POSITIV I 20 Ã R - HivNorge

PÅ FORSIDA AV
VERDENS GANG
Det var på tide å gi hiv flere ansikter. Fredag 4. november
1988 tok tre kvinner og en mann skrittet og presenterte
seg på forsida av landets største avis.
Dette var nesten et halvt år etter at
hivpositives interesseorganisasjon ble stiftet.
Allerede før stiftelsen, våren 1988, hadde
Verdens Gang fått nyss om den nye organisasjonen
og ville lage en sak på hvordan det var å
leve med hiv – aller helst med navn og bilde på
de som ble intervjuet. Det var det ingen som
var forberedt på så tidlig, fordi de ville bruke
kreftene på å samle organisasjonen. Å samle
organisasjonen var en stor jobb, da den skulle
bestå av alle hivpositive: homser, stoffmisbrukere,
prostituerte, innvandrere, blødere og
andre som var blitt smittet. Men avisa var
tålmodig og opprettholdt en god kontakt med
organisasjonen.
Else Aasegg er den eneste av de fire som
stod fram i november 1988 som fortsatt lever.
Sammen med Wenche Sunde, Sylvia Kalbakk
og Arne Næss Husdal bestemte hun seg for at
tiden var inne for å ta skrittet og stå fram. – Vi
var alle spente, sier Else Aasegg i dag, men var
trygge da vi var fire om det. – Det lå i kortene
fra avisas side at det skulle bli et forsideoppslag,
og vi ble alle lovet at vi ikke bare skulle få lese
gjennom manuset før det gikk i trykken, men
også få godkjenne alle bildene og hvordan det
hele ble presentert – også på forsiden, sier Else.
Samtidig var det viktig for alle fire å få presentert
organisasjonen, som de alle var styremedlemmer
i på den tiden. – Mellom samfunnet
og helsevesenet er det ikke noe tilbud for
hivpositive. Det er her vi skal skape et tilbud,
sa Arne Næss Husdal, den første lederen av
Pluss til Verdens Gang den gangen.
Avisa mente at det blåste mildere vinder
for hivpositive. Folks kunnskapsnivå og
Henkidommen hadde bidratt til at hivpositive
ville stå fram og gjøre det lettere for andre
hivpositive å bli akseptert. Overskriften på
forsida var jo også nettopp ”Vi er hivsmittet
- Ikke mobb oss!”. En hivpositiv test trenger
ikke være verdens undergang, fortalte de fire til
avisa, hivpositive mobiliserte store ressurser.
Nettopp dette punktet presiserer også Else
Aasegg i dag. – Vi ville vise at vi var levende
mennesker og at det var viktig å vise ansikt som
et ledd i arbeidet med informasjon om hiv og
aids.
9