1/2007 - Røde Kors

Hjelpekorps
Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps
Årgang 11 | Nummer 2 | August 2007

Innhold
Hilsen fra justisminister Knut Storberget 4
Hilsen fra Hovedredningssentralene 5
Hilsen fra Thorvald Stoltenberg
og Trygve G. Nordby 6
Det første hjelpekorpset 7
Hjelpekorpsene i aksjon under
2. verdenskrig 8
Fjellsikring 10
Trygg sommer på sjøen 12
Hjelpekorpset 10 år frem i tid 14
Nye ID-kort 14
Røde Korps Hjelpekorps nye uniform 15
Nytt uniformsprogram 19
Korpsstafetten 23
Ressursgruppe skred 24
Ressursgruppe førstehjelp 24
Ressursgruppe opplæring 25
Hvem svarer på hva 26
Jubileumsboka «Ute en vinternatt» 28
I 75 år har vi vært i beredskap for å rykke ut for å bistå de
som trenger vår hjelp, fra fjord til fjell. I dette nummeret
av Hjelpekorps, vil du finne en kort oppsummering av
noen hendelser og aktiviteter fra denne perioden. Dette
er hentet fra vår jubileumsbok «Ute en vinternatt» som nå
er til salgs gjennom ditt hjelpekorps eller via vår nettbutikk.
En bok jeg anbefaler alle hjelpekorpsere til å kjøpe
og lese. Se annonse på baksiden av bladet.
I dette nummeret vil du også finne en presentasjon av
våre nye uniformer. Landsrådet ved regionleder Vest, Jahn
Petter Berentsen, har forhandlet fram meget gunstige
priser og gode kvalitetsprodukter fra hhv Norrøna og
Wenaas112.
hjelpekorpsprøven og anskaffe seg dette og nytt ID kort.
Den andre leverandøren vi har inngått avtale med er
Wenaas112. De leverer de andre uniformseffektene.
Du vil om ikke mange ukene motta en katalog med alle
uniformseffektene vi har i Hjelpekorpset og hva som kan
brukes sammen på vakter og tjenester.
Når du mottar dette bladet, står NM i førstehjelp for
døren i Fredrikstad. 20 lag fra hele landet og et utenlandsk
lag skal kjempe om pokalen og tur til EM i
Liverpool i juni neste år. Vi ønsker lykke til og måtte det
beste laget vinne!
Gratulerer med 75 års jubileet og god lesing!
Skallbekledningen Falketind fra Norrøna er et antrekk
som passer inn i tjenesten i de fleste situasjoner. Dette
antrekket er også Landsstyrets gave til deg som hjelpekorpsmedlem.
De sponser hvert enkelt, godkjent medlem,
med kr 1.000.– i 2007. Du får derfor bukse og jakke
for kr 2.200 + kr 100 for armlets som følger med, til
sammen kr 2.300.–. Prisen i butikken for dette antrekket
er kr 6.000.–. Armletsen kan tas av og du kan da bruke
Falketind til privat bruk.
Du må altså ha godkjent hjelpekorpsprøve for å kunne
kjøpe dette antrekket, men tilbudet gjelder til 31.
desember 2007, kl 2400. Så det er fortsatt mulig å ta
Lars-Otto Laukvik
Redaktør
2

Leder
Foto: Lars-Otto Laukvik
Røde Kors Hjelpekorps 75 år!
I år markerer vi at det er 75 år siden det første Hjelpekorpset ble
opprettet i Norge – i Fredrikstad. Dette nummer av Hjelpekorpsbladet
er viet historien og denne markeringen, derfor skal ikke jeg her opptre
som historieforteller. Men jeg kan ikke la være å kommentere – berømme
alle de ildsjelene som har stått på fra starten av, både som tillitsvalgte/
ledere og ikke minst de hardt arbeidende medlemmene som har
utgjort og utgjør ryggraden i vår operative organisasjon. Det er disse
(dere !) mannskapers innsats som har gitt Røde Kors Hjelpekorps den
posisjon vi har innen redningstjenesten i dag. Denne posisjonen er
opparbeidet gjennom en lang periode, hvor rammefaktorene var på
vår side. I dag står vi spesielt overfor to hovedutfordringer. Den ene er
rekruttering og å beholde kompetente medlemmer. Dette henger nøye
samen med den andre utfordringen – å fortsatt levere en tjeneste slik
at vi blir den foretrukne frivillige redningsorganisasjon. Dette siste sett
opp i mot at flere og flere aktører, offentlige så vel som private og
kommersielle – tilbyr tilsvarende typer tjenester som de vi nå i 75 år har
vært store på.
Også i forrige nummer av Hjelpekorps – i lederen – kommenterte jeg
det strategiarbeidet som nå gjennomføres for å møte de utfordringene
som er nevnt over. I veien frem mot det endelige dokumentet
gjennomføres i høst lokale arbeidssamlinger for å sikre god forankring
lokalt. Jeg minner også om konkurransen om formulering av
Hjelpekorpsets visjon (se Korsveien). At arbeidet med et strategidokument
i tid faller sammen med Hjelpekorpsets markering av 75 år
er tilfeldig, men kan samtidig være et poeng i fht at vi akkurat i år ikke
bare ser bakover – men også er opptatt av fremtiden.
Som kjent har Landsstyret i fbm denne 75-årsmarkeringen bevilget et
ikke ubetydelig beløp for å sikre at den enkelte medlems utgifter ved
anskaffelse av uniform skal begrenses. Dette jubileumstilbudet (i 2007)
er for de som er godkjent/regodkjent i hht vårt regelverk. Mitt håp er at
dere som ennå ikke har gjennomført regodkjenning benytter denne
muligheten, både til å oppdatere seg kvalitetsmessig – og dermed få
anledning til å bestille en uniform/en skallbekledning av beste kvalitet
til en rimelig pris. Nye leverandører og nye uniformskonsept omtales i
en egen artikkel i dette bladet.
Vi gratulerer hverandre med de 75 år,
med et fremtidsrettet blikk!
HJELPEKORPS | 2 | 2007
3

HILSEN FRA JUSTISMINISTER
KNUT STORBERGET
Som justisminister er jeg ansvarlig statsråd for overordnet koordinering av den norske redningstjenesten.
Dette er en krevende, men meningsfylt oppgave. Det er bred politisk enighet om at opprettholdelsen av en
effektiv redningstjeneste må prioriteres høyt. Vi har som kjent mange værharde og utsatte områder samt
aktiviteter i vårt land som kan utløse behov for raske livbergende aksjoner. Vi må derfor ha en redningstjeneste
som kan settes inn selv under vanskelige forhold til hjelp for nødstedte.
Vår redningstjeneste er unik sett i internasjonalt perspektiv. Den er på en meget fornuftig måte basert på
norske tradisjoner, infrastruktur og bosettingsmønster. Opplegget med en fullstendig integrert tjeneste og den
sterke understrekning av samvirke, med omfattende frivillig innsats, er et enestående system. Dette har sine
røtter i våre mange småsamfunn, en stedvis ugjestmild og krevende natur og i norsk kultur.
Et meget viktig element i norsk redningstjeneste er de frivillige redningsorganisasjonene som hele året kan
stille lokalkjente og trenede mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede.
I den frivillige innsatsen er Røde Kors Hjelpekorps en stor aktør og en viktig ressurs som både Hovedredningssentralene
og de lokale redningssentralene evner å utnytte.
Norges Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren i redningstjenesten og utfører en kjempeinnsats
både når det gjelder trening og aksjoner som jeg er meget imponert over.
Innenfor redningstjenesten skjer det nå flere krevende etableringer, som vil bidra til en ytterligere styrking av
tjenesten. Jeg vil blant annet nevne at det er under etablering en ny redningshelikopterbase med tilstedevakt i
Florø og at det nå etableres tilstedevakt både på Banak og i Bodø. Dette vil bidra til en betydelig raskere
utrykning og større dekningsgrad av redningshelikopter. Det er også igangsatt arbeid med å anskaffe nye
redningshelikoptre for å erstatte Sea King, som for øvrig har gjort en utmerket jobb i over 30 år.
Utbyggingen av nytt digitalt nødnett er påbegynt med fase 1 sentralt på Østlandet. Når nødnett er etablert,
har jeg store forhåpninger til at dette vil bidra til å forenkle hverdagen for blant annet redningstjenesten.
Med nødnett vil aktørene som deltar i redningstjenesten blant annet kunne kommunisere på en enklere og
tryggere måte enn i dag.
Avslutningvis vil jeg gjerne si til alle som er engasjert i Røde Kors Hjelpekorps:
DERE GJØR EN INNSATS DET STÅR STOR RESPEKT AV.
Med hilsen
Knut Storberget
4

HILSEN TIL NORGES RØDE KORS HJELPEKORPS
FRA HOVEDREDNINGSSENTRALENE
I FORBINDELSE MED 75 ÅRS JUBILEET.
Det er med respekt vi ønsker Norges Røde Kors Hjelpekorps tillykke med 75 års jubileet.
Den offentlige redningstjenesten i Norge er i utgangspunktet en videreføring av en gammel,
veletablert, norske tradisjon, – dugnaden. Frivillige, offentlige og kommersielle aktører står sammen om
å gjøre en innsats for å hjelpe andre når det er behov for det. Dugnaden har i Norge historisk sett vært
et viktig element i oppbyggingen av samfunnet. Det er derfor tilfredsstillende å se at den fortsatt er i
full vigør i et moderne samfunn, og enda danner basis for det som er den norske redningstjenesten.
Dette er en «Norsk merkevare», som vi bør markedsføre og videreutvikle.
De frivillige, med Røde Kors som «den store» aktøren er den klareste synliggjøringen av dette.
Den innsats som utføres av de frivillige i redningstjenesten er formidabel og bidrar til at vi har en
meget kost effektiv tjeneste som er foranket på lokalt nivå over hele landet. Samvirket mellom de
frivillige og dedikerte ressurser i redningstjenesten fungerer upåklagelig og medfører at de utfyller
hverandre slik at det blir en komplett tjeneste.
Samfunnet er under stadig utvikling, og vi som nasjon og aktører i redningstjenesten må være
oppmerksomme på de utfordringer frivillighetskulturen står overfor. Vi må alle bidra og sørge for at
nødvendige tiltak blir igangsatt for å opprettholde den gode dugnadsånd.
Det er nå tatt initiativ til at de frivillige og det offentlige gjennom hovedredningssentralene skal se
nærmere på de frivilliges rolle i redningstjenesten. Dette er et viktig arbeid og vil forhåpentlig resultere
i tiltak som gjør at denne viktige innsats – og kultur kan bestå og vokse for fremtidige generasjoner.
De frivilliges innsats er mye mer enn innsatsen i redningstjenesten. Summen av alt er med på å forme
det samfunnet vil lever i, et samfunn der respekten for menneskelivet og solidariteten oss imellom når
noen trenger hjelp står i fokus.
Til lykke med dagen, og vi ser fram til mange år med positivt samarbeid.
Hovedredningssentralene
HJELPEKORPS | 2 | 2007 5

