Nr 2 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

2 JUS Hawala-systemet på Værøy: Noe som ikke stemmer Hawala-systemet er rett og slett et system for overføring av penger til land med dårlig utviklede banksystemer. To personer blir nå trukket for retten for å ha sendt svimlede 222 millioner kroner ut av Norge og i all hovedsak til Nord- Irak. Den ene er en kurder bosatt i Oslo, den andre en forretningsmann på Værøy. Aktiviteten skal ha foregått over en periode på fire år. Kontakten skal visstnok ha blitt etablert da kurderen jobbet i fiskeindustrien på Værøy. Men stopp en halv Er det ingen som stusser på beløpets størrelse 222 millioner kroner Det blir i snitt årlig 55,5 millioner kroner. Det blir 4,625 millioner kroner i måned. Og det blir utrolige 154 000 kroner hver eneste dag. Derfor er det noe som ikke stemmer her. Så vidt vi har forstått av innvandrere som stiller opp på TV for å fortelle om de humanitære sider av Hawala-systemet, så dreier dette seg om et system der innvandrere bosatt i Vesten kan sende penger til sine fattige slektninger i opprinnelseslandene. Vi Fra Værøy: Det erketypiske nordnorske fiskeværet, men med spennende bi-næringer mellom tørrfiskhjeller og konvensjonelle fiskebruk. Ikke alle like lovlige. snakker altså om beskjedne enkeltbeløp, som trolig sendes månedlig til de fattige slektningene. Men da har vi atter et problem. For vi vet jo omtrent hvor mange utlendinger vi har bosatt i landet. Vi vet også stort sett hva de tjener og hvor mange av dem som er sysselsatt. Siden det meste av pengene har tatt veien til Nord-Irak kan vi trygt anta at det dreier seg om kurdere bosatt i Norge. Hvor mange er det så av dem, med arbeidstillatelse og dermed med lønnsevne til å sende penger til familien Det er det ene problemet, og det er ikke fritt for at også politiet har stusset over dette sier statsadvokat ved Økokrim, Geir Kavli, til Næringsrapport. Men både dette, og hvordan hele denne systematiske pengeinnsamlingen har foregått, kommer til å bli grundig belyst under rettsforhandlingene mot de to involverte, som er ventet å finne sted enten før sommeren eller tidlig på høsten, sier Kavli. Nå har de to siktede også hatt en provisjon på 3 prosent av beløpet som er formidlet, dessverre uten å føre dette opp til beskatning. Når derfor forsvarerne fremstiller de to som forfulgte uskylder, og hevder at pengeoverføringene var fullstendig legale, og nærmest humanitære handlinger, så blir dette bildet temmelig kraftig nyansert av skatteunndragelsene, som er temmelig opplagte. For Værøy-mannen har dette sannsynligvis vært en hovedinntektskilde, i hvert fall hvis vi skal stole på andre øyværinger. Hans øvrige forretningsmessige virksomhet har visstnok ikke gitt særlig utkomme. Og 3 prosent av 222 millioner er faktisk 6,66 millioner kroner, delt på to og over fire år. Det blir slett ingen dårlig inntekt av slikt. Det som for utenforstående virker imponerende, er faktisk de organisatoriske grepene som er tatt for å samle inn så store pengesummer. At de to siktede hevder å kunne garantere for ”hvitheten” av de pengesummer som er samlet inn virker temmelig lite troverdig, volumet på beløpene tatt i betraktning. ■ Finn Bjørnar Hansen Brøyter seg rydning i svarteste skog, veier for biler, linjer for tog. Tomter for skoler, for hjem og butikk. Sprenger og graver, trygger trafikk. Dette er litt av det vi gjør, om du spør. Hilsen distriktet sin egen maskinentreprenør. Postboks 3378, 9276 Tromsø Tlf: 77690770 • Fax: 776 90780 www.kaare-isaksen.no 2 - NæringsRapport Nr. 2-2006
LEDER 3 Hensynsfull overkjørsel Et kompromiss mellom nesten noe og absolutt ingen ting: Miljøvernminister Helen Bjørnøy måtte ofre det meste av SVs politikk og fikk utsatt resten av offeret i fire år. I lederartikkelen i forrige utgave av Næringsrapport reiste vi spørsmålet om det ville bli et kompromiss eller full overkjørsel når forvaltningsplanen for nordområdene kom. Nå vet vi svaret. Det ble overkjørsel. Men den ble foretatt så nennsomt og hensynsfullt at både miljøvernerne og venstresiden i norsk politikk (som langt på vei er de samme) knapt oppfattet overkjørselen som smertefull. La oss se på noen realiteter: Miljøbevegelen, det meste av den, ønsket i utgangspunktet full stopp for leteaktiviteten i Barentshavet og i de nordlige delene av Norskehavet. De forlangte også varig vern av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen og Troms. Subsidiært forlangte de også en sone på 70 kilometer fra kysten som petroleumsfri sone dersom det likevel ble tillatt med leteboring i Barentshavet. Det ville betydd at Goliatfeltet ville blitt liggende urørt. Hva fikk de så i kompromisset som er hamret ut i forvaltningsplanen Egentlig fint lite. Hovedkravet: At Barentshavet skulle få ligge urørt ble et totalt nederlag. Barentshavet ble åpnet for leteboring. Den petroleumsfrie kystsonen ble utformet slik at Goliatfeltet kan bygges ut. