Sixpackpraten - Under Dusken

Rasedelt 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2004 NR. 3 90. ÅRGANG 10. - 23. FEBRUAR 

boligmarked SIDE 25 

Studenter overvåkes SIDE 7 

NTNU stryker i nynorsk SIDE 13 

Cypress Hill til Samfundet SIDE 36

LEDER INNHOLD 

Studentdemokrati 

med skylapper 

Før jul kastet Velferdstinget styrelederen i SiTs konsernstyre etter 

uenighet om det Velferdstinget kaller «prinsippsaker». Styrelederen 

ble erstattet av en vararepresentant som skulle sitte fram til mars. 

Men torsdag i forrige uke bestemte Velferdstingets ledelse seg for å 

velge inn enda en ny student for å erstatte vararepresentanten (egen 

artikkel på side 15). Det var en uklok avgjørelse. 

Vararepresentanten Fredrik Øvergård rakk bare å delta på et 

eneste styremøte før han ble erstattet. Likeledes vil den nyvalgte 

representanten bare få med seg tre møter før også hans stol skal på 

valg i mars. Under Dusken stiller seg tvilende til om dét sikrer at 

studentene representeres best mulig. 

Mest graverende er det likevel at Velferdstingets ledelse 

ikke løftet en fi nger for å fortelle alminnelige studenter om 

valgmøtet torsdag. Alle studentene i Trondheim er valgbare til 

konsernstyreplassene. Alle studenter hadde rett til å være tilstede 

på møtet, ytre seg og fremme kandidater – hadde de bare visst 

at valget fant sted. Men ikke en plakat ble hengt opp. Ikke et 

informasjonsmøte ble holdt. Ikke et fl ygeblad sirkulerte. Lite visste 

altså studenter fl est om at den innfl ytelsesrike plassen på toppen av 

studentdemokratiet sto åpen. Og fi kk noen nyss om at valget fant 

sted, ble nok mange skremt vekk av at valget ble annonsert bare en 

snau uke før det fant sted. 

Resultatet ble et valg blottet for kandidater utenfra det nettverket 

av råd og organer som utgjør studentdemokratiet – et ord som 

straks låter hult idet viktige valg foregår i skjul fra almuen, og alle 

kandidater er på fornavn. De fi re mannlige kandidatene som stilte 

har alle sin bakgrunn i miljøet rundt Velferdstinget. Valgets vinner, 

tidligere studenttingsleder Åge Halvorsen, er durkdreven innen 

studentenes påvirkningskanaler og vil nok gjøre en utmerket jobb. 

Men noe friskt pust er han ikke. Det hadde studentene fortjent, og 

Velferdstinget hatt godt av. 

Skal Velferdstinget og dets søsterorganer med rette kunne hevde 

å representere Ola Student, må de gå hardt til verks for å informere 

om sin eksistens og sin politikk, og være villige til å gå nye veier for 

å gjøre studentpolitikken til et reelt og mangfoldig demokrati. Under 

Dusken registrerer med bekymring at Velferdstinget i handling, om 

ikke i ord, går i motsatt retning. 

NTNUs samtykke irrelevant 

Etter at Studvest nylig avslørte at universitetene i både Oslo og 

Bergen har delt informasjon om utenlandske studenter med 

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), benekter NTNU at det samme har 

skjedd her i byen. Selv om PST-sjefen i Sør-Trøndelag innrømmer 

kontakt med NTNUs institutter, blånekter disse for at kontakten har 

funnet sted. Skal man tro uttalelsene fra instituttledelsene er det lite 

som tyder på at universitetet har adoptert PSTs fi endebilde eller 

trusselvurdering. Det kan meget vel stemme, og ville i så fall være 

gledelig. 

At PST ikke har lagt mer press på NTNU for å kartlegge 

utenlandsstudenter kan imidlertid ha langt mer banale årsaker. 

Flertallet av de utenlandske studentene ved NTNU er her takket 

være utvekslingsordninger som NORAD- og kvoteprogrammene. 

Informasjon om deltakerne på disse programmene er fritt 

tilgjengelig. 

NTNU, landets selvtitulerte «teknologiske høyborg», er heller 

ikke kjent for å være veldig gode på datasikkerhet. Det har fl ere 

glipper de siste årene vist med all tydelighet. Disse forholdene tatt i 

betraktning er det all grunn til å tro at sikkerhetstjenesten alt er godt 

kjent med den utenlandske studentmassen også ved NTNU. 

2 www.underdusken.no 

4 

9 

11 

13 

18 

25 

REPORTASJE 

25 

30 

34 

36 

KULTUR 

38 

40 

41 

44 

45 

48 

7NYHET 

NTNU vil ikke eie seg selv 

Frykter brann 

Vil ha trynekarakter 

Latterlig nynorsk 

Bolognaprosessen 

Avvises i døra 

Slåsskjempen 

Spynorsk mordliste 

Nedgang i antall søkere 

Nazister i media 

Visjonære forleggere 

Kulturintervjuet: Glucifer 

Prospekt: Espen Nersveen 

Åndenes makt 

Overvåker studenter 

Politiets Sikkerhetstjeneste overvåker 

utenlandske studenter ved NTNU for å 

kartlegge terrorfare. Universitetet på sin side 

nekter å ha kontakt med etterretningen. 

Diskriminering i 

boligmarkedet 

Rais Boneza får ikke leid hybel i Trondheim. 

Er hudfargen hans årsaken til dette? 

Levende legender 

EKSKLUSIVT: Cypress Hill, KRS-One og 

Rakim er alle blant hiphopens største 

verdensstjerner. De har enda en ting til 

felles: 17 mars kommer de til Samfundet.

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 

ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE 

nyhetsredaktør KAROLINE FLÅM 

reportasjeredaktør SIMEN R. HALVORSEN 

kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN 

fotoansvarlig BIRGER JENSEN 

debattansvarlig CHRISTIAN S. STENDAL 

grafi sk ansvarlig EINAR HALLGREN 

gjengsjef SOLVEIG KNUDSEN 

økonomiansvarlig PER ANDA 

annonseansvarlig MARTE RELLING URI 

sivilarbeider VEGARD EIDE DALL 

maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA 

it-ansvarlig ANDREAS FREDHØI 

JOURNALISTER 

Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Anja Danielsen 

Stabell, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, 

Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen 

Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, 

Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Jo Eikeland 

Roald, Joakim Reigstad, Jostein Ihlebæk, Leif 

Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Lene Mordal, 

Merete Jentoft Sirnes, Nita Steinung, Rannveig 

Windingstad, Roald Elvegård, Tone Ellefsen Lye 

FOTOGRAFER 

Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind 

Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen og Nils 

Christian Roscher-Nielsen, Siv Solberg Dolmen, 

Christian Nørstebø og Eirin Cathrine Lade 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Høien, Gernot 

Reisenhofer og Erich M. De Vasconcelos 

TEGNERE 

Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

John Marius Solli, Ragnhild Haugli Braaten og Ingve 

Løkken 

DATA 

Johannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Nils 

Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik 

OMSLAG 

Eiving Hjertholm Fiskerud (foto) 

Einar Hallgren (grafi sk utforming) 

KORREKTUR 

Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og 

Karen Moe Møllerop 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefaks 73 89 96 71 

e-post ud@underdusken.no 

nettadresse www.underdusken.no 

adresse Under Dusken 

Pb. 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

kontortid Hverdager 9-16 

trykk Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, 

utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken 

blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med 

medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken 

kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 

000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på 

politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den 

redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

DET VAR EN SØNDAG 

KARAKTERKLAGER 

911 fi kk feil karakter 

Drøye 900 studenter ved 

emnet teknologiledelse 

1 fi kk i desember feil 

eksamenskarakterer på 

grunn av en maskinfeil. 

TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH 

viseth@underdusken.no 

FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN 

Da feilen ble rettet opp, ble også 

karaktergrensene forandret. Nå 

ligger saken hos klagenemnda, som 

skal avgjøre om studentene står 

overfor en tredje karakter. 

– Studentene må kunne stole 

på at karakterene NTNU gir dem 

er korrekte, sier leder Maria Serafi a 

Fjellstad i Studenttinget. 

Øyvind Berle i Studentutvalget 

for sivilingeniører er enig. 

– Verst er det for dem som 

står på vippen mellom stryk og 

ståkarakter. Det er nå omtrent to 

måneder siden denne eksamenen, 

og fortsatt er det mange som ikke 

vet om de må ta faget om igjen. 

– Alltid feillesing 

Programfeilen innebar at de 

ni første svarene ble registrert 

som gale. Både Berle og Fjellstad 

hevder det alltid vil være en viss 

prosent lesefeil ved optisk lesing, 

anslagsvis to til fem prosent. De er 

derfor bekymret over at stadig fl ere 

eksamener har fl ervalgsspørsmål og 

optisk lesing av resultatene. 

Fagkoordinator Per Sletten er 

ikke like bekymret. Han tror ikke 

feilprosenten er så høy ved optisk 

lesing og framholder at dette var et 

engangstilfelle. 

– Dette var en maskinell 

feil som inntraff kun én gang. I 

etterpåklokskapens lys kan man jo 

se at det kunne vært tatt stikkprøver, 

men nå er saken ute av våre hender, 

og det er opp til klagenemnda å 

avgjøre hva som skjer videre, sier 

Sletten. 

Kan noen klandres? 

– Ja, mener Fjellstad og Berle. 

– Mennesker har programmert, 

vært til stede under rettingen, lest 

besvarelser og lagt ut karakterene 

på nett. Her burde det vært tatt 

KRITISKE STUDENTER: Maria Serafi a Fjellstad og Øyvind Berle 

skylder på menneskelig svikt når nesten tusen studenter har fått 

gale eksamenskarakterer. 

stikkprøver. Noen studenter oppdaget 

feilen, klaget og fi kk muntlig en ny 

karakter. Men de aller fl este visste 

ingenting før nye karakterer forelå, 

forteller Fjellstad. 

Sammen med Berle er hun 

skeptisk til den nye sensurordningen, 

hvor man ikke lenger har en ekstern 

sensor til å gå over alle eksamener. 

– Å ha to mennesker til å se på 

besvarelsene er dobbelt så trygt som 

å ha bare én, presiserer de. 

En tredje karakter? 

Studieavdelingen ved NTNU foreslår 

at klagenemnda vedtar en ny sensur 

for alle kandidatene, med to nye 

sensorer, hvorav minst én er ekstern. 

Studenttinget er imidlertid ikke 

positive til en tredje karaktersetting. 

– Vi mener at de som gikk opp i 

karakter bør få beholde denne, mens 

resten kan få ny sensur hvis de ber 

om det, sier Fjellstad og får samtykke 

fra Berle. 

– Dette er først og fremst en 

prinsipiell sak som handler om at 

studentene skal kunne stole på 

karakterene NTNU gir dem, avslutter 

de to.UD 

UNDER DUSKEN NR 3, 2004 

3 

NYHET

NYHET 

FRAMTIDAS UNIVERSITET 

NTNU vil ikke 

eie seg selv 

FAKTA 

NY LOV FOR HØYERE UTDANNING 

Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UFD) 

nedsatte i desember 2002 et 

utvalg som skulle utrede et 

forslag til en ny lov for høyere 

utdanning i Norge. 

Utvalget besto av ti personer 

og ble ledet av advokat 

Anders Ryssdal – derav navnet 

«Ryssdalutvalget». 

Utvalget klarte ikke å enes om ett 

lovforslag og delte seg derfor i et 

fl ertall på sju og et mindretall på 

tre personer. 

Flertallet foreslo å gjøre 

de statlige universitetene 

og høyskolene om til egne 

rettssubjekter i form av 

selveiende institusjoner – altså 

at de skulle eie seg selv, men få 

midler fra staten til drift. 

Mindretallet ønsker i 

hovedsak å beholde dagens 

organisasjonsform, med de 

statlige universitetene og 

høyskolene som uavhengige 

forvaltningsorgan underlagt 

staten. 

Lovforslaget er blitt sendt 

ut på høring til alle berørte 

parter; universiteter, høyskoler, 

studentorganisasjoner og 

fagforeninger. 

Alle de norske universitetene har 

valgt å støtte mindretallet. 

Etter omarbeiding og behandling 

i Stortinget, ventes den nye loven 

å være på plass sommeren 2006. 


NTNU-styret har talt. 

De vil at staten fortsatt 

skal eie universitetet. I 

hvert fall inntil videre. 

TEKST: AMUND AUNE NILSEN 

amundni@underdusken.no 

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

Denne høsten har hele utdannings- 

Norge diskutert et nytt lovforslag 

som kan innebære at alle 

universiteter og høyskoler i framtida 

skal eie seg selv. NTNU har nå sagt 

sitt om saken til Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UFD). 

– Vi vil ha det omtrent som 

i dag, men med noen endringer, 

forklarer universitetsdirektør Per 

Ivar Maudal ved NTNU. 

