Nr 2 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

30 MILJØAKTØRENE HRS Maskin med to nye selskaper: Vokser på avfallsgjenvinning Gjennom å inngå samarbeid med to store sørnorske selskaper som behandler metall og elektroavfall for gjenvinning har HRS Maskin i Harstad, gjennom etablering av to nye selskaper, lagt grunnlag for ytterligere vekst i landsdelen. Samtidig har bedriften kjøpt inn landets største mobile flishugger, som sørger for at enda mer trevirke kan omgjøres til gjenvinnbart materiale. HRS Maskin AS er eid av det interkommunale selskapet Hålogaland Ressursselskap som har sitt hovedsete i Narvik. Fjoråret innebar 30 - NæringsRapport Nr. 2-2006 rekordomsetning for HRS Maskin AS og datterselskapene HRS Metallco AS og Elektro- Gjenvinning Nord-Norge AS, med ei samlet omsetning på over 65 millioner kroner. Selskapet driver etter rent forretningsmessige prinsipper, og kan vise til betydelige overskudd de siste årene. Innsamling og behandling HRS Maskin AS har sentral godkjenning og driver med rivning av bygninger, broer, industrikonstruksjoner og annet. Man tar seg av sanering av asbest, PCB og andre miljøgifter, man foretar betongknusing med utskilling av armeringsjern. Selskapet er hovedentreprenør for gjennomføring av miljøtiltak ved fire forurensede lokaliteter ved Ramsund Orlogstasjon. Oppdragsgiver er Forsvarsbygg, og prosjektet går ut på å rense opp i gamle deponi som er forurenset av miljøgiften PCB. Størst i Norge: HRS Maskin har skaffet seg Norges største mobile flishugger. Maskinen knuser alt av trevirke, fra store jernbanesviller til små bordbiter. Flisen benyttes til energiformål. Den kan produsere mellom 80-120 m 3 flis i timen. Planer om områdesikring Ta kontakt med: •En av Norges største og mest erfarne produsenter av flettverk og gjerdemateriell. • Totalleverandør innen områdesikring og adgangskontroll. • Knekkemaskin som tar opp til 8,0 m profiler. • Leverandør av sveisetjenester og sveiste konstruksjoner • Montasje Furstål AS er en av bedriftene i et tverrfaglig industrimiljø på Furuflaten. Ring oss neste gang det dukker opp et behov! Furstål AS • Industriveien 5 • 9062 Furuflaten Tlf. 77 71 12 00 • Faks: 77 71 12 01 Epost: firmapost@furstal.no • www.furstal.no Selskapet har egen transportavdeling med sju vogntog og spesialutstyr for maskinflytting. Trevirke Siste halvår i fjor leverte HRS Maskin AS til sammen 25000 kubikkmeter med fliset trevirke til gjenvinning. Det er inngått avtale med gjenvinningsanlegg for trevirke i Sverige og med Miljøenergi i Kjøpsvik, som sikrer avsetning på flisprodukter. Sluttproduktet fra flisgjenvinning er fjernvarme og elektrisitet. Ny flishugger I fjor gikk bedriften til innkjøp av landets største mobile flishugger, som kan produsere 100 til 150 kubikkmeter med flis i timen. -Den nye flishuggeren sørger for at vi er mye mer fleksible i forhold til den fysiske størrelsen på trevirke som skal knuses, i tillegg til at vi oppnår langt høyere kapasitet og bedre kvalitet på flisproduktet, sier daglig leder John Skog ved HRS Maskin AS. Han forklarer at den nye huggeren har to kverner. Først grovkvernes trevirket. Så skilles jern ut av en kraftig magnet, før kvern nummer to maler det hele ned til riktig størrelse. Til slutt fjerner enda en magnet de siste restene av metall. – Maskinen bearbeider materialet slik at vi oppnår et sluttprodukt som kan gjenvinnes 100 prosent. For å få dette til må trevirket ikke inneholde trykkimpregnert materiale og kreosot. Slike fraksjoner har vi ingen atskilt behandling av, påpeker Skog. Andre materialer Den nye maskinen kverner også annet enn trevirke. Den knuser glass og skiller ut metaller fra glass, i tillegg til ordinært brennbart restavfall. – Maskinen kan også brukes til materialer som ellers er vanskelig å behandle, som fiskekasser