Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> <strong>Bind</strong> 1 av 6<br />
Av partene i saken sies Erik Arnesen å bo på Ramstad. Følgelig må den annen part,<br />
Kolbein Jonsen, ha bodd i Kvamme. Da Kvamme hadde vært klostergods før reformasjonen <strong>og</strong><br />
ved denne var 26. blitt inndradd under kronen, kan Kolbein kun ha vært bygselmann. Ramstad<br />
derimot var selveiergods eller bondegods, <strong>og</strong> Erik Arnesen kan således ha vært selveier. Har <strong>og</strong>så<br />
Erik vært bygselmann, har det i all fall vært til bønder han har hatt å betale landskyld. Vi får ikke<br />
vite på hvilke gårder de tre lagrettemenn der avgav vitnesbyrd <strong>og</strong> beseglet brevet hørte hjemme,<br />
men troligvis hørte de hjemme i <strong>Førde</strong> <strong>sokn</strong> eller i all fall i et av nabos<strong>og</strong>nene.<br />
De tre første vitner forklarte hva de for 40 år siden, altså <strong>om</strong>kring 1500 hadde hørt berette<br />
<strong>og</strong> påberopte seg forskjellige hjemmelsmenn, men kun <strong>om</strong> de ferreste av disse får man vite deres<br />
hjemsted. Vitnet Hans Nilsens hjemmelsmann var Jon på Tefre der s<strong>om</strong> sin hjemmelsmann<br />
påberopte seg Mons Skratthe s<strong>om</strong> igjen hadde sin kunnskap fra Odd, men <strong>om</strong> disse får man ikke<br />
vite mere enn nettopp navnene. Vitnet Laurens Olsen gjengir en forklaring av Nils på Vie, <strong>og</strong><br />
denne mann nar jeg funnet nevnt et annet sted, nemlig i et provsbrev utferdiget søndag 28.august<br />
1552 på Vefring kirkegård av Truls Larsan, prest i <strong>Førde</strong>. Der ble begjært vitnesbyrd <strong>om</strong> hvem<br />
s<strong>om</strong> var rette odelsmann til Øisteinstad, Jølster, s<strong>om</strong> hadde ligget øde, men d<strong>og</strong> vært brukt av<br />
Nils på Vie, <strong>og</strong> den gamle lagrettemann Iver på Standal av Kinn forklarte da at han hadde hørt<br />
samme Nils på Vie på sitt dødsleie lyse at Erling på Apnalset i Vefring <strong>og</strong> hans etterk<strong>om</strong>mere var<br />
sanne odelsmenn til Øisteinstad.<br />
Av provene i brevet av 1542 er Johan Laurentsen av størst interesse. Han vitnet at han for<br />
20 år siden hadde hørt Torgils på Nistad forklare at han hadde tjent Mildrid Jonsdatter, s<strong>om</strong> eide<br />
Ramstad <strong>og</strong> Hjelle. Vi får ikke vite når det var Torgils tjente Mildrid, <strong>og</strong> vi kan således ikke<br />
presisere hennes levetid anderledes enn at hun før 1522 har drevet gårdsbruk. Om Erik Arnesen,<br />
s<strong>om</strong> 1542 satt på Ramstad, hørte til Mildrids slekt eller kun var leilending vet vi s<strong>om</strong> sagt ikke,<br />
men det har vi d<strong>og</strong> fått kunnskap <strong>om</strong> at både Ramstad <strong>og</strong> Hjelle fra gammel tid var selveiergods<br />
eller bondegods.<br />
De i provbrevet nevnte stedsnavn, Rasved-Vadet <strong>og</strong> Åbugen kjennes den dag idag.<br />
Trollenakken tror jeg <strong>og</strong>så er et kjent navn, men hvorledes det har seg med Butegroven vet jeg<br />
ikke. 27.<br />
Et skatteregnskap av 1563.<br />
Den 4.juni 1563 utskrev kong Fredrik 2. en skatt i Norge s<strong>om</strong> skulle være betalt til<br />
Mikkeli samme år. I skattebrevet bestemmes blant annet:<br />
a. Hver 10 Kronens Bønder <strong>og</strong> Leilendinge Bønder hvem de tjener eller tilhører, skal<br />
lægges i lægg sammen <strong>og</strong> betale 10 daler, således at den rige hjælper den fattige.<br />
- 27 -