Kjære Hjelpekorps
– GRATULERER MED
75-ÅRSJUBILEET!
Røde Kors Hjelpekorps har vært et fyrtårn i organisasjonen vår siden oppstarten i 1932. Den gangen var
hjelpekorpset en pioner i den frivillige delen av redningstjenesten. I dag er hjelpekorpset med sine om lag 8000
aktive medlemmer ikke bare den største frivillige aktøren i den norske redningstjenesten.
Historien til den norske redningstjenesten er en historie om frivillighet. Det er en historie om mennesker som
uten å få betalt for det rykker ut hele døgnet, hele året, over så å si hele landet. Det ville vært nærmest umulig
i vårt langstrakte og grisgrendte land å ha en stående betalt redningstjeneste. Derfor er de frivillige organisasjonene
selve ryggraden i redningstjenesten. Lokale hjelpekorps har kort utrykningstid til skadestedet, og god
kjennskap til terrenget og til nærmiljøet. Vi vet vi har både politiet og hovedredningssentralen med oss når vi
hevder at de frivillige redningsmannskapene er en viktig del av den norske ulykkesberedskapen.
Røde Kors Hjelpekorps er ikke bare viktig for dem som blir reddet. Det betyr også mye for de som bruker
fritiden sin på det. Det gir verdi for det enkelte menneske å få være en ressurs for andre, og det gir trygghet å få
muligheten til å delta i noe som er større enn en selv. Det ligger en egenverdi i en organisasjon der mennesker
gjennom initiativ og egen entusiasme får muligheten til å bli ildsjeler og bidra til fellesskapets beste.
Selv om Hjelpekorpset har god grunn til å feire og bli feiret, står utfordringene i kø også for en 75-års jubilant.
For det første gjør samfunnsutviklingen at vi stadig må utvikle og forbedre oss. Ett eksempel er klimaendringene
som gjør at vi kan forvente flere, nye og større oppdrag for hjelpekorpset. I vinter var hjelpekorpset uunnværlige
for de som satt innesperret på E18 og i hjemmene sine under det voldsomme snøværet på Sørlandet. I sommer
har flere korps vært i beredskap, klare til å evakuere mennesker under flommen på Østlandet.
For det andre må vi jobbe for å stadig bli flere og stadig bli bedre. Hjelpekorpset har vært viktig både for Norge
og for Røde Kors i 75 år, og det skal det fortsette å være. For å greie det, må vi utvikle oss i takt med endringene
i samfunnet. Det er derfor gledelig at arbeidet med en ny landsomfattende strategi for Hjelpekorpset er i gang.
Vår utfordring er videre å rekruttere flere dyktige hjelpekorpsere samtidig som vi skal stille krav til våre frivillige.
I dette jubileumsåret skal vi feire alt vi har utrettet i 75 lange år. Men vi skal også benytte anledningen til å
reflektere over hvilken retning Hjelpekorpset ønsker å ta i årene som kommer. Målet må være at vi også 75 år
fram i tid kan føle oss minst like stolte over hjelpekorpset vårt som vi er i dag. Takk til hver enkelt av dere og
hjertelig til lykke med jubileet!
Thorvald Stoltenberg
President
Trygve G. Nordby
Generalsekretær
6

Det første hjelpekorpset
Fredrikstad 02.09.32
Oslo RKH 19.10.33
Tønsberg RKH 26.04.37
Kongsberg RKH 13.02.38
Horten RKH 23.09.38
Stavanger RKH 30.09.38
Narvik RKH 19.11.38
Haugesund RKH 22.03.39
Harstad RKH 26.04.39
Kristiansund RKH 08.05.39
Flekkefjord RKH 04.09.39
Larvik RKH 13.09.39
Sarpsborg RKH 10.10.39
Gressvik RKH 22.10.39
Skedsmo RKH 23.11.39
Sør-Varanger RKH 26.11.39
Bergen RKH 06.12.39
Trondheim RKH 19.12.39
Bodø RKH 15.01.40
Hamar RKH 23.01.40
Sauda RKH 22.02.40
Ålesund RKH 28.02.40
Bærum RKH 18.10.40
Odda RKH 05.12.40
Fredrikstad Sanitetskolonne.
Det første Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet i Fredrikstad
13. august 1932. Den gang het det ikke hjelpekorps, men
Røde Kors Sanitetskolonne. En stor del av æren for hjelpekorpsenes
tilblivelse tillegges kaptein (senere generalmajor)
August Tobiesen. Han var ansatt i Røde Kors for å
arbeide med beredskap i forhold til gassangrep ved en
eventuelt ny storkrig i Europa. I forbindelse med arbeidet
erfarte Tobiesen at den norske beredskapen var svært
mangelfull, både i forhold til sykehussenger, syketransport
og folk som kunne gi førstehjelp. Han satte seg som mål å
organisere og opprette førsteinnsatsgrupper over hele
landet. De skulle trenes opp i førstehjelp og til effektivt å
kunne trå til når det var behov for det. Tobiesen tenkte
seg at slike grupper kunne være nyttige også i fredstid.
At det første hjelpekorpset oppsto i Fredrikstad, er ikke
tilfeldig. Daværende president for Røde Kors, oberst Jens
Meinich, var stasjonert som sjef for Østfold Infanteriregiment
i Fredrikstad. Han var en viktig støttespiller i
Tobiesens arbeid. På Meinichs oppfordring hadde
Fredrikstad og Omegns Røde Kors arrangert kurs i gassvern
i februar 1932, der Tobiesen var instruktør. Et halvt år
senere fikk oberst Meinich de militære myndighetene til å
holde en stor luftvernøvelse for å teste ut det sivile gassvernet
i Fredrikstad i august 1932. Øvelsen strakte seg
over to dager, med artilleri, infanteri, fly- og luftforsvar, og
var laget så virkelighetstro som mulig. De som hadde
deltatt på Tobiesens kurs var nå for første gang i aksjon,
og opererte som sanitetskolonne som transporterte og
tok seg av «sårete». Etter denne første øvelsen var
Fredrikstad Sanitetskolonne
et faktum, og
Tobiesens arbeid for å
opprette slike beredskapsgrupper
i Norge
hadde båret frukter.
Året etter ble det holdt
August Tobiesen
en navnekonkurranse,
med 25 kroner i premie til den som fant det beste
navnet for å erstatte sanitetskolonne. Formannen i
arbeidskomiteen, den da 70 år gamle frøken Marie
Ottesen, gikk av med seieren: Fra da av het sanitetskolonnene
Røde Kors Hjelpekorps.
Gassvernøvelse, Oslo 1938.
Sandefjord RKH 25.02.41
Halden RKH 01.03.41
Høyanger RKH 04.03.41
Tyssedal RKH 10.03.41
Mysen og
Omegn RKH 16.05.41
Gjøvik RKH 23.05.41
Vadheim RKH 01.06.41
Rjukan RKH 18.07.41
Ørsta RKH 10.08.41
Egersund RKH 25.08.41
Skudeneshavn RKH 09.09.41
Drammen RKH 12.09.41
Svelvik RKH 06.10.41
Kristiansand RKH 20.10.41
Namsos RKH 21.10.41
Fana RKH 07.11.41
Gloppen RKH 13.11.41
Tokke RKH 16.11.41
Molde RKH 20.11.41
Førde RKH 24.11.41
Ulefoss RKH 27.11.41
Søgne RKH 17.01.42
Steinkjer RKH 03.02.42
HJELPEKORPS | 2 | 2007 7

Lillehammer RKH 05.02.42
Norheimsund RKH 12.02.42
Voss RKH 23.03.42
Kragerø RKH 06.05.42
Skien RKH 25.05.43
Hjelpekorpsene i
aksjon under 2. verdenskrig
Hurum RKH 04.10.43
Orkdal RKH 21.01.44
Stryn RKH 17.04.44
Porsgrunn RKH 08.05.44
Moss RKH 31.08.44
Arendal RKH 04.09.44
Volda RKH 05.12.44
Vanylven RKH 27.01.45
Geilo RKH 19.02.45
Notodden RKH 04.05.45
Tretten RKH 05.02.46
Ringerike RKH 11.02.46
Jevnaker RKH 27.03.46
Brøttum RKH 01.06.46
Oppegård RKH 05.06.46
Brumunddal RKH 24.10.46
Øvre Eiker RKH 16.11.46
Skjåk RKH 31.01.47
Otta RKH 17.03.47
Nord-Fron RKH 19.03.47
Sør-Fron RKH 02.04.47
Dombås RKH 16.04.47
Mandal RKH 17.04.47
Fåvang RKH 25.10.47
Seljord RKH 21.11.47
Svolvær RKH 12.12.47
Tolga RKH 23.01.48
Grimstad RKH 26.02.48
Nedre Eiker RKH 06.02.48
Songdalen RKh 13.02.48
Rauma RKH 14.03.48
Tingvoll RKH 16.03.48
Asker RKH 18.03.48
Victoria Terrasse, Oslo.
Året etter at det første hjelpekorpset var stiftet i
Fredrikstad, ble det opprettet et hjelpekorps i Oslo Røde
Kors. Men så stoppet det opp. I 1936 vedtok Stortinget en
lov, etter påtrykk fra blant annet Røde Kors, som forpliktet
myndighetene til å sørge for et sivilt luftvern. Røde Kors
fikk i oppdrag sammen med Arbeidersaniteten (fra 1939
Norsk Folkehjelp) å utdanne sanitetspersonell til det Civile
Luftvern. Det ble holdt en rekke gassvern- og førstehjelpskurs
rundt om i landet, og i etterkant av kursene ble
flere hjelpekorps stiftet. Da krigen brøt ut i Europa ble det
alvor i arbeidet, og 9.april 1945 var 25 hjelpekorps klare til
innsats. Etter et par år var antallet økt til 100.
Det var nok av oppgaver for de nyutdannete frivillige
førstehjelperne fra Røde Kors, som nå utgjorde en vesentlig
de av det Civile Luftverns sanitet. Hjelp til flyktninger
fra Finland, utrykninger ved bombeangrep, transport og
behandling av skadete og ikke minst bistand til de
evakuerte fra Nord-Norge under krigens siste fase.
En av de største tragediene under krigen på norsk jord
var de alliertes bombing av Laksevåg. Dette er en av
mange historier som blir fortalt fra krigen i jubileumsboka
«Ute en vinternatt». Her er et lite utdrag fra det som
skjedde:
Verdal RKH 31.03.48
Bardu RKH 02.04.48
Lyngdal RKH 15.04.48
Sunndal RKH 18.04.48
Nordre Land RKH 08.05.48
VISSTE DU AT...
Røde Kors Hjelpekorps er Norges største frivillige
redningsorganisasjon
■ Ca13.900 medlemmer
VISSTE DU AT...
■ Det finnes i dag 322 hjelpekorps.
■ Disse er igjen delt inn i 19
distrikter. Hvert distrikt ledes
av et distriktsråd.
Kolvereid RKH 26.05.48
Malm RKH 01.10.48
Grong RKH 10.10.48
Venneslag RKH 19.10.48
Risør RKH 21.10.48
■ 7.310 i 24/7 beredskap
■ Hjelpekorpsene deltar hvert år i ca 1.000
redningsaksjoner, dvs. ca 90 % av alle aksjoner der
frivillige er involvert
■ Distriktene er delt inn i
6 regioner. Regionleder er
medlem av landsrådet, som
ledes av en Landsrådsleder
med en nestleder.
■ Landsrådet utgjør hjelpekorpsenes
øverste ledelse og leder er medlem
av Landsstyret i Norges Røde Kors.
■ Kommuner med
eget hjelpekorps
■ Kommuner uten
hjelpekorps
8

