får ikke lov 

Kjellaug Nilsen ønsket å fortsette sin jobb i SpareBank 1 Skadeforsikring 

etter at hun fylte 67 år. Men to måneder senere mottok hun oppsigelsen. 

Nå har Oslo tingrett gitt hennes arbeidsgiver medhold i at oppsigelsen er gyldig. 

Finansforbundet anker dommen til Borgarting lagmannsrett. 

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN 

Foto: BJØRG BUVIK 

– Jeg skjønner kort og godt ikke hvordan 

tingretten har kommet fram til sin konklusjon. 

Jeg hadde ventet at retten ville tatt mer hensyn 

til den dokumentasjonen som vi la fram. 

Derfor var jeg helt uforberedt på at min 

arbeidsgiver ble frikjent på alle punkter, sier 

Kjellaug Nilsen. 

FORFERDELIG ÅR 

31. mai 2012 var Kjellaug Nilsens siste 

arbeidsdag i SpareBank 1 Skadeforsikring i 

Oslo. Da kunne hun se tilbake på 17 års 

fartstid i bedriften som har vært gjennom 

flere fusjoner og oppkjøp. Hennes siste 

stilling var oppgjørsmedarbeider på avdeling 

bilglass. 

– Det har vært et forferdelig år. Det er tøft 

å gå arbeidsledig når du både har lyst til å 

jobbe og kan jobbe, men ikke får lov av 

arbeidsgiveren. Politikerne vet ikke hva de 

snakker om når de hele tiden vil ha folk til 

å arbeide lenger. Det er langt mellom teori 

og praksis. De burde fått systemene på plass 

før de begynte å snakke om hvor viktig det 

er at alle jobber lenger, sier Kjellaug Nilsen 

oppgitt. 

UKJENT FOR ANSATTE 

Det store spørsmålet i rettssaken er hvor vidt 

den bedriftsinterne aldersgrensen er allment 

kjent hos de ansatte i bedriften. For å få svar 

på nettopp dette, gjennomførte de tillitsvalgte 

i bedriften en spørreundersøkelse i 

januar og mars i år. 

Undersøkelsen ble sendt ut til alle 

bedriftens 110 medlemmer i Finansforbundet. 

Litt over halvparten av medlemmene 

besvarte undersøkelsen. 69 prosent sier at 

de ikke hadde kjennskap til at det er en øvre 

aldersgrense i SpareBank 1 Gruppen. I aldersgruppen 

over 55 år sa over halvparten at de 

ikke hadde kjennskap til den øvre aldersgrensen 

i bedriften. 

– Det spørsmålet jeg stiller meg i ettertid, 

er hvorfor gjennomførte ikke bedriften denne 

undersøkelsen selv Jeg tenker at det måtte 

vært veldig interessant for bedriften å få 

kartlagt akkurat dette spørsmålet. Men 

kanskje det er så enkelt som at de fleste velger 

å gå av tidligere, og at den bedriftsinterne 

aldersgrensen ikke ble et problem før min 

sak kom opp spør Nilsen. 

BEDRIFTENS ANSVAR 

Kjellaug Nilsen er helt klar på at det må være 

bedriftens ansvar å informere de ansatte om 

gjeldende aldersgrenser for fratredelse. 

Derfor reagerer hun på at bedriften i 

personalhåndboka skaper et inntrykk av at 

de ansatte selv må si opp sin stilling dersom 

de ønsker å fratre på grunn av oppnådd 

alder. I HR-portalen sto det inntil saken kom 

opp, at en ansatt kan avslutte sitt arbeidsforhold 

og motta alderspensjon. Men det sto 

ingen ting om fra hvilken alder dette kunne 

skje. Siden det var tvil om hvordan de ansatte 

skulle oppfatte dette, har arbeidsgiveren for 

kort tid siden endret dette punktet i HRportalen. 

– Jeg har fått gode tilbakemeldinger på 

den jobben jeg har gjort. Jeg har gode kolleger 

som har støttet meg i hele prosessen, og jeg 

har en god leder som ønsker å beholde meg. 

Jeg har lyst til å jobbe så lenge som mulig, 

og denne retten er jeg villig til å kjempe for 

helt til Høyesterett om nødvendig, avslutter 

Kjellaug Nilsen. 

De tillitsvalgte i SpareBank1 Skadeforsikring 

ønsker ikke å kommentere saken. 

Dersom anken blir tatt til følge, vil saken 

komme opp til behandling i Borgarting 

lagmannsrett trolig i løpet av neste vår. • 

GOD STØTTE: – Jeg har fått god støtte både av kolleger 

og av Finansforbundet gjennom rettssaken. Jeg håper 

fornuften seirer til slutt, sier Kjellaug Nilsen. 


Det er mange fordeler 

ved å være medlem 

i Finansforbundet 

Anker dommen 

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN 

– Vi anker dommen fra Oslo tingrett på grunn av 

feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Nå blir 

det opp til lagmannsretten å ta stilling til om avslutningen 

av Kjellaug Nilsens arbeidsforhold i Spare- 

Bank 1 Skadeforsikring er ugyldig, sier advokat og 

prosessfullmektig Jan Roald Heiberg i Finansforbundet. 

– Den viktigste grunnen til at vi anker, er at vi 

mener aldersgrensen for pliktig fratreden ikke er 

tilstrekkelig kjent blant de ansatte. En spørreundersøkelse 

utført internt i SpareBank 1, be krefter 

også dette. Vi mener at det er arbeidsgivers plikt 

å gjøre aldersgrensen kjent for de ansatte. Dermed 

er vi uenige i den strenge vurderingen som 

tingretten har lagt til grunn i dette spørsmålet, 

sier Heiberg. 

VIKTIG FORSKJELL 

Et annet stridspunkt i dommen fra ting retten er 

tolkningen av begrepene pensjonsalder og aldersgrense. 

Mens tingretten har lagt til grunn at 

pensjonsalder kan forstås synonymt med aldersgrense, 

mener Finansforbundets advokat at dette 

er feil. 

– Vi mener helt klart at det er forskjell på pensjonsalder 

og aldersgrense. Etter vårt syn angir 

pensjonsalder fra hvilken oppnådd alder retten til 

pensjon inntrer. Aldersgrense refererer seg til hvilket 

tidspunkt man må fratre arbeidsfor holdet på grunn 

av alder. 

Heiberg mener at nyere rettspraksis viser at det 

er en forskjell mellom disse to begrepene. I tillegg 

kommer den ut viklingen som har skjedd i sam funnet 

etter at Pensjonsreformen ble innført fra begynnelsen 

på 2000-tallet, der målet er å få flere til stå i arbeid. 

Nå er det en økt bevissthet både hos arbeidstakere 

og folk flest om at det er en forskjell på pensjons alder 

og aldersgrense. 

Finansforbundet har en avtale med Esso 

MasterCard – noe som betyr at du får 

fordeler andre bare kan drømme om: 

* 50 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso 

* 20 % rabatt på bilvask hos Esso 

* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer 

* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp 

* Valgfri PIN-kode 

Søk om kort på: 

www.essomastercard.no/ys 

Finansfokus 5-13 27 

Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.

gjesteskribenten 

JORGE B. JENSEN 

er fagdirektør for finans 

i Forbrukerrådet. 

(Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven) 


gjesteskribenten 

Selger og rådgiver 

Det som kjennetegner en ekte rådgiver, er at han har lojalitet utelukkende 

til kunden - også når det går på bekostning av arbeidsgiverens interesser. 

En dyktig selger evner å snakke 

prisen for varer og tjenester opp, 

uten å love kundene mer enn 

hva produktet klarer å holde. Dette i 

motsetning til råselgeren, som smører 

på og tillegger salgsobjektet kvaliteter 

det ikke har - og dermed vil selge 

gråstein som gull. 