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms ble ikke permanent vernet, men beslutningen om disse områdene er utsatt til etter inneværende stortingsperiode. Det miljøbevegelsen sitter igjen er utsettelser. Utsettelser for det nordlige norskehavet, og for en konsekvensanalyse av området utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er faktisk i grove trekk alt. Nå er også vi skuffet over at regjeringen ikke gikk lengre når det gjaldt Lofoten, Vesterålen og Troms, men det får vi leve med. Vi trodde også at Jens Stoltenberg skulle være sterk nok i egen regjering til å drive igjennom vedtak om konsekvensanalyse av Lofoten og Vesterålen, men der undervurderte vi hans konfliktskyhet. Det er en undervurdering vi deler med store deler av hans eget parti, inkludert fylkespartiene i Nord-Norge. Vi er heller ikke ukjent med at forvaltningsplanen også fikk en blandet mottagelse både innad i regjeringen, blant arbeiderpartiets statsråder, og i partiets stortingsgruppe. Det gjaldt også SVs stortingsgruppe, men med stikk motsatt begrunnelse. Det som står fast er at miljøbevegelsen og SV stort sett sitter tilbake med et totalt nederlag, som kun sukres noe av en fireårig utsettelse for det nordlige Norskehavet. Bortsett fra det sitter de igjen uten noe som helst. Ingen fredning av Barentshavet. Ingen petroleumsnær kystlinje som kunne stanset Goliat. Ingen petroleumsfrie soner i Barentshavet. Ingen permanent fredning av områder utenfor Nordland og Troms. Og hva verre er: Etter det som ble sagt fra regjeringshold etter at forvaltningsplanen ble fremlagt er det nærmest spikret at områdene Vi trodde også at Jens Stoltenberg skulle være sterk nok i egen regjering til å drive igjennom vedtak om konsekvensanalyse av Lofoten og Vesterålen, men der undervurderte vi hans konfliktskyhet. utenfor Lofoten,Vesterålen og Troms vil bli åpnet etter de rituelle konsekvensanalysene om fire år. Miljøbevegelsen er ikke bare påført et nederlag, men har nærmest fått et klart varsel om et nytt nederlag om snaut fire år. Derfor er miljøbevegelsen faktisk totalt overkjørt, men med en betydelig hensynsfullhet og nennsomhet. Når deler av miljøbevegelsen derfor mottok forvaltningsplanen som en seier, så er dette mer i kontrast til hva de fryktet enn i forhold til de høylytte krav de faktisk hadde reist. For de fikk ikke medhold i et eneste ett av sine krav. Tankevekkende sjefsskifte På første arbeidsdag etter påske kom meldingen om at Jan Kildal hadde fått sparken i vår største privateide nordnorske bedrift, Hurtigruten Group. Avgangen ble kjent gjennom en kortfattet pressemelding, identisk med meldingen som kort før gikk til Oslo Børs. Av den fremgikk at partene ikke skulle kommentere avgangen. Det åpnet selvsagt for at alle relevante norske medier kommenterte avgangen, med svært forskjellige teorier om hva som hadde skjedd. Foruten den omtalte kompetanse på rederidrift og cruise trenger rederiet også en toppledelse som kan ta de brutale grep som er høyst nødvendig for at rederiet skal overleve. Bortsett fra at dette er et kroneksempel på hvordan slikt ikke skal gjøres, så settes det igjen søkelys på Hurtigruten, og at det står særdeles dårlig til økonomisk i rederiet. Men det synes også å være mer enn bare økonomien som er et problem i Hurtigruten Group. Som vi skriver side 8 i bladet, så har nå hurtigruterederiene og senere det fusjonerte selskapet vært ledet av toppledere hvis egentlige kompetanse ligger svært fra rederidrift og cruisetrafikk. For all del. De har både vært hyggelige, sjarmerende og imøtekommende. Og de har tidvis gjort katastrofale valg. Det er svært vanskelig å forholde slike beslutninger til noe annet enn manglende kompetanse. Blant annet som følge av gamle synder befinner Hurtigruten Group seg nå faktisk i en kritisk situasjon. Ikke slik at vi tror rederiet går nedenom med det første. Men mangelen på