Bryne RKH 23.10.48
Levanger RKH 05.11.48
Vågå RKH 16.11.48
Sandnes RKH 24.11.48
Bagn RKH 28.11.48
Etnedal RKH 01.12.48
Vestre Slidre RKH 16.12.48
Laksevåg RKH 16.12.48
Dale RKH 18.12.48
Eidsvoll og
Hurdal RKH 19.12.48
Nord-Aurdal RKH 21.12.48
Ålen RKH 26.01.49
Rennebu RKH 09.02.49
Røros RKH 09.02.49
Nes RKH 10.02.49
Oppdal RKH 21.02.49
Gol RKH 22.02.49
Elverum RKH 24.02.49
Hemsedal RKH 24.02.49
Lærdal RKH 02.03.49
Eksplosjonsulykken i Bergen 1944.
«Ut over høsten 1944 hadde de alliertes flyrekognoseringer
over Bergen og omegn blitt stadig hyppigere.
Tidlig om morgenen 4.oktober hadde 152 fly
gått på vingene fra England. Litt over klokka 0900
gikk flyalarmen. Angrepet på tyskernes ubåtbunkers
i Laksevåg var i gang. Noen få bomber traff målet.
De fleste traff tettbebyggelsen rundt. Den største
tragedien inntraff på Holen skole, bare et par hundre
meter unna bunkersen. Elever og lærere hadde gått
ned i tilfluktsrommet i kjelleren, da tre bomber traff
skolen og raserte halvparten av bygningen. Her
omkom 61 barn, to lærere, en vaktmester og 16 fra
det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Til sammen
ble 193 mennesker drept, og over 200 skadet.
– Vi visste ikke hva som var skjedd, men rykket ut til
Laksevåg mens angrepet pågikk og var klare til innsats
med det samme det var over, forteller Wasserfall.
Iver Wasserfall var ikke engang fylt 20, men som
hjelpekorpser følte han seg profesjonell. Han var fast
ansatt på sykehuset og hadde vært ambulansesjåfør,
og hadde erfaring med mange slags ulykker.»
(Fra «Ute en vinternatt»)
Bomber over Holen skole.
Nore og
Uvdal RKH 18.03 49
Vik RKH 23.03.49
Høre RKH 10.04.49
Grindaheim RKH 27.04.49
Stranda RKH 30.04.49
Holmestrand RKH 06.05.49
Øystre Slidre RKH 31.05.49
Brandbu RKH 12.10.49
Øystese RKH 02.11.49
Redalen RKH 10.12.49
Krødherad RKH 28.12.49
Stord og Fitjar RKH 19.01.50
Os RKH 02.03.50
Vossestrand RKH 06.06.50
Sollia RKH 08.06.50
Tromsø RKH 10.10.50
Langevåg RKH 19.10.50
Sigdal RKH 21.10.50
VISSTE DU AT...
Dette er noen av de fagområdene hjelpekorpsene
deltar med i redningstjenesten
■ Ettersøkning
■ Skred
■ Alpin redning
■ Vannredning
■ Elveredning
■ Kriseomsorg
■ Førstehjelp
■ Samleplassbistand
■ Ambulansetjeneste
■ Transporttjeneste
■ Evakuering
■ Skogbrannslukning
■ Redningsmateriell
■ Nødsamband
Oppgavene vektlegges etter lokale behov.
VISSTE DU AT...
Røde Kors Ambulansetjeneste en gang var
Norges største private aktør
■ To av ti norske ambulanser tilhører Røde Kors
■ Ca 45 profesjonelle ambulanser med ca 250 hel- og
deltidsansatte. Kjører ca 25.000 oppdrag pr år
■ Ca 70 hjelpekorps-ambulanser med ca 600 frivillige,
ulønnede. Kjører ca 5.000 oppdrag pr år
■ Et Røde Kors-oppdrag hvert 20. minutt, hele døgnet,
hele året
Spjelkavik RKH 13.02.51
Saltdal RKH 20.02.51
Budal RKH 15.04.51
Rana RKH 21.05.51
Sogndal RKH 03.06.51
Aurland RKH 09.12.51
Samnanger RKH 26.01.52
Finse RKH 15.06.52
Hove og Hol RKH 28.11.52
HJELPEKORPS | 2 | 2007 9

Ullensaker RKH 12.12.52
Suldal RKH 21.05.53
Eidsdal og
Norddal RKH 15.09.53
Tysvær RKH 12.12.53
Vats RKH 14.03.54
Sortland RKH 30.03.54
Nordli RKH 25.05.54
Fjaler RKH 28.09.54
Longyearbuem RKH 22.11.54
Kinsarvik RKh 21.12.54
Os RKH 03.03.55
Vaksdal RKH 02.04.55
Drangedal RKH 01.09.55
Brønnøysund RKH 15.11.55
Finnsnes RKH 11.03.56
Nesodden RKH 06.04.56
Kverneland RKH 03.05.56
Lom og
Bøverdalen RKH 06.04.57
Ål RKH 21.06.57
Mehamn RKH 09.06.58
Svelgen RKH 28.08.58
Tresfjord RKH 18.12.60
Leikanger RKH 02.01.61
Nærbø RKH 21.02.61
Flora RKH 25.09.61
Venabygd RKH 02.03.62
Alta RKH 22.03.62
Gausdal RKH 02.05.62
Ålvik RKH 11.05.62
Eid RKH 04.10.62
Lakselv RKH 23.11.63
Hornindal RKH 19.03.64
Arna og Åsane RKH 01.02.65
Agdenes RKH 12.02.65
Stjørdal RKH 26.02.65
Birtavarre RKH 06.04.65
Ski RKH 06.09.65
Røldal RKH 12.12.65
Fauske RKH 11.01.66
Meldal RKH 18.03.66
Jølster RKH 25.05.66
Lavik RKH 25.05.66
Vefsn RKH 25.11.66
Kvinnheerad RKH 10.04.67
Grue RKH 12.05.67
Hjelmeland RKH 02.11.67
Nesbyen RKH 01.12.67
Fjellsikring
Krigen var over. Hjelpekorpsere over hele landet hadde
gjort en innsats det sto respekt av. Det Civile Luftvern ble
avviklet, og i stedet ble Sivilforsvaret opprettet, med
August Tobiesen som sjef. Selv om hjelpekorpsene var
opprettet først og fremst med tanke på et behov i krigstid,
var det liten tvil om at det også kunne være bruk for
dem i fredstid, slik Tobiesen hadde forutsett. Både før og
under krigen hadde hjelpekorps vært i virksomhet ved
ulykker, ved leteaksjoner, med førstehjelpstjeneste ved
badestrendene om sommeren og i aksjoner i forbindelse
med skred eller andre ulykker i fjellet om vinteren. Hvert
år omkom flere mennesker i vinterfjellet. Snart skulle
vintertjeneste i fjellet bli hjelpekorpsenes spesialitet.
I 1949 arrangerte Røde Kors det første vinterkurset på
Geilo. Vinterkursene skulle gjøre hjelpekorpsmedlemmene
rustet til redningsoppdrag i fjellet. De ble utdannet
i samband, hundekjøring, båretransport, overlevelsesteknikker
og alt som ellers kunne bidra til å gjøre
korpsene til profesjonelle fjellreddere. Foruten hjelpekorpsets
egne ledere og beste instruktører ble ekspertise
fra blant annet Forsvaret og politiet invitert.
Så ble fjellredningstjenesten sakte men sikkert utviklet.
I 1953 ble Røde Kors’ redningssentral etablert på Golsfjellet
i påsken, etter å ha prøvd ut en slik sentral noen år
på Nordseter ved Lillehammer. Opplegget var et samarbeid
med Turistforeningen, Radio Relæ Liga og en rekke
andre instanser. I forkant av påsken ble det kjørt informasjonskampanjer
om fjellets farer og om de ni fjellvettreglene,
som var blitt utviklet av Turistforeningen og
Røde Kors Hjelpekorps i 1952.
1967 ble en korsvei i Røde Kors sitt fjellsikringsarbeid.
Dette året fikk vi den verste ulykkespåske noensinne.
I alt mistet 18 mennesker
livet. Mange leteaksjoner
ble gjennomført, mange
av de som var savnet ble
funnet i live, men mange
steder hindret uværet
redningsmannskapene å
komme fram i tide.
På Smørstabbreen
omkom fire av et følge
på åtte personer.
I boka «Ute en vinternatt»
får vi lese om
ulykkespåsken.
Reaksjoner i etterkant av denne påsken viser at hjelpekorpsene
hos en del mennesker ble tatt for å være en
garanti for folks sikkerhet i fjellet. Folk glemte, eller visste
ikke, at hjelpekorpsere var frivillige som ikke kunne påta
seg noe ansvar for verken været eller sikkerheten til
fjellturistene:
«Kritikken i Oslo-pressen var hard. Hjelpekorpset hadde
reagert alt for sent! Hva slags hjelpekorps var dette
Udugelige pappagutter som ikke klarte å rykke ut i tide!
Åpningen av påsken 2007 utenfor informasjonssentralen.
Gol RKH klar til påsketjenesten 2007. Foto: Lars-Otto Laukvik
Infosentralen på Golsfjellet i dag.
Syv skiturister var blitt meldt savnet tirsdag kveld i påskeuken
1967. De hadde lagt ut på tur fra Krossbu over
Smørstabbreen til Leirvassbu. Riktignok blåste det kuling,
det var varslet sterk vind utover ettermiddagen, og vertskapet
på Krossbu hadde advart på det sterkeste mot å dra
ut. Men de var mange som skulle gå sammen, og turen var
forholdsvis kort.
Da de så vidt hadde passert breen, hadde vinden økt til sterk
storm med orkan i kastene. Å grave seg ned var umulig,
snøen var hardpakket. De måtte søke ly for vinden i
snøgroper og bak fonner. Den åttende i følget, en erfaren
skiløper, klarte å ta seg fram til Leirvassbu og fikk varslet om
dem som var igjen i fjellet.
Da redningsmannskapene fant de savnete dagen etter, var
fire av dem døde og tre svært forkomne.
Hadde de ikke beredskap, disse hjelpekorpsene Hvorfor
klarte de ikke å komme fram i tide Tenke seg til, bruke syv
timer på å gå den ruten som egentlig bare tar to timer!
Lom og Bøverdalen Hjelpekorps følte seg så tråkket på at de
la ned arbeidet i ett år. De opplevde det som ren hets. Folk
måtte jo tro at hjelpekorpset hadde skylden for ulykken».
(Fra «Ute en vinternatt»)
Røde Kors og Turistforeningen satte umiddelbart i gang
en kampanje lansert som «Aksjon Fjellvett» med mottoet
«Velkommen til fjells – men ta
ansvaret selv».
Kampanjen startet allerede
høsten 1967. Hjelpekorpserne
reiste rundt på skoler i hele
landet, viste en nyinnspilt film
om redningsarbeid og holdt
foredrag om fjellvett. Før påsken
1968 ble kampanjen intensivert,
og fikk så mye oppmerksomhet at
Røde Kors ble beskyldt for å forsøke
å skremme folk vekk fra fjellet.
Heidi, Norges første
lavinehund i Voss RKH.
10