og oljelenser, sier Skog. Maskinen er 100 prosent mobil og betjener kunder over hele landsdelen. Den nye flishuggeren er av tysk fabrikat og koster vel tre millioner kroner. Metallavfall I 2003 ble selskapet HRS Metallco AS stiftet. HRS Maskin eier 51 prosent av aksjene, mens det store sørnorske gjenvinningsselskapet Metallco eier de resterende 49 prosent. Selskapet driver med innsamling av metall, jernskrap, kabler og annet – og omgjør dette til gjenbruksmateriale. Dette selskapet har åtte ansatte, og en egen avdeling i Hammerfest, spesielt med henblikk på metallavfall som følger fra Snøhvit-utbyggingen. – Vi samler inn jernskrap over hele landsdelen, og vi kjøper altså metallavfall. Bønder som har slikt liggende kan altså selge slikt avfall til oss, sier John Skog. Tilbyr totalløsning: Etter å ha etablert to nye selskaper, for behandling av metall- og elektro-avfall, kan daglig leder John Skog (bildet) i HRS Maskin i Harstad i større grad tilby totalløsning for sine kunder, når det gjelder avfallsgjenvinning. Fjoråret medførte rekordomsetning for Harstad-bedriften Til venstre Jan Kristiansen og John Skog, begge med lang erfaring i flising av trevirke. Elektroavfall I fjor stiftet man selskapet Elektrogjenvinning Nord-Norge AS. Her har HRS Maskin 51 prosent av aksjene, mens sørnorske Elektrogjenvinning Norge har 49 prosent. – Vi har et eget behandlingsanlegg for elektrisk avfall i Harstad, hvor vi tar ut alle miljøskadelige stoffer, som kvikksølv, PCB og giftige flammehemmere. Vi har avtale med Renas, som er et returselskap for næringselektronikk, og inngår som behandlingsanlegg i Renassystemet. Vårt behandlingsanlegg mottar elektrisk avfall fra innsamlere i hele landsdelen som velger å levere dette til oss. Selskapet har også direkte avtaler med energiverk, som på denne måte kan få noe betalt for denne avfallsfraksjonen, sier John Skog. Han mener det innebærer en styrke for HRS Maskin AS at de to ny selskapene er etablert. – Vi samarbeider med folk sørfra som har solid erfaring med innsamling av metaller og elektrisk avfall, og dette tilfører også vår bedrift nye kunnskaper, sier Skog. Totalløsning John Skog, som til høsten har vært daglig leder for HRS Maskin i tre år, sier at han ikke har ambisjoner om å gjøre selskapet særlig større. – Jeg anser det som viktig at vi spisser oss på hvert enkelt fagområde, slik at vi blir best mulig med det som vi driver på med. For oss, som for andre, så er det kvalitet innen det vi gjør som sikrer oss markedstilgang og god bedriftsutvikling. Det beste skussmål vi kan oppnå er fornøyde kunder som også ser fordelen med at HRS Maskin AS gjennom sine datterselskap kan tilby totalløsning for de som trenger våre tjenester, sier Skog. Geir Johansen Nøkkeltall for HRS Maskin 2004 Driftsinnt. Driftskostn. Driftsresultat Årsresultat Sum eiendeler Sum EK Sum gjeld 53,8 mill. 47,1 mill. 6,7 mill. 3,48 mill. 55,6 mill. 6,29 mill. 49,3 mill. Fakta om HRS Maskin AS HRS maskin AS ble starta i 1990 som et interkommunalt miljøselskap som skulle ha som formål å samle inn avfall og gi dette behandling som gjorde det klart for gjenvinning. Aksjene i selskapet er i dag fordelt mellom kommunene Harstad, Narvik, Ballangen, Lavangen, Ibestad, Gratangen, Tysfjord, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Kvæfjord og Bjarkøy. Selskapet har hatt betydelig omsetningsøkning de siste årene. I år 2000 lå omsetningen på vel 23 millioner kroner. Endelige regnskapstall for fjoråret foreligger ikke, men daglig leder John Skog opplyser at omsetningen i 2005 ble på vel 65 millioner kroner, og at det også i fjor ble overskudd. Da dreier det seg om samlet omsetning; som også innbefatter de nye datterselskapene HRS Metallco AS og Elektrogjenvinning Nord-Norge AS. Jan Petter Pettersen er styreleder i HRS Maskin AS.
