Last ned Finansfokus 05/13 som PDF - Finansforbundet

tema EU og norge
Tsunami med regler
endrer finansnæringen
– Det kommer en tsunami med nye regler som fundamentalt vil endre den europeiske
og norske finansnæringen. Ingen av oss vet helt hvordan dette vil gå,
sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
TEKST: NINA SKALLEBERG
FOTO: MORTEN BRAKESTAD
– Det er sterke drivkrefter bak de omfattende
regelendringene vi er inne i nå. Det er så
politisk kraftfullt som noe går an å bli i en
europeisk kontekst, forklarer Kreutzer.
TRE BEKYMRINGER
Særlig tre bekymringer følger med tsunamien
med nye regler, ifølge Kreutzer.
– Det er tilsynelatende ikke noen som har
samlet oversikt over de konsoliderte
effektene av de regelverksendringene som
nå gjennomføres.
– Det internasjonale pengefondet - IMF -
antar at bankene i Europa vil måtte redusere
sine utlån med 2 800 til 3 600 milliarder dollar.
Å redusere utlånene så kraftig når vi er i en
situasjon hvor vi trenger økte investeringer for
å få fart på veksten, gir klare negative makroeffekter
fra finansnæringen inn i økonomien.
Kreutzer mener at en dobbel effekt vil slå
inn:
– Vi får en dobbel effekt fordi bankene vil
låne ut mindre samtidig som livselskapene
og forsikring også møter ny regulering, som
gir klare incentiver til å ta mindre risiko.
– Jeg er bekymret for at det har kommet
for mange regelendringer for fort. En kommentar
i International Herald Tribune i vår
beskriver situasjonen: "Som så ofte skjer i
kjølvannet av økonomiske kriser, så kommer
regelverksreaksjonen for sent og for sterkt,
og gir utilsiktede konsekvenser", legger
Kreutzer til.
UKLOKE KAPITALKRAV
De europeiske regelverksprosessene er ifølge
Kreutzer uten tvil førende for det som skjer
i finansområdet i Norge. Han er særlig opptatt
av diskusjonene rundt kapitalkravene,
bankunionen og skattereglene.
– En annen bekymring ligger i overdreven
vekt på soliditetshensyn. Solide banker er
viktig, og vi støtter målet om økt kapitalstyrke.
Men vi må huske at finanskrisen ikke primært
var en soliditetskrise, men en likviditetskrise.
Vi må også evne å forstå den norske situasjonen
i forhold til hva som skjer i Europa.
”Overdreven vekt på
soliditetshensyn”
Store deler av det norske spareoverskuddet
plasseres i utlandet gjennom oljefondet. Det
betyr at når vi skal finansiere Norge og
norske banker, så må vi til utlandet for å
hente inn kapital.
– Norske banker har i dag lånt 1 100
milliarder kroner fra utlandet. Vi er altså
avhengige av internasjonale kapitalmarkeder,
men det som skjer nå, kan bidra til å redusere
dynamikken i markedene.
Norske banker er ifølge Kreutzer blant de
mest solide.
– Da norske banker fikk tilgang på gullkortet
til Kristin Halvorsen, ble tilgangen
priset slik at norske skattebetalere tjente
milliarder på redningspakken. Norske
skattebetalere har ikke bidratt til å redde
norske banker.
– Vi er derfor overrasket over at norske
myndigheter har sagt at man i Norge skal
stille strengere krav til norske banker enn
ellers i Europa, og reglene skal i tillegg innføres
tidligere. Det er uklok politikk, og vi
ser ikke at den er godt begrunnet.
DEN NORSKE SITUASJONEN
I Norge har vi hatt muligheten til å kjøre et
spleiselag for å tilfredsstille nye kapitalkrav.
– Ansatte merker det gjennom spareprogrammer,
eierne opplever at egenkapitalavkastningen
går ned, og kundene
opplever at prisene på utlån går opp. Det
henger sammen med at innlånskostnadene
for bankene fremdeles er høye etter finanskrisen.
Samtidig ser vi at utlånsveksten har
bremset opp, og det merkes særlig godt for små
og mellomstore bedrifter og næringseiendom.
Solvens II nærmer seg innføring etter en
lang og krevende prosess som startet helt
tilbake på 1990-tallet.
– Det som er urovekkende, er de høye
kapitalkravene til forsikringsbransjen som
kommer gjennom Solvens II. Det er også
særlig bekymringsfullt at Norge har
kommet så kort i prosessen med å tilpasse
18 Finansfokus 5-13