Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 1 av 6
Endelig finnes i denne ministerialbok nevnt at biskop Pontoppidan august 1750, holdt
visitas i Førde og at der sommeren 1764 ble holdt takkegudstjeneste i kirken for den oss av Gud
forunte fred. 15.
Sykdomsåret 1741.
Årene 1741-1742 var for vårt land sanne ulykkesår på grunn av misvekst og dødelighet. I
disse to i Norges land (etter Edv. Holms Danmarks- og Norgeshistorie) døde 25047 flere enn der
ble født. Verst synes det a ha vært i Agder bispedmme og som et eks. kan nevnes at der i de
samme to år i Egersunds prosti fødtes 104, men der døde 312, altså et overskudd av døde på 208.
Av den side 2 oppstilte tabell ser en at der 1741 i Førde prestegjeld var et overskudd av
begravde på 158, og at tallet på døde var 202, men at det ble meget bedre i 1742, idet overskuddet
av begravde da kun var 5.
Jeg kan av dem som døde i 1741, plukke ut de som hørte hjemme i Førde sogn og finner
sognets døde å være 65. Av disse var forholdsvis få av kvinnekjønn, nemlig 24 mot 41 av
mannskjønn. Av de 65 var 6 barn under 5 år og 16 menn og kvinner over 60 år. Resten fordeler
seg jevnt over alle årsklasser.
Jeg har ikke kunnet finne ut at noen enkelt del av sognet ble mere skånet enn andre. Fra
Førde med Skei og Hunvedbakken ble begravd 7, fra Farsund likeså 7, fra Erdal 6, fra Indrebø og
Angedal 5, fra Digernes 5, fra Halbrend 4, fra hver av gårdene Hornnes, Bruland og Kvamsås 3,
fra hver av gårdene Åsen, Ullebust, Furebø, Kusli og Eiterlien 2 og ellers fra andre gårder 1 lik.
Man ser at høyereliggende gårder fikk føle sykdommen like hårdt som gårdene nede i bygden og
ved sjøen.
Det var kun de seks måneder, mars, april, mai, juni, juli og august som skilte seg ut ved
ved sin store dødelighet, for i januar, februar, septbr., oktbr., novbr. og desember ble der ialt kun
begravd 4 lik. De øvrige 57 faller aitså pa de andre 6 av årets måneder.
Hvor stor sognets folkemengde var i 1741, vet man ikke så nøye, men man tør trykt anta
at den i all fall ikke var over 1000. Det var altså minst 6½ pct. av befolkningen som døde det
året. Til sammenligning kan opplyses at i de 17 år fra 1881 til 1887 var gjennomsnittstallet av
sognets døde 31, og da folkemengden 1.januar 1891 var 2250, blir pct. døde bare 1½.
16.
Hva "Bergens Kalvskinn" har å berette om F ø r d e.
Av beretninger om Førde sokn eldre enn 16.århundre er kun lite bevart. På Furebø står en
bautastein som et minne om lengst henfarne tider og på Mo har man gjort en del oldfunn. Også
ellers har man nok funnet litt i jorden, men jeg har ikke befattet meg synderlig med arkeologiske
- 18 -