Nr 2 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

8 8 - NæringsRapport Nr. 2-2006 HURTIGRUTEN Da Jan Kildahl måtte gå: Manglet troverdig strategi Den 18. april. Første arbeidsdag etter påske ble det kjent at konsernsjef Jan Kildal måtte forlate Hurtigruten Group. Med øyeblikkelig virkning. Grovarbeidet ble gjort før og i løpet av påsken da styrets leder og nestleder fikk styrets fullmakt til å avvikle arbeidsforholdet. Resten ble ordnet telefonisk i løpet av påsken, og på styreleder Ole Lunds kontor i Oslo. Årsaken til at Kildal ble fjernet er nok svært sammensatt. Men det er ytterst vanskelig å se dette atskilt fra at HRG den 30. april skulle legge frem konsernets første kvartalsresultat. Det blir neppe lystelig lesning, men inneholder neppe store overraskelser. Det som imidlertid må følge med kvartalsresultatet er en noenlunde troverdig strategi for hvordan rederiet skulle komme på fote igjen, og det var trolig her Kildal og styrets veier skilte lag. Er han rett mann Henrik Andenæs ble over natten konsernsjef i HRG. Puslete Slik utviklingen har vært er det helt åpenbart at alle tidligere antydete strategier for rederier rett og slett blir for puslete. Både for å komme på rett kjøl økonomisk, og for å skape ny tillit i markedet. Styret hadde rett og slett ikke tillit til at Jan Kildal var rett mann til å foreta de svært brutale grepene som er nødvendig for å få selskapet fra et tapssluk til lønnsom drift. Ifølge Ole Lund er det mest prekære arbeidsoppdraget for den nye konsernsjefen, Henrik Andenæs, å få realisert synergier for 120 millioner, som Var ikke rett mann på rett plass: Styret i HRG hadde mistet tilliten til konsernsjef Jan Kildal. Hurtigrutens problemer lot seg ikke løse med fusjon og synergier alene. følge av fusjonen.. Det er neppe gjort over natten. Men problemet er trolig at dette faktisk på langt nær er nok. Sannsynligvis er vesentlige deler av denne summen for lengst oppspist av økte bunkerskostnader alene. Rådvill ledelse I et intervju med den nye konsernsjefen, Henrik Andenæs i NRK- Nordland gikk det temmelig tydelig frem at HRGs nye ledelse heller ikke sitter med noen fasitsvar på selskapets problemer. Det virker unektelig noe pussig å trekke frem videre arbeid med nettolønnsordning som mulig virkemiddel, når dette er blankt avvist av regjeringen og næringsministeren. Det betyr at denne problemstillingen er uaktuell de neste tre og et halvt år. Vi merket oss også at den nyslåtte konsernsjefen definerte for svak inntjening som det største problemet. Det er jo en måte å definere problemet på. En annen måte å se det på er at kostnadene rett og slett er for høye, og at det er her støtet må settes inn. Legger vi fjorårets driftsregnskap til grunn for de to rederiene er det sannsynlig at HRG rett og slett har 300-400 medarbeidere for mye i forhold til den inntjening det i dag Kan skyte når noen må dø: Styreleder Ole Lund innså at administrasjonens strategier var for puslete. er realistisk for HRG å få i overskuelig fremtid. Å øke inntjeningen er ikke gjort i en håndvending. Tvert i mot. I fjor ble til og med OVDS sin satsing i Antarktis et underskuddsforetak. Markedet var rett og slett ikke stort nok for satsingen. Derimot er det mulig å gjøre noe med kostnader. Personalkostnader. For i alle saker som omtaler HRG i avisene følger det med en ”boks” der det fortelles at HRG har en omsetning på 4,0 milliarder kroner og 3 400 ansatte. Nettopp. Men slike planer om en drastisk kutting av kostnader er knapt omtalt noe sted i de strategier for TFDS, OVDS eller HRG som har vært offentlig omtalt de siste tre årene. Da unntar vi 30 ansatte på land etter fusjonen, og et temmelig kosmetisk spareprogram som Tor Lægreid satte i verk, som