Rapport - Norgesuniversitetet

More documents

Recommendations

Info

står i fokus. Arbeidsliv preges av økende betydning av nettverksorientering og internasjonalisering. Praksis synes å være en gangbar komponent i salg og markedsføring av studier, fordi det kan være et springbrett til videre karriere blant annet. Gradsstrukturen kan forstås som et møtepunkt mellom de mål og behov som skal ivaretas i forhold til en faglig standard, studentenes sertifisering, og behov i arbeidslivet. Og vi ser at gradsstrukturen er en viktig strukturerende dimensjon og et inntak til å forstå de muligheter og begrensninger som knytter seg til innføring av praksis i høyere utdanning. Overnasjonale føringer (i samspill med nasjonale politikker), globalisering og internasjonal standardisering av gradsstrukturen med vekt på organisering i studieprogram, modulisering og relevans som kriterium for akkreditering, har åpnet for større innslag av praksis i disiplinbaserte fag. Men vi finner også indikasjoner på at rammebetingelser kan fungere ulikt mellom ulike fagområder. I de disiplinbaserte fag, er i en del tilfeller, og til forskjell fra ingeniører, ikke koplet opp til bestemte yrker eller praksisfelt. Her har åpenbart strukturelle føringer som Bolognaprosessen og reformering av gradsstrukturen samt institusjonelle strukturer som web-portaler og egne koordinatorer vært viktige betingelser for å utvikle mer praksisorientering i studiene. 2.5.7 Praksis og læringsutbytte Det synes å være store variasjoner mellom fag, institusjoner og land med hensyn til i hvilken grad samarbeidet gjennomføres ut fra bestemte standarder og kvalitetskriterier, og vi tenker her på alt fra om hvorvidt det opereres med kontrakt mellom lærested og arbeidssted ved utplassering av studenter, retningslinjer for økonomisk finansiering, forsikringsordninger, til faglige kriterier som krav til rapport (er) fra praksisoppholdet, veiledning osv. Det synes likevel gjennomgående viktig at at en faglig veileder ved lærestedet har hovedansvar for oppfølging av studenten i løpet av praksisperioden, og at det stilles krav til at studenten skal skrives en rapport fra praksisoppholdet ut fra gitte faglige kriterier. Uansett synes det viktig at praksisoppholdet organiseres på en slik måte at det erfares som å gi et meningsfullt læringsutbytte for studenten, både faglig og karrieremessig. Praksisopphold må ikke gå på bekostning av innholdet og kvaliteten i studiet for øvrig eksempelvis masteroppgaven, snarere bør det etterstrebes en god synergi mellom studentens erfaring fra praksis og akademiske studier. 24
Litteratur Alesi, B., Bürger, S., Kehm, B.M. and Teichler, U. (2005) Bachelor and Master Courses in Selected Countries Compared with Germany, Bonn: Bundesministerium für Bildung und Forschung. Becher, T 1989 Academic Tribes and Territories. Milton Keynes: Society for research into Higher Education and Open University Press. Becher, T og Parry, S 2005 The Endurance of the Disciplines i Bleiklie, I- og Henkel. M. (red.) Governing Knowledge. A Study of Continuity and Change in Higher Education. Nederland: Kluwer Springer Brandt, E. 2003 Arbeidsgivernes vurdering av kompetanse fra høyere utdanning. NIFU Skriftserie 12/2003 Brandt, E. 2005 Kartlegging av praksisbasert høyere utdanning. NIFU STEP skriftserie 8/2005 Brandt, E. , M. Dæhlen, A. Hagen, D. Hertzberg, A. Kaloudis, Å.A. Seip, L.A Støren, T. Thune 2008 Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv – en forstudie. Oslo: FAFO/NIFU STEP Grønn, T. 2010 Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis. Høgskolen i Oslo. Henkel, M. 2000 Academic Identity. London: Jessica Kingsley Kehm, B., Michelsen, S. & Vabø, A. 2010 “Towards the Two-cycle Degree Structure: Bologna reform and Path Dependency in German and Norwegian Universities”, Higher Education Policy Vol. 23, 2 Palgrave Rambøll Management 2007 Utredningsprosjekt om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv, Thune, T 2011 Success factors in higher education – industry collaboration: a case study of collaboration in the engineering field. TEAM (under utgivelse) Parson, T. & G. Platt 1973 The American University. Cambridge Massachusetts: Harvard University Press. Vabø, A 2007 ”Globalisering av høyere utdanning – utdanningssosiologiske perspektiver og utfordringer”, i Hjellbrekke, J. O.J. Olsen & R. Sakslind (red.) Arbeid, kunnskap og sosial ulikhet Oslo: Unipub 25
Page 1: Praksis i høyere utdanning Eksempl
Page 4 and 5: Rapport nr. Rapport 3/2011 Utgitt a
Page 7: Innhold Sammendrag ................
Page 10 and 11: Næringsstrukturer og bedriftenes r
Page 12 and 13: utdanningsløpet. Det kan innebære
Page 14 and 15: Resultater fra annen forskning tyde
Page 16 and 17: København. Vi utviklet en intervju
Page 18 and 19: forut for praksisoppholdet der de s
Page 20 and 21: i næring og handel. Prosjektet inv
Page 22 and 23: Kandidatprogram för sociologisk sa
Page 24 and 25: 2.5 Samarbeid utdanning - arbeidsli
Page 29 and 30: Vedlegg Questions: Integrated educa

Rapport - Norgesuniversitetet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?