Rapport - Norgesuniversitetet

More documents

Recommendations

Info

Næringsstrukturer og bedriftenes rolle Det er store nasjonale forskjeller i utbredelse av praksis i høyere utdanning og det er nærliggende å se dette også i sammenheng med særegne trekk ved næringsstrukturen i de enkelte land. Mye tyder på at forholdene ligger særlig godt til rette for å ta imot praktikanter innen et omfattende kunnskapsbasert næringsliv, med større bedrifter og miljø innen høyteknologi, slik tilfellet er i Nederland for eksempel. Utdannings- og forskningspolitiske insentiv Denne studien eksemplifiserer hvordan utdannings- og forskningspolitiske insentiver på nasjonalt nivå bidrar til å fremme praksisorientering i høyere utdanning, som krav om privat finansiering for å utløse offentlig finansiering og vektlegging av samfunnsmessig relevans i nasjonale finansieringskriterier. Internasjonal standardisering av gradsstrukturen I et samspill mellom internasjonal og nasjonal politikk, finner vi at internasjonal standardisering av gradsstrukturen, med vekt på organisering i studieprogram, modulisering og relevans som kriterium for akkreditering, har åpnet for større innslag av praksis i disiplinbaserte fag. Markedsmessige utviklingstrekk Utvikling av mer praksisorientering i høyere utdanning kan også forstås som et samvirke mellom ulike markedsmessige utviklingstrekk, mellom karrieremotiverte studenter og et nettverksorientert arbeidsmarked og arbeidsliv, der praksis synes å bli en gangbar komponent i “salg” og markedsføring av studier, fordi det kan være et springbrett til videre karriere blant annet. 8
1 Innledning I dag ser vi at lærestedene utvikler en rekke nye initiativ for å utvikle relasjonen mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Målet er at det bidrar til bedre kvalitet og relevans i utdanningen. Både i Norge og Europa forøvrig legger sentrale utdanningsmyndigheter vekt på å utvikle tettere samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv, blant annet som følge av økt fokus på kandidatenes overgang til arbeidsmarkedet (Se eksempelvis St.meld nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja). Formålet med denne rapporten er å belyse bruk av praksis i arbeidslivet som ledd i høyere utdanning, det vil si at studentene har utfører oppgaver i en bedrift, organisasjon eller offentlig etat i et gitt tidsrom. Norgesuniversitetet ønsket i utgangspunktet å identifisere faktorer som kunne inspirere den norske debatten om praksis i høyere utdanning gjennom casestudier fra utenlandske læresteder. De empiriske eksemplene er hentet fra ingeniørutdanning, økonomisk/administrativ utdanning, samfunnsfag og humaniora i utvalgte land, Danmark, Nederland, Storbritannia og Sverige, nærmere bestemt. • Masterprogrammet i Sustainable Energy Technology ved Universitetet i Twente, Nederland, • Marketing MSc programmet ved Universitetet i Strathclyde, Skottland, • Kandidatprogram för sociologisk samhallsanalys ved Universitetet i Stockholm • Tilbudet om frivillig praksis ved humanistisk fakultet, Universitetet i København. Rapporten beskriver hvordan praksis i disse studiene er organisert, hvilke motivasjoner som lå til grunn for å opprette og utvikle slike tilbud, samt hvilke rammebetingelser som er viktige for at de skal fungere bra, slik som nasjonale insentiver og institusjonelle strategier. Rapporten berører innholdet i studiene, som på hvilken måte praksis bidrar til å heve studiets kvalitet og relevans. Er praksis gunstig i forhold til kandidatenes sysselsetting Vi ser også nærmere på hvordan samarbeidsforholdet blir regulert, eksempelvis om det opereres med egne kontrakter mellom lærested og bedrift, hvilke ressurser bedriftene stiller til rådighet samt hvordan veilederforholdet blir organisert. Avslutningsvis drøftes sentrale suksessfaktorer med tanke på kontekstuelle, organisasjonsmessige og prosessuelle aspekter ved praksisorienterte former for samarbeid i høyere utdanning. 1.1 Praksis; et mangesidig fenomen Samarbeid med arbeidsliv og bruk av praksis som ledd i høyere utdanning er et mangesidig fenomen. Ved hjelp av analytisk rammeverk der vi skiller mellom ulike utdannings- og kunnskapstyper, skal vi, som en innledende manøver, foreta en avklaring av hva vi legger i begrepet praksis i høyere utdanning. Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv kan dreie seg om samarbeid om nye utdanningsprogram eller revisjon av eksisterende. Et slikt samarbeid kan skje på nasjonalt eller regionalt nivå, gjerne i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bransjeorganisasjoner, bedriftsklynger eller enkelte bedrifter. Samarbeid kan organiseres rundt gjennomføring av 9
Page 1: Praksis i høyere utdanning Eksempl
Page 4 and 5: Rapport nr. Rapport 3/2011 Utgitt a
Page 7: Innhold Sammendrag ................
Page 12 and 13: utdanningsløpet. Det kan innebære
Page 14 and 15: Resultater fra annen forskning tyde
Page 16 and 17: København. Vi utviklet en intervju
Page 18 and 19: forut for praksisoppholdet der de s
Page 20 and 21: i næring og handel. Prosjektet inv
Page 22 and 23: Kandidatprogram för sociologisk sa
Page 24 and 25: 2.5 Samarbeid utdanning - arbeidsli
Page 26 and 27: står i fokus. Arbeidsliv preges av
Page 29 and 30: Vedlegg Questions: Integrated educa

Rapport - Norgesuniversitetet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?