var helt utilstrekkelig. Useriøs konsernsjef Er vi her inne på noe av kjernen i bakgrunnen for sjefsskiftet Det er ikke usannsynlig. For Jan Kildal pekte seg ikke akkurat ut som en leder som kunne skyte når noen måtte dø, slik det ble sagt om en tidligere norsk statsminister. Ett er at verken Jan Kildal eller den øvrige ledelsen klarte å formulere en troverdig vei ut av krisen rederiet er i, ett annet er at kriseforståelsen neppe var tilstrekkelig utviklet. For et rederi med så formidable strukturelle problemer som HRG virker det ikke særlig fornuftig å bruke så mye som opptil 50 millioner kroner på fusjonsutredninger, navneendring og logo etc. Dessuten må det unektelig ha satt en støkk i styret at konsernsjefen dagen før børsnoteringen gikk ut og lovet offentlig en treårig snuoperasjon som skulle erstatte et underskudd på 200 millioner med et overskudd på 500 millioner kroner. Vi har enda ikke truffet noen som tok dette løftet på alvor, og det er unektelig et tankekors for et styre at konsernsjefen rett og slett oppfattes som useriøs. Også av egne aksjonærer. Kan ikke utelukke salg Styreleder Ole Lund er profesjonell nok til å vite hva som er administrasjonens oppgave og hva som er styrets. Etter hva vi vet har HRG foreløpig ikke likviditetsvansker. I avisen Fremover åpner likevel styrelederen for mulighetene for å selge ut eiendeler dersom det skulle oppstå slike problemer. Det er et utsagn det er verdt å merke seg. For utenom hurtigrutene er det faktisk ikke mye annet å selge som kan monne enn lokaltrafikken, i form av ferjer, busser og hurtigbåter. Disse er i dag meget lønnsomme, stort sett. Det betyr også at de er svært verdifulle. Og de vil lett kunne la seg realisere. Vi vet at det faktisk ble diskutert i OVDS lenge før fusjonen., da det var aktuelt å rendyrke hurtigruten. Og det vil ikke være noen mangel på kjøpere. Vi kan godt tenke oss at både Connex, Saltens Bilruter og Torghatten vil se med interesse på lokaltrafikkselskapene. Hurtigruten ER problemet Men det løser ikke problemet. For det er og blir en hurtigrutedrift som i økende grad er ulønnsom. Og det til tross for all verdens finansielle grep de siste årene. Reforhandling av gjeld, emisjon, økt avskrivningstid, salg og tilbakeleie, statlig rutekjøp etc. Samtidig har det vist seg at også nye markeder vinterstid, som Antarktis, også har sine begrensninger. Trolig er det høyst nødvendig å foreta en gjennomgang av hele hurtigrute-konseptet, for med dagens kostnadsstruktur synes det dokumentert over alle grenser at dagens nyeste fartøyer er for store og dyre til noen gang å oppnå helårlig lønnsomhet langs norskekysten.. Det er nok erkjent også i HRG. Det ideelle hadde vært å bruke de største skipene i hurtigrutedrift sommerstid på norskekysten, og deretter leie dem ut og erstatte dem med mindre og billigere fartøyer vinterstid. Problemet er at dette vil koste, og det er heller ikke lett å finne alternativ beskjeftigelse for de største og nyeste skipene vinterstid, verken gjennom utleie eller egen drift. Dette vet nok konsernsjef Henrik Andenæs mer om enn vi, men vi misunner ham ikke jobben med å løse problemet. Og investorene Jan Kildals avgang førte til at børskursen på HRG-aksjen falt med tre kroner. Men blant investorene trekkes det på skuldrene av HRG. De synes det er et mysterium at HRG, landets største og ledende reiselivsselskap og med de antatte enorme mulighetene, fortsatt ikke har fått en toppsjef med bakgrunn i shipping og cruisetrafikk. Intet ondt være sagt om verken den ene eller den andre, men Tor Lægreid hadde bakgrunn fra finans, Tor Strand var jurist. Jan Kildal kom fra treforedling, og Henrik Andenes har bakgrunn fra OL på Lillehammer og Norsk Hydro. Muligens er dette en norsk tradisjon. Så vidt vi husker kom den første generaldirektøren i AS Norsk Jernverk på Mo fra Askim Gummivarefabrikk. Finn Bjørnar Hansen
