Last ned Finansfokus 05/13 som PDF - Finansforbundet

kronikk
In the long run…
Det finnes hundrevis av ordtak som forteller oss mennesker
at vi må gi noe som koster nå, for å få noe mer tilbake senere.
No pain, no gain. Du høster som du sår, de siste skal bli de første.
KJETIL STAALESEN
er spesialrådgiver i Finansforbundets
sekretariat.
(Foto: Morten Brakestad)
Alle "vet" at den som investerer noe av verdi
i dag, og gjør det på en smart måte, kan
vente å få flerfoldig tilbake med tiden.
Likevel er det vanskelig å gjennomføre i praksis.
Vi vet hva som er lurt, men vi gjør det ikke. Vi
planter ikke tuja fordi den er pen, men fordi den
vokser fort. I smug misunner vi naboen med den
20 år gamle bøkehekken vi ikke gadd vente på. Én
fugl i hånda er og blir mer enn 10 på taket.
I sin klassiske artikkel [1] om utsatt behovstilfredsstillelse,
viser Lysgaard og Schneider at det ikke er
tilfeldig hvem som lykkes med å lage strategier for
å overvinne ønsket om å få noe med en gang, fremfor
å investere i fremtiden. De ser at arbeiderklassebarn
begynner å jobbe så fort de har mulighet, og
fanges i et lavinntektsarbeidsliv, mens middelklassens
barn fortsetter å utdanne seg. De ser også
at dette er et mønster. Det er de samme menneskene
som foretrekker diskusjon (langsiktig) fremfor vold
og nøyer seg med et par glass til maten heller enn
å tømme flasken. For en bankmann er det interessant
å lese forfatternes konklusjon om at dette skyldes
at de som i deres språkdrakt kalles "de fattige",
diskonterer fremtiden i større grad enn "de rike".
De får for lav nåverdi på investeringene, og foretar
dem derfor ikke. Det åpner jo for at noen og enhver
kan lage strategier for å få mer ut av verdiene sine.
Ifølge en gruppe forskere ved Universitetet i
Chicago [2] er dessuten en konsekvens av selvkontroll
ikke bare at du får mer av noe i fremtiden, du blir
faktisk lykkeligere allerede i dag. Grunnen er at de
som lykkes med strategier for å utsette behovstilfredsstillelse,
slipper å foreta en del valg som gjør
vondt i sjela. De som avtaler bindende treningstider
med venner, slipper å vurdere tv-en som et reelt
alternativ. De som ikke sjekker aksjeporteføljen sin
hver eneste dag, slipper å ergre seg over papirtap
og blir mer langsiktige investorer. Du blir et roligere
og lykkeligere menneske i dag, og får mer igjen i
morgen. Pose og sekk, hilsen universitetet i Chicago.
Det er ikke bare vi dødelige som sliter med dette.
Aksjefond og myndigheter har vanskelig for å legge
bånd på seg når bedriftene frister med utbytte. Noen
hevder at Statkraft burde få lov til å beholde mer
kapital og vokse inn i fremtiden, mens eierne foretrekker
utbytte i dag. I en interessant debatt i DN
nylig sto frontene mellom en finansprofessor og
finansdirektør. Den ene påpekte at en investor har
tjent like mye om pengene blir i bedriften eller gis i
utbytte. Den andre svarte at eierne selv vet best hva
de foretrekker og må få bestemme. Begge deler er
riktig, men er det ikke passivt av bedriften bare å
akseptere dette Hvis en bedrifts administrasjon
mener de kan gi eierne langsiktig valuta for pengene,
har de lov til å gå i dialog og foreslå en lavere utbyttegrad.
Synes et flertall av aksjonærene det er en god idé,
må de andre finne seg i det. Eller selge aksjene sine til
noen som liker denne måten å drive forretning på.
EU-kommisjonen har i disse dager et notat på
høring som omhandler langsiktig finansiering.
Bakgrunnen er en erkjennelse av at kortsiktig
tenkning er blitt et problem for næringslivet og
samfunnet. Ikke minst merket de bankene som
hadde kortsiktig funding og langsiktige utlån det
da likviditeten tørket inn høsten 2008. Kommisjonen
ønsker en bred debatt om hvordan
investeringer kan bli mer langsiktige og kanaliseres
mest mulig inn i verdiskapende virksomhet.
Europa har sett hva prisen kan bli for kortsiktighet,
og for ikke å belønne langsiktighet. I EU i dag
er millioner av unge mennesker arbeidsledige selv
om de har gjort alt riktig. Tatt utdannelse og holdt
seg unna trøbbel. Signalet er farlig: Som Fromm
skriver [3] : "Hvis alle forsakelsene som har kostet så
mye, gjennom så mange år, kunne tapes så lett,
uten at man selv hadde skyld i det, hva er da poenget
med å spare" Han skrev om de arbeidsledige i
Tyskland etter første verdenskrig.
Som EU-kommisær for det indre marked, Michel
Barnier sier det: "Tiden for kortsiktighet er forbi." •
34
[1]
Louis Schneider og Sverre Lysgaard The Deferred Gratification Pattern: A Preliminary Study, American Sociological Review, Vol. 18, No. 2 (Apr., 1953)
[2]
Yes, But Are They Happy Effects of Trait Self-Control on Affective Well-Being and Life Satisfaction. Hofmann et.al. University of Chicago 2013.
[3]
Escape from freedom, Erich Fromm 1941.