En dyktig selger trenger ikke det. 

Han vil holde fokus på hvordan 

produktet løser kundens behov og til 

hvilken nytte det er for kjøperen. Har 

man i tillegg en solid merkevare og en 

god medieomtale i ryggen, er det ikke 

nødvendigvis veldig vanskelig å være 

en dyktig selger. 

I finansmarkedet er det lettere å 

være forbruker når man forholder seg 

til en dugelig selger, fremfor en 

rå selger. Dette også fordi enkelte egenskaper 

ved finansielle produkter er av 

begrenset tilgjengelighet og interesse. 

Forbrukere ønsker ikke innsikt i 

derivatmarkedene, bare bekreftelser 

på at de er ferd med å sikre økonomien 

på en god måte. 

For at slike bevis skal være reelle, 

må de komme fra en ekte rådgiver. 

Det som kjennetegner en slik rådgiver, 

er at han har lojalitet utelukkende 

til kunden - også når det 

går på bekostning av arbeidsgiverens 

interesser. 

Reguleringen i markedet for salg 

av investeringsprodukter er derfor 

innrettet slik at en selger ikke kan ta i 

mot honorarer fra andre enn kunden. 

Derimot kan selgerens arbeidsgiver 

motta honorarer fra produktutviklere, 

dersom det medfører at sluttbrukeren 

får et bedre produkt. Av samme grunn 

er det også nedlagt grader av forbud 

mot avlønning basert på salg. Slik 

avlønning kan aldri avskjæres helt. 

Arbeidsgivere har mange måter å 

honorere på - og muligheten til å 

belønne medarbeidere har vi ikke lyst 

å gi fra oss. 

Men en ekte rådgiver skal også - 

uten sanksjoner - ha muligheten til å 

anbefale produkter som ikke gir stor 

gevinst til sjefen. Og en sann finansrådgiver 

skal også være fullt ut i stand 

til å anbefale løsninger som reduserer 

arbeidsgiverens fortjeneste, for 

eksempel ved å anbefale at kunden 

nedbetaler gjeld, fremfor å investere i 

et nytt produkt. 

Videre må en ekte finansiell rådgiver 

kunne gi råd om et bredt utvalg 

av produkter fra andre leverandører. 

Fra vårt utkikkspunkt er terskelen 

derfor høy for å omtale selgere av 

finansielle produkter som ekte 

finansielle rådgivere. 

Forbrukere som får finansiell rådgivning, 

tenker ofte på rådgivningen 

som en gratis tjeneste. Men i det store 

kretsløpet er ikke dette gratis for 

kundene. Driftskostnadene knyttet til 

et salgskorps pulveriseres i kundemassen, 

men ender uansett i fanget til 

kundene. 

Det er derfor elementært å få frem 

de reelle kostnadene ved rådgivning. 

Dette kan gjøres ved at selgeren 

fortjeneste blir gjort synlig for kundene. 

Kundene selv vil normalt si at det 

er av begrenset interesse for dem. Både 

erfaring og eksperimenter tyder på at 

få forbrukere vil etterspørre denne 

informasjonen. 

Jeg er blitt fortalt at man i Australia 

har en løsning hvor kunden selv kan 

velge hvilken modell for avlønning 

rådgiveren hans skal ha: Skal de kunne 

kreve penger fra kunden eller fra 

leverandøren 

Erfaringen skal visstnok være at 

kunder velger å la leverandøren betale 

for rådgivningen - med all de bindinger 

nettopp det medfører. 

Av konkurransehensyn er det likevel 

viktig at kostnadene blir synlige 

og lett å identifisere, uansett hva 

gjennomsnittskunden måtte mene. Og 

ikke minst når det gjelder pensjon, 

hvor en prosent hit eller dit, blir til 

hundretusener av kroner. Pensjonssystemet 

og pensjonsproduktene er 

uoversiktlig slik det er i dag. Fornyingsarbeidet 

som pågår, har til gode 

å levere på enkelhet og transperens. 

Uoversiktligheten skaper behov for 

rådgivning, en rådgivning som må 

være korrekt, nøktern og balansert og 

som er gitt for å ivareta sluttbrukerens 

interesser. • 


kontantfritt 

Kontantene kommer til kort 

Å fjerne tusenlappen vil være et godt sted å begynne for å begrense den 

svarte kontantøkonomien. Et seddelløst samfunn vil effektivt kunne forebygge 

og redusere hvitvasking, vinningskriminalitet og svart økonomi i stor skala. 


HOLDER KORT: – Selv om vi får et kontantløst samfunn, 

vil det være mulig å bruke anonyme digitale penger som 

for eksempel ved å kjøpe VISA-gavekort, sier Are 

Folkeson Arneberg. 

Dette er noen av konklusjonene i en fersk 

bacheloroppgave som er skrevet av Are 

Folkeson Arneberg, student ved Politihøgskolen 

i Oslo. I oppgaven, som har fått navnet 

"Kort eller kontant", drøfter han hvilke 

virkninger innføringen av et kontantløst 

samfunn vil kunne ha for politiets arbeid i 

forebygging av profittmotivert kriminalitet 

i Norge. Han etterlater ingen tvil i sin oppgave 

om at et kontantløst samfunn vil være 

et viktig forebyggende tiltak som vil lette 

politiets arbeid med å bekjempe visse typer 

kriminalitet. Men foreløpig sier politikerne, 

Norges Bank og Finansdepartementet nei til 

å fjerne kontantene som lovlig betalingsmiddel. 

– Hva synes du om at politikerne, Norges 

Bank og Finansdepartementet ikke vil 

fjerne kontantene 

– Så langt virker det ikke som myndighetene 

har fått øynene opp for alle 

ut fordringene knyttet til kontantøkonomien. 

Det hersker ingen tvil om at en gradvis og 

effektiv utfasing av kontanter vil være 

kriminalitetsforebyggende. Men også politiet 

har en oppgave med å synliggjøre utfordring ene 

med kontantøkonomien og hva som er en 

ønskelig utvikling, sier Arneberg. 

ENORME BELØP 

Den svarte økonomien i Norge er anslått til 

90 milliarder kroner årlig. Av dette hvitvaskes 

i tillegg omtrent 60 milliarder. I 2008 

utgjorde vinningskriminalitet nesten halvparten 

av alle anmeldte lovbrudd i Norge. 

Men verdien av alle kontanter i omløp, er 

bare litt over 2 prosent av bruttonasjonalproduktet. 

De årlige kostnadene for kontanthåndtering 

utgjorde 3,5 milliarder kroner, 

ifølge beregninger fra Norges Bank. 

I 2012 var det i gjennomsnitt for året 

omtrent 51,2 milliarder kroner i kontanter i 

omløp i Norge. Av dette utgjorde sedler 46,4 

milliarder kroner, mens resten var mynter. 

Bruk av kontanter vanskeliggjør avdekking 

av svart økonomi fordi kontanttransaksjoner 

er vanskelig å spore. Det er avdekket uoppgitte 

inntekter, uregistrerte ansatte og svart 

innkjøp av varer og tjenester, særlig i bransjer 

hvor det er en betydelig andel kontanter. 

Samtidig er Norge ett av landene i verden 

med flest korttransaksjoner. 

– Disse tallene viser at det er betydelige 

kontantverdier som er unndratt myndighetenes 

oversikt og kontroll. Kontanter er et 

yndet betalingsmiddel for kriminelle, og en 

god del av kontantenes samlede verdier 

brukes til dette formålet. Derfor er det viktig 

å ta de nødvendige grep for å redusere den 

svarte kontantøkonomien og de negative 

konsekvensene av denne, sier Arneberg. 

