Nr 2 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

26 26 - NæringsRapport Nr. 2-2006 OPPLEVELSESTURISME Tysfjord Turistsenter som ‹‹fyrtårn innen reiseliv››: Prisbelønnet hvalsafari- pionèr I 1971 startet Jann Skogvoll og kona Oddny opp en liten campingplass på Storjord i Tysfjord. 35 år senere er Tysfjord Turistsenter blitt til et unikt opplevelsessenter som trekker folk fra hele verden. – Vi som er herfra har en egen nærhet til naturen, og vi har bare brukt dette til nøktern og god næringsutvikling, sier daglig leder Jann Skogvoll i Tysfjord Turistsenter AS. Under Næringslivsdagene i Tromsø i mars fikk nettopp Tysfjord Turistsenter AS 1. pris av Sparebanken Nord-Norges Næringsfond. I begrunnelsen for prisutdelingen heter det blant annet ”Etter nøysom og langvarig oppbygging er deres satsing blitt til et fyrtårn innen reiseliv i landsdelen”. Det trekkes også fram at Tysfjord Turistsenter er en viktig del av satsingen ”The best of the arctic”, som omhandler et samarbeid mellom reiselivsnæring i Lofoten og i Sverige. Prisen var på 200.000 kroner, og det var 172 søkere til årets pris. Tragisk båtulykke -Dette var svært gledelig for oss, og det kom som en stor overraskelse at vi fikk denne prisen, sier Jann Skogvoll. Mannen som har ledet arbeidet med å utvikle Tysfjord Turistsenter ble rammet av et svært hardt slag 19. desember i fjor, da sønnen hans, Geir Skogvoll – som også var sentral innen bedriftsledelsen, omkom i en tragisk båtulykke. Nå har en yngre sønn, Jann Andre, overtatt som styreleder for selskapet. Campingplass Jann Skogvoll er født og oppvokst på Storjord, og det var her han og kona bestemte seg for å etablere campingplass i 1971. – Artig å bla tilbake i gamle loggbøker. Det kosta 20 kroner å leie ei firemannshytte den gang. Året etter la vi på til 25 kroner døgnet, forteller Skogvoll. Man hadde også en liten kiosk hvor man solgte litt dagligvarer. – I 1976 bygde vi veikro med noen rom for overnatting, og vi utvidet butikkdelen. I 1980 investerte vi seks-sju millioner kroner i flere rom og en restaurant, forteller han. Brann i 1997 5. juledag 1997 ble anlegget utsatt for brann. Veikroa og avdelingen med flere rom ble totalskadd. – Vi hadde fulle bookinglister, og vi lyktes med rask gjenoppbygging. I løpet av sommeren hadde vi over 20 rom klare igjen, sier Skogvoll. I dag har Tysfjord Turistsenter 55 rom med 146 senger, restaurant med plass til 250 personer, veikro med pub, samt møterom. I tillegg har man sju campinghytter. Spekkhuggerne På slutten av 1980-tallet gjorde hvalarten spekkhogger sitt inntog i Tysfjorden. – Vi sto og så på hvalene, som stadig oftere var synlige i havflata, og jeg og noen andre begynte å snakke om at dette måtte det da være interessant også for andre å se på. Det gir bare en helt spesiell følelse å se de vakre dyrene boltre seg i det fri, og det viste seg svært fort at interessen for det vi etter hvert kom til å kalle hvalsafari var meget stor, fastslår Skogvoll. 6000 på hvalsafari Man begynte å ta med turister ut på fjorden for å studere hvalene i 1990. 16 år senere er hvalsafari Startet opp hvalsafari: Jann Skogvoll (bildet) i Tysfjord startet opp med hvalsafari i 1990. Siden har mange kommet etter. - I ei tid med økt forurensning og sterkere fokus på miljøvern, så blir frie, så å si uberørte, naturområder, som vi jo ennå har her oppe, stadig mer attraktive, sier han. Fakta om Tysfjord Turistsenter AS Omsetningen har økt jevnt de siste årene. Daglig leder Jann Skogvoll sier at regnskapstallene for fjoråret ikke er klare, men at omsetningen ble på omtrent samme nivå som i 2004. Bedriften ble startet opp som campingplass i 1971. I 1986 ble aksjeselskapet Tysfjord Turistsenter AS etablert. Aksjekapitalen i selskapet er i dag på 3,4 millioner kroner, fordelt på 3400 aksjer pålydende 1000 kroner hver. Jann Skogvoll eier 2125 av disse aksjene, mens resten er fordelt på hans kone Oddny, samt barna Jann Andre og Jimmy Skogvoll. Jann Andre Skogvoll er styreleder for selskapet. Nøkkeltall 2004 Driftsinnt. 