Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 1 av 6
Av sjøleiergodset lå det meste i Angedalen. Det gjelder gårdene Hjelle, Ramstad, Furebø,
Tjønneland, Ekeland, Angedal og Botten, tilsammen Laup 12-1-12. Utenfor Angedalen var Mo,
Solheim samt parter av Vie, Aasen, Sunde og Bruland også bondegods, tilsammen 8 lauper.
Allehelgensgodset lå samlet. Det ligger nær å tenke seg at Masdal, Etrelid og kanskje
også Refsdal er utskilt fra Ullebust, og at Ullebust i ennå eldre tid har ligget under Sunde. At
Hagen opprinnelig har hørt til Sunde, anser jeg som noenlunde sikkert. Man kunne vente at
Digrenes hadde hørt til samme gruppe . Men etter jordeboken av 1626 var det krongods. Det
samme var tilfelle med 1½ laup i Bruland. Maaskje har Digernes vært støl under kronens part i
Bruland.
Av det gamle bispegodset, som ved reformasjonen ble inndradd under kronen, lå
mesteparten i soknets vestre eller ytterste ende, 73. på begge sider av fjorden. Inne i bygdene
var det Flugedal,Tefre og Grimeland. Under sist nevnte gård lå den gang Pladse og Haugen.
Apostelkirken var bygd av kongen, og fra ham er sikkert det meste av dens jordegods
kommet. Det framstillcr seg da som en rett nærliggende gjetning at gårdene i Førde og på
Hafstad var gammelt krongods som var blitt skjenket kirken av kongen.
Om Munkelivs gods har mann fra den katolske tid flere jordebøker, men man finner ikke i
den noen opplysninger om at klosteret har eid jordegods i Førde sokn. Etter reformasjonen ble
Munkelivs gods slått sammen med andre godskomplekser og bortforpaktet samlet. På den måte
kan det ha hendt at jordegods der opprinnelig hørte under St.Hans kirken i Bergen, etter reformasjonen
er blitt benevnt som Munkelivs gods, skjønt det aldri hadde ligget under Munkeliv.
Når man har addert sammen det i jordeboken av 1626 i Førde sokn oppregnete bispegods,
Apostelgods, Munkelivs gods og Allehelgens gods, som alt ved reformajonen ble inndradd under
kronen, finner man at det beløp seg til 28 ½ laup smør, ikke langt fra halvdelen av hele soknet og
altså atskillig mere enn sjøleiergodset. Det var i det hele tatt en betydelig pct. av landets jordegods
som ved reformasjonen ble erhvervet for kronen. I Sunnf jord utgjorde bispegodset alene
2/3 av det hele distrikt.
Etter reknskapet av 1646 utgjorde soknets skyld 66 lauper 18. mk. smør mens det i jordeboken
fra 1626 oppføres 65 lauper. Om denne forskjell skriver seg fra virkelige forhøyelser eller
nedsettelse av skylden eller bare skyldes unøyaktigheter på et eller annet sted, skal jeg la være
usagt. Forskjellen er ikke så stor at den øver noen merkbar innflytelse pa den prosentvise
fordeling av de forskjellige godsmasser.
Ordner man gårdene i reknskapet i de samme grupper som 74. ovenfor, blir resultatet:
- 70 -