Les saken i Avisa Nordland - RÃ¸de Kors

More documents

Recommendations

Info

KNUT EIDE Bodøs første kjendis. Han har vært skuespiller, tivoliarbeider, gressklipper, sjåfør, sentralborddame, frilanser, høgskulelærar, filmprodusent og emballatør i fiskeindustrien. DEN KATOLSKE BYDEL Et søppeleventyr SOM SELVSTUDERT røver har jeg ikke direkte vært belemret med god råd. Snarere tvert imot. Men jeg har på sett og vis overlevd rent økonomisk. Således var jeg kanskje en av de få som sto best rustet til å takle den globale finanskrisen som nå rir oss. Vel, mentalt i hvert fall. Når man i perioder har levd et par, tre uker på det som tilfeldigvis bodde bakerst i kjøkkenskapene, lærer man seg periodevis nøysomhet. Og spissrotgang mellom bank, el-leverandør og telefonselskap for å oppnå betalingsutsettelse går som regel bra. Min erfaring er at det går an å prate med alle unntatt kemneren og Iris. SÅ MENS hele medieverden i kongeriket slo opp den økonomiske ståa med krigstyper, folk flest fikk kjøpevegring, og effekten av den finansielle krisa ble eskalert mot nye høyder, eller egentlig nye lavmål, oppe i denne totale elendigheten og kollektive krisemaksimering står jeg han av og har kullsviertro på at det nok går bra etter hvert. Og jeg må skynde meg å tilføye at mellom mine personlige økonomiske nedturer har det vært ditto oppturer. Da har jeg tidvis brukt penger som en full sjømann. Ergo er mitt mikroøkonomiske liv ikke ulikt konjunkturene ute i verden. Opp og ned med påfølgende svie. Det er kanskje fordi jeg aldri fulgte min fars velmenende råd om å skaffe meg utdannelse som ville føre til en skikkelig jobb. – DU KOMMER til å ende som søppelkjører, var hans stadig repeterende replikk når min skoleinnsats var opp til debatt. Jeg vet ikke hvorfor han rangerte den nevnte yrkesgruppen så langt ned på samfunnsstigen. Personlig kjenner jeg minst tre personer som til daglig arbeider med søppelhåndtering i regi av Iris. Og jeg ser ikke på disse som noen som befatter seg med nedverdigende arbeide. Kanskje tvert om. Da jeg var liten gutt og sprang rundt i knebukser i Den Katolske Bydel var faktisk søppelkjørerne blant heltene mine. Sånn cirka på en femteplass. Etter brannmenn, politier, gravemaskinkjørere og han som bestyrte veiskrapa til kommunen. Den gang da var søppelbehandlingen også et rent kommunalt anliggende. Jeg tror det het Bodø Kommunale Renovasjonsvesen, og de hadde så vidt jeg erindrer en enkel søppelbil til langt ut på sekstitallet. En Magirus-Deutz med et overbygg av blank aluminium. DER BLE søpla stuket sammen av en mekanisk innretning som besto av at et stort gummilerret ble trukket av vaiere opp fra bak i rommet inne i overbygget slik at søpla ble komprimert sammen. Og så ble hele elendigheten kjørt usortert på fyllinga. Fram til 1954 der hvor Moloveien nå ligger, og deretter til Bratten. Kildesortering var ikke engang et ord da jeg var gutt, langt mindre et begrep. Eller egentlig ikke. De som sto bakpå og tømte de firkantede blikksøppelkassene begikk sin egen kildesortering. Alle pantbare tomflasker samt skrapmetall i kopper, bly og messing ble sirlig sortert i pappesker som sto oppå overbygget helt bakerst. Når bilen var full og returnerte til fyllinga var det en middels skraphandel, eller bruktbutikk oppe på Magirusoverbygget. For de tok også vare på brukbare gjenstander som folk kvittet seg med. HVORDAN DE fordelte de kronene returflaskene og det andre innbrakte, vet jeg ikke. Kanskje det gikk i en slags felleskasse. Det jeg derimot vet, er at de som arbeidet på renovasjonen jobbet en slags akkord hvor de gjorde seg ferdig med arbeidsdagen og -uka på rekordtid. Slik kunne de ta tidlig helg. Noe som gjorde at de kunne ha ekstrajobb i helgene. Jeg fikk således min tidligere helt, søppelbilfører Mainer Jensen som kollega da jeg