18,4 mill. Driftskostn. 17,49 mill. Driftsresultat 996.000 Årsresultat 684.000 Sum eiendeler 12,69 mill. Sum EK 1,28 mill. Sum gjeld 11,4 mill. blitt til en egen del av reiselivstilbudet i landsdelen. Nå kan man dra på hvalsafari flere steder, men det er i Tysfjord man hele tiden har ledet an. Sesongen for å se spekkhoggerne boltre seg er fra 20. oktober til 20. januar, og siste sesong var over 6000 personer; fra samtlige kontinenter, på hvalsafari med Tysfjord-anlegget som utgangspunkt. Det i ei lita bygd med rundt 250 innbyggere. Naturen -Vi som er herfra har en egen nærhet til naturen, og vi har bare brukt dette til nøktern og god næringsutvikling. Etter hvert har det bare rulla på seg. Det kommer forskere hit for å studere hval, og vi har et fint og nært samarbeid med internasjonale naturvernorganisasjoner. I ei tid med økt forurensning og sterkere fokus på miljøvern, så blir frie, så å si uberørte, naturområder, som vi jo ennå har her oppe, stadig mer attraktive. Nå er det ikke bare lenger hval folk kommer hit for å se på. De kommer for å se på elg, for å beundre Nordlyset, eller bare for å utfolde seg i fri og vakker natur, sier Jann Skogvoll. Tysfjord Turistsenter AS inngår i utstrakt samarbeid med hoteller og øvrig reiseliv i Lofoten, og gjennom reiselivsprosjektet ”The best of the arctic” samarbeider man også med reiselivsbedrifter i Sverige. Geir Johansen Noen fakta om hval Det fins rundt 75 forskjellige hvalarter rundt om i verden. Spekkhoggeren, som er arten man ser i Tysfjorden, er en tannhval. Den kan bli ni meter lang og veie opp til åtte tonn. Den har et meget karateristisk utseende, med mørk, nærmest svart, overflate, med hvite flekker på hodet, under buken og på sidene. Det er mest vanlig at den går i flokker. Ryggfinnen hos hannhvaler kan bli opp mot to meter høy. Nordmenn har spist hvalkjøtt i 1000 år, og nyere tids forskning har vist at olje fra kjøtt og spekk fra hval er meget sunn, og kan virke forebyggende mot hjerte- og karsykdommer.
EIENDOMSUTVIKLING 27 NæringsRapport Nr. 2-2006 - 27 Malangen Brygger planlegger investeringer for rundt 500 millioner: Rekreasjon med leieinntekt i Malangen Selskapene bak Malangen Brygger Morten Walthinsen er sterkest inne på eiersiden i selskapet Malangen Bryggeutleie AS, som driver med salg og utleie av Malangen Brygger. Selskapet Tromsø Eiendomsutvikling AS, som han eier alle aksjer i, har en aksjepost på 33 prosent i selskapet. Walthinsen eier også 50 prosent av aksjene i selskapet Front Utvikling AS, som har en aksje andel på 34 prosent i Malangen Bryggeutleie. Rolf Idar Mikkelsen har den andre halvdelen av aksjene i Front Utvikling AS. Jan Nysted, som driver J Nysted Byggevarer AS på Storsteinnes har 33 prosent av aksjene i Malangen Bryggeutleie AS. Det er hans firma som har totalentreprise på utbyggingen av Malangen Brygger. Finansiering skjer via Handelsbanken, mens Notar benyttes som eiendomsmegler i forbindelse med prosjektet. Morten Walthinsen sier at det om kort tid vil bli opprettet et nytt selskap, som skal stå for utleiedelen av rorbuer og rorbuleiligheter. Folk flest oppholder seg på hytta bare ganske få dager i året. Hva med å kunne få leieinntekter fra andre som benytter hytta, i løpet av den tiden du selv ikke er der Dette er en viktig del av forretningsidèen bak Malangen Brygger. – Vi satser på å gjøre Skutvik til et yndet frilufts- og