PERSONVERN VIKTIGST 

– Hvilket hensyn mener du veier tyngst 

hvis et kontantfritt samfunn skal innføres: 

Hensynet til samfunnet eller individet 

– Det er ingen selvmotsigelse her. Enkeltpersoners 

rettigheter som personvernet, bør 

ligge i bunnen for de endringene som skjer. 

Spørsmålet er hvordan vi kan utvikle gode 

elektroniske betalingssystemer som også tar 

hensyn til dette. 

Et kontantløst samfunn innebærer at flere 

transaksjoner blir sporbare. Det vil naturlig 

nok lette politiets arbeid med å avdekke økonomisk 

kriminalitet. Men det store spørsmålet 


kontantfritt 

Les oppgaven: http://brage.bibsys.no/politihs/handle/ 

URN:NBN:no-bibsys_brage_40045 

er om politiet har nok ressurser til etter - 

forsk ning. I perioden 2009 til 2011 fikk 

Økokrim 16 844 meldinger om mistenkelige 

transaksjoner, men kun 0,74 prosent av disse 

endte med rettskraftige avgjørelser. 

– Det er åpenbart at etterforskningen av 

økonomiske kriminalitet må tilføres økte 

ressurser ved overgang til et kontantløst 

samfunn. Et bredt samarbeid om informasjonsflyt 

med andre statlige kontroll- og 

forvaltningsorganer som Skatteetaten, Nav 

og Finanstilsynet, kan også være med på å 

styrke og effektivisere kompliserte etterforskningsprosesser, 

sier Are F. Arneberg. 

ØKT SÅRBARHET 

– Hva tenker du om sårbarheten i et kontantfritt 

samfunn 

– Den digitale økonomien er et sårbart 

system, men vi har allerede gjort oss svært 

avhengige av den digitale økonomien. Det 

er en illusjon å tro at kontantene skal være 

redningen hvis det oppstår feil i den digitale 

økonomien. Jeg kan vanskelig forestille meg 

hvordan privatpersoner og bedrifter skulle 

få tilgang på nok kontanter til å fylle det 

daglige behovet. Derfor mener jeg at en 

overgang til et kontantfritt samfunn ikke vil 

bli stor for folk flest. 

Selv om Arneberg personlig har tatt steget 

inn i det kontantfrie samfunn, har han ingen 

problemer med å se at kontanter også har 

sine fordeler. Betaling på loppemarkeder, 

myntautomater og steder uten internettdekning 

er eksempler på dette. I en ideell 

verden burde kontanter kunne leve side om 

side med kortbetaling. Men kostnadene er 

for store for samfunnet. • 

KONTANT STOPP: – Det blir vanskeligere å drive profittmotivert kriminalitet hvis kontanter blir fjernet som lovlig 

betalingsmiddel, sier politistudent Are Folkeson Arneberg. 


kontantlaust 

Bankane sit på gjerdet 

Berre to av seks bankar trur Noreg blir kontantlaust i løpet av dei neste 10 åra. 

Bankane manglar ein overordna kontantstrategi og sit og ventar på kvarandre. 


FJERN DEI STORE: – Store setlar vert nytta i kriminell verksemd. Difor håpar eg at myndigheitene fjernar desse valørane først, sier Lene Fuhr Sandvik. 


kontantlaust 

GAUPNE: Dette er dei to 

viktigaste funna i ei bacheloroppgåve 

som Lene Fuhr Sandvik 

i Luster Sparebank har gjort 

ved Høgskulen i Sogn og 

Fjordane. Alle bankane arbeider 

med å redusere kontantbruken 

i den hensikt å redusere kostnadar, 

men den klare strategien 

for dette viktige området i 

bankanes drift manglar. 

– Eg trur at årsaka til at 

bankane nøler med å ha ein 

tydeleg strategi, er at det vil 

skape reaksjonar den dagen 

bankane blir heilt kontantlause. 

Men utviklinga går likevel mot 

eit kontantlaust samfunn anten 

bankane ynskjer det eller ikkje, 

fortel Lene Fuhr Sandvik. Då ho 

gjekk i gang med oppgåva 

hadde ho trudd at bankane 

hadde hatt ein langt klårare 

strategi når det gjeld handtering 

av kontantar. 

FÆRRE TILSETTE 

Etter kvart som kontantane 

forsvinn frå bankane, minkar 

behovet for tilsette. Bankane i 

undersøkinga seier at dette vil 

regulere seg sjølv med naturleg 

avgang. Det kjem òg fram at det 

vil bli vanskelegare å søkje jobb 

i bankar, då talet på nytilsetjingar 

blir betydeleg redusert 

som følgje av omlegginga. 

– Ein overgang til kontantlause 

bankar vil ramme dei tilsette 

som arbeider med kontantar 

i dag. Forhåpentlegvis klarar 

bankane å finne andre arbeidsoppgåver 

til desse, men i undersøkinga 

kjem det fram at det 

dessverre ikkje alltid vil være 

mogeleg. To av bankane indikerer 

at det kan bli aktuelt med oppseiingar, 

og det tykkjer eg er 

alvorleg, seier Fuhr Sandvik. 

Ho peikar på at det òg vil bli 

vanskelegare for nyutdanna 

økonomar som ynskjer å jobbe 

i bank. Dei vil få færre stillingar 

å søke på og dermed vil det bli 

hardare konkurranse blant 

søkjarane. 

FORDELER OG ULEMPER 

– Kva meiner du er dei 

viktigaste fordelane med eit 

kontantlaust samfunn 

– Eg tykkjer sikkerheit er eit 

viktig punkt. Ved ein digitalisert 

økonomi blir faren for ran både 

av privatpersonar og bedrifter 

redusert. Ein reduksjon av 

bankanes kostnadar er òg ein 

viktig fordel. Sist, men ikkje 

minst vil eit kontantlaust 

samfunn gjere det vanskelegare 

for kriminelle som nyttar 

kontantar som oppgjer for 

kriminell verksemd. 

– Kva med ulempene 

– Av ulemper er det teknologien 

som står høgast. Datasikkerheita 

må vere høg om vi 

går over til ein rein digital 

økonomi. Det er og ei utfordring 

med kundar som ikkje ynskjer 

ei elektronisk løysing. Brukarproblema 

vil vere størst blant 

unge og eldre kundar. Dette vil 

krevje opplæring òg beroligelse 

på at produkta er trygge å bruke. 

Det vil vere ei utfordring å 

ut vikle enkle og sikre produkt 

med tilstrekkeleg god sikkerheit. 

Produkta må ikkje vere for 

vanskelege å bruke. 

KONTANTLAUST SAMFUNN 

For å komme i gang med eit 

kontantlaust samfunn, vil Lene 

Fuhr Sandvik først fjerne dei 

største setlane. Det er desse 

valørane som vert nytta mest av 

kriminelle i den svarte øko no mien. 

– Innan 10 år trur eg dei aller 

fleste bankar og handelsstader 

vil vere kontantlause, dersom 

brukarane kan velje. Kontantar 

FENGSLANDE OPPGÅVE: Kunderådgjevar Lene Fuhr Sandvik har skrevet ei fengslande 

oppgåve om Noreg mot eit kontantlaust samfunn. Her fotografert i ei ekte fengselscelle 

frå den tida lensmannen heldt til i same bygg som Luster Sparebank. 

i omløp vil vere svært redusert 

og vil kun bli brukt i unntakstilfelle 

ved små transaksjonar 

der det er vanskeleg med ei 

elektronisk løysing. 

Men når alt kjem til alt, er det 

myndigheitene som sit med 

nøkkelen når eit kontantlaust 

samfunn kan bli verkelegheit. 