selv arbeidet som drosjesjåfør på syttitallet. Utpå nittitallet ble Iris etablert. Nå var søpla et interkommunalt anliggende og fra midten av det tiåret skulle søpla sorteres. Det var absolutt ikke lett. Vi ble tildelt tre plastdunker med forskjellig fargekode på lokket. Og så var det å lese brosjyrer til den store gullmedalje. Med plunder og eder fikk man til slutt puttet matavfall, papir og restsøpla i rett dunk. Jeg satt relativt selvtilfreds med formiddagskaffen i mitt daværende hjem da Irisbilen ankom for første gang. Ny og gild og gul og fager som en Glimt-spiller stanset den i oppkjørselen. Da fikk jeg kaffen bokstavelig i vrangstrupen. FOR SJÅFØREN tømte alle tre boksene sammen i lasten. De selvsamme tre boksene som min husstand med møye og besvær hadde sortert dritnøyaktig i to uker. Papp, mat og restavfall i skjønn forening. Jeg satte bortimot ny verdensrekord i løpsøvelsen femten meter innkjørsel, og fikk sjåføren i tale før han kom seg unna. Oppstart av anlegget på Vikan var forsinket, så de måtte bare blande søpla, kunne han berette helt uten å skjemmes. Dette var absolutt ikke noen intelligent handling. Heller tvert om. Jeg tror dette er det verste eksemplet på negativ signaleffekt jeg noen gang har vært borti. Hadde de tenkt litt så hadde de tømt boksene hver for seg, og heller blandet gørra på anlegget. Slik hadde ingen sett hva som foregikk og ikke mistet all lyst på søppelsortering i starten. Det tok år før jeg sorterte søpla uten å gremmes. JEG SKAL dog gi det interkommunale selskapet kreditt for miljøstasjonen ved Bodøelv. Den er både enkel, ryddig, genial og ikke minst sentrumsnær nok til at det ikke finnes noen unnskyldning for ikke å levere sortert avfall gratis. Men det å sortere søppel ligger visst ikke naturlig for alle. En ting jeg og min sambodame aldri har klart er å få alle naboer med på skikkelig søppelsortering i de periodene vi delte inngangsdør og søppelkasser. Både i tomannsbolig og tidligere i firemannsbolig var restavfallet fullt. Hele tiden bokstavelig talt. Samme dag som to svære 500-litersdunker ble tømt var de fylt opp igjen. Latskapen lenge leve! Nå har jeg i snart et år bebodd et rekkehus. Med egen inngang og egne avfallsdunker. Og min sambodame, som til orientering ikke er ei som jobber på et samvirkelag, er en meget flittig og nøyaktig sorterer. Og gamle hr. Eide holdes i stramme tømmer hva søppelhåndtering angår. I eget hus er restavfallet redusert til et nesten minimum. Kun trefire plastposer på fireukersperioden mellom tømmingene. Derfor har vi for over et halvt år siden bedt om å få skifte til 80-litersdunk for restavfall. Det ble lovet gjort. Men fram til i dag har vi fortsatt den noe større varianten. Det blir spennende hvilken dunk vi skal betale for når regningen lander i postkassa nå snart. Det er mulig jeg må levere den personlig som papiravfall når jeg må kjøre egenhendig til Vikan for å få ny dunk. 12 endelighelg Lørdag 7. mars 2009
I FOKUS Brenner for fotballen Hege Leirfall (30) påstår at hun ikke er noen typisk fotballfanatiker. Hun er likevel blant de menneskene i Norge som har mest makt i fotball-Norge. TEKST OG FOTO: Helge Grønmo hg@an.no Hvordan er det å være bodøjente i fotballforbundet når arrangementsbyene for et eventuelt EM skal velges ut Klarer du å være upartisk – Ja, det må jeg være. Alle har sin favorittklubb, men vi må være profesjonelle i våre vurderinger. Vi er opptatt av å lage en best mulig EM-søknad, og jeg synes det er flott om Bodø blir en av vertsbyene. Samtidig må jeg forholde meg til fakta og det som blir best. Fotballforbundet brukte mer tid enn planlagt på å søke om EM. Har det vært en vanskelig prosess – Vi har veldig lyst å arrangere EM og for å få laget den best mulige søknaden har det tatt tid. Vi er to land som eventuelt skal dele mesterskapet, og