Vatrne og
Tennfjord RKH 12.12.67
Rindal RKH 08.03.68
Lier RKH 09.05.68
Båtsfjord RKh 14.06.68
Luster RKH 30.09.68
Nedre Setesdal RKH 28.11.68
Gamvik RKH 30.11.68
Vadsø RKH 10.12.68
Vadsø RKH 10.12.68
Selbu RKH 05.01.69
Modum RKH 16.01.69
Løddingen RKH 01.02.69
Gulen RKH 16.03.69
Vinje RKH 15.04.69
Skånland RKH 25.09.69
Ankenes RKH 16.10.69
Melhus RKH 15.12.69
Oppstilling Storefjell, 1952.
Ulykkespåsken 1967 var en medvirkende årsak til at
myndighetene gjenomgikk organiseringen av den
nasjonale redningstjeneste på nytt. I 1970 ble en ny
redningsplan vedtatt av Stortinget, og vi fikk nå to hovedredningssentraler,
en i Bodø og en på Sola. Redningshelikoptre
ble plassert langs hele kysten. De to offentlige
redningssentralene tok nå over mye av det ansvaret som
hadde ligget på Røde Kors’ redningssentral på Gol i
påsken. Sakte men sikkert ble det klart at det ikke var
bruk for sentralen på Gol på samme måte som før.
Medienes interesse for det som skjedde på Gol i påsken
gjorde at landsrådet i 1979 vedtok å omforme redningssentralen
til en landsdekkende informasjonssentral.
Da som nå var medienes interesse for påskeutfarten
kolossal:
«Informasjonssentralen på Gol opplevde en rivende utvikling
utover på 1980-tallet. Den manuelle telefonsentralen
ble byttet ut med flere linjer, teleks, og etter hvert med faks.
Etter at NRK-monopolet ble oppløst i 1981, eksploderte
antall kanaler og lokalradioer, og de som arbeidet på informasjonssentralen
fikk stadig mer å gjøre. I påskeuken kunne
det være opp til ti journalister som oppholdt seg på Gol og
ventet på de store nyhetene. Allerede før palmesøndag ville
journalistene vite hva landsrådsformannen mente om været
og om hvordan påsken ville bli!» (Fra «Ute en vinternatt»)
VISSTE DU AT...
■ Hjelpekorpsene har 405 snøskutere
■ De fleste henteoppdrag av pasienter utenfor vei
skjer om vinteren med snøskuter
Ulykkespåsken 1967.
Fra Sentralt kurs i Operativ ledelse Vinter på Finse 2005.
Foto: Lars-Otto Laukvik
VISSTE DU AT...
■ 9 hjelpekorps har egne bregrupper
■ 26 hjelpekorps har alpin fjellredningsgruppe
■ 13 hjelpekorps har egne skredgrupper
Kjøllefjord RKH 20.02.70
Sykkylven RKH 21.05.70
Hammerfest RKH 12.06.70
Lista RKH 07.12.70
Vardø RKH 28.03.71
Glomfjord RKH 20.04.71
Hedalen RKH 31.08.71
Hadsel RKH 04.10.71
Ulstein RKH 01.11.71
Singsås RKH 07.12.71
Overhalla RKH 07.12.71
Søndre Land RKH 10.03.72
Vestvågøy RKH 15.03.72
Tjøme og
Hvasser RKH 14.04.72
Sotra RKH 02.05.72
Sandnessjøen RKH 17.06.72
Balestrand RKH 01.09.72
Tvedestrand RKH 27.10.72
Sulitjelma RKH 14.11.72
Tana RKH 29.11.72
Soknedal RKH 20.02.73
Tynset RKH 09.03.73
Karasjok RKH 26.03.73
Kongsvinger RKH 06.04.73
Nittedal RKH 06.06.73
Trysil RKH 08.02.74
Nordkapp RKH 27.02.74
Ulvik RKH 28.03.74
Lardal RKH 04.04.74
Etne RKH 14.05.74
HJELPEKORPS | 2 | 2007 11

Lillesand RKH 20.06.74
Åkra RKH 23.10.74
Kautokeino RKH 14.01.75
Meland RKH 24.03.75
Gvarv RKH 08.04.75
Haukelid RKH 08.04.75
Flå RKH 16.04.75
Namsskogan RKH 01.06.75
Lunner RKH 04.09.75
Åfjord RKH 08.11.75
Tysnes RKH 15.11.75
Tufsingdalen RKH 11.01.76
Vestby og Ås RKH 20.01.76
Fjærland RKH 19.02.76
Trygg sommer på sjøen
Beredskap ved sjø og vann er ikke noe nytt i hjelpekorpsenes historie.
Her er et lite glimt fra historien:
«Allerede i 1938 stilte hjelpekorps med badevakter på Ingierstrand og i
Paradisbukta ved Oslo, en tjeneste som ble opprettholdt under hele krigen.
Etter hvert ble det badevakttjeneste på de fleste badestrender rundt indre
Oslofjord. På Frognerbadet, som åpnet i 1956, var det nok å gjøre:
«Det hendte det sto tre køer utenfor døren til min vaktstue – en kø for de
som blødde meget, en for de som blødde middels og en for de som det ikke
feilte noe særlig i et hele tatt», forteller Ragnhild Münther Rolfsen i Oslo
Røde Kors Hjelpekorps 50 års-jubileumsbok.»
(Fra «Ute en vinternatt»)
«Stavangeren» - 18.08.1959.
Nordreisa 09.03.76
Brennhaug RKH 17.03.76
Hyen RKH 23.03.76
Moi RKH 26.03.76
Beiarn RKH 09.05.76
Bømlo RKH 01.10.76
Folldal RKH 11.02.77
Lyngen RKH 15.02.77
Kopervik RKH 17.02.77
Hasvik RKH 23.02.77
Askvoll og
Holmedal RKH 26.03.77
Lindås RKH 31.03.77
Olden RKH 28.04.77
Flesberg RKH 06.06.77
Stor-Elvdal RKH 07.11.77
Ørland RKH 01.01.78
Snåsa RKH 02.03.78
Løten RKH 09.03.78
Lesja RKH 14.03.78
Namdalseid RKH 15.03.78
Hyllestad RKH 01.04.78
Naustdal RKH 19.04.78
Leksvik RKH 18.09.78
Havøysund RKH 12.10.78
Badevakt på Huk i Oslo 1987.
Dette var et av de siste årene Oslo RKH hadde badevakt der.
I 1972 besluttet landsrådet for hjelpekorps at sjø- og
vannredning skulle være et nytt satsingsområde for
hjelpekorpsene. Antall fritidsbåter i den norske skjærgården
hadde økt betraktelig de siste årene, og det var
blitt et større behov for beredskap ved sjøen. Mange
korps langs kysten fikk også økt sjøberedskap utover på
Ingierstrand.
1970- og 1980 tallet, men Røde Kors Hjelpekorps manglet
foreløpig både nok ressurser og interesse fra sentralt hold
til å gjennomføre en landsdekkende storsatsing på dette
feltet. Først fra begynnelsen av 1990-tallet fikk hjelpekorpsene
utviklet kurs på distriktsnivå, ofte med lokale
tilpasninger.
Kvinesdal RKH 12.12.78
Mosvik RKH 15.02.79
Røyrvik RKH 15.02.79
Vågsøy RKH 04.04.79
Inderøy RKH 24.04.79
Nannestad og
Gjerdrum RKH 22.05.79
Østre Toten RKH 22.05.79
VISSTE DU AT...
■ Hjelpekorpset har 135 båter
■ 73 hjelpekorps har vannredningsgrupper
(Sjø og innlandsvann)
■ 31 hjelpekorps har elveredningsgrupper
VISSTE DU AT...
Røde Kors Hjelpekorps har
■ ca 400 mannskapsbiler
■ 50 beltevogner
■ 25 ATV (All Terrain Vehicles)
Rendalen RKH 30.05.79
12

Kvæfjord RKH 01.09.79
Selje RKH 14.10.79
Sørli RKH 25.10.79
Osterøy RKH 17.12.79
Hafslo RKH 15.01.81
Ørskog RKH 16.03.81
Folgefonn RKH 08.04.81
Ballangen RKH 13.10.81
Vestre Toten RKH 01.03.82
Rissa RKH 10.03.82
Nissedal RKH 19.05.82
Vindafjord RKH 02.11.82
Austevoll RKH 11.12.82
Hemne RKH 01.01.83
Vikane RKH 18.03.83
Bamgle RKH 28.04.83
Sokndal 05.05.83
Høylandet RKH 28.09.83
Andøy RKH
nedlagt 95 11.04.84
Fyresdal RKH 04.06.84
Brattvåg RKH 12.06.84
Skien RKH dykkergruppe.
Enkelte informasjonskampanjer for en trygg sommer ble
det også holdt både på 1970- og 1980-tallet, i samarbeid
med Livredningsselskapet. Fart i sakene ble det først i
1995. I samarbeid med Livredningsselskapet og med forsikringsselskapet
Storebrand, leide Røde Kors Hjelpekorps
seilskuta «Pauline» og dro på tokt seks somre på rad:
«Båten la til i hver havn langs kysten, de
første årene langs Sørlandskysten, og dro
deretter vestover langs kysten til Bergen.
Kampanjen var et samarbeid mellom Røde
Kors Hjelpekorps, som sto for førstehjelpsinstruksjonen,
Redningsselskapet, som
underviste i sjøvett, og Storebrand, som
støttet kampanjen økonomisk. Lokale
frivillige skapte liv og røre i havnene
med show og demonstrasjoner. Tusenvis
av mennesker var innom, og over tusen
redningsvester ble delt ut gratis til alle
barn som deltok på et lite kurs i livreddende
førstehjelp». (Fra «Ute en vinternatt»).
I 2006 innledet Norges Røde Kors Hjelpekorps en ny
storsatsing for beredskap ved sjø og vann som har fått
navnet «Vannrespons». Et viktig mål er å standardisere
utdanningen på alle nivåer og å etablere vannredningsgrupper
i hjelpekorps der det er behov for det. Det skal
bygges opp lokale ressurssentre og fagmiljøer.
Forebyggende arbeid i form av
kampanjer og opplæring i trygg
ferdsel ved sjø og vann er en viktig
del av satsingen. Når kompetansen
er kommet på plass i Norge, er det
meningen at hjelpekorpsene skal
kunne tilby sjøredningstjenester
også andre steder i verden, for
eksempel ved flomkatastrofer.
«Pauline».
Eidfjord RKH 18.11.84
Gildeskål RKH 09.03.85
Steigen RKH 18.04.85
Stølsheimen RKH 08.05.85
Hjartdal RKH 14.04.86
Solund RKH 15.10.86
Bremanger RKH 14.01.87
Sola RKH 12.04.88
Øksnes RKH 11.02.89
Øygarden RKH 30.05.89
Tveit og Hånes RKH 17.11.89
Fusa RKH 01.01.90
Bokn RKH 16.02.90
Malvik RKH 16.04.91
Froland RKH 31.05.91
Jondal RKH 29.03.95
Eidskog RKH 08.02.96
VISSTE DU AT...
Røde Kors Hjelpekorps har
■ 205 telt
■ 796 lyskastere
■ 179 strømaggregater
■ 217 soknedregger
■ 314 pulker
■ 2.721 bårer
■ 10.185 ulltepper
VISSTE DU AT...
Røde Kors Hjelpekorps har 3.819 radioterminaler
■ 843 kjøretøymonterte/basestasjoner
■ 2.943 håndapparater
■ 33 personsøkere
Eidskog 08.02.96
Nesseby RKH 06.05.96
Sveio RKH 22.10.96
Åmot RKH 22.04.97
Bjugn RKH 01.09.98
Osen RKH 02.12.00
Berg RKH 01.01.01
Skorovas RKH 18.07.03
HJELPEKORPS | 2 | 2007 13