Det er dei som må gjere om lovverket 

slik at kontantar ikkje 

lenger blir et lovpålagt betalingsmiddel. 

Men å fjerne dei største 

setlane er eit riktig steg på 

vegen mot eit kontantlaust 

samfunn. • 


kronikk 

In the long run… 

Det finnes hundrevis av ordtak som forteller oss mennesker 

at vi må gi noe som koster nå, for å få noe mer tilbake senere. 

No pain, no gain. Du høster som du sår, de siste skal bli de første. 

KJETIL STAALESEN 

er spesialrådgiver i Finansforbundets 

sekretariat. 

(Foto: Morten Brakestad) 

Alle "vet" at den som investerer noe av verdi 

i dag, og gjør det på en smart måte, kan 

vente å få flerfoldig tilbake med tiden. 

Likevel er det vanskelig å gjennomføre i praksis. 

Vi vet hva som er lurt, men vi gjør det ikke. Vi 

planter ikke tuja fordi den er pen, men fordi den 

vokser fort. I smug misunner vi naboen med den 

20 år gamle bøkehekken vi ikke gadd vente på. Én 

fugl i hånda er og blir mer enn 10 på taket. 

I sin klassiske artikkel [1] om utsatt behovstilfredsstillelse, 

viser Lysgaard og Schneider at det ikke er 

tilfeldig hvem som lykkes med å lage strategier for 

å overvinne ønsket om å få noe med en gang, fremfor 

å investere i fremtiden. De ser at arbeiderklassebarn 

begynner å jobbe så fort de har mulighet, og 

fanges i et lavinntektsarbeidsliv, mens middelklassens 

barn fortsetter å utdanne seg. De ser også 

at dette er et mønster. Det er de samme menneskene 

som foretrekker diskusjon (langsiktig) fremfor vold 

og nøyer seg med et par glass til maten heller enn 

å tømme flasken. For en bankmann er det interessant 

å lese forfatternes konklusjon om at dette skyldes 

at de som i deres språkdrakt kalles "de fattige", 

diskonterer fremtiden i større grad enn "de rike". 

De får for lav nåverdi på investeringene, og foretar 

dem derfor ikke. Det åpner jo for at noen og enhver 

kan lage strategier for å få mer ut av verdiene sine. 

Ifølge en gruppe forskere ved Universitetet i 

Chicago [2] er dessuten en konsekvens av selvkontroll 

ikke bare at du får mer av noe i fremtiden, du blir 

faktisk lykkeligere allerede i dag. Grunnen er at de 

som lykkes med strategier for å utsette behovstilfredsstillelse, 

slipper å foreta en del valg som gjør 

vondt i sjela. De som avtaler bindende treningstider 

med venner, slipper å vurdere tv-en som et reelt 

alternativ. De som ikke sjekker aksjeporteføljen sin 

hver eneste dag, slipper å ergre seg over papirtap 

og blir mer langsiktige investorer. Du blir et roligere 

og lykkeligere menneske i dag, og får mer igjen i 

morgen. Pose og sekk, hilsen universitetet i Chicago. 

Det er ikke bare vi dødelige som sliter med dette. 

Aksjefond og myndigheter har vanskelig for å legge 

bånd på seg når bedriftene frister med utbytte. Noen 

hevder at Statkraft burde få lov til å beholde mer 

kapital og vokse inn i fremtiden, mens eierne foretrekker 

utbytte i dag. I en interessant debatt i DN 

nylig sto frontene mellom en finansprofessor og 

finansdirektør. Den ene påpekte at en investor har 

tjent like mye om pengene blir i bedriften eller gis i 

utbytte. Den andre svarte at eierne selv vet best hva 

de foretrekker og må få bestemme. Begge deler er 

riktig, men er det ikke passivt av bedriften bare å 

akseptere dette Hvis en bedrifts administrasjon 

mener de kan gi eierne langsiktig valuta for pengene, 

har de lov til å gå i dialog og foreslå en lavere utbyttegrad. 

Synes et flertall av aksjonærene det er en god idé, 

må de andre finne seg i det. Eller selge aksjene sine til 

noen som liker denne måten å drive forretning på. 

EU-kommisjonen har i disse dager et notat på 

høring som omhandler langsiktig finansiering. 

Bakgrunnen er en erkjennelse av at kortsiktig 

tenkning er blitt et problem for næringslivet og 

samfunnet. Ikke minst merket de bankene som 

hadde kortsiktig funding og langsiktige utlån det 

da likviditeten tørket inn høsten 2008. Kommisjonen 

ønsker en bred debatt om hvordan 

investeringer kan bli mer langsiktige og kanaliseres 

mest mulig inn i verdiskapende virksomhet. 

Europa har sett hva prisen kan bli for kortsiktighet, 

og for ikke å belønne langsiktighet. I EU i dag 

er millioner av unge mennesker arbeidsledige selv 

om de har gjort alt riktig. Tatt utdannelse og holdt 

seg unna trøbbel. Signalet er farlig: Som Fromm 

skriver [3] : "Hvis alle forsakelsene som har kostet så 

mye, gjennom så mange år, kunne tapes så lett, 

uten at man selv hadde skyld i det, hva er da poenget 

med å spare" Han skrev om de arbeidsledige i 

Tyskland etter første verdenskrig. 

Som EU-kommisær for det indre marked, Michel 

Barnier sier det: "Tiden for kortsiktighet er forbi." • 

34 

[1] 

Louis Schneider og Sverre Lysgaard The Deferred Gratification Pattern: A Preliminary Study, American Sociological Review, Vol. 18, No. 2 (Apr., 1953) 

[2] 

Yes, But Are They Happy Effects of Trait Self-Control on Affective Well-Being and Life Satisfaction. Hofmann et.al. University of Chicago 2013. 

[3] 

Escape from freedom, Erich Fromm 1941.

landsmøtet 

Tekst: BJØRG BUVIK Arkivfoto: DAG A. IVARSØY 

Gode innspill til debatt 

Forbundsleder Pål Adrian Hellman oppfordret i vår alle medlemmer og tillitsvalgte 

til å komme med innspill om hva forbundet bør debattere på høstens landsmøte. 

Responsen var stor. 34 personer 

kom med ett eller flere innspill. - Jeg 

er glad for at så mange engasjerte 

seg. Mange relevante temaer som 

er viktige for forbundsstyret å få 

tilbakemeldinger på, er berørt. 

Enkelte forslag kommer opp til 

debatt på landsmøtet, mens andre 

innspill blir brukt i andre 

sammenhenger, sier forbundsleder 

Pål Adrian Hellman. 

Han takker alle for verdifulle 

innspill. 

Det er høstens landsmøte som 

foretar forbundets politiske prioriteringer 

for neste landsmøteperiode. 

Mange av innspillene 

handler om lønnspolitikk og lønnsoppgjør. 

Ikke uventet er det flere 

som er opptatt av outsourcing. 

Medlemmene er også opptatt 

av målesystemer, seniorpolitikk 

og mulighet til å jobbe utover 67 

år. Finansforbundet følger aktivt 

opp bedriftenes bruk av målesystemer, 

både politisk og juridisk. 

Forbundets engasjement i tilfellet 

DNB Liv er ett eksempel. Videre 

deltar Finansforbundet i en 

referansegruppe for endring av 

arbeidsmiljøloven når det gjelder 

aldersgrenser i arbeidslivet. 

Pensjon er også et prioritert 

arbeidsområde. Dette temaet er 

viktig også for unge medlemmer. 

12. – 14. NOVEMBER 

Landsmøtet arrangeres 12. – 14. 

november på Clarion Hotell 

Gardermoen. Ordinært landsmøte 

holdes hvert tredje år. 