det har vært ekstra utfordringer i så måte. Helt ærlig, hvor stor sjanse er det for at Bodø noen gang kan få være vertsby for et EM Er det et luftslott à la OL i Tromsø – Det er umulig å si. Vi er tidlig i prosessen og vi har ikke tatt diskusjonen rundt hvilke byer som er aktuelle ennå. Nå må Bodø få på plass stadionplanene, jobbe med infrastrukturen og ha en plan for overnattingskapasitet. Glimt sliter med å få 5000 tilskuere på sine kamper. Hvordan skal vi klare å fylle 35.000 seter under EM – Vi snakker her om verdens tredje største arrangement. Det kommer ikke til å bli noe problem. Da Sveits og Østerrike arrangerte EM var det mellom sju og åtte millioner mennesker som forgjeves prøvde å få billett. Jeg tror heller det vil bli et problem at kapasiteten er for liten. Om en uke er det seriestart for fotballen. Og vi smører ennå med grønn Swix. Har dere fått mye pepper for den tidlige starten – Egentlig ikke. Det er nok administrasjonen i fotballforbundet som har hatt mest trykk. Også klubbene har vært opptatt av å utvide serien så det har gått greit. I vår landsdel risikerer man snø også i mai, og med tanke på at det er kunstgress både i Tromsø og Bodø tror jeg det skal gå helt greit. Jeg synes det er kjempeartig å være i gang. Hvor kommer din voldsomme interesse for fotball fra – Jeg har spilt fotball i alle år for Innstranden, og alltid vært engasjert. Da jeg måtte legge opp som 19-åring fant jeg ut at jeg likevel ville bidra. Jeg dro på en fotballkonferanse, og oppdaget ut at jeg likte å drive på med denne typen arbeid. Min kjepphest er nettopp at unge mennesker skal bidra i organisasjonsarbeid. Jeg er ingen fotballfanatiker som følger med på engelsk fotball og sånt, men jeg følger norsk fotball. Og jeg er fascinert av alt rundt fotballen. Jeg er dessuten opptatt av å legge forholdene til rette for unge talenter, samt de 130.000 frivillige som jobber med fotball. Du sitter i styret for en av de mektigste organisasjonene i landet. Hvordan er det – Det er utrolig lærerikt og utfordrende. Og man får et fantastisk stort nettverk. Fakta om: HEGE LEIRFALL Alder: 30 år Aktuell: Sitter i styret for Norges Fotballforbund som denne helga har møte i Bodø, blant annet for å diskutere en EM-søknad. Liker du å ha makt – Jeg higer ikke etter makt, nei. Jeg liker å påvirke ting slik at de som ønsker å spille fotball skal få sjansen til å utvikle seg. Hva er den største utfordringen norsk fotball står overfor – Økonomien er en stor utfordring for mange. Jeg vil ikke si at det er krise, men det er viktig at klubbene får budsjettene i balanse. Klubbene kan ikke satse på at rike onkler skal redde dem i siste liten. Dessuten er det viktig at klubbene lar unge, lokale spillere slippe til på laget. Du har nettopp fått deg ny jobb. Hvordan blir det – Kjempebra. Jeg har nå startet i jobben som leder for Senter for prestasjonsutvikling. Det gir meg sjansen til å jobbe mer med toppidretten. Hva er det villeste du har gjort – Det må være den gangen jeg raftet i Sjoa. For et adrenalinkick. Og ikke helt ufarlig. En av deltakerne bet av seg tunga. Hva er ditt mest forfengelige trekk – Det må være at jeg er opptatt av håret mitt. Og jeg går ikke ut uten mascara. Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 13
Page 1 and 2: Kirkens enfant terrible Biskop Tor.
Page 3 and 4: Alt på ett sted! Hos Stadion Sport
Page 5 and 6: d» I PÅ FJELLTUR I HIMALAYA. Bene
Page 7 and 8: KOMMENTAR HANNE GRAVROK I FRI DRESS
Page 9 and 10: verse digresjoner og omveier kommer
Page 11: Verdens verste film KILL SWITCH DVD
Page 15 and 16: LØRDAGSKRYSS Gå forbi Tilpasse Dy
Page 17 and 18: Knut Bertheussen, og en liten smake
Page 19 and 20: Orden i smakene Sarte grønnsaksmak

Les saken i Avisa Nordland - RÃ¸de Kors

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?