Prinsipiell uttalelse 

Dette betyr blant annet at NTNU 

mener staten fortsatt skal eie 

de norske universitetene og 

høyskolene. I tillegg ønsker NTNU å 

fastslå at høyere utdanning i Norge 

skal være gratis, samt å sikre ansatte 

og studenter god representasjon i 

styre og stell. 

– For NTNUs del er ikke dette 

et tannløst kompromiss, men en 

uttalelse som styremedlemmene 

står samlet bak, hevder den ferske 

universitetsdirektøren. 

Uttalelsen er i all hovedsak i 

tråd med det de andre universitetene 

mener. NTNU ønsker i tillegg en 

posisjon som «forvaltningsorgan 

med utvidede fullmakter». Fortsatt 

tilknytning til staten, men med noe 

større frihet til å gjøre egne valg. De 

«utvidede fullmaktene» bør omfatte 

adgang til å bygge opp fond, 

skadeforsikring og låneopptak. 

Krever videre høring 

UFD har nå begynt det videre 

arbeidet med loven. Det skal de 

bruke denne våren på, før de 

leverer lovutkastet til Stortinget før 

sommeren. 

– Vi krever å bli hørt på en 

eller annen måte. Vi vil ikke ha noe 

tredd ned over hodet, sier Maudal 

bestemt. 

Ved NTNU venter man nå 

altså på neste runde i kampen om 

den nye loven. Man regner med at 

lovforslaget blir lagt fram nå i vår, 

og blir behandlet i Stortinget våren 

2005. 

– Det gir oss ett år med 

påvirkningsmulighet, forklarer han. 

Mulig foretaksmodell 

Universitetsdirektøren har spekulert 

i om UFD heller vil foreslå å gjøre 

universitetene til foretak i neste 

runde. Det vil si at de fortsatt skal 

eies av staten, men at de får noe 

mer spillerom. 

– Dette er en mulighet vi får 

vurdere hvis den kommer, mener 

Maudal. 

Enighet i styret 

Christian Thommesen, én av fi re 

eksterne representanter i NTNUstyret, 

mener at styrets innstilling til 

departementet viser at NTNU-styret 

klarer å samarbeide. Flere ved 

NTNU har lenge stilt spørsmålstegn 

ved om det ikke er for store 

forskjeller i tankegangen mellom 

styrerepresentantene som kommer 

fra selve NTNU, og de som kommer 

utenfra universitetet. 

– Vi utenfra NTNU har sittet i 

styret i over to år nå. Selv forstår 

jeg mye bedre nå hvor spesielt et 

universitet er. 

Styre og ledelse 

I fjor vår ønsket NTNU-styret å 

utføre enkelte endringer, uavhengig 

av loven. Blant annet søkte NTNU 

departementet om å få ansette 

rektor, ikke velge som i dag. I 

tillegg ville de at en av de eksterne 

styrerepresentantene skulle lede 

styret. Dette vakte oppsikt. 

– Nå ser vi at fl ere og fl ere 

synes dette har noe for seg, 

forklarer Thommessen. 

Han ønsker likevel ikke at en 

enkelt gruppe, verken de eksterne 

eller noen andre, skal ha fl ertall i 

universitetenes styrer.UD

– Bedre uten fristilling 

Studentenes 

representanter i NTNUs 

styre og stell er fornøyde 

med høringsuttalelsen. 

– Vi ønsker fortsatt at NTNU 

skal være tilknyttet staten, sier 

studentrepresentant Bjørn O. 

Utgård i NTNU-styret. 

Sammen med Ragnhild 

Birgitte Slettebø, også hun 

student representant, stemte han 

ja til NTNUs høringsuttalelse. 

Han tror Utdannings- og 

forskningsdepartementet må jobbe 

hardt for å overbevise styret om at 

en annen modell enn den de har 

valgt er den beste løsningen. 

Ingen bedriftsmodell 

– Vi kan bli enda bedre og mer 

effektive ved NTNU uten å nærme 

oss en bedriftsløsning, hevder 

Utgård. 

Styrerepresentanten mener 

dette vil kreve at universitetene 

får det litt friere enn i dag. Det er 

derfor både NTNU og Universitetet 

i Oslo har bedt utdanningsminister 

Kristin Clemet om en lov der 

FRAMTIDAS UNIVERSITET 

ØNSKER IKKE FRISTILLING: En ny lov for høyere utdanning i Norge er på trappene, og NTNU 

har nå levert sin høringsuttalelse på det første lovforslaget. Som de andre norske universitetene 

ønsker ikke NTNU å bli selveiende, men vil opprettholde fortsatt tette bånd til staten. 

utdanningsinstitusjonene fortsatt 

er forvaltnings organ under 

dep artementet, men med noe større 

frihet. 

Utvidede fullmakter 

Det kalles altså «forvaltningsorgan 

med utvidede fullmakter» og betyr 

fortsatt tilknytning til staten, men 

med en litt større frihet på hvert 

enkelt universitet eller høyskole. 

– Dette er veldig positivt, 

mener Utgård. 

Han håper departementet 

nå legger vekk ideologiske 

begrunnelser for omorganisering 

til stiftelser eller foretak og fi nner 

en fornuftig løsning universitetene 

selv vil ha. 

Studenttinget fornøyde 

Studenttinget (STi) ved NTNU 

er også svært fornøyde. NTNUstyret 

fulgte deres råd om å be 

departementet sikre en like god 

studentrepresentasjon i styrene som 

i dag. 

– Vi fi kk gjennom alle våre 

punkter fra høringsuttalelsen, 

for klarer en fornøyd STi-leder Maria 

Serafi a Fjellstad.UD 


5 

NYHET

Etterretning på NTNU 

Politiets 

Sikkerhetstjeneste 

bekrefter å ha vært i 

kontakt med NTNU. 

Universitetets 

institutter nekter. 

TEKST: INGVILL NATERSTAD 

ingvill@underdusken.no 

FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD 

– Vi har vært i kontakt med 

institutter ved NTNU, sier Halvor 

Hjelm-Hansen, sjef for Politiets 

Sikkerhetstjeneste i Sør-Trøndelag. 

Han leder «Operasjon Prevent», 

et prosjekt som skal forhindre 

at teknologi og kunnskap fra 

norske bedrifter og universiteter 

skal brukes til terror og spredning 

av masseødeleggelsesvåpen.Hje 

lm-Hansen har tidligere uttalt til 

Adresseavisen at PST har kunnskap 

om studiesammensetningen og grov 

oversikt over studentsituasjonen 

ved NTNU. 

NTNU nekter imidlertid for å ha 

vært i kontakt med etterretningen. 

– Vi har ikke fått noen 

henvendelse fra PST, og vi har 

heller ikke utlevert noe informasjon, 

forsikrer Geir Walsø. 

Som direktør ved fakultetet 

for naturvitenskap og teknologi 

ligger fl ere av de studiene som PST 

er interresert i under Walsøs tak. 

Ifølge ham, er heller ikke andre 

instituttlederene blitt kontaktet. 

– I så fall er det ukjent for meg, 

sier han. 

Risiko for studentene 

– Dette er ikke overvåking, 

understreker PST-lederen. 

Han peker på at NTNU, som 

det største tekniske lærestedet, 

er et særlig interessant miljø, og 

minner om at utlendingsforskrift 

156 gir mulighet til å bli kjent 

med navn, fødselsdato, adresse 

SKEPTISK: - Universitetene ønsker internasjonal utveksling. Da må man legge forholdene 

til rette, og ikke mistenke studentene, sier Geir Walsø som er direktør ved NT-fakultetet. 

og statsborgerskap på utenlandske 

studenter. 

Erling Folkvord, leder 

av organisasjon mot politisk 

overvåkning, reagerer imidlertid 

sterkt på PSTs operasjon. 

– Dette er en krenkelse 

av utlenlandske studenter i sin 

allmenhet, og kan medføre 

personlig risiko for enkelte av dem, 

sier han. 

Folkvord er kjent med at PST 

siden tidlig nittitall har kartlagt 

politisk aktive mennesker fra 

den tredje verden. Han tror 

informasjonen PST samler inn blir 

stilt til rådighet for andre nasjoner, 

for eksempel USA. 

– Dette sier jeg fordi det 

tidligere er kjent at Politiets 

Overvåkings Tjeneste utleverte 

personopplysninger. Også i tilfeller 

der det ikke var mistanke om at de 

involverte hadde gjordt noe som 

var ulovlig i forhold til norsk lov, 

sier han. 

OVERVÅKING 

Kontakt på nittitallet 

NTNU har blitt kontaktet av 

overvåkingspolitiet tidligere. 

– For drøye fem år siden ble vi 

kontaktet av overvåkningspolitiet. 

De fortalte at de fulgte med på 

mistenkelig kommunikasjon 

mellom en navngitt person og hans 

hjemland, husker Walsø. 

Ifølge PST er det ikke funnet 

bevis for at utenlandske studenter i 

Norge har misbrukt sin kunnskap. 

– Dersom PST henvender seg 

til oss, vil vi forholde oss til det på 

en saklig måte. Men vi vil ikke gi 

dem en blankofullmakt, sier Walsø. 

Han påpeker at universitetene 

ønsker seg internasjonal utveksling. 

– Da må man legge forholdene 

til rette, og ikke mistenke 

studentene. 

«Operasjon Prevent» kom i 

gang i 2000. Operasjonen har ingen 

sluttdato.UD 

Utlendinger på liste 

Mens NTNU holder på 

sin informasjon, har 

Universitetet i Bergen 

utlevert en liste over 

sine utenlandske 

studenter. 

Også Universitetet i Oslo har sendt 

et brev til PST, men innholdet er 

hemmeligstemplet på grunn av 

«rikets sikkerhet». 

Ved et møte med Universitetet i 

Bergen ba Politiets sikkerhetstjeneste 

institusjonen om å få utlevert en 

oversikt over studenter fra alle land 

utenfor EØS, USA og Canada. Ingen 

av studentene som fi kk utlevert 

sine personalia til PST fi kk beskjed 

om det. 

Direktør Geir Walsø ved 

NT-fakultetet ved NTNU har ikke 

lyst til å uttale seg om hvorfor 

universitetene i Bergen og Oslo har 

gitt fra seg lister. 

– Jeg vet ikke grunnen, og vil 

ikke stemple dem. Det kan jo være 

en glipp, sier han. 

– Personvern er svært viktig 

ved NTNU, og med mindre vi blir 

lovpålagt å gi fra oss informasjon, 

vil vi ikke gjøre det, bedyrer 

Walsø. 

– Snillest i klassen 

NTNU og Universitetet i Tromsø 

benekter å ha sendt fra seg noen 

liste med studenters personalia. 

– Vi er jo «snilleste gutten i 

klassen» her, og har ikke sendt fra 

oss noen liste, sier studiedirektør 

ved NTNU, Hilde Skeie. 

Dette er Erling Folkvord glad 

for. 

– Det har alltid vært 

overvåkingspolitiets arbeidsmetode 

at de prøver å samarbeide med 

arbeidsgiver og ledende personer 

i store institusjoner. PST har en 

forventning om at toppene i 

universitetet kan ta på seg en 

informasjonsrolle. De ønsker å ha 

noen i ledelsen de kan samarbeide 

fortrolig med, sier han.UD 


7 

NYHET

Beboere på Moholt studentby: 

– Vi er redde for brann 

29. januar brøt det 

ut brann på Moholt 

studentby. 

– Det har aldri vært 

gjennomført en eneste 

brannøvelse, fortviler 

beboere. 

TEKST: JOAKIM REIGSTAD 

joakimni@underdusken.no 


– På grunn av en rekke falske 

brannvarslinger, var ikke 

bekymringen spesielt stor da 

alarmen begynte å ule. Til alt hell 

var ingen hjemme i leiligheten da 

det brant, forteller Runar Buland, 

som handlet raskt og ringte 

brannvesenet. 

Samboerparet Ane Vikaune og 

Runar Buland var begge hjemme da 

det begynte å brenne i leiligheten 

rett over gangen. I etterkant er paret 

svært bekymret. 

– Så lenge vi har holdt hus 

her, har det aldri vært gjennomført 

en eneste brannøvelse, og vi har 

heller ikke fått opplæring i bruk 

av pulverapparat. Det burde vi 

selvfølgelig fått den dagen vi fl yttet 

inn. Dette kunne endt riktig ille, sier 

Vikaune bekymret. 

– Vi har blitt redde for hva vi 

kan bli utsatt for her. Jeg føler meg 

ikke helt trygg, legger hun til. 

– Systemet fungerer perfekt 

Ledelsen ved Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT) er overbevist om at 

varslingssystemet fungerer som det 

skal. Assisterende vedlikeholdsleder 

ved SiT Bolig, Jan Håkon Bekkavik, 

understreker at det aldri går falske, 

bare unødvendige alarmer på 

studentbyen Moholt. 