Melding om landsmøtet skjer til 

geografiske avdelinger og 

bedriftsavdelinger minst tre 

måneder før landsmøtet starter. 

Forslag som ønskes behandlet 

på landsmøtet, må være kommet 

inn til forbundsstyret senest to 

måneder før landsmøtet. 

Landsmøtet består av 153 

valgte representanter; bedriftsavdelingene 

har 102 representanter 

og de geografiske 

av delingene har 51 representanter. 

I tillegg kommer forbundsstyrets 

medlemmer og 

møtende varamedlemmer. 

Representantene får tilsendt 

landsmøtedokumentene minst 

én måned før landsmøtet starter. 

APPLAUS: Hvem skal stemmes inn i forbundsstyret på landsmøtet til høsten 

(Arkivfoto fra landsmøtet 2010). 

OVER 30 FORSLAG 

Landsmøtet velger forbundsleder, 

nestleder, ni styremedlemmer 

og fem varamedlemmer. 

I tillegg velger landsmøtet 

kontrollutvalg og valgkomité. 

– Valgkomiteen har arbeidet 

aktivt for å få inn forslag på 

kandidater til forbundsstyremedlemmer. 

Det har vært stor 

respons både fra geografiske 

avdelinger og fra bedrifts avdelingene. 

I alt har vi fått inn 

over 30 forslag på kandidater, 

sier leder av valgkomiteen Sally 

Lund-Andersen, SR-Bank. 

Hun forteller at målet for 

valgkomiteen er å få en samtale 

med alle kandidatene. – Jeg er 

overbevist om at vi skal levere 

et balansert forslag til nytt forbundsstyre. 

Vi har mange nok 

kandidater å velge mellom, og 

det er en fin balanse både 

mellom kjønnene og med 

hensyn til geografi. 

Nå ser hun frem til landsmøtet 

og gleder seg til å presentere 

innstillingen til nytt forbundsstyre. 

– Styret og dets 

sammensetning er viktig for 

Finansforbundets fremtid. 

– Når blir innstillingen 

offentliggjort 

– Målet er at den skal være 

klar 1. oktober, avslutter Sally 

Lund-Andersen. • 

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, 

forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union 

Network International (UNI). 

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for 

ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape 

Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. 

Forbundets strategiske 

hovedsatsingsområder: 

• Næringspolitikk 

• Arbeidsrett 

• Lønn 

• Karriere 

www.finansforbundet.no 


organisasjon 


Geografi ut av skyggen 

De geografiske avdelingene ønsker en tydeligere politisk rolle i organisasjonen. 

Nå skal det etableres nye møteplasser, nye samarbeidsformer og en ny giv i forbundets 

15 geografiske avdelinger. 

God stemning: Beslutningen om å avvikle kystsamarbeidet la ingen demper på stemningen ombord. 


organisasjon 

I SAMME BÅT: De geografiske 

avdelingene i Finansforbundet ønsker å 

bli sterkere involvert i forbundets 

politikk. Involvering er nødvendig for å 

skape engasjement og proaktivitet. 

KRISTIANSAND: Resultatet 

av prosjekt "fremtidens geografiske 

avdelinger" ble før 

sommeren presentert for 20 tillitsvalgte 

på Kystkonferansen. 

Om det ikke var spontan applaus, 

var deltakerne innforstått med at 

det er nødvendig med endringer. 

Den største endringen vedtok de 

selv ved å legge ned Kystkonferansen 

som ble grunnlagt 

som Vestlandssamarbeidet i 1974. 

(Se egen artikkel) 

– Prosjektet har ikke hatt 

noen skjult agenda om å legge 

ned de geografiske avdelingene. 

Snarere tvert imot ønsker vi å 

styrke og utvikle vår rolle og 

posisjon i organisasjonen. Dette 

kommer ut fra erkjennelsen at 

det ikke har vært god nok samhandling 

med de øvrige av 

leddene i organisasjonen, sier 

Sally Lund-Andersen som har 

vært prosjektleder. 

NY HENSIKT 

Geografiske avdelinger skal ivareta 

medlemmenes interesser gjennom 

medlemsaktiviteter av faglig og 

sosial karakter på tvers av bedriftsgrensene. 

Felles møteplasser for 

fagpolitikk, kompetansepåfyll og 

synliggjøring av mål og resultater 

blir viktig. Likeså det å drive 

fag politisk påvirkning og arbeide 

mer næringspolitisk. Slik be skrives 

den nye hensikten til de geografiske 

avdelingene i prosjektets 

landsmøteforslag. 

– Det viktigste nå blir å bygge 

opp nødvendig tillit og kompetanse 

slik at vi blir i stand til å fylle 

vår nye rolle. Vi ønsker blant 

annet å utvikle samarbeidet 

mellom tillitsvalgte i bedriftsavdelinger 

og tillitsvalgte i 

geografiske avdelinger. Dette er 

nødvendig for å kunne gi de 

beste tilbudene til våre medlemmer, 

sier Sally Lund-Andersen. 

TYDELIG POLITISK ROLLE 

Den store nyheten er at de geografiske 

avdelingene ønsker å 

ta en tydeligere politisk rolle. 

Men for å kunne lykkes med 

dette, må de geografiske 

av delingene involveres og ikke 

bare informeres fra forbundet 

sentralt. 

– Vi ønsker kort og godt å bli 

tatt på alvor. Våre geografiske 

avdelinger sitter nærmest 

medlemmene. Derfor må vi 

omsette forbundets politikk slik 

at våre medlemmer kjenner igjen 

forbundet der de bor. Vi ønsker 

både å drive aktiv fagpolitisk 

påvirkning og arbeide næringspolitisk 

i hele landet, sier Lund- 

Andersen. 

FÆRRE AVDELINGER 

Gjennom større fokus på politiske 

saker, vil også behovet for samarbeid 

mellom de geo grafiske 

avdelingene bli sterkere. I dag 

samarbeider flere avdelinger når 

det gjelder arrangementer og 

tillitsvalgtkonferanser. Da kan 

det også bli et tema å slå sammen 

avdelinger, men denne prosessen 

skal i så fall startes i avdelingene 

selv. 

Dersom aktivitetsnivået i en 

geografisk avdeling blir for lavt, 

bør forbundsstyret ha anledning 

til å slå avdelingen sammen med 

en av de nærliggende av - 

delingene. Det forutsettes i tilfelle 

at det gjennomføres en 

prosess med berørte avdelinger 

før konkrete tiltak iverksettes, 

heter det i høringsdokumentet 

fra "fremtidens geografiske 

av delinger." Forbundsstyret har 

behandlet høringsdokumentet. 

På landsmøtet vil det komme 

forslag om mindre vedtektsendringer 

som følge av prosjektet. 

• 


organisasjon 


Kystsamarbeidet lagt ned 

Etter 39 år er det slutt. Kystsamarbeidet, tidligere Vestlandssamarbeidet, er historie. 

Beslutningen ble tatt på Kystkonferansen som ble arrangert før sommerferien. 

KRISTIANSAND: Helt siden etableringen 

i 1974 har Vestlandssamarbeidet (VSA) vært 

en maktfaktor i forbundet. I første omgang 

omfattet samarbeidet de åtte lokalforeningene 

fra Stavanger til Nord-Møre, men etter hvert 

ble også Agder, Trøndelag, Nordland samt 

Troms og Finnmark invitert inn i varmen. 

De lagde sine egne vedtekter og arrangerte 

sin Vestlandskonferanse annet hvert år. Et 

viktig formål var å samle kreftene langs 

kysten spesielt om viktige saker på landsmøtet. 

For ytterligere å understreke sin 

styrke, ble et eget vandresverd kjøpt inn i 

1983. 