troverdige driftskonsepter er svært tydelige når den nye toppsjefen inkluderer nettolønn som ett av tiltakene som skal bringe skuta flott. Det gjør han til tross for at dette er et Brutale valg må til: Ny konsernsjef i HRG, Henrik Andenæs må slanke kostnader for harde livet skal han holde et skakkjørt rederi flytende. tiltak som er lagt politisk død av en regjering som skal sitte til ut 2009. Vi har en stygg følelse at Hurtigruten Group både har hatt og fortsatt har en ledelse med for svak kompetanse på den oppgaven de faktisk står foran. Foruten den omtalte kompetanse på rederidrift og cruise trenger rederiet også en toppledelse som kan ta de brutale grep som er høyst nødvendig for at rederiet skal overleve. Vi skal gjerne gi Henrik Andenæs den tid han trenger til å legge nye strategiske planer for rederiet. Men det virker ikke særlig betryggende når han definerer rederiets problem som et inntjeningsproblem. Det gjorde nemlig også hans forgjenger. Og begge burde vite at inntjeningen er det ikke særlig lett å gjøre noe med. Derimot har rederiet et gigantisk kostnadsproblem, som det faktisk bør være mulig å gjøre noe med. Og problemet er svært mye større enn de 120 millionene i såkalte synergier som visstnok skal være enkelt å få på plass. INNHOLD NR. 2 –2006: Noe som ikke stemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Aktiv i hele Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Oppdrag mot Shtokman-feltet . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Sterk som en Bjørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Unge kjøper dyrt og trangt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Et tungt ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7 Manglet troverdig strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Operasjon omstilling igang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 Totalrenoveringssuksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Skal gjøre Sulis til turistmagnet . . . . . . . . . . . . . . . .11 Åtte ganger større på seks år . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Kan suge hva som helst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Frisklufteksperten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Bygger «nye» Narvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 Pådriveren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 Nytt supperåd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 Stikkord Achilles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 Kalottsamarbeid for oljeoppdrag . . . . . . . . . . . . . .21 Klart for åpning av Viken Senter . . . . . . . . .22/23/24 I kraftig vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 Prisbelønnet hvalsafri-pionér . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Rekreasjon med leieinntekt i Malangen . . . . . . . . . .27 Stadig mer å sveise på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 Rekordår for Harila i fjor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 Vokser på avfallsgjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . .30 Motorvei fra Bjerkvik til Alta . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 Kabel-veteran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 Norges Brannskole - Suksess mot alle odds . . .34/35 Ny-utviklet betongkum med potensiale . . . . . . . . . .36 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, Stig Bjørnar Karlsen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr. 2-2006 - 3
Page 1: Gjør Sulis til turismagnet - side
Page 5 and 6: ENTREPRENØREN 5 Terje Wiik & Co. f
Page 7 and 8: EIENDOMSUTVIKLERNE 7 Nor-Byggs grun
Page 9 and 10: INDUSTRI 9 Tromsø Skipsverft er bl
Page 11 and 12: ENTREPRENØRENE 11 NæringsRapport
Page 13 and 14: NæringsRapport Nr. 2-2006 - 13 PRO
Page 15 and 16: VENTILASJONSAKTØREN 15 NæringsRap
Page 17 and 18: PRODUKTNYHETER 17 Beisfjord Sementv
Page 19 and 20: POLITISK KOMMENTAR 19 Nordområdeut
Page 21 and 22: SNØHVIT, BARENTS OG OFFSHORE 21 N
Page 23 and 24: PROSJEKTET 23 Helhetlig behandling
Page 25 and 26: IT 25 NæringsRapport Nr. 2-2006 -
Page 27 and 28: EIENDOMSUTVIKLING 27 NæringsRappor
Page 29 and 30: BILMARKEDET 29 NæringsRapport Nr.
Page 31 and 32: IT 31 Bredbåndsfylket Troms tok br
Page 33 and 34: Årets bygg 2005 er tildelt for Hå
Page 35 and 36: PROSJEKTET 35 NæringsRapport Nr. 2

Nr 2 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?