– Dersom det er røykutvikling 

i et rom, vil det først bli sendt et 

forvarsel på brann. Når sensoren 

registrerer at mengden røyk i 

rommet øker, vil brannalarmen 

utløses. Hvis røyken sprer seg til 

andre rom i leiligheten blir hele 

bygget varslet, og alle må evakuere. 

forteller Bekkavik, som poengterer 

at varslingssystemet kan utløses av 

røyk fra for eksempel matlaging 

eller vanndamp fra dusj. Det 

er dette Bekkavik omtaler som 

unødvendige alarmer. 

Ingen brannøvelser 

Direktør Terje Bostad ved SiT 

Eiendom forteller at det for snart 

to år siden ble gjort et vedtak i 

samskipnadens styre som skal 

garantere brannsikkerheten for 

beboerene. 

– Alle boenheter er utstyrt med 

pulverapparat og branninnstruks. 

I tillegg har vi utbedret varslingssystemet 

i de aller fl este boliger. 

Alarmen vil gå både i vår egen 

sentral og hos Securitas. Fra før 

er hyblene på Moholt bygd som 

brannceller. Det vil si at en brann 

i utgangspunktet ikke sprer seg til 

andre leiligheter. Derfor kan det 

være vanskelig å oppdage en brann 

utenfra, om varslingssystemet ikke 

fungerer, sier han. 

– Vi har ikke gjennomført 

brannøvelser med beboerene, fortsetter 

Bostad, men understreker 

at husvertene har vært gjennom 

opplæring i brannsikkerhet. 

Disse vertene skal ifølge 

SiT være de øvrige beboernes 

kontakt mellom dem selv og 

samskipnaden. 

– Vi hadde kontroll 

Lene Albæk er husvert i 

leilighetskomplekset der 

brannen brøt ut og etterlyser nå 

brannøvelser. 

– Jeg tror det vil være svært 

hensiktsmessig at beboerne får 

opplæring i brannsikkerhet, så alle 

kan føle seg helt trygge på rutinene 

ved brann, sier hun og legger til 

at evakueringen av boenhetene 

foregikk uten større dramatikk. 

BRANNSIKKERHET 

ETTERLYSER BRANNØVELSER: – Det er skremmende at en slik hendelse skal være 

den eneste muligheten vi har til å lære noe om rutinene ved brann i SiTs boliger, sier 

samboerparet Ane Vikaune og Runar Buland. 

– Vi innlosjerte beboerne 

midlertidig i en barnehage her på 

Moholt. Jeg beroliget dem med å 

fortelle at leilighetene er bygd som 

brannceller og at det ikke var fare 

for spredning, sier hun. Innen en 

halv time kunne alle, med unntak 

av de som bodde i den leiligheten 

som ble rammet, fl ytte tilbake. 

Sør-Trøndelag politidistrikt 

ønsker ikke å uttale seg om årsaken 

til brannen, men bekrefter at den 

tekniske etterforskningen nå er 

ferdig.UD 


9 

NYHET

NYHET 

PEDAGOGIKK 

5 PÅ GATA 

Forelesere 

1. Hva synes du om undervisningsformen 

til foreleserne dine? 

2. Hvordan bør NTNU belønne gode 

forelesere? 

3. Hvilke krav setter du til en foreleser? 

Gaute Heyerdahl 

(24), studerer 

historie. 

1. Stort sett fornøyd. 

2. Det har jeg aldri 

tenkt på, men de 

burde belønne dem 

med høyere lønn. 

3. De må jo kunne det de holder på 

med. Det er kjipt hvis de bare står der 

og mumler over et ark. 

Morten Wintervoll 

(22), studerer 

nordisk. 

1. Varierer veldig fra 

foreleser til foreleser. 

De undervurderer oss. 

2. Ikke med penger, 

i alle fall. Den bør ikke bli gitt på 

bakgrunn av eksamensresultat. 

3. En god foreleser vet opplagt mye mer 

enn den beste studenten i kullet. 

Torill Iversen (21), 

studerer psykologi. 

1. Bra. Jeg er fornøyd. 

2. Eh... Vet ikke. Med 

høyere lønn. 

3. En som er 

interessant og holder 

studentene våkne. 

Ingunn Alvær (28), 

går på program for 

lærerutdanning. 

1. Ensformig. 

2. De bør belønnes 

i motsetning til de 

forelesningene der 

færre og færre studenter møter opp. Økt 

lønn kan de godt få. 

3. De må kunne faget og formidle det. 

Eivind Aronsen 

(28), student ved 

SVT-fakultetet. 

1. Det er veldig 

blandet. Noen er 

fl inke og andre ikke 

fullt så fl inke. 

2. Segregering... hehe. 

Har ikke tenkt noe på det. 

3. De underviser ut over det som er i 

boka, de gir ikke en forenkling av den. 


Veiledning i pedagogikk 

skal gi bedre forelesere 

Synes du undervisningen til foreleserne dine er 

gammeldags og kjedelig? Nå satser NTNU hardere enn 

noen gang på pedagogikk for de ansatte. 


OG BIRGITTE BERGGREEN 

ud@underdusken.no 


Kvalitetsreformen økte kravene til 

kvalitetssikring av undervisningen. 

Derfor har styret ved NTNU 

blant annet vedtatt å opprette en 

pedagogisk veiledningstjeneste for 

ansatte. Hvordan denne tjenesten 

kommer til å se ut i praksis er 

foreløpig ikke klart, men oppgavene 

til tjenesten vil blant annet bli 

individuell lærerveiledning og trening 

i ulike undervisningsmetoder. 

Prorektor Julie Feilberg ved 

NTNU mener en mulighet er å la 

gode forelesere veilede dem som 

føler behov for å bedre undervisningen 

sin. 

– Det er viktig å få brukt 

kompetansen som allerede fi nnes 

ved universitetet. Vi håper økt fokus 

på spørsmålet vil gi det å undervise 

høyere status. 

Obligatorisk kurs 

Siden tidlig på 90-tallet har NTNU 

gjennomført et obligatorisk 

pedagogisk utviklingsprogram 

(PEDUP) for nye ansatte som 

mangler dette fra før. PEDUP 

må gjennomføres innen to år 

etter ansettelse, hvis ikke søknad 

om utsettelse innvilges. I august 

2002 evaluerte Norgesnettrådet 

NTNU. Rådet pekte på at de 

ansattes pedagogikkurs ikke ble 

«gjennomført på en systematisk 

måte» . 

Tidsklemme 

Gunnar Engvik er koordinator for 

universitets pedagogikk ved NTNU 

og mener det ikke er de ansattes 

ansvar å følge opp kursene. 

– De ansatte føler at kurset er 

nyttig. Flere tar direkte kontakt med 

oss og spør om å få være med. 

Engvik peker likevel på at 

tidsklemmen de ansatte kan komme 

i, kan være et problem. Programmet 

SUKSESS: – Foreleserne gleder seg over det obligatoriske PEDUP-programmet, melder 

koordinator Gunnar Engvik. 

er nemlig hundre timer langt og 

fordeles normalt over to semestre 

ved siden av jobben. 

– Et annet problem er at 

fakultetene ikke alltid rapporterer 

hvem som trenger kurset. Dette er 

en forutsetning for at vi i det hele 

tatt kan purre på ansatte som ikke 

har fått godkjent programmet etter 

to år. 

«Professor i undervisning» 

Professor Lisa Lorentzen er 

pedagogisk koordinator ved 

fakultet for informasjonsteknologi, 

matematikk og elektroteknikk. 

Høsten 2003 mottok hun SINTEFs 

pris for undervisning. Lorentzen 

foreslår en ny stilling ved 

universitetet, nemlig «professor i 

undervisning». 

– Dersom vi hadde hatt en 

tittel som tilsvarte professor også 

innen undervisning, kunne det ha 

oppmuntret foreleserne. Tittelen 

burde bli gitt til ansatte som hadde 

utmerket seg spesielt på feltet, 

hevder Lorentzen, som viser til 

universitetet i Lund i Sverige, der de 

har gode erfaringer med belønning 

av pedagogiske forelesere. 

Også Gunnar Engvik stiller seg 

positiv til at NTNU får et system for 

belønning av gode forelesere. 

– Opp til studentene 

Både Lisa Lorentzen og 

Gunnar Engvik spiller ballen 

over til studentene når det 

gjelder kvalitetssikringen av 

undervisningen. I samtale med 

enkeltlærere har Engvik fått 

inntrykk av en viss frustrasjon over 

studentene. Han forventer at en 

evaluering av studentene og deres 

innsats blir innført framover. 

Lisa Lorentzen vektlegger på sin 

side at god undervisning betinges 

av at forelesere møter lydhøre og 

engasjerte studenter.UD

TRYNEFAKTOR 

Ønsker pratekarakter 

– Muntlig deltakelse i grupper 

bør telle i sluttkarakteren, 

mener førsteamanuensis Gunnar 

Fermann. 

– Trynefaktor kan bli avgjørende 

for karaktersettingen, frykter 

studenttingslederen. 

TEKST: ROALD ELVEGÅRD 

roaldoys@underdusken.no 

FOTO: EIR M. HUSBY 

Fermann underviser i fordypningsemnet 

internasjonal politikk på bachelor-nivå, hvor 

hver gruppe består av maksimum 15 studenter. 

– Både gruppestørrelsen og arbeidsformen 

her egner seg for denne type evaluering av 

studentenes muntlige innsats i timene, mener 

Fermann. 

Studieforskriftene stopper 

Dette setter imidlertid studieforskriftene en 

effektiv stopper for. Disse sier nemlig at det 

må to sensorer til for å kunne sette muntlig 

karakter. Dermed kan ikke en foreleser alene 

sette karakter for muntlig deltakelse. 

– Begrunnelsen for kravet om to sensorer 

ved muntlig er hensynet til studentenes 

rettssikkerhet. Bedømmelse av muntlig prestasjon 

kan ikke påklages, og da vil det være en 

viktig rettsikkerhetsgaranti at det er to som 

bedømmer den muntlige prestasjonen, forklarer 

studiedirektør Hilde Skeie. 

Studenttingsleder Maria Serafi a Fjellstad er 

enig. 

– Det er aldri mulig å være fullstendig 

objektiv. Derfor er det viktig med to sensorer 

slik studieforskriftene forlanger for å gjøre 

trynefaktoren mindre. To skjønn er bedre enn 

ett, fastslår hun. 

Videregående får lov 

Fjellstad ønsker evalueringer og tilbakemeldinger 

velkommen, men har lite til overs for Fermanns 

forslag. 

– Tilbakemelding kan ha effekt uten at den 

må bokstavfestes. Karaktersetting på deltakelse i 

timene kan dessuten virke hemmende på enkelte 

studenter, tror hun. 

Fermann understreker på sin side at deltakelses 

karakteren ikke var tenkt å utelukke andre 

former for evaluering 

– Det er ikke snakk om å gi muntlig 

deltakelseskarakter istedenfor en forklart 

evaluering. 

Han undrer seg dessuten over at studenttingslederen 

ikke har større tillit til faglærernes 

evne til å holde profesjonell distanse til 

studentene de vurderer. 

SAVNER AKTIVITET: Førsteamanuensis Gunnar Fermann 

vil at muntlig aktivitet skal telle for sluttkarakteren. 

– Det er ikke noe nytt at faglærer evaluerer 

studentenes muntlige deltakelse. På videregående 

får lærerne denne tilliten. Hva er det faglærerne 

på universitetet mangler av profesjonell distanse 

som lektorer i videregående skole har? undrer 

Fermann. 

Ansvar for egen læring og frihet 

Ifølge studenttingslederen vil en eventuell 

karakter for muntlig deltakelse undergrave 

studentens ansvar for egen læring. 

– Karakter på deltakelse i timene forutsetter 

obligatorisk frammøte og fratar dermed 

studentene dette ansvaret. Studentene er såpass 

voksne at de selv må få velge hvordan de skal 

lære. 

Fermann er uenig. 

– På Dragvoll har mange studenter bare fi re 

til åtte timers organisert undervisning i uken. 

Det er med andre ord plenty av muligheter til 

individuelle studier. 

Derimot har Fermann forståelse for at 

gløshaugenstudenter med 25 timer i uken med 

seminarer, forelesninger og obligatoriske øvinger 

kan føle at friheten til å ta ansvar for egen læring 

kan bli illusorisk.UD 

UNDER DUSKEN FOR 

75 ÅR SIDEN 

N.T.H.I. 

«I smeltehytta trenes der 

iherdig for tiden. Det er 

norgesmesterskapet like 

over påske som fanger 

interessen. 

Av senior som 

skulde ha chanse har 

vi jo Bryn og Sørensen 

i fl orett. 

I junior har vi fl ere gode, således Richter, 

Cato Arthur, Ludvigsen og Stenersen. Det er 

foreningens mål å sende 8 mann til Oslo. 