I utgangspunktet besto Vestlands - 

sam arbeidet av fire tillitsvalgte fra hver 

geo grafiske avdeling, men etter hvert ble det 

vanskeligere og vanskeligere å dekke 

kostnadene til samlingene. Det er også en 

av grunnene til at nedleggelser er blitt 

diskutert på mange samlinger, senest på 

samlingen i Loen i 2012. 

EDLE DRÅPER: Ingen tårer, men edle dråper ble servert når Kystsamarbeidet gikk inn i historien, her om bord i SS 

Christiansand. Erik Grøsfjeld fra avdeling Agder serverer med et smil. 

FAR OG DATTER 

For tidligere forbundsstyremedlem Arne 

Hamre er nedleggelsen litt spesiell. Han var 

med på å etablere Vestlandssamarbeidet på 

Herdla utenfor Bergen 6. – 7. oktober i 1974. 

Snaut 39 år senere var hans datter, Vibeke 

Hamre Krey, med på å legge ned arvtakeren 

Kystsamarbeidet. 

– I utgangspunktet er det faktisk litt 

ve modig at Kystsamarbeidet legges ned etter 

39 års fartstid. Jeg og mange andre har fått 

delta på samlinger av god næringspolitisk 

karakter og har bygget gode relasjoner. Jeg 

har nok fått vent meg til tanken litt lenger 

enn resten av "kysten," da jeg har vært så 

heldig å få jobbe i prosjektet "fremtidens 

geografiske avdelinger". Det var i dette prosjektet 

tanken om Kystsamarbeidets fremtid 


organisasjon 

HISTORISK REISE: Representanter fra geografiske avdelinger langs kysten. 

oppsto. Kystsamarbeidet hadde vokst fra et 

Vestlandssamarbeid til et samarbeid fra 

Agder og nordover, sier Vibeke Hamre Krey 

som i dag er leder av Finansforbundet avdeling 

Hordaland. 

– Jeg synes derfor at et felles forum for 

alle geografiske avdelinger er mer formålstjenlig 

slik vi er organisert i dag. De fleste 

som har styreverv i geografiske avdelinger, 

har også tillitsverv i egne bedrifter i tillegg 

til jobb, altså travle dager. Det er viktig å få 

på plass nye møtearenaer for å kunne være 

forbundsstyrets forlengede arm ut i landet. 

Dagens tette og uformelle samarbeidet mellom 

nære geografiske av delinger vil fortsette, 

sier Krey. 

AKTIVT KYSTSAMARBEID 

Vibekes far, Arne Hamre var med på å 

etablere Vestlandssamarbeidet i 1974. 

– På 1970-80-90-tallet vil jeg påstå at Vestlandssamarbeidet 

var til det beste for 

forbundets utvikling. Vi samlet store og små 

lokalforeninger som dermed kunne påvirke 

hverandre i fagforeningsspørsmål. Dette var 

et både aktivt og konstruktivt samarbeid for 

oss langs kysten her i vest, sier Arne Hamre. 

I 1990 deltok han på sin siste Vestlandskonferanse, 

og i dag er han pensjonist. 

FAR OG DATTER: Han var med å etablere Vestlandssamarbeidet 

i 1974. Hun var med på å legge ned 

Kyst samarbeidet i 2013. Men Arne Hamre og Vibeke 

Hamre Krey er fortsatt like gode venner. (Foto: Privat) 

– Om det var rett å avvikle kystsamarbeidet 

nå, har jeg ingen formening om. Men jeg mener 

at kommunikasjon og forberedelser er vesentlig 

for gode resultater. Slike møter må ha et formål 

og klare mål. I mindre fora, eksempelvis i forkant 

av landsmøter, kunne vi få ryddet vekk 

eventuelle uklarheter og misforståelser og lage 

positive allianser, avslutter Arne Hamre. 

NATURLIG UTVIKLING 

– Det har vært en spennende reise. Vi har hatt 

gode faglige diskusjoner, men også mye gøy. 

Derfor er det ikke alle som ønsker å legge ned 

Kystsamarbeidet, men nå skal vi sammen 

skape nye og større arenaer som blir enda 

bedre enn det vi har hatt tidligere, sier Sally 

Lund-Andersen. Hun har ledet prosjektet "fremtidens 

geografiske avdelinger" og ned leggelsen 

er en naturlig utvikling. (Se egen sak) 

Nå skal det etableres nye møteplasser for 

faglig utvikling som omfatter alle geografiske 

avdelinger. Men dersom ikke de nye møteplassene 

fungerer, kan Kystsamarbeidet stå 

opp fra asken som fugl Fønix. • 


ys 

Tekst: arild solmark 

Siste nytt fra 

YS på Arendalsuka 

YS og en rekke YS-forbund, blant andre Finansforbundet, deltok i Arendalsuka i midten av 

august måned. Arrangementet er årets viktigste møteplass for politikere, næringslivets organisasjoner, 

mediene og befolkningen rundt Arendal. 

YS stilte med egen stand i "Politisk gate". Her deltok YS-lederen og de øvrige medlemmene 

av sentralstyret i YS. YS fikk politikerne i tale om saker som arbeidstidsordninger, 

pensjon, sosial dumping og bærekraftig utvikling. (Foto: Gro Kvammen) 

YS på ”skeive dager” 

Representanter fra en rekke YS-forbund deltok 

i paraden under Skeive Dager som ble 

arrangert i Oslo 29. juni. 

– Det er to grunner til at det er viktig for 

YS å delta i paraden, opplyser Hege Herø, 

fagansvarlig for YS’ likestillingspolitikk. 

– For det første er alt som handler om likestilling 

og inkludering viktig, for YS. Mange 

skeive arbeidstakere tør ikke å være åpne om 

viktige sider av livet sitt. De er redde for å bli 

utsatt for stigmatisering og diskriminering. 

For det andre handler dette om synlighet. Det 

er ikke hver dag YS er ute og viser seg frem 

for "hele" Oslo, sier Herø. 

Parolen til YS handler om det overordnede 

budskapet: Alle mennesker må sikres likeverdige 

muligheter til å bruke sine evner og 

krefter i arbeids- og samfunnslivet. I tillegg 

bruker YS slagordet "Blanda drops - lik rett 

til å være forskjellig" i paraden for å synliggjøre 

det positive i mangfoldet. 

Dette var femte gang YS deltok under 

Skeive Dager, som har vært arrangert siden 

1982. Neste år legges Europride til Oslo. Da 

blir arrangementet enda større enn i år. 

Skill jobb og fritid 

– Arbeidslivet er preget av fleksibilitet, fri, arbeidspress og stress, viser en analyse YS-forbundet 

Negotia har gjort. Tallene bekrefter bildet av et arbeidsliv i endring og underbygget behovet for å være 

bevisst på skillet mellom jobb og fritid, sier Inger Lise Rasmussen, leder i YS-forbundet Negotia. 

Funnene i YS’ Arbeidslivsbarometer bekrefter tendensen vi har sett over tid, om at arbeidslivet 

er i endring. Det er mer fleksibilitet, men også økt krav om tilgjengelighet og at arbeid 

utføres på ulike tider. IKT-verktøy gjør det mulig å jobbe både hjemmefra og i feriene. Begge 

deler kan være nyttig, men det forutsetter at denne fleksibiliteten er gjensidig og ikke minst 

at de ansatte får betalt for arbeidstiden. 

Stabilt sykefravær 

YS mener det er positivt at den svake økningen i sykefraværet sist høst og vinter har 

stoppet opp. Arbeidet med tiltakene i IA-avtalen som kan redusere sykefraværet, må 

likevel intensiveres. 

