POSITIV I 20 Ã R - HivNorge

FOTO: SIV LIMSTRAND
ÅPNINGSTALE: Else Aasegg holdt
åpningstalen ved stiftelsen i mai 1988.
ken som hadde bredt seg i kjølvannet av hivs
inntog i Norge. Appellen om å samle seg for å
støtte hverandre og styrke hverandre virket. 60
mennesker deltok på stiftelsesmøtet på Grünerløkka
i Oslo 28. mai 1988. Møtedeltagerne
hadde fått låne Arbeidsgrupper for Homofil
Frigjøring sine lokaler i Sverdrupsgate 15.
Else Aasegg holdt åpningstalen. Hun
sa blant annet: ”…aller viktigst er det at vi nå
har kommet sammen for å støtte hverandre, le
og gråte sammen og … vise verden hva dette
virkelig dreier seg om.” Heller ikke Aaseggs tale
var uten beinharde politiske realiteter: ”Det vi
har satt som den viktigste posten for at dette i
det hele tatt skulle kunne la seg gjennomføre er
taushetsløftet oss i mellom og at det kun skulle
være hivpositive på dette møtet. Det er oss
dette dreier seg om og vi har allerede fått føle
gribbenes hakking, vi har lært å måtte passe
oss… men står vi i samlet flokk kan de ikke
angripe så lett og det må bli en av våre utfordringer
å temme dem.” – Og til slutt sa jeg,
forteller Aasegg i dag, ”og så håper jeg vi blir
veldig mange!” Det mente jeg ikke. Et av formålene
med Pluss var jo nettopp å forebygge
spredning av hiv.
Navnet Pluss dukket opp under møtet:
– Utfordringene var å finne et navn som fungerte
positivt, men som fortale hva dette dreier
seg om, som ikke var diagnostiserende, et navn
med positive assosiasjoner, sier Aasegg. – Da
var det at noen i lokalet sa: ”Ja, men kan vi
ikke hete Pluss, da?” Og slik ble det.
– Etter stiftelsesmøtet var det fest. Stemningen
var euforisk og de siste dinglet hjem utpå morgenkvisten
dagen etter, sier Aasegg.
Dermed var Pluss en realitet, 28. mai, 1988.
Tekst: Olav André Manum
7