INDUSTRI 9 Tromsø Skipsverft er blitt til Tromsø Mekaniske AS: Operasjon omstilling igang Under et år etter konkursen til Tromsø Skipsverft er det igjen stor aktivitet i det tradisjonsrike industriområdet i Tromsø sentrum. Åge Hansen leder nå et storstilt omstillingsprosjekt som på sikt skal gjøre den nye bedriften,Tromsø Mekaniske AS, til en viktig aktør rettet mot oljeog gassindustrien i nord. Tromsø Skipsverft gikk konkurs i fjor sommer. I likhet med andre verft i landsdelen har Tromsø-bedriften de siste årene blitt hardt rammet av nedgangstider innen fiskeriene, som resulterte i langt mindre reparasjon og vedlikehold av fiskebåter. Samtidig har antall russiske fiskebåter i nordnorske havner blitt redusert kraftig i samme periode. Kundegrunnlaget for skipsverftene har følgelig i stor grad blitt borte, og det har hovedsakelig skjedd i løpet av de siste fem årene. Også Kaarbøverftet i Harstad og verftet på Ibestad gikk konkurs i fjor. Båter Denne vakre vårdagen i begynnelsen av mai 2006 ligger ferga ”Karlsøy”, samt en russisk fiskebåt, oppe på slippen ved Tromsø Mekaniske. Det hamres og bankes i kapp med yre måseskrik, det lukter salt sjø, stål og olje – og fra yttersida kan det se ut som om det er god gammel skipsverftsaktivitet som igjen pågår på området hvor det har vært drevet verft siden 1848. – Vi driver med vedlikehold og reparasjo n av båter fortsatt, men vi kan ikke gjøre det i samme omfang som tidligere, fordi markedet har skrumpet inn. Nå er vi nødt til å finne andre bein å stå på, fastslår Åge Hansen, som har vært leder for Tromsø Skipsverft i 19 år. Russiske lektere I mai 2006 er 80 personer i arbeid ved bedriften som nå heter Tromsø Mekaniske AS. Men 40 av de ansatte arbeider med å lage grunnelementene for store stålkon struksjoner som skal monteres på russiske lektere. Lektere med de spesielle stålkonstruksjonene skal benyttes til å flytte en stor russisk oljerigg over på en lagringstank for operativ oljevirksomhet på Priraslomnaja-feltet sør for Novaja Semlja. Innen 25. juni skal Tromsø Mekaniske sette sammen de tilsammen 2200 tonn tunge stålkonstruksjonene som skal muliggjøre flytting av oljeriggen. For to år siden utførte Tromsø Skipsverft viktig arbeid med å modifisere tre andre lektere – nemlig de som den russiske oljeriggen, kalt ”Hutton,” har stått på, i løpet av den tiden den har blitt modernisert og gjort klar for ny oljeutvinning. – Vi fikk god tilbakemelding på det arbeidet vi da utførte, og dette har nok vært viktig for at vi også fikk oppgaven med de nye lekterne, sier Åge Hansen. Samarbeid -Vi har tidligere samarbeidet med det Omstilling: Åge Hansen (bildet), som har ledet Tromsø Skipsverft i 19 år, fører nå an i en storstilt omstillingsprosess som skal sørge for at den nye bedriften, Tromsø Mekaniske AS, får flere oppdrag for oljeog gassindustrien. I bakgrunnen på bildet ses noen av de store stålelementene som bedriften nå produserer for et stort russisk verft. Foto: Geir Johansen. engelske engineeringselskapet Hedron Engineering Ltd i London. Dette selskapet har igjen i lengre tid samarbeidet med det store russiske verftet Sevmash i Sevrodinsk. Verftet eies i sin helhet av den russiske stat, og har 28.600 ansatte. Bedriften har blant annet bygget U-båter for den russiske stat. Dette selskapet har igjen eierinteresser i et russisk produksjonsselskap og i et rettighetsselskap som opererer både på gigantgassfeltet Shtokmann og på et stort russisk oljefelt. Det var gjennom Hedron vi fikk samarbeidet med det store russiske verftet – og vi ble selvsagt svært glade for at vi