Steens skrifter om Førde sokn. Bind 1. - Fylkesarkivet i Sogn og ...

Steens skrifter Bind 1 av 6
kvinnepersoner og mannspersoner den tid rimeligvis stilte seg litt høyere enn 107 til 100 for
kvinnepersoner.
Videre har man en liste fra 1701 over alt mannskjønn over ett år. Listen vil finnes inntatt
seinere i denne bok. Listen rekner opp 359 av mannskjønn, og når dertil legges 3% for guttebarn
under ett år, får men en samlet mannlig befolkning av 370. Regner en den kvinnelige befolkning
å forholde seg til den mannlige som 107 til 100, blir tallet på kvinner 396 og den samlede
befolkning 766.
Etter dette skulle folketallet i tiden 1645-1701 ha holdt seg omtrent på samme høyde eller
kun steget ganske svakt. De ved beregningen framkomne tall kan naturligvis ikke gjøre krav på
absolutt nøyaktighet, men hovedresultatet, at det liten eller ingen vekst har vært, anser jeg riktig,
og grunnen til det er rimeligvis en stigende utflytting fra bygene særlig til Bergen.
En virkelig folketelling i vårt land ble ikke foranstaltet av det offentlige før i 1769. På
grunnlag av ministerialbøker og hva man har av opplysniner om husholdningenes antall kunnedet
nok gjøres 79. en noenlunde sikker berekning over hvor stort Førde sokns folkemengde var på
en tid der ligger omtrent midt mellom 1701 og 1769, men jeg skal ikke innlate meg på det, men
kun vise til det foran i dette bind inntatte utdrag av ministerialbøkene. Derimot skal jeg meddele
resultatene av de offentlige folketellinger:
I 1769 var det i Førde sokn 852 mennesker, + Holsen 360 = 1212,
I 1801 var det i Førde sokn 1157 mennesker, + Holsen 500 = 1657,
I 1825 var det i Førde sokn 1432 mennesker,
I 1845 var det i Førde sokn 2053 mennesker,
I 1855 var det i Førde sokn 2141 mennesker,
I 1865 var det i Førde sokn 2256 mennesker,
I 1875 var det i Førde sokn 2090 mennesker,
I 1891 var det i Førde sokn 2253 mennesker,
Det er å anta at folkemengden 1769 var eksepsjonelt lav som følge av den store
dødelighet 1763 som det før er fortalt om. Hadde folketellingen foregått et snes år før da
virkningene av ulykkeårene omkring 1641 var overvunnet eller et halvt snes år seinere, turde
tallet blitt atskillig høyere.
Kvegholdet i Førde 1657.
I året 1657 ble det påbutt en kvegskatt. Det skulle betales for hver hest 8 skilling, for hver
okse, ku eller kvige over 1 år 8 skilling, for hver geit 2 skilling, for hvert får, hvert svin og hvert
lam 1 skilling. Dette påbud gjorde en opptelling av landets kvegbestand nødvendig, og ettertiden
fikk på den måte et verdifullt statistisk materiale.
- 74 -