Turnerne er også i fi n form og trener til 

kretsmesterskapet i individuell turn medio 

mars. Erling Andersen skulde her ha gode 

chanser.» 

25 ÅR SIDEN 

Bull-kompromiss? 

«Stortinget vil ikkje 

godta siste vedtaket 

frå Språkrådet med 

mindre partipisken blir 

brukt. Det er uklart 

kva regjeringa vil gjera 

før saka kjem så langt. 

Godtek regjeringa 

ved taket, vil Ap-folk som 

Jostein Nyhamar og Einar Førde, som fortsatt 

har tru på DNAs kulturprogram, kanskje reise ein 

sterk oppinion innad i partiet. 

Vel regjeringa derimot å legge det døve 

øyret til mot det Språkrådet som DNA sjølv 

har starta opp, får Høgre nok eit kort på handa 

før valet. Dette kan skje sjøl om det alltid har 

stått fast at språkpolitiske vedtak skal og bør 

avgjerast av dei politiske styresmaktene.» 

10 ÅR SIDEN 

Kandelaber hjelper 

ingen mann på hesten 

«Stappfullt og svær kø 

før det hele begynte. 

Media har klart å blåse 

opp trondheimsgruppa 

«The 3rd and the 

Mortal». Mange var 

nysgjerrige, men, et 

stakkels men, det skulle 

ikke så mange låtene til før det var god plass 

til både armer og bein, man følte seg ikke 

lenger ett med klisjeen «sild i tønne». [...] 

Til tider ble det pinlig, og det hele 

minnet mer om punkens utgave av Kari 

Bremnes' Munch-plate, noe som kanskje ikke 

var hensikten. Men, av og til glimtet det til, 

og da var det noe som dirret. Det er vanskelig 

å si hvor, men man kan nøye seg med det.» 


11 

NYHET

STIFTELSEN DRIVHUSET OG KOPTER 

EPHEMERA 

Onsdag 25. februar kl 20.00 Billetter kr 250 

Lille Sal 

STIFTELSEN DRIVHUSET OG CARTE BLANCHE 

Årets dansebegivenhet i Oslo, Bergen og på Norgesturne: 

Minus2/dans 

-den legendariske koreografen Ohad Naharin endelig til Norge! 

En helaftens danseforestilling med Carte Blanche. 

www.carteblanche.no 

Onsdag 3. mars kl 20.00 Billetter kr 200 

STIFTELSEN DRIVHUSET 

OG ARISTOFANES TEATER 

I rollene: 

Nina Andreassen 

Inger Gundersen 

Regi: 

Taran Grønlie 

Cello: 

Kristina Renolen 

Fredag 5. mars kl 20.00 Billetter kr 230 

Lille Sal 

STIFTELSEN DRIVHUSET OG TIKTAK AS 

NAKEN 

av Joyce Carrol Oates 

monologer 

STIFTELSEN DRIVHUSET OG DARK CITY ENTERTAINMENT 

solveig 

slettahjell 

& slow motion orchestra 

Lørdag 6. mars kl 20.00 Billetter kr 275 

Lille Sal 

dadafon 

Torsdag 25. mars kl 21.30 Billetter kr 240 

Lille Sal 

Billettluken tlf: 73 99 40 50 

Hverdager kl 10 - 17 

Lørdager kl 10 - 15 

Samt 2 timer før forestilling 

Billettservice tlf: 815 33 133 

www.billettservice.no 

Du får også kjøpt billetter på Posten 

(hentegebyr kr. 20 pr. bill.) 

OlavsHallen AS 

Besøksadresse: 

Kjøpmannsgt. 44 


Postadresse: 

Postboks 611 


www.olavshallen.no 

Legat for studier av 

industriarbeiderkultur 

Norsk Industriarbeidermuseum skal for 2003 

dele ut inntil 50.000,-. Støtten blir gitt i form av 

ett eller ß ere stipend til private personer eller 

institusjoner. 

Legatet skal støtte forskning i videste forstand 

av industriarbeiderkultur. Den kan være 

av akademisk art eller springe ut av andre 

forskningstradisjoner. 

Søknadsfrist 15. mars 2004. For ytterligere 

opplysninger og hele legatteksten se museets 

hjemmeside: www.visitvemork.com eller kontakt 

Åshild Marie Øverland på tlf. 35 09 90 10 

eller e-post: aamo@nia.vemork.no.

Ansatte fnyser av nynorsk 

Nynorskversjonen av 

eksamensteksten til IT 

grunnkurs høsten 2003 

var en vits. Godt over 

hundre skrivefeil lyste 

mot studentene. 

TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 


– Jeg fi kk en nynorskutgave av 

eksamensteksten som ikke lignet 

grisen, forteller en oppgitt Jens 

Morten Nilsen. 

Førsteårsstudenten kan 

ikke annet enn å smile av det 

smått stusselige forsøket på en 

oversettelse til nynorsk. 

– Det kunne begynne med en 

hel masse feil, for så å gli over i en 

halv setning som var helt korrekt. 

Resultatet var at jeg begynte å 

telle antall skrivefeil i stedet for 

å konsentrere meg om eksamen, 

hevder han. 

– Nynorskstudenter blir ikke 

tatt alvorlig i det hele tatt, mener 

Nilsen. 

Gidder ikke oversette 

Universitetslektor Steinar Line er 

fagansvarlig for kurset. Selv var han 

utenlands da eksamensteksten ble 

oversatt fra bokmål til nynorsk, og 

hadde derfor ingenting med selve 

oversettelsen å gjøre. 

– Man har tydeligvis ikke hatt 

god nok kompetanse og heller ikke 

tatt seg tid til å gjøre en god nok 

oversettelse, sier han. 

– Har ikke forelesere og 

fagansvarlige ved NTNU artium? 

Skal man ikke da kunne nynorsk 

godt nok? 

– Jo, men jeg tror det bunner 

i interessen for å gjøre en god nok 

jobb, svarer Line, og bekrefter med 

det at nynorsk blir sett ned på av 

deler av den akademiske staben. 

Studenter som har nynorsk 

som hovedmål opplever ofte slike 

tilstander ved NTNU. Enten har 

eksamenstekstene fl ere feilstavelser 

enn korrekte stavelser, eller så 

får man ikke tildelt en nynorsk 

versjon av eksamenstekstene 

i det hele tatt. Steinar Line 

SLURVETE: Denne eksamensteksten inneholdt totalt godt over hundre 

skrivefeil. – Det slurves, innrømmer universitetslektor Steinar Line. 

innrømmer at holdningene overfor 

nynorskbrukerne ikke på langt nær 

er gode nok. 

– Det har nok med kunnskap, 

interesse og holdning å gjøre, sier 

han. 

– Blir ikke nynorskbrukerne tatt 

på alvor? 

– Som en gjengs holdning blir 

de ikke det. 

Line presiserer at hans egne 

nynorskkunnskaper er relativt 

gode. Likefullt er det han som er 

ansvarlig for kurset, og dermed tar 

han alt på sin kappe. 

Vil se på rutinene 

Som student ved NTNU har man 

muligheten til å velge hvilken 

målform man ønsker å bruke. Det 

vil si at dersom man velger nynorsk, 

skal alle brev og eksamenstekster 

som studenten får, være på 

nynorsk. Studiedirektør Hilde Skeie 

ved NTNU kjenner seg ikke igjen 

når hun blir konfrontert med den 

akademiske stabens holdninger til 

nynorsk. 

– Dersom personalet går rundt 

og fnyser av nynorsk, får det stå 

for deres egen regning, mener 

Skeie, som hevder ingen har 

kommet til henne med klager fra 

nynorskbrukerne. 

– Er det ikke NTNUs ansvar at 

de ansatte tar nynorskbrukerne på 

alvor? 

– Jo, og da må vi se på hvor 

rutinene svikter og deretter vurdere 

hva vi kan gjøre med det. 

– Vrangvilje 

Jens Morten Nilsen mener det er på 

høy tid NTNU gjør noe aktivt for å 

bedre de ansattes holdning til og 

kunnskap om nynorsk. 

– Hvis NTNU bruker nynorsken 

mer aktivt, vil det antakeligvis være 

SPRÅKVANSKER 

med på å skjerpe språkkvaliteten. 

Han spekulerer selv i om 

problemet er mer utbredt ved den 

tekniske delen av universitetet. 

– Ex. phil.-eksamen var 

upåklagelig, så det virker kanskje 

som om det kan være et typisk 

gløshaugenfenomen. Det kan jo 

være en del tekniske nerder som 

driter i nynorsk og tror at engelsk 

og bokmål er de eneste språkene 

som kan benyttes om tekniske 

termer, påstår Nilsen. 

Leder Arild Torvund Olsen 

i Studentmållaget i Nidaros er 

svært lite fornøyd med hvordan 

nynorskbrukerne blir behandlet på 

NTNU. 

– Hadde det vært et 

engangstilfelle hadde det vært greit. 

Men her er det snakk om vrangvilje, 

raser han. 

For ordens skyld: Nynorsk er 

fortsatt likestilt med bokmål.UD 


13 

NYHET

NYHET 

SAMSKIPNADEN 

FIN I TØYET: I tillegg til direktørlønn fra NTNU, mottar Per Ivar 

Maudal full pensjon fra sin tidligere arbeidsgiver. 

Rubriks-rytter 

fronter NTNU 

I disse dager kan du se NTNUs 

nye reklamefi lm på TV2, TvNorge 

og TV3. Filmsnutten viser en 

fattig bondefamilie med behov for 

akutt ingeniørhjelp som sender 

sin eneste sønn ut i verden for å 

studere. En amerikansk voiceover 

forteller at den unge gutten «chose 

the best» idet bondepjokken rir opp 

mot Realfagbygget. Målet? Å trekke 

fl ere studenter til NTNU.UD 


Mottar dobbel 

inntekt 

Tidligere konsernsjef i 

Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT) har 

til salt i grøten. I 

sin nye stilling som 

universitetsdirektør 

mottar han ikke bare 

lønn fra NTNU, men 

også full «pensjon» 

fra sin tidligere 

arbeidsgiver. 

TEKST: BIRGITTE BERGGREEN 

OG KAROLINE FLÅM 



I tillegg til direktørlønn fra NTNU, 

mottar Per Ivar Maudal drøye 

millionen i årlig «pensjon» fra SiT. 

Da Maudal tiltrådte som 

universitetsdirektør ved NTNU i 

år, hadde han 20 år bak seg som 

konsernsjef i samskipnaden. Fra 

samskipnaden tar han med seg 

en gullkantet pensjonsavtale som 

fastslår at han kan heve pensjon 

som tilsvarer full lønn fra fylte 60 

og fram til ordinær pensjonsalder. 

Full lønn tilsvarer 1 092 000 kroner 

i året. 

– Uheldig signal 

Personalsjef Snorre Gabrielsen i SiT 

vedgår at pensjonsavtalen har skapt 

en særegen situasjon. 

– Det som gjør det litt spesielt 

er at han ikke er pensjonist, men 

faktisk i full jobb. 

Også Maudal selv synes 

situasjonen er spesiell. 

– Jeg hadde ikke i bakhodet 

at det skulle bli sånn, ikke for et 

halvt år siden engang. Egentlig så 

jeg fram til å pusse båt og leve livet 

som pensjonist, men sånn ble det 

altså ikke. 

Maudal har forståelse for at 

saken blir blåst opp i media, og at 

signalene som sendes til studentene 

kan være uheldige. 

– Men slik er avtalen, og det 

må jeg forholde meg til. 

– Temmelig drøyt 

– Hva får du i lønn av NTNU? 

– 720 000 i grunnlønn pluss 

personlig tillegg. 

– Hvor mye utgjør tillegget? 

– Det er ikke snakk om mye. 

Jeg hadde nok tjent det samme 

hvis jeg hadde tatt på meg en 

konsulentstilling eller lignende. 

Dermed mottar Maudal 

nærmere 1,8 millioner årlig. Et 

beløp som er i største laget, skal vi 

tro Velferdstingsleder Sverre Bugge 

Midthjell. 

– Det er jo i utgangspunktet litt 

drøyt. Det må vel kunne sies. 

Midthjell har forståelse for 

at avtalen er gammel, men synes 

Maudal bør vurdere hvorvidt det er 

moralsk å motta pensjon når en er 

i full jobb. 

– Selv hadde jeg i hvert 

fall handlet annerledes, fastslår 

Midthjell. 

Klarert 

Maudal understreker at situasjonen 

er klarert både med NTNU og SiT. 

– Det inngikk i avtalen med 

samskipnaden at jeg sto fritt til 

å engasjere meg i andre foretak. 

Dette skulle godkjennes av SiTledelsen 

på forhånd. Jeg har derfor 

snakket med både SiT-styret og 

NTNU før jeg sa ja til stillingen som 

universitetsdirektør, forsikrer han. 