rekreasjonsområde, ikke minst for næringslivsfolk, sier daglig leder Morten Walthinsen i Malangen Bryggeutleie AS. Det var for tre år siden at Morten Walthinsen, som har bakgrunn fra eindomsutvikling og salg i Tromsø, og Jan Nysted, som er bygningsentrepenør i Balsfjord, fikk idèen om å prøve å realisere en slags nordnorsk versjon av Holmsbu-anlegget på Hurumlandet. Det vil si et anlegg som kombinerer rekreasjon og friluftsliv i naturskjønne omgivelser med spa og andre tilbud om velværebehandling. – Vi fant akkurat det området vi ønsket i Skutvik i Malangen. Vi lanserte våre planer overfor kommunen, og ble mottatt svært positivt, sier Morten Walthinsen. Prisvekst på 500.000 Etter å ha fått gjennom de nødvendige reguleringsplaner kunne man presentere prosjektet for allmenheten for første gang våren 2005. I løpet av perioden som har gått har man oppført rundt 30 rorbuer og rorbuleiligheter, og samtlige av disse er solgt. – Jeg synes vi har fått god respons i markedet, og interessen gjenspeiles i betydelig prisøkning. Ei rorbu som for ti måneder siden ble solgt for 1,3 millioner kroner selges i dag for vel 1,7 millioner, opplyser Walthinsen. Billigere i nord Hytte- og rorbulandsbyer er de siste årene blitt stadig mer populære investeringsobjekter sørpå. Walthinsen opplyser at prisen for ei rorbu av nøyaktig samme type som de som oppføres i Malangen på de mest populære stedene sørpå nå selges for rundt 2,7 millioner kroner. I prospekt for Malangen Brygger datert 1. mars i år ligger prisene på rorbuer på fra 1,59 til 1,79 millioner kroner. Rorbuleiligheter koster fra 850.000 til 950.000 kroner. De billigste hyttene koster 1,09 millioner, mens de dyreste koster 1,25 millioner kroner. - Unikt reiselivsprosjekt Da verken Walthinsen eller Nysted har Rekreasjon og utleie: Morten Walthinsen (bilde), som er daglig leder i Malangen Bryggeutleie, står, sammen med Jan Nysted fra Balsfjord, bak prosjektet Malangen Brygger. Her satses det på at eierne av rorbuer og rorbuleiligheter både får sitt sted for rekreasjon og avkopling – samtidig som de kan hente inn betydelige leieinntekter den tiden de selv ikke benytter bygningene. direkte erfaring fra reiselivsbransjen, så har man benyttet Tore Johnsen, som driver reiseutviklingsfirmaet Brikk AS i Tromsø, til å vurdere den reiselivsfaglige delen av satsingen. – Malangen Brygger er et unikt reiselivsprosjekt i nordnorsk sammenheng, da man kombinerer rekreasjon og næringsutvikling på en måte som man ikke har gjort tidligere i Nord-Norge. Dessuten er selve området helt spesielt. Undersøkelser viser at folk i stadig større grad ønsker seg hytte nær sjøen. Her får de det, samtidig som fjell og mulighet for vintersportsaktiviteter ligger like i nærheten, påpeker Tore Johnsen. Samarbeid med spaveteran Utbyggingen foregår gradvis, og nye rorbuer, rorbuleiligheter og hytter er under oppføring. Et helt sentralt element i prosjektet er flerbrukshuset, som man starter byggingen av til høsten. Det skal stå ferdig til neste år. Spaveteranen Vigdis Jentoft i Essens Dagspa i Tromsø har inngått en intensjonsavtale med utbyggerne om å etablere en egen spa-avdeling i flerbrukshuset. – Vi er svært glade for at vi har innledet samarbeid med Vigdis Jentoft, som jo er en kapasitet på området etter over 30 år i bransjen. Spa er et tilbud som folk i stadig økende grad benytter seg av, og kombinert med de naturopplevelser de finner i Malangen vil dette kunne bli til et sted hvor folk- ikke minst innen næringslivet - henter inn nye krefter og blir inspirert til ny kreativitet, mener Morten Walthinsen. Foruten spa-avdeling skal flerbrukshuset inneholde kurs- og konferanselokaler, samt bar og restaurant. Utleie For de mest attraktive