Den siste sykelønnsstatistikken fra Nav viser at det ikke har vært økning i syke fraværet 

i årets første måneder. Navs tall for første kvartal viser at det legemeldte sykefraværet 

økte svakt, mens det egenmeldte fraværet gikk ned. 

BLANDA DROPS: Disse trosset øsende regnvær og 

gjennomførte paraden fra Grønland til Rådhusplassen. Bak 

fra venstre: Liz Ovesen, leder for Parat Media, Anne- 

Helene Fagerhaug, medlem av Parat, Lill Fischer, medlem 

av YS’ likestillingsråd, Inger Lise Rasmussen, forbundsleder 

Negotia, Gunn Inger Aasen, medlem av Parat og Jens 

Christian Batt, rådgiver i Skatteetatens Landsforbund. 

Foran fra venstre: Vanja Hillerstrøm, medlem av Parat 

Media, Saga Hillerstrøm og Beate Framdal, medlem av 

Negotia. (Foto: Liv Hilde Hansen) 


utsyn 

Tekst: KARI-ANN JOHNSEN 


Flere kvinner i finansledelse 

Administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer ønsker mangfold på toppen 

og er glad for at statistikken viser en økning i kvinnelige ledere i finans. 

I perioden 2003-2012 økte antallet kvinnelige banksjefer og direktører i Finans 

Norges medlemsbedrifter med 34 prosent fra 480 til 644, mens antallet mannlige 

banksjefer og direktører falt. 

Det er fortsatt flest menn i topplederstillingene, men Kreutzer mener flere kvinner 

nå posisjonerer seg og står på springbrettet til en topplederkarriere. http://www.fno. 

no/Nyheter/flere-kvinner-i-ledelse/ 

Tidligere forbundsleder 

blir FN-topp 

Tidligere forbundsleder i Finansforbundet, Dag 

Arne Kristensen, og DNB har fått en sentral rolle 

som leder av "The banking commision" i UNEP 

Finance Initiative. Dette er et partnerskap mellom 

FNs miljøprogram og 200 banker, forsikringsselskaper 

og investeringsselskaper verden over. 

Kristensen mener det ikke er mulig å velge bort 

de store samfunnsutfordringene, og at banker må 

forholde seg til miljøspørsmål, fattigdom og menneskerettigheter. 

Initiativet er 20 år gammelt og ifølge 

Kristensen et "sjeldent spennende partnerskap". 

– Målet er å identifisere, fremme og realisere beste 

miljø- og bærekraftspraksis på alle nivåer i finansnæringen, 

sier Kristensen. http://www.fno.no/ 

Nyheter/forventer-at-finansnaringen-tar-ansvar/ 

Finansdirektivene 

vedtas snart 

Nordic Financial Union (NFU) har 

i møte med EU-kommi sjonen fått 

bekreftet at Banking Union, Solvency 

II and CRD IV planlegges vedtatt i 

løpet av sommeren. Dette vil i så fall 

være bortimot ny rekord i hurtig 

saksbehandling. Bankunionen var 

så å si ubeskrevet for 12 måneder 

siden. Nå kan den bli iverksatt i 

løpet av 2015. Les mer her: http:// 

www.nordicfinancialunions.org/ 

news/major-eu-legislations-soonto-be-adopted/ 

Høyere lønn for 

SIVILøkonomer 

Handelshøyskolen BI har gjort en undersøkelse 

på begynnerlønnen til siviløkonomene 

som ble uteksaminert i 2012. De tidligere 

studentene oppgir en startlønn på 466 000 

kroner, inkludert bonus. Det er en nedgang 

på 2,9 prosent sammenlignet med året før. 

Men når bonusen trekkes fra viser tallene 

at grunnlønnen for de nyutdannede siviløkonomene 

har økt med 1,9 prosent. Den 

ligger nå på 428 000 kroner. 

Bachelorstudentene for øvrig, oppga en 

snittlønn på 406 000 kroner, inkludert bonus. 

Les mer i DN: http://www.dn.no/talent/ 

article2561938.ece 

Nytt overvåkningsorgan 

EUs nye tilsynssystem ble etablert i 2011 som en 

følge av den internasjonale finanskrisen og ønsker 

å overvåke banknæringen, forsikrings- og arbeidspensjonsordninger 

samt verdipapirmarkedet. 

Organet vil få mulighet til gripe inn overfor 

nasjonale finansinstitusjoner som ikke følger EUs 

lover på området. For Norges vedkommende vil 

dette kunne bety en overprøving av Finanstilsynet, 

noe som ville kreve en grunnlovsendring fordi 

Norge igjen må avstå suverenitet til EU uten å være 

medlem i unionen. 

Norge jobber derfor for å få til en løsning som gjør 

at Finanstilsynet fortsatt kan opptre selvstendig, men 

vurdere pålegg som EU-tilsynet kommer med, og 

iverksette disse under overvåkning av ESA. http:// 

www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2013/06/04/ 

esa-kan-fa-overvake-norske-banker 


innblikk 

Tekst: BJØRG BUVIK 

Søk stipend - styrk karrieren 

Finansforbundet deler i år ut en kvart million kroner i stipend. Du kan 

motta opp mot 50 000 kroner. Grip sjansen til å løfte karrieren nå. 

Finansforbundet deler totalt ut 250 000 kroner i stipend til 

tillitsvalgte og medlemmer som ønsker faglig utvikling. Søknadsfristen 

er 15. oktober 2013. Tildelingen vil bli offentliggjort under 

forbundets landsmøte 12. – 14. november i år. 

Om lag halvparten av stipendiemidlene som deles ut fra Finansforbundet 

sentralt, kan øremerkes søknader fra medlemmer. Stipendsøkere 

står fritt i valg av tema, men det bør fortrinnsvis søkes om 

støtte til yrkesrelatert videreutdanning og/eller til studier av emner 

med interesse for Finansforbundet. Søknader som knytter seg til 

hovedsatsingsområdet "karriere", vil bli prioritert. 

Søknader fra tillitsvalgte som knytter seg til Finansforbundets 

merkevareplattform "muligheter og innflytelse" og hovedsatsingsområdet 

"karriere", vil bli prioritert. (Foto: Shutterstock) 

Ny i sekretariatet 

Ann-Helen Hopland (27) er 

ansatt som vikar for spesialrådgiver 

Nanna Ringstad som er i 

svangerskapspermisjon. 

Ann-Helen Hopland har 

nettopp avsluttet sin Master i 

Inter national Business and Politics 

ved Copenhagen Business 

School. Den 5. august startet hun 

sitt vikariat i avdeling Politikk 

og Kommunikasjon. 

(Foto: Svein Åge Eriksen) 

Nytt felles 

nettsted 

Forbundsstyret har besluttet 

å etablere et nytt felles nettsted 

for Finansforbundet og 

Finansfokus. Dette skal nå 

utredes videre som en del 

av forbundets kommunikasjonsstrategi. 

Det er nedsatt en prosjektgruppe 

som skal gi sin innstilling 

til forbundsstyret i 

slutten av september. 

Prosjektgruppen består av: 

Bente H. Espenes, nestleder i 

forbundet, Ann-Mari Gjøstein, 

leder Marked og Karriere, 

Anne Greva, leder Politikk og 

Kommunikasjon, Svein Åge 

Eriksen, redaktør Finansfokus 

og Runar W. Henriksen, direktør 

sekretariatet. 

Gruppen skal foreslå en 

helhetlig kommunikasjonsstrategi 

for Finansfor bundet 

inkludert Finansfokus. 

Strate gien skal omfatte alle 

kommunikasjonskanaler. 

Gruppen skal også foreslå 

eventuelle nye og felles 

kommunikasjonskanaler, 

samt innholdet i disse. 

