POSITIV I 20 Ã R - HivNorge

FOTO: ARNE WALDERHAUG
Den paniske hivfrykten hadde begynt å
avta og folks holdninger til hiv og hivpositive
var på gli mente Pluss den gangen. – Men det
vil fortsatt ta tid for folk flest å bearbeide alt
det nye og skremmende med viruset, sa Arne
Næss Husdal, og la til at tiden løp ut for for
mange til å vente med at denne prosessen endte
med aksept. – Vi lever nå og vil være pådrivere.
Derfor står vi fram og forteller at vi er
hivpositive. Vi har mye å takke Henki for, sa
han og la til at organisasjonen hadde 150
medlemmer på den tiden.
Else Aasegg, som fortsatt er styremedlem
i HivNorge, mente det var viktig å rette opp
balansen i opinionen. – Andre tok ansvar for
oss ved å kreve tvang og tvangsbehandling, sa
hun og mente at hun selv tok et ansvar fullt og
helt. – Først og fremst ved å leve slik at vi ikke
smitter andre, sa hun og dernest inviterer jeg
samfunnet til å bruke mine erfaringer som
hivpositiv. Derfor har jeg holdt mange foredrag
hvor jeg nesten utelukkende er blitt møtt med
varme og sympati.
Arne fortalte at hivviruset for mange
hadde stjålet livsgnisten og evnen til et fullverdig
liv. – Vi vet om mange som har bukket
under, som har begått selvmord fordi de ikke
har taklet omgivelsenes reaksjoner eller har
klart tanken på sykdom og død. Vi fire har også
opplevd alt fra de verste trakasseringer til de
største gleder. Slik vi framstår, er vi glansbilder
av det å være hivsmittet. Det er mye skjult
lidelse blant de 665 vi vet er hivpositive, sa
Arne til VG.
Både Wenche og Sylvia, som begge
hadde over 20 års løpebane som rusmisbrukere,
ga uttrykk for at hivdiagnosen hadde blitt et
vendepunkt i livet. – underlig nok hadde
hivviruset vært med på å gi meg større
selvaktelse, sa Wenche til VG. – Før var jeg
ikke noe for noen, nå har jeg vært noe og noen
for andre hivpositive. Sylvia ga til VG uttrykk
for at hun greide å slutte med stoff på grunn av
sin hivstatus. Hun hadde sett uttallige venner
gå i graven som følge av stoffmisbruk. Da hun
fikk vite at hun var hivpositiv sluttet hun
utrolig nok med stoff. – Jeg fikk en rett i
ansiktet da jeg fikk vite at jeg var virusbærer.
Endelig skjønte jeg hva klokka var. Det var ikke
uoverkommelig å slutte med stoff, men å leve
etterpå var mer skremmende. Men jeg synes
det har vært en berikelse. Det er utrolig hva jeg
sanser og opplever nå, sa Sylvia til avisa.
Foruten de fire, hadde Verdens Gang
også intervju med fem andre som foretrakk å
NYTT TILBUD: Arne Næss Husdal ville
skape et tilbud til hivpositive.
10