fikk en slik storkontrakt hit til Tromsø. I tiden som kommer håper vi selvsagt på flere liknende oppdrag, selv om slike foreløpig ikke er plottet inn i ordreboken, sier Åge Hansen. Olje og gass For i tiden som kommer er det oljeog gassindsutrien i nord som vil framstå som viktig for bedriften. Dette har man forberedt seg på i lengre tid ved Tromsø-verftet. I et strateginotat som Tromsø Skipsverft utformet høsten 2003 sto det følgende: ”Tromsø Skipsverfts tradisjonelle marked innenfor reparasjon og vedlikehold av fiskeflåten er sviktende. Dette markedet gir alene ikke et inntektspotensiale som kan forsvare utviklingen av et nytt verft i henhold til de planene som foreligger. Imidlertid ligger det store muligheter i utviklingen av olje og gass-sektoren i nordområdene. Markedet for tekniske tjenester i dette segmentet antas å bli meget stort i tiden som kommer, og vår geografiske beliggenhet gir oss preferanser til å ta en posisjon i dette markedet”. Arbeidstelt www.obwiik.no Nyhavna i Breivika De store stålelementene som produseres ved Tromsø Mekaniske fraktes over til nyhavna i Breivika, hvor de monteres om bord i lekterne. – Både fra havnevesenets og fra kommunens side er det utført meget godt arbeid. Det er takket være nyhavna i Breivika, med god lagringsplass og gode havneforhold, at vi har kunnet påta oss denne store oppgaven. Den nye havna sørger for å gi Tromsø et fortrinn når større arbeidsoperasjoner, som den som vi nå holder på med, skal utføres, påpeker Åge Hansen. Forkromming Tromsø Mekaniske driver også med det som kalles ”elektrolytisk hardforkromming og keramisk/termisk overflatebehandling”. – Enkelt forklart går det ut på at vi forsterker metall som er i bevegelse og dermed slites ned, slik at de komponentene det er snakk om får langt lengre levetid. Dette er en del av vår virksomhet vi kommer til å gå ut og markedsføre atskillig sterkere i tiden som kommer, fordi vi mener det ligger et stort potensiale for oss i dette. Vi er den eneste bedriften i landsdelen som kan tilby slikt, sier Åge Hansen. Flytting Åge Hansen sier at man budsjetterer med ei omsetning på rundt 50 millioner kroner, med overskudd på drift i år. På sikt mener han at det vil være nødvendig å få flyttet bedriften til et annet område, for å kunne ha ekspansjonsmuligheter. Flytteplaner for verftet har versert i mange år. Det er eiendomsselskapet Vervet AS som eier området bedriften ligger på, men det foreligger pr. i dag ikke noen avgjørelse om framtidig bruk. Det er blant annet på det rene at det må utføres et omfattende opprensningsarbeid, før området eventuelt skal kunne utnyttes til boligbygging eller annet. Bruksområder Grunnarbeid Tak arbeider Støpejobber Overdekking Midlertidig lager Byggeplass lager Sommerbutikk Geir Johansen Ring 64 83 55 00 NæringsRapport Nr. 2-2006 - 9
Page 1 and 2: Gjør Sulis til turismagnet - side
Page 3 and 4: LEDER 3 Hensynsfull overkjørsel Et
Page 5 and 6: ENTREPRENØREN 5 Terje Wiik & Co. f
Page 7: EIENDOMSUTVIKLERNE 7 Nor-Byggs grun
Page 11 and 12: ENTREPRENØRENE 11 NæringsRapport
Page 13 and 14: NæringsRapport Nr. 2-2006 - 13 PRO
Page 15 and 16: VENTILASJONSAKTØREN 15 NæringsRap
Page 17 and 18: PRODUKTNYHETER 17 Beisfjord Sementv
Page 19 and 20: POLITISK KOMMENTAR 19 Nordområdeut
Page 21 and 22: SNØHVIT, BARENTS OG OFFSHORE 21 N
Page 23 and 24: PROSJEKTET 23 Helhetlig behandling
Page 25 and 26: IT 25 NæringsRapport Nr. 2-2006 -
Page 27 and 28: EIENDOMSUTVIKLING 27 NæringsRappor
Page 29 and 30: BILMARKEDET 29 NæringsRapport Nr.
Page 31 and 32: IT 31 Bredbåndsfylket Troms tok br
Page 33 and 34: Årets bygg 2005 er tildelt for Hå
Page 35 and 36: PROSJEKTET 35 NæringsRapport Nr. 2

Nr 2 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?