POSITIV I 20 Ã R - HivNorge
POSITIV I 20 Ã R - HivNorge
POSITIV I 20 Ã R - HivNorge
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NYE MEDISINER<br />
ENDRET BILDET<br />
Da viruset ble oppdaget i 1983 fantes det naturlig nok ikke<br />
noen medisiner som kunne hjelpe. Men allerede noen få år<br />
etterpå tok man i bruk enkelte preparater.<br />
AZT var et av de første preparatene som<br />
ble brukt og det ble godkjent til bruk her i<br />
landet i 1987. AZT, eller azidothyimidine, ble<br />
opprinnelig utviklet som en kreftmedisin tidlig<br />
på 60-tallet, men ble ikke tatt i bruk da den<br />
under forsøk på mus viste seg å ikke ha noen<br />
effekt. Det skulle imidlertid vise seg, <strong>20</strong> år<br />
etter, at dette preparatet hadde en effekt på hiv,<br />
blant annet ved at det økte de såkalte CD4-<br />
tallene og kunne forlenge livene til aidspasienter.<br />
Preparatet hadde imidlertid store bivirkninger,<br />
man måtte ta store doser og flere<br />
ganger i døgnet til fastsatte tidspunkter. Mange<br />
mente at AZT stort sett hadde liten eller ingen<br />
virkning for friske hivpositive.<br />
Livet for mange hivpositive på slutten<br />
av åttitallet og begynnelsen av nittitallet, besto<br />
stort sett av dager fylt av piller som skulle tas til<br />
bestemte tidspunkter. For svært mange ga disse<br />
pillene svært liten virkning eller bivirkninger<br />
som var så store og ubehagelige at man rett og<br />
slett kuttet dem ut. Forskere, leger og andre<br />
eksperter visste den gangen heller ikke mye om<br />
virkningen av medisinene man ga, særlig ikke<br />
virkninger over tid, både relativt kort tid og<br />
lang tid.<br />
For drøye ti år siden skjedde noe som<br />
kan kan kalles revolusjonerende. Man ble<br />
tilbudt en såkalt cocktail, som bestod av flere<br />
medikamenttyper som angrep hivviruset på<br />
flere fronter. Medisinene ville ikke utrydde<br />
viruset og således helbrede, men kunne hemme<br />
eller blokkere virusformeringen, slik at<br />
infeksjonen utviklet seg langsommere. For<br />
mange hivpositive var dette gode nyheter. Fra å<br />
forberede seg på å bli syk og dø, kunne mange<br />
plutselig begynne å planlegge ting i framtida.<br />
Håpet fikk en større plass i livet, håpet om en<br />
framtid. Det i seg selv var revolusjonerende.<br />
Den behandlingen man gir i dag<br />
kalles Haart (Highly active antiretroviral<br />
therapy) og er meget effektiv for det store<br />
flertall av pasientene. Men det er en undertrykkende<br />
behandling og ikke en helbredende<br />
behandling, hvilket betyr at man må medisineres<br />
resten av livet. Haart fikk sitt gjennombrudd<br />
i 1996. Medisineringen er ofte så god at
Change language