Samskipnadens nye direktør, 

Knut Solberg, presiserer at det 

årlige millionbeløpet som utbetales 

til Maudal, ikke vil få konsekvenser 

for dagens studenter. 

– Dette er penger som er blitt 

satt av årlig helt siden avtalen ble 

inngått, forklarer han. 

– I det store og hele belaster 

ikke pensjonsavtalen driften vår nå. 

Selv har han ikke fått en like 

gunstig pensjonsavtale som Maudal. 

Fra fylte 62 år vil Solberg motta 67 

prosent av full lønn.UD

Samskipnaden 

brøt loven 

– Vi følte ikke at vi 

var i en posisjon til å 

utfordre konsernstyret, 

sier Sverre Bugge 

Midthjell, leder av 

Velferdstinget. 


ingvill@underdusken.no 


5. februar holdt Velferdstinget, 

studentenes taleorgan overfor 

samskipnaden i Trondheim (SiT), 

suppleringsvalg til konsernstyret. 

– Da Bjørn Bye ble kastet 

fi kk vi beskjed fra daværende 

konserndirektør Per Ivar Maudal 

om at styret måtte være komplett 

før nyttår for registrering i 

Brønnøysundregisteret, og at 

førstevara automatisk rykket opp 

som styremedlem, sier Sverre Bugge 

Midthjell, leder av Velferdstinget. 

Dermed ble samskipnadens 

øverste styre supplert ved internt 

opprykk, ikke ved valg. 

– Velferdstinget fi kk beskjed 

om at det ikke var mulig å velge en 

ny representant uten å kaste Fredrik 

Ødegård, førstevaraen som nå var 

blitt nestleder. 

Ville bevare freden 

– Vi syntes det hørtes rart ut, men 

fi kk soleklare beskjeder om at 

opplysningene stemte. Vi vurderte 

det slik at en ny mistillitserklæring 

ville føre til uro og kaos. 

Dessuten hadde jo Fredrik tillit fra 

Velferdstinget siden han var valgt til 

førstevara, legger Midthjell til. 

Fredrik Ødegård har tidligere 

uttalt til Under Dusken at han 

deler Bye sitt syn på spørsmålet 

om studentfl ertall i Tapirs styre, 

bakgrunnen for Velferdstingets 

mistillitsforslag. 

Styret brøt loven 

Velferdstinget oppdaget imidlertid 

at konsernledelsen hadde tatt 

feil, og at de gjennom å velge 

Ødegård til nestleder, hadde brutt 

aksjeloven. 

– Konsernstyret gikk ut over 

sine fullmakter, sier Midthjell. 

Dermed bestilte Velferdstinget 

og Samskipnaden en juridisk 

vurdering fra SiTs advokat. Han 

konkluderte med at Velferdstingets 

mistanker var berettigede. 

– Det er mulig at vi gjorde 

en feil, innrømmer Midthjell på 

spørsmål om hvorfor dette ikke ble 

undersøkt tidligere. 

– Men vi følte ikke at vi 

var i en posisjon til å utfordre 

konsernstyret. 

Han mener ikke at dette var 

et bevisst overtramp fra styret sin 

side. 

– Jeg tror konsernstyret handlet 

i god tro. Men samtidig har de lang 

fartstid, og de er ansvarlige for sine 

vedtak. Så de er ikke uten skyld, 

mener Midthjell. 

Lar saken ligge 

Per Ivar Maudal er uenig. 

– Jeg og Brønnøysund har ulike 

oppfatninger av reglementet, men 

nå har den juridiske vurderingen 

gått i den retningen, så jeg bøyer 

meg i støvet. 

Maudal mener å ha fulgt 

normale suppleringsregler i saken. 

– Dette er systemet for de 

ansattes representanter i styret, 

som også har ordningen med 

rekkefølgevara. Man antok at det 

samme gjaldt for studentene, sier 

Maudal. 

Midthjell og Velferdstinget har 

ikke rettet noen skriftlig klage mot 

SiT. 

– Denne saken burde ha vært 

ute av verden for lenge siden. 

Halvorsen nestleder 

Åge Halvorsen er etter valget 

blitt konstituert som nestleder i 

konsernstyret til SiT. Han skal sitte 

ut mars. Da er det nyvalg. 

– Jeg kommer til å stille som 

kandidat, slår han fast. 

Halvorsen synes det 

er beklagelig med rotet i 

forbindelse med suppleringen av 

konsernstyret. 

– Men nå er det ryddet opp, og 

vi kan legge det bak oss. 

Halvorsen vil stemme for 

studentfl ertall i datterselskapene til 

SiT.UD 

Rikest i landet 

Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT) går 

igjen med dundrende 

overskudd. Med et 

årsresultat på 50 

millioner var 2003 et 

rekordår for landets 

rikeste samskipnad. 

TEKST: KAROLINE FLÅM 

karolif@underdusken.no 

– Vi har aldri hatt et så godt resultat 

før, sier en fornøyd Else Naustdal. 

Hun er viseadministrerende direktør 

for den pengesterke geskjeften og 

presiserer at årsresultatet er urevidert 

og derfor ikke endelig. 

Normalt budsjetterer 

samskipnaden med et årsresultat på 

10 til 15 millioner. For fjoråret planla 

SiT imidlertid å gå med 34 millioner i 

overskudd. 

– Dette fordi vi regnet med 

at salget av leiligheter på Søndre 

Berg ville skape overskudd, forklarer 

Naustdal. 

Det har det gjort. De 148 solgte 

leilighetene bidro bare i fjor med 27 

millioner til samskipnadskassen. 

– Vi havnet altså 15 millioner 

over siktemål. Det er jo en positiv 

bom, smiler visedirektøren, som 

kan fortelle at samtlige penger fra 

Søndre Berg-prosjektet er øremerket 

studentboligbygging. 

– Nå leter vi bare etter sentrale 

tomter, sier hun. 

Velferd med overskudd 

SiT Velferd, som i utgangspunktet 

ikke skal gå i pluss, har etter 2003 

SAMSKIPNADEN 

UENIGE OM PRINSIPPER: Spørsmålet om studentfl ertall i styrene til SiTs datterselskaper 

var sentralt ved suppleringsvalget til konsernstyret. Fra venstre kandidatene; Øystein 

Fjørtoft, Åge Halvorsen, Fredrik Ødegård og Ola Edvin Vie. 

et overskudd på hele syv millioner 

kroner. 

– Dette skyldes fl ere ting. 

Blant annet kom fl ere studenter til 

byen enn vi hadde estimert. Dermed 

mottok SiT Velferd to millioner mer i 

semesteravgiftsinntekter enn planlagt, 

forklarer Naustdal. 

I tillegg mottar SiT Velferd to 

millioner mer i barnehagestøtte fra 

staten. Hele overskuddet går rett på 

fond, der samskipnaden fra før av har 

tre millioner stående. 

– Semesteravgiften fra 

dagens studenter går altså til våre 

etterkommere? 

– Ja, til en viss grad. Vi er nødt 

til å sikre oss mot dårligere tider, 

svarer Naustdal. 

Vil ikke sløse 

Trondheims studentsamskipnad 

er landets rikeste. I 2002 hadde 

samskipnaden i Tromsø 3,4 små 

millioner i overskudd, Oslo snaue 350 

000, mens Bergen måtte notere et 

underskudd på sviende 1,7 millioner. 

Administrerende direktør Knut 

Solberg, som ved årsskiftet tok over 

roret etter Per Ivar Maudal, er glad 

for å kunne ta over en slik veldreven 

samskipnad. 

– Det viktigste for meg er at 

den ordinære driften går bra. Dette 

må alltid ligge i bunn av det vi 

gjør, som en sikkerhet uavhengig av 

investeringer og renteinntekter. 

– Hvordan vil studentene få merke 

at samskipnaden gjør det bra? 

– Vi skal bruke pengene til å bli 

best – dét er vårt bidrag til Trondheim 

som et godt studiested. Når det er sagt 

er det viktig å ikke bruke opp pengene 

i forhastede prosjekter. Det ville være 

sløsing, avslutter Solberg.UD 


15 

NYHET

NYHET 

HELSEFARE 

Helsefarlige lesesaler 

Studenter med allergi 

eller astmaplager bør 

være oppmerksomme: 

Også i Dragvolls 

lesesaler er det påvist 

fukt og mugg. 

TEKST: LENE MORDAL 

mordal@stud.ntnu.no 

FOTO: EIRIN CATHRINE LADE 

15. januar fortalte Under Dusken 

om muggskader ved Dragvolls 

Café Sito. Problemet er imidlertid 

langt større. Kun bygg ni, elleve 

og tolv på Dragvoll er helt frie for 

muggsoppen. 

Blant annet i deler av lesesalen 

i bygg åtte, den største av fi re åpne 

lesesaler på Dragvoll, er det funnet 

høy forekomst og kraftig vekst av 

muggsopp. 

Overingeniør Elisabeth 

N. Haugen ved Sintef står bak 

muggundersøkelsen som ble 

gjennomført like før jul. Hun 

forteller at det ble funnet skader i 

nesten alle bygg. 

– Bygg fem ble framhevet 

spesielt fordi hele bygget er 

rammet, mens det i andre bygg bare 

er lokale forekomster. 

Uvitende studenter 

Mens ansatte ved de rammede 

arealene er blitt evakuert og 

tilbudt alternative arbeidsplasser, 

er ingen liknende tiltak satt i verk 

Er du plaget av fukt 

og mugg, kan du fort 

bli kasteball i NTNUs 

byråkrati. 

Anne Cecilie Lund og venninnen 

Synnøve Halkjelsvik er begge 

plaget av astma og allergi. Ingen 

av dem er sikre på hvor de kan 

rapportere plager i forbindelse med 

dårlig inneklima. 

– Jeg ville meldt fra hvis jeg 

hadde blitt dårligere etter å ha 

oppholdt meg mye på lesesalen, 

sier Halkjelsvik. 


overfor studentene ved de infi serte 

lesesalene. 

Flere Under Dusken har spurt 

vet ikke engang om at problemene 

strekker seg ut over bygg fem. 

– Jeg visste ikke at det dreier 

seg om fl ere bygg enn kaféområdet, 

forteller student Terese 

Louise Karlsen. 

Selv bruker hun ikke så mye 

tid på lesesalen i begynnelsen av 

semesteret, men synes det er viktig 

at problemene løses. 

– Gå ut av lesesalen 

Hvor langt tid man tilbringer i de 

skadede lokalene er avgjørende for 

eventuelle helseplager, skal vi tro 

overingeniør Haugen. 

– Rapporterte helseplager 

kommer oftest fra fulltidsansatte 

og personer som oppholder seg på 

bestemte områder over lengre tid. 

Det er en klar sammenheng mellom 

tid tilbrakt i soppinfi serte og 

fuktskadede lokaler og helseplager, 

selv om man ikke kan påvise et 

direkte årsaksforhold, forklarer 

hun. 

Ettersom oppholdstid er en 

vikig faktor, anbefaler Haugen at 

personer som har allergi eller astma 

oppholder seg minst mulig i de 

skadede områdene. 

Teknisk sjef Kjell Næsje lover 

at konkrete forbedringstiltak vil bli 

satt i verk. 

– Vi kommer til å utbedre alle 

de aktuelle områdene i tiden som 

kommer, sier Næsje. 

Arbeidet vil trolig pågå til utpå 

høsten.UD 

Usikker ansvarsfordeling 

– Men vi er begge usikre på 

hvor vi kan gjøre dette. 

Rebusløp 

Lund og Halkjelsvik utgjør intet 

unntak. En uformell spørrerunde 

på Dragvoll viser at de færreste 

vet hvor de kan henvende seg ved 

plager grunnet dårlig inneklima. 

– Kontakt instituttet, opplyser 

SVT-fakultetet. 

– Ring HMS-avdelingen, sier 

instituttet. 

Men avdeling for helse, miljø 

og sikkerhet (HMS) er kun ansvarlig 

for NTNUs ansatte. 

Til slutt får Under Dusken 

OVERRASKET: – Muggsopp? På lesesalen? Terese Louise Karlsen 

er overrasket, men glad for at NTNU nå lover utbedring. 

beskjed om at dersom du vil 

rapportere helseplager kan du 

sende en rapport til instituttet og en 

kopi til HMS-avdelingen. 

Ukjent ansvarlig 

Ansvaret ligger imidlertid hos 

Læringsmiljøutvalget som ble 

opprettet i høst. Utvalget består av 

både studenter og ansatte og skal 

ha oppsyn med studentenes fysiske 

miljø. 

– Hvorfor har ikke studentene 

blitt bedre informert om at 

muggskadene har større omfang 

enn bygg fem? 

– Jeg kan ikke svare på hvor 

stort omfang problemet har, sier 

leder for utvalget, Jon Walstad. 

– Rapporten fra Sintef viser 

blant annet at også lesesalen i 

bygg åtte er skadet. Hvorfor er ikke 

studenter, på lik linje som ansatte i 

bygg fem, blitt evakuert? 