IT 31 Bredbåndsfylket Troms tok bredbånd på alvor: Motorvei fra Bjerkvik til Alta Det dreier seg selvsagt om bredbånd. For Troms har fått til det mange andre sliter med å få på plass, nemlig et bredbåndsnett som omfatter samtlige kommuner i fylket. Hvordan har de klart det Og det er kanskje på tide å reflektere hvordan Troms fylke har fått til dette, som få andre fylker har maktet BBFT selv har pekt på at initiativet nærmest vokste frem av erkjennelsen av at ingen andre ville løse denne oppgaven. Ingen av de store operatørene ville ta risken, fordi de ikke hadde tillit til de kommersielle mulighetene i slike prosjekter. Staten sa blankt nei. Vel og merke den forrige regjeringen, hvor Høyre hadde næringsministeren. Men regjeringsskiftet i fjor høst endret neppe på Statens vilje til å påta seg bygging av denne typen infrastruktur. Slike prosjekter er dermed avhengige av enten risikovillige kommersielle utbyggere, eller lokale initiativ fra det offentlige. Det var nettopp det siste man fikk i Troms. Dette i kombinasjon med en beslutningsvillig fylkeskommune, sterke statsinstitusjoner og en kommunestruktur som var lett å overtale bidro utvilsomt til at beslutningsprosessene ble atskillig enklere enn de åpenbart er i andre deler av landet. Men til syvende og sist. Resultatet taler for seg selv. Finn Bjørnar Hansen Prosjektet startet i 2002. På den tiden var det nokså klart at Staten ville spille en passiv rolle når det gjaldt en slik utbygging. Samtidig som de kommersielle aktørene, inkludert Telenor, kviet seg for å påta seg denne jobben fordi de fryktet for lønnsomheten. Det var da Troms Fylkeskommune og kommunene i Troms, de aller fleste av dem, tok initiativet til et grundig planlagt innkjøpsfellesskap, som tok sikte på å bygge et stamnett med høy kvalitet og kapasitet, primært rettet mot eiernes behov. Fullført nett Det er dette stamnettet som nå praktisk talt er fullført. Bak satsingen finner vi en økonomisk innsats på Satser bredbånd: Bredbandsfylket Troms har fått “motorveien” på plass, nå skal det bygges sideveier og mellomriksveier. En bemerkelsesverdig bragd. Bredbåndsfylket Troms, BBFT er realisert. Administrerende direktør Trond Arne Kongsli har fått motorveien på plass, nå skal det bygges sideveier og mellomriksveier. i underkant av 250 millioner kroner. Samtidig har prosjektet inntjening i bygge perioden på om lag 40 millioner kroner, som faktureres brukerne. Det er også støttet med RDA-midler på 27 millioner kroner. (Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift som er tilbakeført fylkesvis.) Ifølge Trond Arne Kongsli går driften av BBFT i økonomisk balanse allerede fra 2005. Men dette er et stamnett, innrettet mot eiernes, det vil si kommuner og fylkeskommunens behov. I tillegg er et betydelig antall andre offentlige brukere, til sammen ca 20 knyttet til nettet. Nordkalotten knyttet sammen Nettet som nå er på plass er et stamnett som via samarbeidspartnere lett kan gjøres tilgjengelig for alt fra næringsliv til husholdninger. Ifølge Kongsli er det tilgjengelig for bort i mot 80 prosent av husholdningene i Troms, og kan lett gjøres tilgjengelig for resten. Men det stopper ikke der: BBFT skal nå koble eget nett til IT-Norrbottens nett ved Riksgrensen. Det skal skje til høsten, og åpner helt nye perspektiver og muligheter for bruken av nettet. Kongsli ser for seg et Nordkalottperspektiv for bruken av det samlede nettet. Selskapet skal også arbeide aktivt for å få bygd ut tilsvarende infrastruktur i Finnmark og Nordre Nordland. Prosessen er kommet lengst i Finnmark og det ser ut til at vi, sammen med lokale aktører, skal komme i gang med en utbygging i løpet av sommeren. Hva nordre Nordland angår, så har vi et ønske om å få noe til også der, men det ligger lengre frem i tid. Mange leverandører I Troms er nok kulturen for slike samlede løft ganske annerledes. Da kommunene og fylkeskommunen først hadde vedtatt prosjektet kunne det startes en anbudsprosess hvis mål var å skaffe eierne gode og konkurransedyktige tjenester. Alle leverandører av utstyr og tjenester til utbyggingen er valgt på bakgrunn av rene kommersielle kriterier og etter offentlige anbud. Listen over slike leverandører er lang, og med spredning over hele landet. NæringsRapport Nr. 2-2006 - 31
Page 1 and 2: Gjør Sulis til turismagnet - side
Page 3 and 4: LEDER 3 Hensynsfull overkjørsel Et
Page 5 and 6: ENTREPRENØREN 5 Terje Wiik & Co. f
Page 7 and 8: EIENDOMSUTVIKLERNE 7 Nor-Byggs grun
Page 9 and 10: INDUSTRI 9 Tromsø Skipsverft er bl
Page 11 and 12: ENTREPRENØRENE 11 NæringsRapport
Page 13 and 14: NæringsRapport Nr. 2-2006 - 13 PRO
Page 15 and 16: VENTILASJONSAKTØREN 15 NæringsRap
Page 17 and 18: PRODUKTNYHETER 17 Beisfjord Sementv
Page 19 and 20: POLITISK KOMMENTAR 19 Nordområdeut
Page 21 and 22: SNØHVIT, BARENTS OG OFFSHORE 21 N
Page 23 and 24: PROSJEKTET 23 Helhetlig behandling
Page 25 and 26: IT 25 NæringsRapport Nr. 2-2006 -
Page 27 and 28: EIENDOMSUTVIKLING 27 NæringsRappor
Page 29: BILMARKEDET 29 NæringsRapport Nr.
Page 33 and 34: Årets bygg 2005 er tildelt for Hå
Page 35 and 36: PROSJEKTET 35 NæringsRapport Nr. 2

Nr 2 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?