Hjelpekorpset 10 år frem i tid
– VISJON og HOVEDMÅL
Av Camilla Haugsten
KONKURRANSE!
Landsrådet er, som tidligere informert, i gang med å utarbeide
en strategi for hjelpekorpsene i Norge. Hjelpekorpset
har, både internt og eksternt, behov for en strategi som
synliggjør hva vi vil og hvordan vi skal nå dit. Strategien
skal være et hjelpemiddel for utarbeidelse av handlingsplaner
og dermed være et styringsverktøy for alle nivå.
Og, den skal synliggjøre prioriteringer og dermed utløse
ressurser.
For at strategien skal bli nettopp dette er deltakelse og
forankring på alle nivå svært viktig. Arbeidet har så langt
vært gjennomført av Landsrådet sammen med representanter
fra D-råd og korpsledere. Vi har jobbet hardt sammen
og kommet fram til et utkast til visjon og hovedmål.
Men vi ønsker innspill fra flere!
Dette brevet er en invitasjon om tilbakemeldinger både
på innhold og formuleringer. Vi lanserer også en konkurranse
så les videre!
Svarfrist er 15. september 2007 til
visjon.hjelpekorps@redcross.no
HJELPEKORPSETS VISJON
– HVA SKAL DEN VÆRE
En visjon skal gi svaret på hvorfor vi finnes og hvor vi skal
«reise» sammen. Den bør innholdsmessig gi et tydelig
valg av retning for aktiviteter slik at den er styrende i den
forstand at det som faller utenfor må prioriteres bort. Den
trenger ikke være oppnåelig og skal ikke være direkte
målbar. Det viktigste er at den har et driv som gjør oss
motivert til videre innsats og at den sier noe om hva vi
leverer, eksempelvis: «Vi er til stede 24 timer i døgnet over
hele landet – vi er godt forberedt, kjenner terrenget og vi
finner deg alltid!»
Å formulere en visjon som innehar alt dette er vanskelig
arbeid. Arbeidsgruppens forslag er:
«Røde Kors Hjelpekorps driver med søk og redning.
Best fra fjord til fjell. »
Vi ønsker imidlertid å lansere en konkurranse. Ditt forslag
vil hjelpe oss til å komme fram til den endelige visjonen
og kanskje ender vi også opp med å bruke akkurat din
formulering. De 3 beste forslagene vil premieres!
Delta i konkurransen og send oss ditt forslag til visjon!
HOVEDMÅL
Hovedmålene forteller oss de overordnete retningene for
aktivitetene vi bedriver. De sier noe om de rasjonelle
løftene vi gir utad.
Forslag til hovedmål:
■ RKH er en viktig del av Røde Kors beredskapsorganisasjon,
som utøver sin virksomhet basert på lokale definerte
behov.
■ RKH er en foretrukket samarbeidspartner på søk og
redning fordi vi er pålitelige og vi leverer riktige, tilstrekkelige
ressurser til riktig tid. Vi er problemløser og
premissleverandør.
■ RKH er sterke på og legger vekt på operativ ledelse,
gode rutiner og lederutvikling.
■ RKH er best på søk og redning fordi vi har aktive medlemmer
med rett kompetanse, og vi rekrutterer og
beholder motiverte medlemmer gjennom å utvikle
deres kompetanse og gi dem meningsfulle oppgaver.
■ RKH bidrar til å synliggjøre Røde Kors
■ RKHs kunnskap, kompetanse og organisering er
ønsket internasjonalt, vi styrkes gjennom internasjonalt
samarbeid og vi bidrar aktivt til utvikling i den
internasjonale Røde Kors bevegelsen.
■ RKH ledes av frivillige medlemmer
Er disse tydelig nok i forhold til de tjenester vi leverer
– hva mener du Inneholder disse verdier som du mener
kjennetegner Hjelpekorpset i dag og i framtiden
Nye ID-kort
Landsrådet har vedtatt innføring av nye id kort. Kortet er et
bevis på at innehaveren er godkjent iht minstekrav for medlemmer
av Røde Kors Hjelpekorps. Kortet har en gyldighetstid
på 3 år, og fornyes ved bestått Hjelpekorpsprøve.
Kortet bestilles via en webside av korpsets ledelse. D-rådet
attester på at opplysningen for medlemmet er riktige før det
automatisk videresendes til leverandør for produksjon.
Kortene vil bli utsendt en gang pr måned. Kostnadene dekkes
av Norges Røde Kors.
Medlem nr 2527851
Lars-Otto Laukvik, født 16.06.1957
Nestleder Landsråd
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Innehaveren av dette kort er medlem av
Røde Kors Hjelpekorps
Vedkommende er under utøvelse av
Røde Korstjeneste beskyttet som midlertidig
Sanitetspersonell i samsvar med
Genevekonvensjonene av 12. august 1949 og
Tilleggsprotokollene av 1977 i egenskap av
KVALIFISERT FØRSTEHJELPER
Korpsene og D-rådene vil få tilsendt bruksanvisning for hvordan bestille og kontrollere
i september. Det vil i framtiden bli krav om å framvise gyldig ID-kort ved deltagelse på
alle kurs i regi av distrikt, region og sentralt.
14

1932 2007
Røde Kors Hjelpekorps
nye uniform
I forbindelse med Norges Røde Kors’
75-årsjubileum har organisasjonen
inngått en femårskontrakt med en
annen tradisjonsrik norsk aktør;
Norrøna. Bakgrunnen for samarbeidet
er behovet for oppgradering av
uniformene til hjelpekorpsmedlemene
som årlig er involvert i ca 1.000
redningsaksjoner og henteoppdrag,
ofte under ekstreme værforhold.
Krevende redningsaksjoner krever godt utstyr.
Som en hjelp til våre medlemmer, som bruker
mye av sin privatøkonomi på bekledning, vil
Norges Røde Kors landsstyre være med på å delfinansiere
en Gore-Tex® skallbekledning utviklet
for røffe norske værforhold.
Ut 2007 tilbyr vi hjelpekorpsmedlemmene våre ny
uniform til sterkt redusert pris, forteller leder av
Norges Røde Kors Hjelpekorps Ole Gladsø.
Det lukter tradisjon og erfaring når to ærverdige
aktører som Norrøna og Røde Kors samarbeider
om å ruste opp organisasjonens frivillige hjelpekorpsmedlemmer.
Allerede i 1929 startet Jørgen
Jørgensen Norrøna Sportsartikler, og siden har
Norrøna jobbet hardt for alltid å utnytte det siste
av tekniske fremskritt i arbeidet med å utvikle
topp brukervennlige produkter.
HJELPEKORPS | 2 | 2007 15

falketind
Gore-Tex® Performance Shell
hjelpekorps uniformsjakke
Lett i vekt, men med fantastisk ytelse – dette er Norrønas
mest anvendelige fjelljakke.Dette er en fleksibel, holdbar,
lett jakke, designet for optimal beskyttelse under krevende
forhold. Sterkere og mer holdbar enn en Paclite®skalljakke,
uten å miste pusteevne og vanntetthet. Et av
markedets mest anvendelige produkter. Jakken leveres i
Hjelpekorpsets egen rødfarge med feste for armlets (følger
med) på begge armer.
Stoff:
Vekt:
Str:
Gore-Tex® Performance Shell 3-lags
480g (Medium dame)
XS-XL (Dame)
S-XXL (Herre)
Tekniske løsninger:
• Vannavisende YKK glidelåser
• Lange ventilasjonsglidelåser under armene
• 2 høyt plasserte utvendige frontlommer med stormklaffer
• 1 utvendig brystlomme
• 1 laminert innerlomme
• Myk hakebeskytter
• Reflekslogo på bryst og venstre overarm
• En hånds regulering av hette og i livet
• Justerbar håndleddsregulering
• Regulering i midjen
• Stormhette tilpasset bruk av hjelm
• Feste for medfølgende hjelpekorps armlets skuldrer/armer
falketind
Gore-Tex® Performance Shell
hjelpekorps uniformsbukse
Sterk, superlett bukse for blandede aktiviteter i fjellet.
Dette er en ekstremt lett og anvendelig bukse i enkel,
tettsittende design som kombinerer beskyttelse og god
ventilasjon. Vanntett, med to-veis ¾ lange glidelåser og forsterkede
ankel- og knepartier, gjør disse fleksible buksene
passende for de aller fleste aktiviteter i fjellet. Buksen
leveres i Hjelpekorpsets egen rødfarge.
Stoff:
Vekt:
Str:
Gore-Tex® Performance Shell 3-lags
460g (Medium dame)
XS-XL (Dame)
S-XXL (Herre)
Tekniske løsninger:
• Vannavisende YKK glidelåser
• Lange ¾ ventilasjonsglidelåser
• 2 frontlommer med vannavisende glidelåser
• 1 belglomme på høyre lår
• Festeløkker for Norrøna bukseseler
• Forsterkninger på knær og på innsiden av anklene
• En håndsregulering ved ankler
• Custom-fit reguleringssystem i livet
• Festekrok til skolisser nede på buksen (gamasje løsning)
16

Stoffinformasjon
Gore-Tex® Performance Shell 3-lags
Uniformen er laget i et slitesterkt og fleksibelt materiale
fra Gore-Tex® og kan brukes til de fleste aktiviteter. I en
3-lags konstruksjon er membranen laminert til foret på den
ene siden, og til ytterstoffet på den andre, noe som sørger
for bedre slitestyrke. Denne konstruksjonen er lettere enn
et 2-lags Gore-Tex®-stoff siden det ikke krever noe
ytterligere fritthengende liner.
Tekniske spesifikasjoner:
Vanntetthet: min 28 000mm – (ISO 811), les: “garantert å holde deg tørr”
Pusteevne: Utmerket, (ned til 9 RET- ISO11092)
Vindtetthet: 100%
Vind
Vann
Ytterstoff
Membran
Strikket fór
Svette
Vedlikeholdstips
Gore-Tex® er ikke bare slitesterke, men også enkle å vedlikeholde.
Rutinemessig vedlikehold garanterer at plaggene
beholder sine egenskaper og forlenger produktenes levetid.
Vask plaggene på 40 grader i et skånsomt vaskeprogram.
Ikke bruk tøymykner. Tørk gjerne i tørketrommel. Plaggene
kan strykes på lav temperatur. Legg da et håndkle mellom
plagget og strykejernet
Alle Gore-Tex® plagg er behandlet med en vannavstøtende
impregnering. Det er derfor vannet omdannes til
dråper på materialets overflate og renner av i stedet for at
fuktigheten absorberes. Denne behandlingen er imidlertid
ikke permanent. Vanlig slitasje og eksponering for smuss,
vaskemidler og insektmidler og andre forurensninger kan
forkorte materialets holdbarhet. Den gode nyheten er at det
er veldig enkelt å vedlikeholde Gore-Tex® plaggets
vannavstøtende egenskaper.
Når du merker at plagget ikke lenger frastøter seg vann,
anbefaler vi at du impregnerer det på nytt. Vask først og
impregner med en sprayimpregnering mens plagget enda
er fuktig. Din nærmeste sportsbutikk vil kunne hjelpe deg
med å velge riktig impregnering. Det er også viktig å merke
seg at selv om impregneringen begynner å slites ut, vil
fortsatt plagget være 100% vanntett.
17

