Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 1 av 6<br />
Drenger M<strong>og</strong>ens Larssen 20 - = L. 0-0-18<br />
15. Teyen: 20 mk. smør. L. 0-0-20<br />
Oppsitter<br />
Sønn<br />
Drenger<br />
Tollev bruker 20 mk. smør<br />
Ifuer Tollevsen<br />
Anders Pedersen<br />
L. 0-0-20<br />
Jon Colbensen<br />
Mine egne Drenge i Prestegården:<br />
Nils Johansen Sunde<br />
Haluor Haluorsen Helleuang<br />
Jon Andersen Huslien er Knect<br />
mgl.<br />
16 år<br />
11 -<br />
6 -<br />
26 år<br />
24 -<br />
Manntallet fra 1666 har sorenskriver Steen ikke tatt med i sine <strong>skrifter</strong> <strong>om</strong> <strong>Førde</strong>, <strong>og</strong> jeg<br />
kan heller ikke se at han har gjort bruk av det ved utarbeidelsen av gårdshistorien. Jeg er<br />
tilbøyelig til å tro at Steen i det hele tatt ikke har visst <strong>om</strong> manntallet. Derfor tar jeg det med s<strong>om</strong><br />
et tillegg til <strong>1.</strong>ste bind.<br />
Jeg gjør oppmerks<strong>om</strong> på at for gårdene Aasen, Angedal, Kusli, Klopstad <strong>og</strong> Høgset er der<br />
en smule uoverstemmelse mell<strong>om</strong> summen av landskylden for brukene <strong>og</strong> den samlede skyld for<br />
gårdene. Hva feilene består i, kan jeg nå ikke kontrollere, for originalen er i Oslo, <strong>og</strong> sjøl har jeg<br />
skrevet av etter en annen avskrift. Gotiske tall er ”farlige”. Når sjøl en P.A. Munch kunne skrive<br />
iij = 3 istedenfor 2,5 hva en kan en så ikke vente seg av amatører. 122.<br />
I regnskaper <strong>og</strong> lister fører Steen gårdene opp i den orden de står i de trykte matrikler. Jeg<br />
har valgt ordenen fra landskyldtiden med inndeling i hele, halve <strong>og</strong> ødegårder, fordi den gir oss<br />
et lite begrep <strong>om</strong> beskatningsforhold i gamle dager. Om det gjør jeg noen merknader.<br />
Landskyld var navnet på den varemengde leilendingen år <strong>om</strong> annet måtte betale eieren i<br />
jordleie. De fleste gårder ble drevet av leilendinger i gammel tid, <strong>og</strong> for disse gårdene ble det<br />
altså betalt landskyld. I landskylden fikk man en tållig god målestokk for gårdenes verdi, så lenge<br />
forholdene var enkle <strong>og</strong> oversiktlige. Derfor ble landskylden alt fra det 13. århundre benyttet s<strong>om</strong><br />
grunnlag for beregning av skatter. Men utviklingen gikk i en retning s<strong>om</strong> etter hvert gjorde<br />
landskylden mer <strong>og</strong> mer uskikket s<strong>om</strong> verdimåler. Jeg nevner noen av grunnene til det:<br />
<strong>1.</strong> Både eier <strong>og</strong> leier fikk skatten sin regnet etter landskylden. Begge var derfor interessert<br />
i at landskylden ikke ble satt opp. Hadde en gård steget i verdi f. eks. ved nydyrkning, ble likevel<br />
landskylden ikke satt opp. Det økon<strong>om</strong>iske mell<strong>om</strong>værende ordnet partene seg imell<strong>om</strong> på annen<br />
måte.<br />
2. Tallet på landskyldvarer eller landskyldspesies s<strong>om</strong> en gjerne kalte det, steg ned<br />
gjenn<strong>om</strong> tidene. Fra først av betalte en landskylden med rene jordbruksprodukter, korn, smør,<br />
huder, trevyrke o.s.v. Men seinere ble det <strong>og</strong>så betalt med varer fra binæringene, <strong>og</strong> <strong>om</strong>kring<br />
1600 var tallet på landskyldvarer k<strong>om</strong>met opp i <strong>om</strong>kring 150. Man forsøkte seg med faste priser<br />
- 108 -
Change language