Les saken i Avisa Nordland - RÃ¸de Kors

More documents

Recommendations

Info

Gjørhemmeligh DOKUMENTAR Drøyt 300 hyllemeter med forsvarshemmeligheter er gjennomgått. Mye er nedgradert. Noe er fortsatt hemmelig. Det er mye igjen. HEMMELIG GJENG. Prosjektleder Øivind Hansen sammen med Johan Stensen, Øyvind Helland, Karl Anton Langbakk og MANGE ÅR. Arkiveringsprosjektet har sine røtter i en utredning som startet i 1987. Øivind Hansen konstaterer at mye arbeid gjenstår. TEKST og FOTO: Trygve Holm fth@an.no Ti personer har mange år arbeidet med arkiveringsprosjektet på Reitan. To er sivilister. Åtte er forsvarspensjonister. Oppgaven er å gå gjennom militære dokumenter fra 1940 og omtrent fram til tusenårsskiftet for å nedgradere, makulere eller fortsatt holde hemmelig. Utgangspunktet er automatisk nedgradering etter 30 år, men unntak finnes. Personopplysninger er 60 år. FORTSATT HEMMELIG. Knut Bertheussen smiler. Han har blant annet bakgrunn fra E-tjenesten. Han er ikke veldig lysten på å prate om eventuelle sovjetiske ubåter i Vestfjorden på 60- tallet. – Det er blant de ting vi av hensyn til rikets sikkerhet og forhold til andre nasjoner ikke kan besvare, sier han, mens Øyvind Helland er litt mer åpen av seg. – Det er mange rapporter om ubåter, men jeg har ikke sett et dokument som forteller om sikre observasjoner. Det er mye forskjellig som er meldt inn gjennom alle disse år, men svært lite som er bekreftet. Vi kan ikke spre rykter om våre naboland. Vi må ha ting bekreftet, fastslår Helland. Nestor Johan Stensen smiler og. Han har bakgrunn fra etterretning og sikkerhetstjenesten. – Det er en del vi fortsatt må holde hemmelig. Samtidig er det fullt mulig å gå direkte til Forsvarets arkivadministrasjon (FAA) og be om nedgradering. Arkivalier som befinner seg på Reitan avog nedgraderes av prosjektet. EN HALV KILOMETER. Arkiveringsprosjektet startet tidlig på 90-tallet. Stensen var med fra omtrent dag én. I takt med at forsvarsanlegg er nedlagt har arkivet på Reitan økt i volum. Nå er drøyt 300 hyllemeter gjennomgått. Det er minst 200 meter igjen. De forsøker å dele litt ansvarsområder, men mye går over i hverandre. Jobben er ikke enkel DET ER FORTSATT MYE Å HOLDE HEMMELIG. JOHAN STENSEN, PENSJONERT ES-OFFISER og godt skjønn må til. – Er vi i tvil spør vi Johan, konstaterer Helland som er strålende fornøyd med jobben sin. – Jeg har aldri lært så mye om Forsvaret som i denne jobben. Som offiser så fikk jeg kunnskap om det jeg hadde bruk for å få. Her i arkivet får vi et helt annet bilde. – Og nå blir det bok – Det er bokmateriale her, men ikke fra noen av oss. Vi har signert taushetserklæring vi. Vi får 16 endelighelg Lørdag 7. mars 2009
Knut Bertheussen, og en liten smakebit av dokumentbunkene som arkivprosjektet går igjennom. NYE HEMMELIGHETER. Veteranene smiler litt når de registerer hva noen titalls avskjæringer av russiske fly har fått av oppmerksomhet de siste par årene. – Under den kalde krigen var dette noe som skjedde flere ganger daglig. Starfigheterne var på vingene konstant. Det var den gangen Bodø kunne snakke om flystøy, sier Stensen. – Dere savner den tiden – Ikke akkurat, men folk må ikke være naive. Det skjer mye etterretningsvirksomhet i dag og. Politiets sikkerhetstjeneste sier det er høy aktivitet. Det tror jeg dem på, sier Helland. – Vi har et tøvær, men det vil alltid være «vi» og «de andre» som vi følger med, sier Johan Stensen. Tidligere ES-offiser som nedgraderer hemmeligheeter mindre hemmelige en del henvendelser fra forskere. Det resulterer gjerne i bøker eller annet skriftlig materiale. Vi har taushetsplikt til vår død, ler Bertheussen. MEST FORNØYELIG. Stempelet for «hemmelig» er brukt flittig siden krigen. Alt har ikke vært av hensyn til rikets sikkerhet. Det meste er av ren administrativ art. –Sikkert til skuffelse for dere som jakter journalistisk sprengstoff, smiler Helland. – Prosjektet har ansvaret for avog nedgradering av arkivalier som er avlevert til oss i arkivprosjektet. Dokumenter som fortsatt holdes hemmelig havner i FAA. De gjennomgåes på nytt etter 10 år for eventuell av- eller nedgradering, forteller Bertheussen. HEMMELIG KART. En gang et hemmelig kart over kystartilleriet i Nord-Norge. Nå pynt i pauserommet til Øyvind Helland og kollegaene. Mange får hjelp Arkiveringsprosjektet på Reitan har hjulpet mange forskere og museumsfolk. Øivind Hansen er sivilt ansatt prosjektleder for arkiveringsprosjektet på Reitan. Han har en lang liste over personer og institusjoner som drar nytte av arbeidet. – I forbindelse med Westernforliset, Grytøy-<strong>saken</strong> og Mehamn-ulykken var kommisjonene i nær kontakt med oss. Da fant vi fram alt Forsvaret hadde i sine arkiver i den forbindelse, forteller Hansen IKKE FOR ALLE. Hemmelighetene ligger lagret i solide kjellerrom. som også har Hamarøy Krigsmuseum på listen. – Der handlet det om fangeleirer under krigen. Vi fant for eksempel helt nøyaktige tyske kart over minefelt rundt slike leire. I det hele tatt har vi funnet mye lokalhistorie i forbindelse med arkiveringsprosjektet. – Det er ofte vi som tar kontakt med de museum eller personer som vi tror kan være interesserte. Bilder og annet har vi også mye av. Vi hjelper der vi kan. Det er bare ta kontakt, sier Hansen. Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 17
Page 1 and 2: Kirkens enfant terrible Biskop Tor.
Page 3 and 4: Alt på ett sted! Hos Stadion Sport
Page 5 and 6: d» I PÅ FJELLTUR I HIMALAYA. Bene
Page 7 and 8: KOMMENTAR HANNE GRAVROK I FRI DRESS
Page 9 and 10: verse digresjoner og omveier kommer
Page 11 and 12: Verdens verste film KILL SWITCH DVD
Page 13 and 14: I FOKUS Brenner for fotballen Hege
Page 15: LØRDAGSKRYSS Gå forbi Tilpasse Dy
Page 19 and 20: Orden i smakene Sarte grønnsaksmak

Les saken i Avisa Nordland - RÃ¸de Kors

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?