POSITIV I 20 ÃR - HivNorge

More documents

Recommendations

Info

OPPHETET DEBATT OM TVANG OG FRIVILLIGHET Da de første hivpositive ble diagnostisert i 1983 visste man lite om både selve viruset og dets smitteveier. Heftige debatter om nødvendige inngrep pågikk høylydt i offentligheten. Både blant organisasjoner og fagfolk. 18
I den opphetede offentlige debatten som foregikk besluttet regjeringen i 1986 å utarbeide et utkast til en egen hivlov. Utkastet ble sendt på høring til en lang rekke instanser og mange av disse var av ulike grunner kritiske til lovforslaget. Flere var også avvisende til behovet for en særskilt hivlov, dette gjaldt blant annet Helsedirektoratet, Landsforeningen mot Aids og Pluss. På grunn av motstanden lovforslaget ble møtt med, besluttet sosialdepartementet å legge lovforslaget på is. Regjeringen besluttet i stedet å fremlegge en stortingsmelding om temaet. I midten av januar 1988 ble Stortingsmelding nr. 29 (1987-1988) om HIV/AIDS-epidemien lagt frem. Meldingen beskrev virusets natur og særtrekk og redegjorde for den epidemiologiske utviklingen internasjonalt og her hjemme. Meldingen beskrev også myndighetenes strategi i kampen mot hiv, samt de resultater dette hadde gitt. Ved komitébehandlingen i Stortinget ble det presisert at de anmodet regjeringen om å prioritere arbeidet med en ny smittevernlov. De dagjeldende lovregler om smittevern var å finne i åtte ulike lover, det var med andre ord et uoversiktlig lovverk. Mange av lovene var også meget gamle og dermed ikke oppdatert med henblikk på datidens smittevernprinsipper. Hivepidemien og det ovenfor beskrevne satte fortgang i prosessen og i 1990 fremla Helsedirektoratet en utredning med forslag til ny samlet lov om vern mot smittsomme sykdommer med tilhørende forskrifter, NOU 1990:2. Lovforslaget inneholdt et samlet regelverk som hadde til hensikt både å beskytte samfunnet mot smittsomme sykdommer og å verne den enkelte som var smittet med en smittsom sykdom. I utredingen presiseres det at man valgte å lage en generell lov. Dette for å unngå særlovgivning for enkelte sykdommer eller sykdomsgrupper. Enkelte smittsomme sykdommer ble klassifisert som ”allmennfarlige” og deler av loven gjaldt kun for dem. Loven var også generell da den omfattet både personrettede og miljørettede tiltak. Lovforslaget inneholdt blant annet forslag til regler om meldingsplikt, regler om når taushetsplikten kunne brytes, regler om bruk av tvang, regler om rettigheter for den som var smittet, administrative bestemmelser. Utredningen ble sendt på høring og det viste seg igjen at det var uenighet omkring flere forhold. Enkelte instanser mente at loven ikke gikk langt nok i forhold til å gripe inn og regulere atferden til mennesker som levde med hiv. Flere av instansene som jobbet på hiv/aidsfeltet var på sin side kritiske til at loven i det hele tatt skulle vedtas, de mente at man hadde lyktes i det forebyggende arbeidet i Norge og at det ikke var behov for en slik lov. Det var særskilt på tre områder at motstanden mot loven var stor. Dette gjaldt for det første spørsmålet om når taushetsplikten kunne brytes. Lovforslaget inneholdt regler om at under gitte forutsetninger så kunne både leger, og i enkelte tilfelle sykepleiere, bryte taushetsplikten og gi informasjon til tredjepart om en persons smittestatus. I forhold til det hivforebyggende arbeidet ble det fra interesseorganisasjonene og andre kritikere påpekt at dette ville være et brudd på den tillitslinje som man så langt i arbeidet hadde funnet at hadde fungert. Det ble også påpekt at en uthuling av taushetsplikten ville kunne skade tillitsforholdet mellom helsevesenet og publikum. Motstanderne fryktet at loven kunne resultere i at flere unnlot å teste seg av frykt for at et positivt testresultat ville bli formidlet videre til andre personer og instanser. Motstanden førte til dels frem og i det videre lovarbeidet ble det foretatt en betydelig innskjerping av kravene til når opplysninger kunne videreformidles, til hvem informasjon kunne gis og av hvem. 19
Page 1 and 2: POSITIV I 20 ÅR BRUDDSTYKKER AV HI
Page 3 and 4: FOTO: ARNE WALDERHAUG ikke klager o
Page 5 and 6: AMFUNNSANSVAR FOTO: ARNE WALDERHAUG
Page 7: FOTO: SIV LIMSTRAND ÅPNINGSTALE: E
Page 10 and 11: FOTO: ARNE WALDERHAUG Den paniske h
Page 12 and 13: DET BLE FULL SEIER I HØYE ”Dette
Page 14 and 15: Røde Kors har støttet arbeidet fo
Page 16 and 17: NYE MEDISINER ENDRET BILDET Da viru
Page 20 and 21: Oslo kommune Storbyavdelingen Fri
Page 22 and 23: for bruk av tvungen isolering skjer
Page 24 and 25: DEN FØRSTE AIDSDIAGNOSEN I 1983 Pr
Page 26 and 27: HVORFOR IKKE BLI MEDLEM? Som medlem
Page 29 and 30: Foto: Kirkens Nødhjelp FOTO: STURL
Page 31 and 32: 31

POSITIV I 20 Ã R - HivNorge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

POSITIV I 20 ÃR - HivNorge