Last ned Skagerak Energis årsrapport 2003 - Skagerak Energi AS

Noter
NOTE 21 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD
Morselskapet Skagerak Energi AS har pr. 31.12.2003 ikke trukket på selskapets driftskonto, mot et trekk på kkr 137.297 ved starten av året.
Driftskontoen inngår i selskapets konsernkontoordning.
Skagerak Konsern har en kassekreditt på kkr 100.000. Konsernet har ikke trukket på kassekreditten pr. 31.12.2003 eller ved starten av året.
NOTE 22 ANNEN RENTEFRI GJELD
Konsern
Skagerak Energi AS
31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01
0 0 0 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 304 383 21 300
78 704 260 543 65 454 Leverandørgjeld 6 016 1 352 470
69 829 145 952 121 235 Skyldige offentlige avgifter 478 16 042 8 217
103 777 84 169 85 549 Periodiserte kostnader 37 261 40 191 0
154 000 230 000 230 000 Avsatt utbytte 154 000 230 000 230 000
0 0 38 015 Akk. merinntekt inkl. renter 0 0 0
28 442 28 003 32 251 Kortsiktig gjeld deleide kraftverk 0 0 0
59 511 113 150 174 826 Øvrig kortsiktig gjeld 5 625 57 361 185 208
494 263 861 817 747 330 Sum 203 684 345 329 445 195
NOTE 23 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR
Pantstillelser:
Morselskapet har pr 31.12.2003 ingen pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet for egne driftsmidler.
For konsernet totalt utgjør samlet pantegjeld kkr 270.000, mens balanseført verdi av pantsatte eiendeler utgjør kkr 380.000 pr. 31.12.2003.
Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier og for løpende langsiktige lånerammer i bank.
Garantiansvar:
Skagerak Energi AS har avgitt en garanti på kkr 15.000 til sikkerhet for ansattes billånsordning.
Det er i tillegg stillet en garanti for kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse på kkr 30.000.
NOTE 24 POSTER SOM IKKE BALANSEFØRES
Sum brutto hovedstol:
Mer-/mindreverdi:
Rentebytteavtaler (renteswapper) 1 044 200 -28 394
Rentevalutaavtale 320 000 12 899
Sum -15 495
Rentebytteavtaler og rentevalutaavtaler inngås for å tilpasse rentesensitiviteten på foretakets lån til hva foretaket til enhver tid anser for å være et hensiktsmessig sikringsnivå.
NOTE 25 MARKEDSMESSIG OG FINANSIELL RISIKO
I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft,
men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko.
Markedsrisiko
Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft. I et marked med stort innslag av vannkraft, der tilgangen på vann varierer sterkt fra år til år,
vil også pris og produksjonsevne variere betydelig. Dette kan gi store utslag på Skageraks resultat. Da produksjon og pris ofte er negativt korrelert, dvs. at mye vann
og høy produksjon medfører lav pris, og motsatt, gir dette en naturlig demping av det totale utfallsrommet for resultatet. I tillegg til dette driver Skagerak aktiv risikostyring
tilpasset den aktuelle markedssituasjonen. På lang sikt søker Skagerak med dette å oppnå en maksimal inntjening fra produksjonen, hensyntatt foretakets risikokriterier.
Risikostyring
Skagerak bruker terminkontrakter og andre finansielle instrumenter til inntektssikring. Kontraktshandelen bidrar til å stabilisere Skageraks inntekter fra år til år.
Sikringsvolumet avhenger av forventet framtidig produksjonseksponering, volatilitet og markedssyn.
Ved utgangen av 2003 hadde selskapet sikret ca. 16 % av forventet produksjon frem til og med år 2005.
Renterisiko
Finansstrategien fastlegger rammer for plasseringer og innlån. I styringen av selskapets renterisiko skal det legges vekt på at konsernets finansiering dekker kapitalbehovet
både for nett- og kraftproduksjonsvirksomhet.
Renterisikoen i låneporteføljen, uttrykt som durasjon, skal være mellom 1 og 5 år. Strategisk mål for låneporteføljens gjennomsnittlige rentebinding er satt til 3 år.
Durasjonsmålet er valgt fordi foretaket antar at det på kort og mellomlang sikt er liten sammenheng mellom henholdsvis inflasjons- og rentenivå og driftsinntekter.
På lang sikt antas at endringer i inflasjons- og rentenivå vil reflekteres i driftsinntektene. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad, kan benyttes fastrentelån
og flytende lån, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument.
Valutarisiko
Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner,
såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta.
Forfallsrisiko
Skageraks innlån skal ha en diversifisert forfallstruktur. Det er en målsetting at maksimalt 25 % av selskapets samlede lån forfaller innenfor en løpende 12 måneders periode.
skagerak årsrapport 2003 52