bygningene, nemlig rorbuene og rorbuleilighetene som ligger på nedsiden av veien, helt nær havet, inngås det en spesiell avtale om at vedkommende UTFØRENDE INNEN: BETONGREHABILITERING VANNTETTING INDUSTRIBELEGG (EPOXXY) ØST-/SØR-NORGE (OSLO) NORD-NORGE (MÅLSELV) Schultz gt. 4A, 0365 Oslo Rundhaug, 9334 Øverbygd Tlf. 23 20 15 80 - Mob. 90 82 14 20 Tlf. 77 83 75 44 - Mob. 48 25 92 59 Fax 23 20 15 81 Fax 77 83 74 80 E-mail: berg@betongconsult.no E-mail: kjell@betongconsult.no www.betongconsult.no som kjøper enhetene også skal drive med utleie. I hvor stor grad man vil leie ut står opp til den enkelte. – En vanlig avtale innebærer at eieren kan benytte enhetene hele sommeren, i juni, juli og august, og dessuten annenhver helg ellers i året. Den resterende tiden sørger et eget selskap, som opprettes via flerbrukshuset, for at enhetene leies ut. Leieinntektene fordeles så med lik andel mellom dette selskapet og eierne av rorbuene og leilighetene, sier Walthinsen. Igjen operer man etter en modell som er blitt stadig mer utbredt sørpå, og som Walthinsen mener framstår som lønnsom både for utbygger og de som kjøper enhetene. 2000 kroner i døgnet Ei rorbu som man i dag betaler rundt 1,7 millioner kroner for innholder tre soverom i tillegg til fellesarealer. Den er på 85 kvadratmeter, fordelt over to etasjer, og har en mindre balkong på utsiden. Bygningsmessig er det lagt vekt på god standard. I forbindelse med for eksempel kurs- og konferansevirksomhet er det tilrettelagt for at åtte personer skal kunne bo i en slik rorbu. Ifølge Morten Walthinsen vil en slik enhet ha en utleiepris på rundt 2000 koner i døgnet. Den som eier den aktuelle rorbua vil altså få ei leieinntekt på 1000 kroner i døgnet, mens den andre halvparten vil gå til utbyggerne. Eieren skaffer til veie hvitevarer og møbler som inngår i utleiekonseptet, mens utbyggerne leverer rorbuene og leilighetene med bestikk og annet kjøkkenutstyr, senger og sengetøy. Eierne har en egen bod til rådighet, hvor de kan sette personlige eiendeler som ikke skal kunne benyttes av de som leier. Walthinsen opplyser at omtrent halvparten av rorbuene som er solgt er kjøpt opp av bedrifter – som for en stor grad tilbyr dem til sine ansatte. Investeringer Utbyggerne har ervervet seg et område på rundt 80 mål på nedsiden av veien, samt et område på 600 mål på oversiden. Over veien skal det bygges hytter som både skal kunne kjøpes og leies ut, og i tillegg til dette skal det opparbeides hyttetomter som skal kunne kjøpes. – Hittil har vi investert for rundt 40 millioner kroner i anlegget. Det vil koste rundt 30 millioner kroner å få bygd flerbrukshuset, og når hele området er utbygd, med rundt 300 enheter, vil det være snakk om investeringer for rundt 500 millioner kroner, sier Morten Walthinsen. Geir Johansen
Page 1 and 2: Gjør Sulis til turismagnet - side
Page 3 and 4: LEDER 3 Hensynsfull overkjørsel Et
Page 5 and 6: ENTREPRENØREN 5 Terje Wiik & Co. f
Page 7 and 8: EIENDOMSUTVIKLERNE 7 Nor-Byggs grun
Page 9 and 10: INDUSTRI 9 Tromsø Skipsverft er bl
Page 11 and 12: ENTREPRENØRENE 11 NæringsRapport
Page 13 and 14: NæringsRapport Nr. 2-2006 - 13 PRO
Page 15 and 16: VENTILASJONSAKTØREN 15 NæringsRap
Page 17 and 18: PRODUKTNYHETER 17 Beisfjord Sementv
Page 19 and 20: POLITISK KOMMENTAR 19 Nordområdeut
Page 21 and 22: SNØHVIT, BARENTS OG OFFSHORE 21 N
Page 23 and 24: PROSJEKTET 23 Helhetlig behandling
Page 25: IT 25 NæringsRapport Nr. 2-2006 -
Page 29 and 30: BILMARKEDET 29 NæringsRapport Nr.
Page 31 and 32: IT 31 Bredbåndsfylket Troms tok br
Page 33 and 34: Årets bygg 2005 er tildelt for Hå
Page 35 and 36: PROSJEKTET 35 NæringsRapport Nr. 2

Nr 2 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?