– Vi samarbeider med teknisk 

avdeling for å kartlegge hvor stort 

problemet er, og vil vurdere en 

eventuell handlingsplan etter dette, 

svarer Walstad. 

Han oppfordrer alle som 

opplever problemer i forbindelse 

med inneklima til å melde fra til 

Læringsmiljøutvalget.UD

STUDENTBOLIG 

Beskylder Clemet for løftebrudd 

I år vil det bli gitt 

tilskudd til drøye 500 

nye studentboliger i 

Norge. Dette er bare 

halvparten av det som 

er lovet. 

TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 


– Det er altfor lite og et klart brudd 

med de retningslinjene som er lagt 

tidligere, hevder leder Sverre Bugge 

Midthjell i Velferdstinget. 

Retningslinjene han snakker 

om ble i sin tid utarbeidet av 

regjeringen Stoltenberg, og disse 

lover tusen nye studentboliger 

hvert år fram til og med 2005. 

Et samlet storting støttet opp om 

disse planene, men tilskuddet til 

nye studentboliger kuttes med 30 

millioner kroner i 2004. 

Nedprioritert 

Trondheim og Bergen har per i 

dag en studentboligdekning på 

henholdsvis 13,8 og 12,8 prosent. 

Myndighetenes handlingsplan har 

et uttalt mål om en dekning på 20 

prosent. 

– Dette målet er svært viktig med 

tanke på at studentsamskipnadene 

skal være store nok til å kunne 

påvirke boligmarkedet for 

studenter, påstår Midthjell, som ser 

løftebruddet som et klart signal på 

hvordan regjeringen prioriterer. 

Statssekretær Bjørn 

Haugstad i Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UFD) 

innrømmer at nye studentboliger 

står langt nede på prioriteringslista. 

– Målet om en boligdekning 

for studenter på tjue prosent vil 

nås senere enn først planlagt. 

Universitetene og høyskolene har 

fått betydelige tilskuddsøkninger 

som følge av kvalitetsreformen og 

den nye studiefi nansieringen. Alt i 

alt betyr det at nye studentboliger 

ikke blir prioritert så høyt som tusen 

nye boliger, fastslår Haugstad. 

Statssekretæren skylder likevel 

på kostnadsøkninger i de store 

byene når han skal forklare hvorfor 

regjeringen ikke klarer å holde 

løftet. 

– Hvis målet er å få fl est mulig 

studentboliger, kunne man bygget i 

billigere og mindre byer, sier han. 

Salderingspost 

Denne argumentasjonen er ikke god 

nok, skal vi tro velferdsansvarlig Njål 

Bele i Studentenes Landsforbund. 

Også han raser mot det han kaller 

et «løftebrudd» av Stortinget og 

regjeringen. 

– Myndighetene ser 

ikke viktigheten av å ha nok 

studentboliger. På landsbasis er 

det søkt om tilskudd til 3000 nye 

boliger, og da er det altfor lite med 

tilskudd til drøye 500. 2500 i forskjell 

er ganske drøyt, mener han, og er 

ikke nådig med prioriteringene som 

er gjort. 

– Vi ser at studentboliger blir 

brukt som en salderingspost, sier 

Bele.UD 

IKKE NOK: Her bygges det nye studentboliger. Likevel er verken Velferdstinget 

eller Studentenes Landsforbund fornøyde med antallet nye boliger. 

...men UFD lover mer 

Bergen er den 

store vinneren i 

årets tildeling av 

studentboligmidler, 

men til neste år kan det 

være Trondheims tur. 

Av de 528,5 nye studentboligene 

det blir gitt tilskudd til i 2004, er 

Trondheim tildelt 77. Bergen får 

hele 146 nye studentboliger, mens 

Oslo, som har kommet best ut de 

siste årene, kun får tilskudd til 54 

nye boliger. Velferdstingets leder 

Sverre Bugge Midthjell er relativt 

fornøyd. 

– Landsbasis og mangelen på 

boliger i Bergen tatt i betraktning, 

må vi si oss forholdsvis fornøyde, 

sier han. 

Trondheim søkte om tilskudd 

til 250 nye studentboliger, altså 

langt fl ere boliger enn det man 

faktisk får bevilgninger til. 

Statssekretær Bjørn Haugstad 

i Utdannings- og forskningsdepartementet 

innrømmer langt på 

vei at Trondheim og Bergen vil bli 

prioritert ved neste korsvei. 

– Universitetene i Oslo og 

Tromsø har allerede nådd målet 

om en dekningsgrad på 20 prosent. 

Dekningen er viktig, så da kan man 

godt spekulere seg fram til hvilke 

byer som vil komme godt ut senere, 

påpeker han.UD 


17 

NYHET

NYHET 

TRANSIT 

Utdanning bolognese 

Bolognaprosessen fyller fem år. Utdanning i 

Europa skal videre opp og fram. 

TEKST: AMUND AUNE NILSEN 

amundni@underdusken.no 

FOTO: J. LINDGREN, KLASSEKAMPEN 

GRAFIKK: EINAR HALLGREN 

Bologna: pesto, pasta, soltørkede 

tomater. Og utdanning. Den 

italienske byen har gitt navn til et 

utdanningssamarbeid av gigantiske 

dimensjoner. 

FAKTA 

BOLOGNA-ERKLÆRINGEN 

Europeisk prosjekt for å skape et 

felles europeisk område for høyere 

utdanning innen 2010. 

Bologna-erklæringen har seks 

hovedpunkter, som forplikter landene 

til å arbeide for å: 

Utvikle et system med 

sammenlignbare grader 

Utvikle et gradssystem basert 

på to hovedsnivåer (bachelor og 

master) 

Innføre et system med 

studiepoeng 

Fremmer mobilitet i 

utdanningsløpet 

Fremme et europeisk samarbeid 

om kvalitetssikring 

Fremme den europeiske 

dimensjonen i høyere utdanning 

Prosessen omfatter i dag 40 

europeiske land, mer eller mindre 

i rute etter målene. Norge har 

vært med fra starten, og er i dag 

blant landene som har kommet 

lengst i arbeidet. 

Norge skal derfor være vertskap 

for den neste store konferansen i 

prosessen, som holdes i Bergen i 

mai 2005. 


Akademisk byggekunst 

I 1999 samlet utdanningsministre 

fra 29 europeiske land seg i den 

italienske byen Bologna. De 

ble enige om en ambisiøs plan 

for høyere utdanning i Europa. 

Utdanning skal for alvor bli en del 

av det europeiske prosjekt. Europa 

skal bli ett utdanningsområde 

og på sikt få en standardisert 

gradsstruktur. Kvaliteten på høyere 

utdanning skal heves. Det skal 

ikke bare bli lettere, men også helt 

vanlig å ta deler av utdanningen sin 

i et annet europeisk land. 

Deadline for å skape et felles 

europeisk utdanningsområde er 

2010. Det er en lang vei å gå for 

noen land, men kortere for andre. 

Kvalitetsreformens vugge 

Den norske kvalitetsreformen er 

et direkte resultat av Bolognaprosessen. 

Vi har innført 

bokstavkarakterer, to hovednivåer 

(bachelor og master) og satt oss 

mål om utenlandsutveksling. Siden 

kvalitetsreformen nå er innført, 

har Norge derfor blitt kalt «fl inkest 

i klassen» på tilpasning. På kort 

tid har vi innført de viktigste 

prinsippene og ligger derfor 

foran våre naboland. Arbeidet har 

blitt lagt merke til, og er ifølge 

utdanningsminister Clemet en av 

grunnene til at vi har fått ansvaret 

NORGE I TET: Bolognaprosessen er 

et europeisk samarbeidsprosjekt 

for høyere utdanning. Mørk 

blåfarge på kartet indikerer at 

et land har kommet langt for 

å nå de felles målene. Norge 

er, etter innføringen av 

kvalitetsreformen, «fl inkest 

i klassen» sammen med 

Italia og Danmark. 

Etter rapport fra EUs 

informasjonsnettverk 

for utdannng, 

Eurydice.

for prosessens neste konferanse. 

Denne avholdes i Bergen i mai 

2005. 

Europeisk opprustning 

På en nylig offentliggjort liste over 

verdens ti beste universiteter er åtte 

amerikanske. Kun to er europeiske; 

tradisjonsrike Oxford og Cambridge 

University i England. Ingen er 

franske eller tyske. 

Bak Bologna-prosessens 

fi ne ord som utveksling, 

dynamikk og mobilitet, ligger en 

konkurransetankegang. Europeiske 

læresteder skal stå bedre rustet i 

konkurransen mot omverdenen. 

Britene åpner nå for 

at universitetene kan 

begynne å ta mer 

skolepenger. Jon Hustad 

tror skolepenger på sikt 

vil komme også i Norge. 

Det britiske parlamentet vedtok 

nylig å tredoble studieavgiftene i 

Det gjelder å kapre ikke-europeiske 

studenter og professorer til 

kontinentet samt å holde våre egne 

her. Hvis ikke får man aldri den 

kvaliteten man håper på, og Europa 

sakker akterut kunnskapsmessig. 

Kan øke forskjellene 

Til tross for alt snakk om 

standardisering, tror Morgenbladetjournalist 

Jon Hustad at Bolognaprosessen 

kan øke de kvalitative 

forskjellene på utdanning i Europa. 

For når utdanningen i Europa får en 

felles standard, blir det mye enklere 

å rangere universitetene. 

– Det blir lett å se hvilke 

– Regn med skolepenger i Norge 

Storbritannia. Fra og med 2006 vil 

universitetene kunne ta opptil 3000 

pund (37 000 kr) årlig i skolepenger 

fra studentene. 

– Blair gjør dette for å 

opprettholde kvaliteten på britiske 

universiteter, hevder Morgenbladetjournalist 

Jon Hustad. 

Tredobling i studentantall 

Mens 13 prosent av britene tok 

høyere utdanning i 1979, lå nivået 

på 45 prosent i 2003. Staten bruker 

SKOLEPENGER PÅ SIKT: Det britiske parlamentet har nylig åpnet for en tredobling 

av studieavgiftene. Morgenbladet-journalist Jon Hustad tror vi på sikt må regne med 

skolepenger også i Norge. 

universiteter som er gode og ikke. 

De beste universitetene vil da ta seg 

bedre betalt. 

Elite i Europa 

I USA har man en rekke 

universiteter inne på den eksklusive 

topp ti-listen. Felles for alle er høye 

skolepenger og elitepreg, men til 

gjengjeld kvalitet i alle ledd. 

Det er akkurat dette Tysklands 

forbundskansler Gerhard Schröder 

ønsker seg. Tyske universiteter er 

ikke dårlige, men landet ønsker 

seg et kunnskapsmessig fyrtårn 

som kan trekke studenter og fagfolk 

til Tyskland. Han vil ha et «tysk 

den samme ene prosenten av brutto 

nasjonalprodukt på utdanning. 

Selv om økonomien har vokst, er 

det ikke nok til å dekke opp for 

økningen i studenttallet. Dermed 

står det mye mindre penger bak 

hver student, og undervisningen 

blir dårligere. 

– Da har staten to muligheter: 

Enten må de øke bevilgningene 

til utdanning og betale dyrt. Eller 

så må man la universitetene ta 

skolepenger for å opprettholde 

kvaliteten, mener Hustad. 

– Høyere utdanning er 

ikke lenger et elitefenomen i 

Storbritannia, men noe «alle» tar. 

Storbritannia en døråpner 

– Storbritannia er nok en døråpner 

for resten av Europa. 

Han hevder at et samfunn 

trenger et visst utdanningsnivå, 

men ett sted går grensen. På sikt 

tror han ikke det går an å ha en 

modell som tilbyr høy utdanning til 

alle som vil, men ikke nødvendigvis 

har evner. 

– Min spådom er at våre barn 

vil måtte betale skolepenger. 

Norge ser til Blair? 

Norske politikere har tradisjonelt 

tatt mye etter det engelske 

sosialdemokratiet. Leder Trond 

Enger i Norsk studentunion (NSU), 


TRANSIT 

Harvard» innen få år – på nivå med 

de beste i USA. Og Storbritannias 

statsminister Tony Blair har 

allerede varslet at de beste britiske 

universitetene skal bestå og styrkes. 

Jon Hustad tror norske 

politikere følger utviklingen med 

argusøyne. Tanken er å samle mer 

ressurser og kompetanse og dermed 

styrke et nasjonalt sentrum for 

akademia. 

– Hvis utdanningsminister 

Kristin Clemet hadde fått avgjøre 

dette alene, ville vi fått et 

eliteuniversitet også her til lands. 

På sikt vil det trolig tvinge seg fram 

uansett.UD 

håper ikke norske politikere vil 

følge Tony Blair denne gangen. 

– Politikerne har et valg, 

hevder Enger. 

