Last ned Finansfokus 05/13 som PDF - Finansforbundet

More documents

Recommendations

Info

kronikk In the long run… Det finnes hundrevis av ordtak som forteller oss mennesker at vi må gi noe som koster nå, for å få noe mer tilbake senere. No pain, no gain. Du høster som du sår, de siste skal bli de første. KJETIL STAALESEN er spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad) Alle "vet" at den som investerer noe av verdi i dag, og gjør det på en smart måte, kan vente å få flerfoldig tilbake med tiden. Likevel er det vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi vet hva som er lurt, men vi gjør det ikke. Vi planter ikke tuja fordi den er pen, men fordi den vokser fort. I smug misunner vi naboen med den 20 år gamle bøkehekken vi ikke gadd vente på. Én fugl i hånda er og blir mer enn 10 på taket. I sin klassiske artikkel [1] om utsatt behovstilfredsstillelse, viser Lysgaard og Schneider at det ikke er tilfeldig hvem som lykkes med å lage strategier for å overvinne ønsket om å få noe med en gang, fremfor å investere i fremtiden. De ser at arbeiderklassebarn begynner å jobbe så fort de har mulighet, og fanges i et lavinntektsarbeidsliv, mens middelklassens barn fortsetter å utdanne seg. De ser også at dette er et mønster. Det er de samme menneskene som foretrekker diskusjon (langsiktig) fremfor vold og nøyer seg med et par glass til maten heller enn å tømme flasken. For en bankmann er det interessant å lese forfatternes konklusjon om at dette skyldes at de som i deres språkdrakt kalles "de fattige", diskonterer fremtiden i større grad enn "de rike". De får for lav nåverdi på investeringene, og foretar dem derfor ikke. Det åpner jo for at noen og enhver kan lage strategier for å få mer ut av verdiene sine. Ifølge en gruppe forskere ved Universitetet i Chicago [2] er dessuten en konsekvens av selvkontroll ikke bare at du får mer av noe i fremtiden, du blir faktisk lykkeligere allerede i dag. Grunnen er at de som lykkes med strategier for å utsette behovstilfredsstillelse, slipper å foreta en del valg som gjør vondt i sjela. De som avtaler bindende treningstider med venner, slipper å vurdere tv-en som et reelt alternativ. De som ikke sjekker aksjeporteføljen sin hver eneste dag, slipper å ergre seg over papirtap og blir mer langsiktige investorer. Du blir et roligere og lykkeligere menneske i dag, og får mer igjen i morgen. Pose og sekk, hilsen universitetet i Chicago. Det er ikke bare vi dødelige som sliter med dette. Aksjefond og myndigheter har vanskelig for å legge bånd på seg når bedriftene frister med utbytte. Noen hevder at Statkraft burde få lov til å beholde mer kapital og vokse inn i fremtiden, mens eierne foretrekker utbytte i dag. I en interessant debatt i DN nylig sto frontene mellom en finansprofessor og finansdirektør. Den ene påpekte at en investor har tjent like mye om pengene blir i bedriften eller gis i utbytte. Den andre svarte at eierne selv vet best hva de foretrekker og må få bestemme. Begge deler er riktig, men er det ikke passivt av bedriften bare å akseptere dette Hvis en bedrifts administrasjon mener de kan gi eierne langsiktig valuta for pengene, har de lov til å gå i dialog og foreslå en lavere utbyttegrad. Synes et flertall av aksjonærene det er en god idé, må de andre finne seg i det. Eller selge aksjene sine til noen som liker denne måten å drive forretning på. EU-kommisjonen har i disse dager et notat på høring som omhandler langsiktig finansiering. Bakgrunnen er en erkjennelse av at kortsiktig tenkning er blitt et problem for næringslivet og samfunnet. Ikke minst merket de bankene som hadde kortsiktig funding og langsiktige utlån det da likviditeten tørket inn høsten 2008. Kommisjonen ønsker en bred debatt om hvordan investeringer kan bli mer langsiktige og kanaliseres mest mulig inn i verdiskapende virksomhet. Europa har sett hva prisen kan bli for kortsiktighet, og for ikke å belønne langsiktighet. I EU i dag er millioner av unge mennesker arbeidsledige selv om de har gjort alt riktig. Tatt utdannelse og holdt seg unna trøbbel. Signalet er farlig: Som Fromm skriver [3] : "Hvis alle forsakelsene som har kostet så mye, gjennom så mange år, kunne tapes så lett, uten at man selv hadde skyld i det, hva er da poenget med å spare" Han skrev om de arbeidsledige i Tyskland etter første verdenskrig. Som EU-kommisær for det indre marked, Michel Barnier sier det: "Tiden for kortsiktighet er forbi." • 34 [1] Louis Schneider og Sverre Lysgaard The Deferred Gratification Pattern: A Preliminary Study, American Sociological Review, Vol. 18, No. 2 (Apr., 1953) [2] Yes, But Are They Happy Effects of Trait Self-Control on Affective Well-Being and Life Satisfaction. Hofmann et.al. University of Chicago 2013. [3] Escape from freedom, Erich Fromm 1941.
