God sommer i Oslo! - Oslo Museum

Det spirer og gror
i parsellhagen på
Årvoll.
Foto: Thor Hovde/p.e.
utvikler seg til vennskap kan jeg ikke si
noe om, men besøk i parsellhagene og
samtaler med parselldyrkere, viser at
mange verdsetter den muligheten parsellhagene
gir for å komme i prat med, eller
bli kjent med, mennesker med en annen
sosial, kulturell og religiøs bakgrunn enn
de man ellers omgås.
Noen parsellag prøver bevisst å styrke
det flerkulturelle miljøet og skape nye
kontaktflater gjennom sosiale arrangementer.
I en av parsellhagene med mange
parselldyrkere med ikke-vestlig kulturbakgrunn
inviteres det årlig til fest med
langbord og grilling av helstekt lam. Men
mye av den sosiale kontakten er av det
mer uformelle slaget, og finner sted med
spaden i hånd, i utvekslingen av planter
og avling man er stolt av, i frustrasjon over
bladlusen. Innvandrerne er ikke sjelden
de suverene, de som har mye å lære bort:
«Det å være med i en parsellhage skaper en
positiv holdning til mennesker med annen
kulturbakgrunn. De har mye å lære oss».
«Parsellen er en fin måte å bli kjent med
våre nye landsmenn.»
Men innbyrdes kulturelle forskjeller
kommer også tydeligere til syne når vi
har mer med hverandre å gjøre, og kan
være en kilde til konflikt. Ikke alle har
samme «standarder» eller oppfattelser
av hvordan ting skal gjøres, arealene kan
brukes på ulike måter og «den norske
væremåten»er bare én av mange: «Det
er viktig å slappe av når noen krangler så
busta fyker. Etter en tid er de venner igjen.
Det er jo mange innvandrere», bemerker
en kvinnelig pensjonist. Og som en eldre
parselldyrker sa litt beklemt, da han viste
meg rundt mellom krydder- og bønneradene:
«Det er jo ikke noe galt i det, men
det er jo litt rart da, når de kommer her på
fredagene med tepper og legger seg ned på
parsellen og ber til Allah.»
27