Størrelser
1
1
Menn (CM)
Størrelse XS S M L XL XXL
1. Høyde* 161-171 167-177 173-183 179-189 185-195 191-201
2. Bryst 88 94 100 106 112 118
3. Liv 73 80,5 88 96 103 111
4. Hofter 92 98 104 109 113 118
5. Nakke 38 39,5 41 43 44 46
6. Innerbens l. 76 77 80 83 86 87
7. Rygglengde 43,5 44 44,5 45 46 46
8. Armlengde 60 61,5 63 65 66 68
7
5
2
8
7
5
2
3
8
Dame (CM)
Størrelse XS S M L XL
1. Høyde* 153-162 159-168 165-174 171-180 174-184
2. Bryst 84 88 94 100 104
3. Liv 67 70 76 82 86
4. Hofter 93 96 100,5 106 110
5. Nakke 33,5 34,5 35,5 36,5 37,5
6. Innerbens l. 74 76 78 81 82
7. Rygglengde 39,3 39,7 40,1 40,5 40,9
8. Armlengde 57,5 58,5 59,5 60,5 61,5
4
3
4
Målene refererer til kroppsstørrelse i centimeter.
6
6
*Høyde er omtrentlig, men ikke så nøyaktig som andre mål.
Bestillingsskjema
Størrelse (antall)
Produkt XS S M L XL XXL Uniformspris NOK
falketind Gore-Tex® Performance Shell hjelpekorpsuniform Menn jakke (inkl. 2 stk. armlets)
falketind Gore-Tex® Performance Shell hjelpekorpsuniform Menn bukse
falketind Gore-Tex® Performance Shell hjelpekorpsuniform Dame jakke (inkl. 2 stk. armlets)
falketind Gore-Tex® Performance Shell hjelpekorpsuniform Dame bukse
Navn:
Medlemsnummer:
Adresse:
Leveringsadresse:
Fakturaadresse:
2280,- (inkl. mva)
2280,- (inkl. mva)
(frakt kommer i tillegg)
Bestillingsadresse:
www.rodekorsbutikken.no
eller
Norges Røde Kors
Postboks 1 Grønland, Servicetorget
0133 Oslo
Telefon: 22 05 44 00
18

Nytt
uniformsprogram
Uniformskjorte Selje
kort arm, poplin
str 36-54
290,-
variant
med lang arm
Wenaas presenterer i samarbeide med Norges Røde Kors
et nytt uniformsprogram for Røde Kors Hjelpekorps
Wenaas as er stolt av å være valgt som partner for
det nye uniformsprogrammet.Vår avdeling Wenaas112
(tidligere Ary Konfeksjon) med mange års erfaring i
å utvikle og levere bekledning til krevende yrkesgrupper,
sammen med Wenaas-konsernets omfattende produktprogram
og ekpertise, står godt rustet til å innfri behovene
til Røde Kors-organisasjonen i Norge.
Uniformsprogrammet til Røde Kors Hjelpekorps vil være
under stadig utvikling. I løpet av høsten kommer vi med en
brosjyre med en mer omfattende produktpresentasjon. De
nye uniformene vil om kort tid være tilgjengelig
for bestilling gjennom Røde Kors-butikken.
19497-0-80
Genser Vinje
En praktisk uniformsgenser
med høy hals og glidelås.
100 % bomull
str XS-XXXL
210,-
Uniformskjorte Wenaas
kort arm,
pol/bom
str 36-54
92,-
Uniformskjorte Wenaas,
lang arm,
pol/bom
str 36-54
92,-
Pique-skjorte med brystlomme
og skulderklaffer, hvit
100 % bomull
str XS-XXXL
140,-
19479-111-05
Natogenser Exclusive
tynn, rund hals
ull
str XS-XXXL
490,-
32100-111-05
Natogenser, Original
ull
str XS-XXXL
240,-
Alle priser er eks. mva.
For leveringstider,
se www.rodekorsbutikken.no 19

Helårsjakke, skalljakke
med Gore-Tex.
Utviklet i samarbeid
med Gore-Tex
og krevende yrkesgrupper.
Beskytter mot regn og vind.
Smidig og lett.
Høy komfort med mesh-fór
og hette i kraven.
Praktisk utstyr.
dame 34-50, herre 44-64
1 680,-
49583-121-80
Jakke
med avtagbare armer
pol/bom
dame 34-50, herre 44-64
845,-
Fleecelue
100% pol.
str S-M
120,-
19520-125-80
Vinterlue
med brem og øreklaffer
pol/bom
str S-M
95,-
29503-125-80
Bukse med lårlomme
Dette er den klassiske
Ary-buksen
med en passform
som er godt likt
av krevende yrkesgrupper.
pol/bom
dame 36-46, herre 44-64
290,-
20

Alle priser er eks. mva.
For leveringstider,
se www.rodekorsbutikken.no
35518-0-80
Fleece-jakke
microfl eece
100% pol.
str XS-XXXL
256,-
Fleece-jakke
microfl eece, vindtett
100% pol.
str XS-XXXL
375,-
89499-121-80
Kjeledress NLA
pol/bom poplin
str 46-64
1 090,-

Bukse Action
Arys nye Action-bukse
kombinerer praktisk utstyr
med det man forventer
av en uniformsbukse.
pol/bom
dame 36-46, herre 44-64
450,-
Alle priser er eks. mva.
For leveringstider,
se www.rodekorsbutikken.no
19460-0-5 Slips
Enkelt uniformsslips
29527-125-05
Bukse Action
marine, uten refl eks
Action-buksen
leveres i både rød
og marineblå utførelse,
med og uten refl eks
pol/bom
dame 36-46,
herre 44-64
450,-
Bukse Action zip-off
marine, uten refl eks.
Zip-off varianten
av Action-buksen.
Med avtagbare legger
får du to bukser i én.
dame 36-46,
herre 44-64
490,-
Wenaas ble etablert i Måndalen,
på vestkysten av Norge i 1920 årene.
I løpet av disse årene har Wenaas
utviklet seg til å bli en ledende totalleverandør
av arbeids og vernetøy.
I dag er vår organisasjon til stede
i Norge, Sverige, Finland,Tyskland,
Nederland, Polen, Storbritannia og USA.
På denne måten kan vi tilby globale
løsninger, samtidig som vi legger vekt
på lokal service.
I 1999 ble produktsortimentet utvidet
til også å omfatte bekledning og verneutstyr
til utrykningstjenestene som
ambulanse og brannvesen, samt yrkesgrupper
med særskilte behov. Dette
skjedde ved oppkjøpet av Ary Konfeksjon
som hadde en solid posisjon i det
norske markedet.
I 2005 ble dette ytterligere forsterket
ved at man kjøpte opp det svenske
selskapet Miteko AB. På denne måten
fikk man et solid fotfeste i Sverige. Både
Ary og Miteko var sterke og innarbeidede
merkenavn i sine markeder.
Som en konsekvens av dette, samt ønske
om å bygge opp ett merkenavn, ble
Wenaas112 et felles merkenavn.
Wenaas112 har som målsetning å være
en trendsetter som utvikler nye produkter
og hele tiden være i front når det
gjelder kvalitet, funksjonalitet og leveringsdyktighet.
Dette oppnår vi ved å lytte
til kundens ønsker og behov.Vi utvikler
våre produkter med detaljer, kvaliteter
og passform, som er med på å bygge opp
under de krevende arbeidsoppgavene
og hverdagen våre kunder opplever.
Wenaas112 er en del av Kwintet,
Europas største leverandør
av arbeidsklær.
For bestilling av Røde Kors Hjelpekorps
uniformseffekter, vennligst kontakt:
Røde Kors-butikken
www.rodekorsbutikken.no
bestilling@redcross.no
22 05 42 30 (09-15)
Wenaas112
Box 2340
N-3103 Tønsberg
Tel: +47 71 220870
Fax:+47 71 220879
wenaas112@wenaas.no
www.wenaas112.no

korpsstafetten
Jubilanten Fredrikstad RKH:
Et helt vanlig korps
Av Yngve Tørrestad
Det er ikke alle korps som får bli med i korpsstafetten to ganger. Fredrikstad RKH er unntaket!
Det første Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet i Fredrikstad 13. august 1932. Den gang het det ikke
hjelpekorps, men Røde Kors Sanitetskolonne. (Les om det et annet sted i bladet). Derfor feirer vi i
år 75 år for hjelpekorpsene i Norge. Derfor presenteres Fredrikstad RKH, landets eldste korps på
75 år, i korpsstafetten denne gang. (Forrige gang korpset ble presentert var for ti år siden,
i nr. 1 av «Hjelpekorps» 1997).
Dagens korps er et helt vanlig hjelpekorps anno 2007.
– Vi er som de fleste andre korps, forteller korpsleder i
jubileumsåret Geir Kristiansen. Stammen av medlemmer
er på rundt 15 – 20 personer, de fleste er mellom 20 og 30
år og med en liten overvekt av kvinner. Sånn er det vel i
andre korps også, sier Geir Kristiansen.
Hovedaktiviteten til Fredrikstad RKH er «elitevakter». Byen
har elitelag i både fortball og i ishockey. Korpset er dermed
engasjert hele året, og stiller med sanitetsvakt på alle
hjemmekampene til Fredrikstad Fotballklubb og alle hjemmekampene
til Stjernen Hockey. Av andre kjente storvakter
som korpset har, er orienteringsløpet «Blodslitet».
Korpslederen forteller at de nå starter prosessen med å se
etter muligheten for å skaffe seg en ny båt. Dagens båt,
som står lagret på henger, egner seg ikke for vann, smiler
Geir. Korpset dekker en viktig del av kystlinjen i Østfold,
fra Rolvsøy og Borge i nord – til Hvaler i sør.
Som følge av kommunesammenslåing, er det to korps i
Fredrikstad. Gressvig RKH ligger også innenfor kommunegrensen.
Slik er det enkelte andre steder i landet også.
– Vi samarbeider og hjelper hverandre, forteller Geir.
Korpset er selvsagt engasjert når det nå er jubileumsfeiring
og NM. Men selve jubileumsfeiringen til korpset
kommer senere i høst.
– Da skal vi gjøre litt stats ut av det hele, smiler korpslederen
i Norges eldste hjelpekorps.
HJELPEKORPS | 2 | 2007
23