landsmøtet Tekst: BJØRG BUVIK Arkivfoto: DAG A. IVARSØY Gode innspill til debatt Forbundsleder Pål Adrian Hellman oppfordret i vår alle medlemmer og tillitsvalgte til å komme med innspill om hva forbundet bør debattere på høstens landsmøte. Responsen var stor. 34 personer kom med ett eller flere innspill. - Jeg er glad for at så mange engasjerte seg. Mange relevante temaer som er viktige for forbundsstyret å få tilbakemeldinger på, er berørt. Enkelte forslag kommer opp til debatt på landsmøtet, mens andre innspill blir brukt i andre sammenhenger, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. Han takker alle for verdifulle innspill. Det er høstens landsmøte som foretar forbundets politiske prioriteringer for neste landsmøteperiode. Mange av innspillene handler om lønnspolitikk og lønnsoppgjør. Ikke uventet er det flere som er opptatt av outsourcing. Medlemmene er også opptatt av målesystemer, seniorpolitikk og mulighet til å jobbe utover 67 år. Finansforbundet følger aktivt opp bedriftenes bruk av målesystemer, både politisk og juridisk. Forbundets engasjement i tilfellet DNB Liv er ett eksempel. Videre deltar Finansforbundet i en referansegruppe for endring av arbeidsmiljøloven når det gjelder aldersgrenser i arbeidslivet. Pensjon er også et prioritert arbeidsområde. Dette temaet er viktig også for unge medlemmer. 12. – 14. NOVEMBER Landsmøtet arrangeres 12. – 14. november på Clarion Hotell Gardermoen. Ordinært landsmøte holdes hvert tredje år. Melding om landsmøtet skjer til geografiske avdelinger og bedriftsavdelinger minst tre måneder før landsmøtet starter. Forslag som ønskes behandlet på landsmøtet, må være kommet inn til forbundsstyret senest to måneder før landsmøtet. Landsmøtet består av 153 valgte representanter; bedriftsavdelingene har 102 representanter og de geografiske av delingene har 51 representanter. I tillegg kommer forbundsstyrets medlemmer og møtende varamedlemmer. Representantene får tilsendt landsmøtedokumentene minst én måned før landsmøtet starter. APPLAUS: Hvem skal stemmes inn i forbundsstyret på landsmøtet til høsten (Arkivfoto fra landsmøtet 2010). OVER 30 FORSLAG Landsmøtet velger forbundsleder, nestleder, ni styremedlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg velger landsmøtet kontrollutvalg og valgkomité. – Valgkomiteen har arbeidet aktivt for å få inn forslag på kandidater til forbundsstyremedlemmer. Det har vært stor respons både fra geografiske avdelinger og fra bedrifts avdelingene. I alt har vi fått inn over 30 forslag på kandidater, sier leder av valgkomiteen Sally Lund-Andersen, SR-Bank. Hun forteller at målet for valgkomiteen er å få en samtale med alle kandidatene. – Jeg er overbevist om at vi skal levere et balansert forslag til nytt forbundsstyre. Vi har mange nok kandidater å velge mellom, og det er en fin balanse både mellom kjønnene og med hensyn til geografi. Nå ser hun frem til landsmøtet og gleder seg til å presentere innstillingen til nytt forbundsstyre. – Styret og dets sammensetning er viktig for Finansforbundets fremtid. – Når blir innstillingen offentliggjort – Målet er at den skal være klar 1. oktober, avslutter Sally Lund-Andersen. • FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. Forbundets strategiske hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no Finansfokus 5-13 35
Page 1 and 2: FINANS F O KUS Magasin for Finansfo
Page 3 and 4: colorlab.no The Norwegian Color Res
Page 5 and 6: meninger Velkommen til høsten Spø
Page 7 and 8: meninger Med pasjon for pensjon Det
Page 9 and 10: tema EU rundt hjørnet Aktuelle EU-
Page 11 and 12: tema EU en stor suksess. Vi er få
Page 13 and 14: tema eu lønn Fri lønnsfastsettels
Page 15 and 16: tema eu Det kreves lisens for å se
Page 17 and 18: tema EU lobbying arbeidet vårt i d
Page 19 and 20: BEKYMringsfullt: - Det er tilsynela
Page 21 and 22: tema eu og norge - Det alle er enig
Page 23 and 24: tema eu intervjuet NFU bekymret: NF
Page 25 and 26: arbeidsrett Ferie - men syk YS og F
Page 27 and 28: Det er mange fordeler ved å være
Page 29 and 30: gjesteskribenten Selger og rådgive
Page 31 and 32: kontantfritt Les oppgaven: http://b
Page 33: kontantlaust GAUPNE: Dette er dei t
Page 37 and 38: organisasjon I SAMME BÅT: De geogr
Page 39 and 40: organisasjon HISTORISK REISE: Repre
Page 41 and 42: utsyn Tekst: KARI-ANN JOHNSEN Foto:
Page 43 and 44: aktivitetskalender Tekst: Elin Mell

Last ned Finansfokus 05/13 som PDF - Finansforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?