Arbeidstid 

tema i høst 

Arbeidstid og arbeidstidsutvikling 

blir tema på tillitsvalgtkonferansene 

til høsten. BIundersøkelsen 

om skjult 

arbeid i finans gir innsikt i 

og kunnskap om faktiske 

forhold knyttet til arbeidstidsutviklingen 

i næring en og 

hvordan dette påvirker de 

ansatte. 

Ny kampanje 

1. oktober 

Forbundsstyret har bevilget 

inntil kr 2 580 000 til en verve- og 

annonsekampanje i 2013. Tittelen: 

"Du trenger mer enn flaks 

for å lykkes" tar utgangspunkt 

i ett av forbundets satsningsområder; 

individ og karriere. 

Kampanjen tar sikte på å 

bevisstgjøre potensielle medlemmer 

– og medlemmer – om 

at det er mange tilfeldigheter 

som virker inn i arbeidslivet og 

på karrieren. Ved å være medlem 

i Finansforbundet tas det 

grep om egen karriere 

Ideen bak kampanjen er at 

arbeidsmarkedet er tøft og at det 

derfor er smart å ha en god 

støttepartner som ivaretar 

medlemmenes interesser. Virkemidlene 

i kampanjen blir 

nettannonser, stands, avisannonser 

og kampanjesider på 

internett. Hensikten er å engasjere, 

skape oppmerksomhet og 

gjenkjennelse samt å senke 

barrieren for å ta kontakt. 

Kampanjen starter 1. oktober 

og går frem til landsmøtet i 

midten av november. Det tas sikte 

på at den digitale annonseringen 

fortsetter i ytterligere fire uker 

og vervekampanjen til i midten 

av desember. 


aktivitetskalender 

Tekst: Elin Mellem 

Dette skjer i september 

Finansforbundet avd. Nordland 

17. september: “God morgen solstråle” med 

Trond Haukedal på Rica Hotell i Narvik. 

Finansforbundet avd. Oslo Akershus 

9. september: HMS-konferanse for 

verneombud og tillitsvalgte. 

11. september: Exel grunnkurs og PowerPoint 

grunnkurs. 

16. september: Medlemskveld, konsert med 

Børge Styves trio på Sentrum Scene. 

17. september: Grunnkurs Digitalfoto. Et 

inspirerende kurs for nybegynnere og de som 

har hatt digitalkamera en stund, og som ønsker 

mer kontroll og bevisst bruk av sitt digitalkamera. 

18. september: Kirsten Weiss holder foredrag 

om ”Når vikinger sloss” - Skandinavene ligner 

hverandre - og elsker å fremheve hvor 

forskjellige de er. Ikke minst når de skal 

samarbeide eller fusjonere på tvers av 

landegrensene. 

25. september: Exel grunnkurs, PowerPoint 

grunnkurs, Exel videregående kurs og 

PowerPoint videregående kurs. 

Finansforbundet avd. Rogaland 

2. september: Med tilskudd fra medlemsfondet 

er det spennende å kunne tilby 

medlemmene på Haugalandet kurs i spansk 

høsten 2013 sammen med AOF. 

3. og 4.september: Snart senior – muligheter 

og veivalg. Det har vært stor respons, så to 

kurs settes opp i Haugesund. Vi inviterer deg til 

et spennende dagskurs som kan bidra til å 

starte en positiv og klargjørende prosess om 

hvilke valgmuligheter du har som senior. 

5. september: Snart senior – muligheter og 

veivalg. Vi inviterer deg til et spennende 

LEVE SANT: Ellen Vahr holder foredrag om å lytte til 

hjertet, leve sant og lykkes med drømmer i Stavanger. 

(Foto: Privat) 

dagskurs i Stavanger som kan bidra til å starte 

en positiv og klargjørende prosess. 

5. september: Gitte Jørgensen kommer til 

Stavanger og holder sitt foredrag ”Du lever nå” 

Kjenner du at du på mange måter er tilfreds 

– eller du synes, du burde være tilfreds Men 

du er det ikke riktig, og du kan ikke finne ut av 

hva det er som er galt. 

12. september: Med tilskudd fra medlemsfondet 

er det spennende å kunne invitere 

medlemmene med på en reise tilbake til 1825 

og den første utvandringen til Amerika. En tur 

med Restauration fra Stavanger er langt mer 

enn en båttur. Gled deg til kulturhistoriske 

opplevelser på mange vis 

19. september: Vi inviterer deg til en flott 

kveld i Stavanger med Ellen Vahr sitt foredrag 

om å lytte til hjertet, leve sant og lykkes med 

drømmer. 

Finansforbundet avd. Troms og Finnmark 

19. september: “God morgen solstråle” med 

Trond Haukedal på Rica Hotell i Alta. 

24. september: Næringsutvikling - hva skjer i 

Tromsø og omegn Foredrag ved Aker 

Solution, Tromsø Havn, Råfisklaget og 

Finansforbundet. Sted: kantina til DNB i 

Tromsø. 

Finansforbundet avd. Trøndelag 

25. september: Pensjonsmøte i Trondheim 

ved pensjonsekspert og fagansvarlig i Danica 

Pensjon Torunn Jakobsen Langlo. Sted: 

Beddingen, DNBs lokaler på Solsiden. 

Finansforbundet avd. Vestfold 

5. september: Medlemskveld i Tønsberg med 

tema ung og pensjon. 

Finansforbundet avd. Østfold 

4. september: Guidet tur på Fredriksten 

Festning med etterfølgende 1700-talls aften i 

Kongshallene og historisk lysspill. 

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. 

www.finansforbundet.no 


Dinamo | Foto: Dinamo Thomas Dinamo | | Foto: Ekström | Foto: Thomas | Foto: Ekström Thomas Ekström 

Returadresse 

Finansforbundet 

Boks 9234 Grønland 

0134 Oslo 

Dinamo | Foto: Thomas Ekström 

Gleder blir større når de deles. 



I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. 

år har vi gleden av dele over milliarder av overskuddet med kundene våre. 

I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. 

De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager 

gleder De De 

beste beste 

vi oss øyeblikkene øyeblikkene 

over at kundene kan kan 

være være 

våre de de 

mottar du du 

deler deler 

et med med 

rekordstort andre. andre. 

kundeutbytte. 

I 

disse disse 

dager 

dager 

Dette gleder gleder 

skjer vi vi 

oss oss 

når over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte. 

Dette skjer når over 

Gjensidigestiftelsen, 

Gjensidigestiftelsen, at kundene våre mottar 

vår største 

vår største et rekordstort 

eier, gir sitt 

eier, gir sitt kundeutbytte. 

aksjeutbytte 

aksjeutbytte 

Dette 

på over 

beste 

på over skjer 

to 

øyeblikkene 

milliarder 

to milliarder når Gjensidigestiftelsen, 

kroner 

kan være 

til Gjensidiges 

de du 

kroner til Gjensidiges vår deler største 

kunder. 

med 

kunder. 

eier, andre. gir sitt I disse aksjeutbytte dager 

gleder på 

For over vi 

mer to oss 

informasjon milliarder over at kundene kroner 

om tidenes til våre Gjensidiges mottar et 

største kundeutbytte kunder. rekordstort kundeutbytte. 

Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt 

ring 

aksjeutbytte 

03100, 

For se gjensidige.no/kundeutbytte mer informasjon om tidenes eller største kom kundeutbytte innom et av våre ring kontorer. 03100, 

For på over 

se gjensidige.no/kundeutbytte mer to informasjon milliarder kroner om tidenes til Gjensidiges 

eller største 

kom kundeutbytte kunder. 

innom et av våre ring 

kontorer. 

03100, 

se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer. 

For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, 

I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre.

Last ned Finansfokus 05/13 som PDF - Finansforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?