Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 1 av 6
disse gårdene oppføres med egne besetninger, henholdvis 20 og 11 storfe foruten geiter og sauer,
så derfra kunne ikke komme så svært meget for til prestens besetning. Forklaringen som nærmest
frambyr seg er vel den at presten rundt omkring på bygdens gårder hos sine leilendinger så vel
som hos andre gårdbrukere har anbragt kveg til foring, og det samme har vel også , om enn i
mindre målestokk vært tilfelle med Mads Hafstad. Hva det kommer av at Mads Hafstad i
kvegskatt-reknskapet oppføres som eneste oppsitter på gården mens i det samtidige matrikkelskatt-reknskap
Truls nevnes ved siden av Mads kan jeg ikke fyldestgjørende forklare. Mellom
kvegskattyterne finner en flere personer der ikke nevnes som oppsittere. Noen av disse kalles
husmenn, og de andre hvis stilling ikke oppgis har vel vært kårfolk.
Etter folke- og kvegtellingen 1891 var forholdet mellom folkemengden og antall storfe
over 1 år sådan:
For samtlige Norges bygder (byene settes altså ut av betraktning) var det for hvert 100 menneske
av storfe...................................................................................... 54
I Nordre Bergenhus amt var det for hvert 100 mennesker 84
I Sønn- og Nordfjord fogderi var det for hvert 100 mennesker 87
I Førde Herred (Førde, Naustdal og Holsen sokn) var det for
hvert 100 mennesker......................................................... 90
Hvordan var så det tilsvarende forhold i 1657? 88.
Nøyaktig kan ikke det fastslåes, fordi man ikke har noen folketelling fra den tid. Men sikkert er
det dog at man den gang i forhold til folketallet hadde meget mere storfe enn nå. I Førde sokn var
det 1333 storfe over 1 år, men så mange mennesker var det ikke på langt nær. Setter en folkemengden
til 800, faller det 167 storfe over 1 år på hvert 100 mennesker, altså ikke langt fra
dobbelt så mange som i 1891.
Hvor stort melkeutbyttet gjennomsnittlig var pr. ku i hin tid, har man neppe matriale til å
finne ut, men at avdrotten etter vår tids målestokk har vært ytterst ringe, anser jeg som sikkert.
Vinterforingen har sikkerlig vært så knapp som mulig og vesentlig bare gått ut på å holde liv i
dyrene til de kunne ernære seg ute. Tross hine tiders store kreaturhold har derfor den
melkemengde som falt på hvert enkelt individ sikkert vært mindre enn i 1891.
xxx 0 xxx
Førde 1664. (Findes Folkeliste)
I henhold til pålegg fra autoritetene utferdiget Førde-presten, hr. Peder Finde 3.juli 1664
en fortegnelse over den mannlige befolkning i hans prestegjeld fra og med 12 år. Liknende
fortegnelse har man fra nesten alle landsprester, og vesentlig på grunnlag av disse lister har
professor Aschehoug i en avhandling av 1848 regnet ut at Norges folkemengde utgjorde 450 000
- 80 -