Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 1 av 6
På Aasen var som vi så, ingen hest, men oppsitterne har ganske sikkert holdt båt på
Movatnet, og når de skulle til Førde, har de vel rodd til Vie (berget) og gått Vieskaret til Vie og
derfra videre til Førde. Men om vinteren når det var med is på Movatnet, måtte en tur fra Åsen og
ned i bygda bli en ganske, besværlig sak når man hverken hadde hest eller banet veg.
Tenker vi oss nærmere inn i hvorledes livet artet seg i Førde for 250 år siden, vil vi få
inntrykk av at det var et slit og et slep 86. fra årets første til dets siste dag. Men likevel kan det
nok hende at folk den gang var likeså tilfredse og lykkelig som nå, og at det i den tids mennesker
bodde likså megen livsglede som i den nålevende slekt. Hvis man kunne tenke seg at vi med våre
vaner og med vår tids fordringer til livet ble satt tilbake i de forhold og under de vilkår som man
levde i for halv tredje hundre år siden,ville tilværelsen forekomme oss ytterst møysommelig eller
like fra uutholdelig. Men datidens mennesker stilte ikke og kunne ikke stille våre fordringer.
Dette må man ha for øye når man leser om tilstanden i de henfarne tider. Vil man søke å gjøre
seg rede for om et folk i denne eller hin periode av sin historie har funnet seg tilfreds og lykkelig,
må målestokken hentes fra samtiden eg ikke fra ettertiden.
Om forholdet mellom tallet av hester og tallet av storfe 1657 skal jeg gjøre noen
merknader. I Nordfjord var det 1657 450 hester og 14572 storfe over ett år, altså vel 32 storfe for
hver hest. I Førde skibred (Førde, Naustdal og Holsen sokn) var tallet 83 og 3544, altså 43 storfe
for hver hest. I Førde sokn alene var tallene 40 og 1333, altså 33 storfe for hver hest eller omtrent
som gjennomsnittet i Nordf jord.
Hermed turde det være interessant å sammenlikne hvorledes forholdet stiller seg for 1891.
I Norges samtlige bygder (byene settes ut av betraktning) var det av hester over 1 år 136 657 og
av storfe over 1 år, 821 290, altså 65 storfe for hver hest. I Nordre Bergenhus amt var tallene
7465 og 72 726, altså 9 a 10 storfe for hver hest. I Sunn- og Nordfjord fogderi var tallene 4414
og 43 358, altså 9 a 10 storfe for hver hest. I Førde herred ( Førde, Naustdal og Holsen sokn) var
tallene 530 og 5149, altså 9 a 10 storfe for hver hest. Tallene for Førde sokn alene kan ikke
oppgis, men antakelig har forholdet her vært det samme som gjennomsnittet for hele herredet.
87. Man ser altså at forholdet mellom antall hester og antall storfe har forandret seg ganske
betydelig i tiden mellom 1657 og 1891.
I reknskapet møter en først prestens navn. Han skattet av 158 storfe, 30 geiter og 30 sauer
og lam. Nest etter ham kommer Mads Haagensen Hafstad med 57 storfe, men av geiter hadde
Mads 43 og av sauer 70, altså meget mer enn presten. Man forbauses over disse store tal av
storfe, og man spør seg sjøl hvor navnlig presten fikk vinterfor fra til denne store masse av dyr.
Av sin prestegård kunne han ikke få det. Riktignok ser en at han brukte Hornnes og Gravdal, men
- 79 -