Han mener at vi i 

utgangspunktet har ulike 

ordninger. I Norge betaler vi over 

skatteseddelen, mens britene 

betaler mer direkte. NSU-lederen 

synes ikke vi bør tilbake til tiden da 

fl ere gode hoder ikke hadde råd til 

å ta utdanning. 

– Vi vil kjempe mot innføring 

av studieavgifter og ønsker lik rett 

til utdanning. Det er et kjennetegn 

ved den norske velferdsstaten, 

poengterer Enger. 

Lite politisk støtte 

– I dag er vel politikerne enige om 

at vi ikke skal ha skolepenger. Men 

i et lengre tidsperspektiv er det ikke 

så sikkert hva som skjer, sier NSUlederen. 

Det siste halvåret har det vært 

mye snakk om den nye loven for 

høyere utdanning i Norge. Enger og 

NSU ønsker at Stortinget skal fastslå 

at høyere utdanning skal være 

gratis, det såkalte «gratisprinsippet». 

Punktum. 

– Jeg håper vi får en klart 

formulert lov, som avviser 

muligheten til å la universitetene ta 

egenbetaling.UD 

19 

NYHET

NYHET 

KRONIKK 

CARL I. HAGEN 

FORMANN, FRP 

Ja til språkfrihet 

FREMSKRITTSPARTIET HAR GJENNOM 

en årrekke stått i bresjen 

for å få bort den tvungne 

sidemålsundervisningen i skolen. 

Senest i mai 2003 fremmet vi forslag 

i Stortinget om å innføre valgfritt 

sidemål i grunnskolen og den 

videregående skolen. Dessverre 

stod vi alene om dette forslaget 

da til og med Høyre, som tidligere 

har vært vår eneste våpendrager i 

denne saken, stemte imot forslaget. 

Det var trist å registrere at de også 

i denne saken lot KrF bestemme 

retningen. Vi er dessverre så altfor 

vant til i Norge at politikerne 

skal bestemme over oss og ta 

beslutninger på våre vegne som 

vi strengt tatt burde få anledning 

til å ta selv. Vi tar til takke med det 

som blir tilbudt, og fi nner oss i det 

meste. Barn blir tildelt en skoleplass 

uten å ha valgmuligheter, bestemor 

blir plassert på et sykehjem som 

kommunen har plukket ut til 

henne, og vi godtar at politikerne 

pålegger oss å lære to skriftspråk 

som er svært like, for å nevne noe. 

SIDEMÅLSUNDERVISNINGEN I DEN norske 

skolen var valgfri til å begynne 

med. Utviklingen mot en tvungen 

sidemålsundervisning for alle gikk 

gradvis, og dette ble innført i 

forbindelse med ungdomsskolens 

inntog på slutten av 1960-tallet. 

Reform-94 gikk i realiteten enda 

lenger, da denne lærerplanen 

innenfor norskfaget ikke på noe 

punkt skiller mellom krav til 

hovedmål og sidemål. En del mener 

at dette er en kamufl ert sidestilling 

av målformene, noe jeg kan være 

tilbøyelig til å være enig i. 

I et demokrati er det viktig at 


politikerne lytter til folket. I saken 

som gjelder sidemålsundervisningen 

er det imidlertid Norges mållag som 

totalt dominerer debatten og får 

gjennomslag for sin argumentasjon. 

Dette viser også standpunktet til 

de andre partiene som ikke tør å 

sette seg opp imot Norges Mållag 

og etterkomme et fl ertall av norske 

elevers ønske om å slippe en 

tvungen sidemålsundervisning. 

Undersøkelser har vist at over 70 

prosent av elevene mente det burde 

være eksamen bare i hovedmålet. 

Jeg støtter dette synspunktet fullt ut! 

Det er meningsløst at vi skal bruke 

tid, og ikke minst ressurser, på å 

avholde eksamener i to skriftspråk 

som er svært like. 

FLERE UNDERSØKELSER som har blitt 

offentliggjort knyttet til norske 

elevers lese- og skriveferdigheter 

sammenlignet med elever fra andre 

land, viser at norske elever har 

middelmådige resultater. OECDrapporten 

som kom ut i 2001, og 

som blant annet tok for seg 15åringers 

lese- og skriveferdigheter 

sammenlignet med elever i 34 andre 

land, viste at norske elevers lese- og 

skriveferdigheter er middelmådige. 

Dette er uholdbart da vi som nasjon 

går nye tider i møte, der oljen 

gradvis vil ha mindre å si for den 

totale verdiskapningen i Norge. 

Da må vi, slik jeg ser det, satse på 

eksisterende og nye næringer som 

er kapital- og kunnskapsintensive. 

Norske arbeidere i industrien blir 

allerede i dag utkonkurrert på lønn 

av arbeidere i lavkostland. Samtidig 

sørger politikerne i de andre 

partiene for at rammebetingelsene 

for næringslivet i Norge er for dårlig, 

blant annet gjennom høye skatter 

og avgifter, sammenlignet med 

‘‘ 

Det er meningsløst at vi skal bruke 

tid, og ikke minst ressurser, på å 

avholde eksamener i to skriftspråk 

som er svært like 

rammebetingelsene næringslivet 

har i en del konkurrerende land. 

For å kunne skape og leve av 

kunnskaps- og kapitalintensive 

næringer, må vår skole være blant 

de beste i verden. Også innenfor 

skolesektoren har vi kommet inn 

i en global konkurranse, om de 

kloke hodene og de gode skolene. 

Undersøkelsen som jeg refererer 

til ovenfor viser at bokmålselevene 

gjør det bedre enn nynorskelevene. 

Jeg mener de middelmådige 

resultatene som norske elever 

har prestert i ulike internasjonale 

tester viser at det er behov for at 

elevene kan konsentrere seg om ett 

skriftspråk i den norske skolen, og 

således bare ha opplæring i enten 

nynorsk eller bokmål. I tillegg til 

at det kan virke forvirrende å ha 

opplæring på to skriftspråk, er det 

også ressurskrevende i form av 

tid og penger. Selvfølgelig ønsker 

Fremskrittspartiet, som er opptatt 

av frihet for enkeltmennesket, at 

det skal være mulig for elevene å 

velge sidemål som valgfag. I tillegg 

skal den muntlige opplæringen 

i sidemål ivaretas gjennom den 

ordinære undervisningen i norsk. 

Vi vil ha bort tvungen sidemålsstil 

og tvungen sidemålseksamen. 

Våre synspunkter på dette området 

støttes fullt ut av språkprofessor 

Finn Erik Vinje som understreker 

nødvendigheten av at elever i 

første rekke får bruke tiden og 

kreftene på å konsentrere seg om 

sitt hovedmål. 

SKOLENS ØKONOMISKE SITUASJON har 

vært et hett tema ved de siste 

valgene. Etter min mening er 

skolens primæroppgave å sørge for 

at elevene kan lese, skrive og regne 

etter ti års skolegang. I dag går en 

av fem elever ut av skolen uten å 

kunne lese og skrive godt nok til 

å kunne greie seg uproblematisk 

i forhold til å fylle ut skjemaer, 

søknader osv. Da er det viktig å 

bruke tiden som er til disposisjon i 

skolen på en effektiv og god måte. 

Dette betyr for meg at elevene må 

få mer tid på å utvikle sitt eget 

hovedmål som tidligere nevnt. 

Undersøkelser viser at elever 

med nynorsk som hovedmål er mer 

positive til sidemålsundervisning 

enn elever med bokmål som 

hovedmål. Ivar Aasen var selv av 

den oppfatning at tvangsinnføring 

av nynorsk ikke var veien å gå.

Også han var, i likhet med meg, 

positiv til valgfrihet for den enkelte 

i forhold til språkopplæringen. 

Tvangsopplæring er ikke positivt, 

men heller en kime til å produsere 

negative følelser og holdninger mot 

språket. 

Det er slik jeg ser det rart 

at Norges Mållag bruker så mye 

tid og ressurser på å motarbeide 

at sidemålsundervisningen skal 

gjøres frivillig. Jeg kan ikke skjønne 

hvordan de kan tro at det å påtvinge 

elever å lære et språk de ikke ønsker, 

er med på å styrke nynorskens 

stilling. Snarere tvert imot. Ved at 

sidemålsundervisningen ble gjort 

frivillig ville de som virkelig er 

interessert i nynorsk få lære dette, 

noe jeg tror ville vært positivt for 

språkformen. 

JEG ER AV DEN oppfatning at alle i 

hovedsak forstår både bokmål og 

nynorsk. De fl este greier også å 

skjønne de mange ulike dialekter 

vi har i vårt land. I NRK mener jeg 

det bør være journalistenes eget 

språk som brukes, og at det må 

legges vekt på vedkommendes 

faglige dyktighet og ikke språkform 

ved ansettelser. Jeg mener generelt 

at alle som arbeider i media 

må ha mulighet til å bruke den 

språkformen som er naturlig for 

den enkelte. I tillegg er jeg av 

den oppfatning at de som jobber 

ved offentlige kontorer og etater 

skal kunne bruke det språket som 

de fi nner naturlig når de besvarer 

henvendelser. Dette innebærer 

blant annet at jeg ville akseptere at 

svaret jeg får fra et offentlig kontor 

er på nynorsk, selv om brevet jeg 

opprinnelig sendte var på bokmål. 


KRONIKK 

Det er dette som er valgfrihet for 

den enkelte når det gjelder hvilket 

språk en ønsker å benytte seg av. 

Jeg er ikke tilhenger av at staten og 

politikerne skal inn og diktere og 

tvinge elever til å lære å bruke et 

skriftspråk som de ikke har noen 

interesse av. Jeg ønsker heller ikke 

at voksne mennesker skal tvinges 

til å bruke et skriftspråk de ikke 

ønsker i det daglige. Jeg ønsker 

at det enkelte individ på et fritt 

grunnlag skal kunne lære og bruke 

den språkformen som den enkelte 

er komfortabel med. 

21 

NYHET

CHRISTIAN SKARE STENDAL 

DEBATTANSVARLIG 

Under Dusken ønsker å skape debatt 

rundt det som angår studentene i 

Trondheim. Har du en mening du 

ønsker å dele med resten av byens 

studenter, er dette stedet for å 

ytre den. 

For å gi rom for alle, begrenses 

lengden på et innlegg til 3000 tegn. 

Korte kommentarer og replikker 

begrenses til 1800 tegn. 

Innlegg kan sendes til: 

meninger@underdusken.no 

Om Rådmannens 

kulturpolitikk 

For å gjøre en lang historie kort; 

mitt innlegg som en lett indignert 

kommunalråd Aase Sætran Hovland 

svarte på i siste Under Dusken, ble 

trykket altfor sent av Under Dusken. 

Det ble innsendt før sosialistene 

hadde lagt fram sitt budsjett, men 

redaktøren valgte likevel å trykke 

innlegget tross at hun hadde vært 

i kontakt med undertegnede og fått 

beskjed om at det var «gått ut på 

dato». Hovland er selektiv med sin 

historiefortelling, men det får jeg la 

hvile i denne omgang. 

Stikkord: Vi arvet og betalte 

regningen for moroa sist gang Ap 

styrte byen... 

Nå gjenstår det å se om gleden 

er like stor for de tusenvis av 

studenter som får økt husleie som 

følge av den ekstreme økningen i 

eiendomsskatten som sosialistene 

gikk inn for i Trondheim. Også økt 

kultursatsing må nemlig fi nansieres. 

Stian Gårdsvoll 

Bystyrerepresentant (H) 

Høyres Studenterforening i Trondheim 

RETTEN TIL ET GODT STUDIEMILJØ: – Kravene til forsikring på institusjonene tar lite 

hensyn til for eksempel at studentene kan skade seg på lærestedet, skriver Anne C. 

Gjærende studiemiljø 

At soppinfi sering er oppdaget 

for en tid siden på Dragvoll er jo 

gammelt nytt, men i et annet lys 

er dette kimen til en interessant 

problemstilling: Hva slags rettigheter 

har egentlig studentene 

i forhold til studiemiljøet ved 

institusjonene? Norsk studentunion 

har ikke tenkt til å la det spørsmålet 

gå i glemmeboka med det første. 

Studentenes rettigheter i 

samband med studiemiljøet på 

institusjonene skal ivaretas av en 

rekke forhold. Dels omtalt i lov 

om universitet og høgskoler (§44), 

i tillegg fi nnes én setning i lov om 

samskipnader (§3) som i stor grad 

sier det samme som innledningen i 

førstnevnte lov. Til sammen utgjør 

dette halvannen A4-side med tekst. 

Arbeidsmiljøloven benyttes i den 

grad det «passer». (Lov om universitet 

og høgskoler, §44, del 6.) Det kan 

jo ha uheldige konsekvenser for 

studentene, som tross alt har den 

dårligste lovgivningen i ryggen. 

Dessuten utgjør de ansattes krav til 

arbeidsmiljø en del av regnestykket. 