Ressursgruppe skred
Av Albert Lunde
Opprettet ca 1993.
Ressursgruppeleder 1993-1996: Mats Hjelle.
Øvrige medlemmer: Terje Tørrisen og Ola Einang.
Fra 1996 til i dag har ressursgruppe skred blitt utvidet fra 3 til
7 medlemmer, i takt med fagutvikling og interesse for NRKHs
arbeid innen fagområdet. Medlemmer i dag: Mats Hjelle
(Hordaland), Jan Peder Hoggen (Sunnmøre), Tor André
Skjelbakken (Troms), Egil Torpe (Rogaland), Krister Kristensen
(Sogn og Fjordane), Håkon Nordseth (Sør-Trøndelag) og
Albert Lunde (Oppland) (leder).
Det er til tider ganske stort arbeidspress med metodeutvikling,
dokumentasjon og forberedelse av veileder-/
metode-samlinger, fagkurs og lokale kurs og seminarer.
I tillegg kommer representasjon og arbeidsoppgaver
tilknyttet NRKHs medlemskap i IKAR, hvor det har vært
nødvendig å fordele arbeidet på to personer. Det er et klart
mål med engasjementet i skredkommisjonen i IKAR at alt
relevant fagstoff skal gjøres tilgjengelig, både skriftlig og
muntlig, for våre samarbeidspartnere i Norge. Dette krever
tilstedeværelse, både på IKARs egne møter, og på tilsvarende
samlinger og kurs i Norge. Det er ingen tvil om at NRKHs
medlemskap i IKAR har påvirket både beredskapsnivået og
metodeutviklingen i Norge.
Ressursgruppens arbeidsoppgaver blir fordelt både faglig
og geografisk. Medlemmene er derfor tilsvarende fordelt på
ulike geografiske områder fra nord til sør, med representanter
fra de fleste aktive skredgrupper i landet. Forespørsler
fra media, hjelpekorps, og andre interesserte blir alltid
forsøkt kanalisert til nærmeste ressursgruppemedlem. Dette
gir en god faglig spredning, og utvikler vårt kontaktnett i de
ulike lokalmiljø.
I tillegg er vi også så heldige at vi har medlemmer som er
ledende innen sitt fagfelt i samarbeidende faginstanser som
Norsk Luftambulanse og Norges Geotekniske Institutt.
Gruppens medlemmer har, i tillegg til lang fartstid i hjelpekorps,
også yrkesbakgrunn fra politiet, helsevesenet og ulike
tekniske yrker. Medlemmene har også tilknytning til og
erfaring fra Norske Redningshunder, alpine redningsgrupper
og Norsk Fjellsportforum, og er stadig operative i redningstjenesten.
Faglig og geografisk bredde gir oss et godt utgangspunkt for
et nært og fruktbart samarbeid med andre instanser innen
redningstjeneste og friluftsliv, et samarbeid som har hatt en
klart positiv utvikling i løpet av de siste 10 år.
I tiårsperioden har vi notert oss følgende «milepæler»:
■ Vedtak i LR, etter forberedelse fra ressursgruppeleder
Mats Hjelle, om at NRKH skal arbeide aktivt for bruk av
sender-mottaker-utstyr i skredredningstjenesten.
Vedtaket markerte at NRKH ikke er en teknofobisk
organisasjon. PS. Sender-mottaker-utstyr har vært i bruk i
skredgrupper i NRKH siden 1980.
■ Fagkurs skred etableres som et «turnerende» kurs –
arrangeres ikke fast på et kurssted. Stimulerer både til
lokal aktivitet og faglig interesse i de distrikter hvor kurset
arrangeres, og sprer kompetanse.
■ Etablerer veileder-/metodeseminarer som årlig fagaktivitet.
Arrangeres rundt om i hele landet, med faglig
bistand også fra samarbeidspartnere i redningstjenesten.
Viktig møteplass for fag-/metodeutvikling og rekruttering/utdanning
av veiledere.
■ – Etablerer ny metode for grovsøk med søkestang.
Denne metoden ble raskt adoptert av samarbeidspartnere
i redningstjenesten. Denne metoden gjør at trente
mannskaper med sondestang er blitt et svær effektivt
middel til søk etter skredtatte.
– Tiltakskort for redningstjeneste ved skredulykker
(Skredkortene) samles og redigeres årlig av ressursgruppen.
Brukes også av samarbeidspartnere i redningstjenesten.
– Etablerer ny standard for kameratredning og organisert
førsteinnsats ved snøskredulykker.
Disse tre punkt har, sammen med utstrakt bruk av S/M,
bidratt til å redde flere liv i kameratredning og at organisert
redningstjeneste med stor sannsynlighet kan komme
tidlig nok i innsats til at det er mulig å redde liv. Vi har
vært i organisert innsats ihht planen bare 15-20 minutter
etter at skred har gått.
■ Pådriver, sammen med lokale RKH skredgrupper, i
anskaffelse, opplæring og drift av omnidireksjonale
antenner m/mottaker for søk etter sender-mottakerutstyr
fra helikopter. Per i dag er slike antenner tilgjengelige
ved flere av luftambulansebasene i både Sør- og
Nord-Norge, inkludert Svalbard.
■ Pådriver for anskaffelse og utbredelse av RECCO-søkeenheter,
også dette i et samarbeid med helikopteroperatører.
■ Deltar i arrangements- og programkomité for
Snøskredkonferanser, i samarbeid med DNT og NGI.
■ Arrangerer Førsteinnsatsseminar for alle samarbeidspartnere
i redningstjenesten, med «Nasjonal standard for
organisert redningstjeneste ved snøskredulykker» som
resultat. Standarden er i stor grad basert på NRKHs
skredkort. Videreføring av dette arbeidet vil være
hovedfokus utover høsten og vinteren 07-08.
Ressursgruppe førstehjelp
Av Rune Thorbjørnsen
■ Første prioritet av gruppens arbeid for tiden er
Hjelpekorpsprøven.
■ Den internasjonale førstehjelpsdagen, en årlig hendelse,
er i år lagt til den 8. september. Ressursgruppe førstehjelp
bidrar hvert år med å tilrettelegge innhold og materiell til
denne dagen, for bruk ute i distriktene.
■ Medlemmene i ressursgruppe førstehjelp deltar også på
samlinger holdt for distriktenes førstehjelpsansvarlige.
Det er samlinger vår og høst, hvor man sammen ser på
distriktenes førstehjelps – og opplæringsstatus, samt nye
utfordringer. Nyheter innen førstehjelp og opplæring
gjennomgås, samt drøftinger og erfaringsutvekslinger av
aktuelle temaer.
■ Medlemmene i ressursgruppe førstehjelp deltar også på
eksterne seminarer og kongresser som vedgår faget
førstehjelp. Både innland og utland.
■ Medlemmene har også deltatt i gjennomgangen av
opplæringsplanen, og ettersett litteraturen innen førstehjelp
her.
■ Noen av gruppens medlemmer har vært rundt i landet for
å se hvordan ulike prosjekter gjennomføres lokalt, for å
høste erfaringer. Vi var også tilstede under NM i førstehjelp
i fjor, for å danne et bilde av «ståa».
24

Ressursgruppe opplæring
Opplæring for fremtiden
Av Gunn Schultz
Røde Kors Hjelpekorps er en viktig del av samfunnets beredskap
og redningstjeneste. Den frivillige innsatsen vi bidrar
med i redningstjenesten er viktig. Vi er kjent for å ha en høy
faglig kvalitet på det vi gjør, og kjent for å levere de tjenester
vi markedsfører oss med. Noen ganger leverer vi kanskje mer
enn vi egentlig kan eller har kompetanse til.
Det betyr imidlertid ikke at det ikke stilles krav til vår innsats,
verken fra oss selv eller fra de som er våre oppdragsgivere.
Et resultat av dette er at Norges Røde Kors Hjelpekorps har
satt ned en ressursgruppe for opplæring. I ressursgruppens
arbeid er opplæringsplanen sentral i de nærmeste årene.
Ressursgruppe Opplæring har lagt følgende utfordringer til
grunn for vårt arbeid:
■ opplæringen vår tar for lang tid. Vi mister mange gode
medlemmer ved at de ikke kan brukes før de har lært
nok. Eller lært nok av vår måte å gjøre ting på
■ vi har mye dobbelt læring, noe som tar ytterligere tid
■ opplæringen er ofte revirbelagt - slik har vi gjort det før,
og slik skal vi gjøre det fremover
■ vi bruker sjelden nye medlemmers realkompetanse, men
bruker mye tid på å gi dem formalkompetanse, slik vi har
definert den å være
■ en del av opplæringen er gammeldags og utdatert, vi
er lite flinke til å tenke nytt og endre oss i tråd med
samfunnets krav og behov
■ vi tenker mye hjelpekorps, og lite samarbeid på tvers av
organisasjonen eller mot andre organisasjoner
■ vi har gjort opplæringen standardisert, men lokale
variasjoner er veldig utbredt. Dette betyr at medlemmer
som flytter mellom korps ikke alltid har den kompetansen
vi tror de har
■ vi har egen opplæring og samarbeider sjelden med
eksterne for å få til felles opplæring
■ vi er kjent for å være faglig sterke og ha god kvalitet på
det vi gjør
■ samfunnet endrer seg, og det stilles sterke krav til oss og
vår innsats
Det ligger en del paradokser i de utfordringene vi har sett
på. Vi er faglig sterke, har høy kvalitet på det vi gjør og
leverer det vi lover. Samtidig tar det alt for lang tid før vi får
den samme faglige kvaliteten på alle våre medlemmer
gjennom den opplæringen vi gir. Det betyr at vi ofte tar
snarveier og bruker medlemmer som ikke har fått gjennom
det utdanningsforløpet vi hadde tenkt. Heldigvis, vil jeg si,
for det betyr også at vi noen ganger klarer å bruke medlemmenes
kompetanse som de har med seg inn til oss.
Ressursgruppe Opplæring har gjennom arbeidet med
opplæringsplanen satt en del krav til hvordan vi tenker oss
opplæringen i framtiden. Vi må få ned tiden på opplæringen,
og få bort den dobbelte læringen. Et mål vi arbeider med er
at den grunnleggende opplæringen som skal til for å bli
operativt medlem av et hjelpekorps ikke bør ta mer enn tre
helger i tid. Resten skal være videregående opplæring.
Vi arbeider også med å se på muligheten for å basere
opplæringen mer på moduler. En del av modulene kan være
basert på elektronisk læring, som medlemmet kan ta når det
passer. Hoveddelen av opplæringen vil vi ha mest mulig
praktisk rettet.
Nye medlemmer er sjelden ubeskrevne blad, de har en god
del med seg når de kommer til oss. Vi må bli flinkere til å se
på dem kompetansen de har med seg og bruke den mer
aktivt. Den kompetanse vi gir dem må også bli mer tellende i
form av studiepoeng. Det betyr at vi må bli flinkere til å
dokumentere hvilken utdanning vi faktisk gir.
Ressursgruppe Opplæring vil søke aktivt samarbeide med de
andre ressursgruppene, med Røde Kors sine andre fora, med
landsrådet og ikke minst med eksterne samarbeidsparter.
Vi vil ha mye dialog og debatt om opplæring. Vi har en
mangeartet organisasjon og har mange kvaliteter som vi vil
ta vare på. Det blir viktig for fremtiden å få til en opplæring
som gir noe til medlemmene, som blir gjenkjent og verdsatt
og som gjør oss gode på den viktige jobben vi skal gjøre.
Kursoversikt
Hjelpekorps
Sentralt FAG FØRSTEHJELP ORGANISASJON
Glatt lende
Aktuelle seminarer
D-HLR
instruktør
Fagkurs skred
Operativ ledelse
Vinter (A)
Bratt lende
Operativ ledelse
Barmark (sommer A)
Sjø/vann
Strømmende vann
Instruktøropplæring
Grunnleggende nivå
Idrettskadekurs
instruktør
Ideell ledelse
Sentralt kurs
i undervisning
og veiledning
Idrettsskadekurs
Distrikt
Redning
Krevende lende
Videregående
samband (B)
Ambulanse
repetisjonskurs
Instruktør trinn II
Skuterkurs
Redning
Strømmende vann
Kart og kompass
Ambulansepersonell
Styre og stell
Redning skred
Redning
Sjø/vann
Psykisk førstehjelp
3 mannskurs
Verdier i krig og fred
Ettersøkingsledelse
Vinter (B)
Ettersøkingsledelse
Barmark (sommer B)
Sminkekurs
videregående
Videregående
førstehjelp
Grunnleggende
regnskapskurs
Lokalt
Sminkekurs
grunnleggende
AH-opplæring
Instruktør trinn I
Ettersøking/redning
Vinter (C)
Ettersøking/redning
Barmark (sommer C)
D-HLR
Leder av ressursgruppe
Opplæring, Gunn Schultz.
Enkelte korps har spesielle kurs eller regler.
Disse er markert med rødt.
Grunnkurs
© Sven Bruun, Oslo Røde Kors Hjelpekorps
HJELPEKORPS | 2 | 2007 25

