Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 1 av 6
omstendigheter at noen gamle dokumenter er, men andre - og dessverre mange flere - er
forsvunnet. Både etter sitt navn og etter sin beliggenhet må en f.eks. anta at en gård
som Hafstad er jevngammel med flere av de foran nevnte gårder. Selvfølgelig er også de nevnte
gårder flere hundre år eldre enn den store mannedauden da vi første gang hører om dem.
Med hensyn til gårdenes relative alder bemerkes at det alminnelig antas at gårder med
usammensatte navn er de eldste. Etter dette skulle altsa Skei, Hjelle, Kvål, Mo, Åsen, Kinn, og
Sunde høre til de eldste sett gårder. Av gårder med sammensatte navn antas de som ender på -vin
å være de eldste. Til denne klasse hører Vie, opprinnelig Vidin, og Tefre, opprinnelig Tefrin.
Yngre enn disse, men dog meget gamle anser man de gårder som ender på -stadir, nå stad, og av
sådanne har man i Førde sokn Hafstad og Ramstad, men Klopstad og Ullebostad hører ikke hit.
At man kan dra slutninger av gårdsnavn til deres alder er visselig riktig i sin alminnelighet, men
noen absolutt regel lar seg ikke oppsette.
Det var ikke så rett meget jordegods som tillå Førdepresten. Naustdalspresten hadde
adskillig mere. Naustdal har rimeligvis vært hovedbygden ved Førdefjorden. Her har man gården
Hov, hvor der vel har stått et hov før kristendommens tid, og her hadde man til de seneste år den
gamle steinkirke som man kan anta var fylkeskirke i Firdafylket.
Såvidt jeg forstår har Førde-presten hin tid ikke hatt noen prestegård. Han hadde her på
gården fri havnegang for en hest og fem kyr samt rett til brenneved og hustomter, heter det, i
Bergens Kalvskinn, og dette utelukker likefrem mulighetene for at 19. han har bodd på sin egen
eller presteembedets gård og drevet gårdsbruk der. Men hvorledes er, "her på gården" å forstå ?
Jeg tror ikke forklaringen er vanskelig. Biskopen må ha latt boken utarbeide etter oppgave eller
innberetning fra prestene, og Førde-presten har oppgitt at han hadde rett til beite, brenne og
hustomter "her på garden" uten å tilføye gårdens navn, og dette har så avskriveren gjengitt ordrett
og innført uten a bli oppmerksom på at man ikke av det ble klok på hvilken gård det var tale om.
Sådan tankeløs avskrivning vil mangen mann fra sin egen erfaringskrets kunne finne eksempler
på. Gården det gjelder har visselig vært Skei eller det som senere er blitt Førde prestegård, og
vinterforet til 4 dyr har presten vel fått fra en av de ham tilhørende gårder som lå nærmest såsom
Hornnes, eller Hjelle, muligens også Halbrend, Tefre eller Vie, som dog ikke lå sa bekvemt til
fordi foret da måtte transporteres over Storelva eller over Angedalselven. Det ville være av
praktisk interesse om man kunne bringe på det rene når og på hvilken måte den nåværende
prestegård er blitt tillagt embedet. Det er nemlig tenkelig at det har skjedd på sådan måte at der
ikke var blitt anvendelse for loven av 19. juni 1882 om reduksjon av prestegårdene. Jeg har
fundert adskillig på dette spørsmal, men har ikke støtt på noe som kunne lede til oppklaring av
det.
- 21 -