Hvem svarer på hva
LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2005-2008 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL
Landsrådsleder (AU rep)
Ole Gladsø - 7232 Lundamo 72 56 50 55 72 85 48 56 90 98 70 36
(P): ole.g@online.no - (A): ole.gladso@dsb.no F 72 56 50 99
Nestleder (AU rep)
Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 23 14 50 73 32 85 42 66 90 88 07 99
(P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): lars-otto.laukvik@ergogroup.no F 23 14 45 01
Medlem/regionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) (AU Rep)
Jahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 93 44 06 44
(P): berentsen@sitt.net
Vara/region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)
Hilde Hallerud - Aasen, 6800 Førde 51 98 96 53 57 72 54 78 90 69 17 31
(P): hilde.hallerud@enivest.net
Medlem/regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)
Nils Henrik Jenssen - Nesmarka 14, 4400 Flekkefjord 95 29 82 48 38 32 12 19 90 88 46 11
(P): nhjenss@online.no - (A): nils.henrik.jenssen@ae.no F 38 32 43 64
Vara/region Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)
Janne Pettersen - Naveråsen 8, 4580 Lyngdal 90 77 19 99 38 33 03 05 90 20 30 13
(P): jannep@online.no
Medlem/regionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)
Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 97 97 05 85
(P): karinch@online.no F 33 05 89 13
Vara/region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)
Einar Gabrielsen - Villaveien 20, 3660 Rjukan 35 09 32 23 35 09 63 30 97 03 15 55
(P): aag-ga@online.no F 35 09 31 25
Medlem/regionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)
Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 95 17 64 70
(P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.no F 61 15 78 80
Vara/region Mjøs (Oppland, Hedmark)
Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal
(P): mag-kvaa@online.no 90 91 53 17
Medlem/regionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)
Karl Johan Gjævenes - Utgård, 6224 Hundeidvik 70 25 40 20 70 25 42 54 41 04 23 35
(P): kjg@online.no F 70 25 40 26
Vara/region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)
Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 99 10 24 69
(P): wfausa@online.no F 70 19 28 11
Medlem/regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)
Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 48 12 54 49
(P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.no
Vara/region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)
Knut J. Nilsen - Lamhaganvn. 20, Postboks 140, 9476 Borkenes 77 09 25 23 90 62 13 22
(P): knutjn@online.no F 77 09 25 23
26

D-RÅD HJELPEKORPS TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL
Østfold RKH Vesterheimvn. 2, 1712 Grålum
Morten Johansen - Morten_johansen@bluezone.no - karin.nordby@redcross.no 97 19 48 93
Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 Skårer
Geir Solvang - geir_arild.solvang@chello.no - dk.akershus@redcross.no 90 77 29 33 97 13 60 88
Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 Oslo
Karina Spilde - Karina.spilde@telenor.com - hjelpekorps.oslo@redcross.no 90 57 92 74 22 27 88 31
Hedmark RKH Tiurv. 26b, 2323 Ingeberg
Trond Kristensen - tro-kris@online.no - dk-hedmark@redcross.no; hedmrkh@online.no 90 04 31 11 62 59 62 71
Oppland RKH 2910 Nord Aurdal
Harald Bø - oplrkh@online.no - jane.kristiansen@redcross.no 99 26 51 10
Buskerud RKH Åsgardane, 3550 Gol
Tor Haugstad - torhau@online.no - mari.morken@redcross.no 91 64 17 20
Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 Sandefjord
Tom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no - dk.vestfold@redcross.no - morten.stodal@redcross.no 91 55 20 35 33 47 47 00
Telemark RKH Gravaasen 57, 3940 Porsgrunn
Thor Øye - thor.oye@eramet-mn-no.com - kje.pe@online.no - thomas.lieungh@redcross.no 91 19 0 5 64
Aust-Agder RKH
Siw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net - oddny.andreassen@redcross.no 91 33 63 63 37 25 86 52 37 16 25 84
Vest-Agder RKH Kolekniben 9B, 4647 Brennåsen
Hilde Lunde (Fungerende) - leder@varkh.no - kirstine.fuskeland@redcross.no 90 03 14 38
Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 Bryne
Svein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net
dk.rogaland@redcross.no - sveinung.rotevatn@redcross.no 48 89 56 98
Hordaland RKH Ytre Eidsnes, 5913 Eikangervåg
Jarle Ro - leder@hrkh.no - lars.atle.skorpen@redcross.no
jarle.tverli@redcross.no - mona.brattbakk@redcross.no 93 44 33 50 56 35 35 30
Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 Florø
Stian Antonsen - sti.ant@frisurf.no - dk.sognogfjordane@redcross.no - ragnhild.schei@redcross.no 91 58 98 66 57 74 33 13
Møre og Romsdal RKH Einagt. 30, 6320 Isfjorden
Bård Tokle - btokle@online.no - anna.myklebust@redcross.no 99 69 96 80 71 22 58 34
Sør-Trøndelag RKH Nardoveien 4 b , 7032 Trondheim
Stein Indergård - Stein.indergard@c2i.net - eileen.gjerde@redcross.no 92 04 02 37 72 88 82 06
Nord-Trøndelag RKH Prestmovn. 7, 7500 Stjørdal
Lars Sagmo - lars.sagmo@yahoo.no - henry.skevik@redcross.no 92 88 08 36
Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 Sandnessjøen
Trond W. Svendsen - trwals@online.no - D-radNordland@redcross.no - wenche.bakkan@redcross.no 98 64 04 46 48 12 78 97
Troms RKH Haraldvollen, 9325 Bardufoss
Ove Holand - ovholan@online.no - tord.eriksen@redcross.no 93 02 34 31 77 07 98 90 77 06 24 68
Finnmark RKH 9840 Varangerbotn
Oddvar Betten - obet@varanger-bredband.no
dk.finnmark@redcross.no - gudleif.kristiansen@redcross.no 41 51 21 58
LEDERE I RESSURSGRUPPENE 2006 – 2008 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL
Ettersøking Kenneth Gulbrandsøy - Moholt Alle 2. leil. 01-02, 7050 Trondheim 93 25 89 30
kenneth.gulbrandsoy@gmail.com
Opplæring Gunn Schultz - Beringstredet 27, 9010 Tromsø 95 20 07 64
Gunn.schultz@vegvesen.no
Førstehjelp Nina Edvardsen - Navestadvn. 83, 1738 Borgenhaugen 69 16 77 79 48 26 94 96
Nina.edvardsen@frisurf.no - nina@medicus-plesner.no
Krevende lende Endre Grønlund - Våkleivbrotet 23, 5155 Bønes 55 12 55 83 90 92 63 41
endre@fana.rkh.org - endrgr@frisurf.no
Samband Roar Elde - Vikatoppen 16, 5337 Rong 55 50 36 82 56 38 95 05 93 41 19 37
relde@online.no
Skred: Albert Lunde - Vetlehaugen, 2686 Lom 61 21 35 24 61 21 25 36 91 54 98 51
albelund@online.no
Vannredning (strømmende vann) Eivind B. Petersen - Åsen, 6800 Førde 57 72 54 78 91 77 75 05
eivind.petersen@sbnla.no
Vannredning (sjø) Gunnar Todal - Steinbergveien 17, 6512 Kristiansund N 45 60 10 59
Informasjon Sven Bruun - Kristiansandsgate 12c, 0464 Oslo 90 89 50 21
sven.bruun@gmail.com
HJELPEKORPSSEKRETARIATET
TELEFON (A)
Generelle henvendelser Morten Grøtvedt - morten.grotvedt@redcross.no 22 05 41 68
Kurs og Opplæring Kari Torgersen - kari.torgersen@redcross.no 22 05 41 04
Strategi, DISKO, Informasjon Camilla Haugsten - camilla.haugsten@redcross.no 22 05 41 35
Ambulanse Ubesatt
Vannrespons Kjersti Margrethe Madsen - kjersti.madsen@redcross.no 22 05 42 69
EPOST-REGISTRERING
Vi har en epostliste kalt [hjelpekorps] som sender ut informasjon og nyhetsklipp om hjelpekorpsene. Mottar du ikke allerede slike mail,
så registrer din på www.hjelpekorps.org/registrer
Se også Hjelpekorpsportalen på www.korsveien.no (velg aktivitet og hjelpekorps) samt www.hjelpekorps.org
Her kan du abonnere på informasjonsmail om hjelpekorps, presse oppslag og lignende. Denne kommer ca en gang pr uke.
HJELPEKORPS | 2 | 2007 27

B
RETURADRESSE:
Røde Kors
Postboks 1 Grønland
0133 OSLO
Jubileumsboka
«Ute en vinternatt»
Vi oppfordrer for øvrig alle til å bruke anledningen til også å
selge boka «Ute en vinternatt», Jubileumsboka for RKH 75 år.
Visste du at det første Hjelpekorpset ble stiftet i Fredrikstad i 1932
Og lurer du på hvorfor og hvordan det gikk til I forbindelse med
at Røde Kors feirer at det er 75 år siden hjelpekorpsene ble stiftet,
utgis det nå en jubileumsbok med tittelen «Ute en vinternatt».
Boka er full av både dramatiske og mer hverdagslige historier,
fortalt av hjelpekorpsere selv og av folk som er blitt hjulpet – ja,
til og med reddet livet – takket være hjelpekorpsenes innsats.
Boka tar oss med på en spennende og interessant historisk
reise gjennom 75 år, ført i en ledig penn av forfatterne Nina Drolsum Kroglund og Tove Valmot,
med forord av president i Norges Røde Kors Thorvald Stoltenberg. Boka er rikt illustrert både med
arkivbilder som sjelden er blitt publisert og med flotte aksjonsbilder fra hele vårt langstrakte land.
«Ute en vinternatt» er ei bok for alle som på en eller annen måte har hatt en tilknytning til et Hjelpekorps,
gammel som ung, for alle som er interessert i beredskapsarbeid hjemme og ute. Leseren kommer tett
innpå mennesker, får ta del i deres historier om motgang og medgang.
Boka er på 196 sider, illustrert med flotte fargebilder. Pris kr 299,– i bokhandelen.
Medlemspris kr 265,- (bestill på www.rodekors.butikken.no og få boka portofritt tilsendt i posten).
Boka er tilgjengelig fra Røde Kors-butikken fra 5. august. Boka vil lanseres og foreligge i
bokhandelen medio august (Kagge forlag).
ENGASJER DEG!
Meld deg inn i
HJELPEKORPSET
Ring 22 05 40 00, eller send
mail til medlem@redcross.no
Hjelpekorps
Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps
Utgiver
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Postboks 1 Grønland, 0103 Oslo
Telefon 22 05 40 00
E-post: hjelpekorps@redcross.no
Ansvarlig redaktør
Landsrådsleder Ole Gladsø
E-post: ole.g@online.no
Mobil 909 87 036
Redaktør
Nestleder Landsråd Lars-Otto Laukvik
e-post: lars-otto.laukvik@redcross.no
Mobil 908 80 799
Ressursgruppe
Informasjon består av
Ann Helen Bakkelund,
Arvid Ryen, Camilla
Dalaker, Camilla Haugsten,
Geir Larsen, Lars-Otto
Laukvik, Sven Bruun og
Yngve Tørrestad
Grafisk formgivning
Talk2me, Oslo
Opplag 14.000
Signerte innlegg står for
forfatterens oppfatning
og ikke nødvendigvis det
offisielle synet til Norges
Røde Kors Hjelpekorps.