Dette betyr at lovgivningen er svært 

spredd, til dels mangelfull og 

uoversiktlig for den jevne student 

og institusjonen som sådan. 

Også kravene til forsikring av 

institusjonene tar lite hensyn til for 

eksempel at studentene kan skade 

seg på lærestedet. Derfor skapte 

man i sin tid et slags utvalg som 

kontinuerlig skulle evaluere og 

etterse studie- og læringsmiljøet 

på institusjonene. Akkurat nå er 

utvalgene i en endringsfase. 

Læringsmiljøutvalget (LMU) skal 

være et organ satt sammen av både 

studenter og ansatte. Studentene 

skal ha halvparten av plassene i 

utvalget samt utvalgslederplassen 

hvert annet år. Så langt ser dette bra 

ut. Gruppen har meldeplikt overfor 

institusjonens styre, men styret har 

ingen forpliktelser til å følge eller 

høre på det utvalget kommer fram 

med. Det vil si at i krysningspunktet 

mellom en mangelfull og 

uoversiktlig lovgivning og et utvalg 

uten sanksjonsmyndigheter, kan 

man ende opp med at studentenes 

læringsmiljø blir noe man utbedrer 

dersom man føler at det kan 

prioriteres økonomisk. Læringsmiljø 

er altså en salderingspost. 

Den nasjonale koordineringen 

av LMU-enes virksomhet skulle 

en gang i tiden ivaretas og følges 

opp av Nasjonalt kontaktforum 

for læringsmiljø (NKFL). Kontaktforumet 

er nå nedlagt. Ansvaret er 

overtatt av Universitet- og høgskolerådets 

studieutvalg. Utvalget har 

allerede store og tunge oppgaver i 

sektoren og har ennå ikke fått noe 


MENINGER 

mandat, retningslinjer eller andre 

grunnleggende forutsetninger for 

at LMU-ene skal kunne koordineres 

og ledes ordentlig. Studieutvalget 

har vel ikke heller noen særlig 

kunnskap om verken hva jobben 

innebærer eller hvordan den 

bør løses. I mellomtiden nyter 

de forskjellige institusjonenes 

læringsmiljøutvalg en ensom 

tilværelse uten viten om hva som 

skjer og beveger seg ellers i landet. 

Det er altså vanskelig å vite hva som 

er lokale og hva som er regionale 

eller nasjonale problemer. 

Norsk studentunion prøver nå 

å ta initiativ til å bedre kunnskapen 

om LMU-enes virk somhet og 

sette fokus på student enes totale 

læringsmiljø. Det kommer til å 

skje gjennom en konferanse som 

vil fi nne sted i Oslo 9. og 10. 

februar. Der kommer vi til å prøve 

å fi nne løsninger for både nåtiden 

og framtiden så LMU-ene får den 

plassen de fortjener og har krav på 

i læringsinstitusjonen. Det er viktig 

at noe skjer raskt så vi kan få brukt 

læringsmiljøutvalgene til det de 

egentlig er ment for: å ta vare på 

ditt læringsmiljø. 

Anette C. Pettersen (nestleder) 

og Marte B. Barmoen (velferdsansvarlig) 

i Norsk studentunion. 

23 

NYHET

NYHET 

MIN STUDIETID 


SIRI M. KALVIG 

33 ÅR 

METEOROLOG 

HOVEDFAG I GEOFYSIKK FRA 

UNIVERSITETET I BERGEN, 

MED SPESIALISERING INNEN 

METEOROLOGI 

– Hvorfor meteorologi? 

– Jeg har alltid likt realfag, men grunnen til at jeg 

valgte akkurat geofysikk er at det var et veldig godt 

miljø for det i Bergen. Dessuten har jeg bestandig 

vært fascinert av mysterier og metafysikk, og det 

er det mye av innenfor meteorologien. Der er det 

fortsatt en del mysterier igjen. 

– Hadde du en stormfull studietid? 

– Jeg syntes det var kjekt mens jeg studerte, 

men nå når jeg er gift og har jobb, hus og barn, 

framstår jo studietiden som veldig kjekk med tanke 

på den friheten man har. Nå som jeg ikke er ung 

og lovende lenger, forstår jeg at studietiden er en 

virkelig spesiell tid som man bør nyte. 

– Hva var det viktigste du lærte i studietiden? 

– Det er vanskelig å svare på. Det å studere er en 

vokseprosess. Alt er egentlig interessant bare man 

lærer mye om én ting. Det viktige er å lære noe i 

det hele tatt, og at man klarer å arbeide og sette 

seg inn i ting. 

– Hva gjorde du på fritida? 

– Jeg drev med ballett og var med i fekteklubb, men 

etter hvert fi kk jeg jobbe både med å presentere 

været i TV2 og som meteorologfullmektig, og 

da fi kk jeg ikke lenger tid til sånne «vanlige» 

fritidssysler. 

– Hva er de beste minnene? 

– Jeg har minner fra noen veldig gode fester 

ved geofysisk institutt. Og sånne deilige a-haopplevelser 

rett før eksamen. 

– Og de verste? 

– Å lese tungt stoff. Du føler du alltid kan bli bedre 

og har hele tiden lesepresset hengende over deg. 

Jeg forsto aldri helt at det jeg gjorde faktisk var et 

ærlig, godt arbeid. Når du begynner i jobb har du 

liksom virkelig produsert noe når dagen er over. 

Det føles på mange måter bedre. 

– Har du en solskinnshistorie fra studietiden? 

– Jeg skrev hovedfagsoppgaven min på 

forskningsskipet «Lance». Vi lå og tok prøver 

nordøst for Spitsbergen. Oppe i Arktis traff vi 

masser av isbjørner og greier; det var et minne 

for livet. 

– Har du et godt tips til dagens studenter? 

– Følg magefølelsen. Med noen utdanninger er det 

vanskelig å få jobb, men er det noe du brenner for, 

så gjør det. Ta heller de praktiske utfordringene 

etterpå. 

Av Vegard Eide Dall 

MENINGER 

Likestilling eller 

kvinnesyting? 

Kanskje var det ikke noe å hisse seg opp over. 

Kanskje var jeg bare trøtt og grinete da jeg leste 

notisen. Men like fullt var formuleringen direkte 

usmakelig! 

«Jenter får minst» lyser mot deg som en 

rettferdighetens kampsak, kjempende for 

kvinners rettigheter i samfunnet. I løpet av to 

setninger blir jeg servert at selv om jenter utgjør 

fl ertallet av norske utenlandsstudenter, mottar 

de mindre studiestøtte enn guttene! «Hva? Er det 

virkelig mulig at kjønnsdiskriminering stikker så 

dypt?» var min første tanke. Forskrekket leser 

jeg videre og fi nner til min store overraskelse ut 

at dette slett ikke er snakk om diskriminering, 

Samfundet svarer 

I Under Dusken nummer 2 stod det et 

leserinnlegg av Hege Bastholm. Hun kritiserer 

prioriteringene rundt bygging av nytt 

inngangsparti til Strossa. 

Jeg har lyst til å kommentere dette innlegget 

for å berolige studenter med behov for spesiell 

tilpassing med at de ikke er glemt. Som Hege 

sikkert kan se neste gang hun passerer Strossa 

og Samfundet, er en ny rullestoladkomst på 

plass via Puben. Dette har vært planen helt 

fra starten av prosjekteringen av Strossa. 

Beklageligvis har det tatt noe tid før denne 

ble ferdig. Adkomsten til huset er dermed den 

samme i dag som før utbyggingen. 

Rettferdighet 

De fant til slutt Saddam 

og viste ham fram som trofé, 

så ingen i denne verden 

skulle få unngå å få se. 

Litt skjegget, pjusk og slitt 

var gubben de viste på bildet. 

Han sitter i harde avhør nå, 

det melder en Pentagon-kilde. 

Men tro nå ikke kjære bror 

at det er rettferdighet du har sett. 

Det fi nnes kun en «justis» på jord 

og det er den sterkestes rett. 

Rettferdighet avler ingen makt 

og makt gir ikke rettferdighet. 

Det er som en slags arvesynd 

og noe hver martyr vet. 

Jan-Fredrik Laskerud 

men støtte etter behov! Gutter studerer på 

dyrere læresteder enn jenter og har behov for 

mer studiestøtte, noe lånekassen tydeligvis tar 

hensyn til. 

Til forfatteren av notisen, som jeg helst 

ikke vil vite kjønnet på, vil jeg bare si: Synes 

du virkelig dette er en god måte å fremme 

likestilling på? Ved å latterliggjøre kampen for 

kvinners rettigheter med slik syting? Syting over 

en sak som faktisk viser seg, så langt jeg kan se, 

å være kjønnsnøytral. 

Kanskje var jeg bare litt trøtt da jeg 

leste notisen, men likevel var den usmakelig 

nok utført til at min sympati for kvinners 

likestillingskamp fi kk seg en ripe. Du aner ikke 

hvor mye du ødelegger for dem som faktisk 

kjemper for en seriøs sak. 

Håkon Hole 

I tillegg kan jeg nevne at i 

fengselstomtprosjektet, som forventes å være 

ferdig om cirka to år, er rullestoladkomst til 

Samfundet ytterligere forbedret. En vil da 

ha tilgang til omlag 70 prosent av offentlige 

arealer uten behov for hjelp av andre. Nytt 

handicaptoalett er også en prioritert oppgave 

og vil forhåpentligvis bli gjennomført i løpet 

av året. 

Jeg håper derfor at dere fortsetter å bruke 

Samfundet og ser frem til å gi dere bedre 

forhold i tiden som kommer. 

Eirik Sæther 

Leder av Studentersamfundets 

byggekomité 

Plutselig er nynorsk diskusjonstema 

igjen. Er det syting nynorskbrukerne 

bedriver? Les artikkelen på side 13 og 

kronikken på side 20 i dette nummeret. 

Har du en mening, send den til oss: 

meninger@underdusken.no

Hvorfor vil ingen ha Rais Boneza 

som hybelboer? 


25 

REPORTASJE

REPORTASJE 

BOLIGDISKRIMINERING 

Bill.mrk.: 

Utlendinger uønsket 

Det er ikke lett å få seg leilighet i Trondheim dersom du ikke ser 

«norsk» ut. En ny lov tar sikte på å stoppe diskrimineringen på 

boligmarkedet. 

TEKST: NITA STEINUNG 

OG JOSTEIN IHLEBÆK 


FOTO: EIVIND H. FISKERUD 

HVER DAG TAR RAIS BONEZA Klæburuta til Trondheim. 

Muligens skal han på norskkurs. Kanskje skal 

han på biblioteket for å studere eller møte 

forfattervennene sine for å diskutere litteratur. 

Han skulle gjerne ha sluppet bussturen. Men 

etter to måneders intens boligjakt i Trondheim 

har han fått nok. Nå har han slått seg til ro med 

en kommunal gård Klæbu. 

– Ingen i Trondheim ville ha meg som 

leietaker. Jeg visste ikke at folk var så redde for 

fremmede. Ser jeg virkelig så skummel ut? spør 

Rais Boneza mens han peker på ansiktet sitt og 

smiler bredt. Han ser virkelig ikke skummel ut. 

Men han har heller ikke blå øyne. 

FOR ETT ÅR SIDEN kom han til Norge gjennom FNs 

program for fl yktninger. Han avbrøt studier i 

gresk, latin, fi losofi og jus da han og familien 

måtte fl ykte fra Kongo fordi faren jobbet i den 

politiske opposisjonen i det borgerkrigsherjede 

landet. Første stoppested var Klæbu. Fort fi kk 

Rais lyst til å fl ytte inn til byen. 

– Det er ingenting i Klæbu. Ingen personer 

å diskutere med, ingen aktiviteter å ta del 

i. Jeg vil gjerne kunne utvikle meg, sier 24åringen 

og trekker frem en bok fra bagen 

sin. Det er en diktsamling han skrev under 

fl ukten fra hjemlandet. Han er en aktiv poet 

og billedkunstner. Mens han lette etter et 

bosted fl yttet han midlertidig inn hos en norsk 

kunstnervenn i sentrum, som hjalp til under 

boligjakten. 

– Når jeg ringte på leiligheter sa de ofte at 


det allerede var utleid. Dersom kameraten min 

ringte på de samme leilighetene, viste det seg 

ofte at de var ledige likevel. 

Hvis Rais fi kk komme på visning ventet fl ere 

hindringer. 

– Etter å ha sett meg, sa folk alltid at de 

måtte tenke seg litt om. Jeg hørte aldri noe 

mer fra noen av dem. En gang var det en som 

spurte hvor jeg skulle få penger fra. Jeg ga alle 

detaljer om inntektene mine som jeg får gjennom 

lånekassen, men hørte likevel ikke noe mer, 

sukker Boneza. 

1. JANUAR I ÅR BLE DET FORBUDT å diskriminere 

på bakgrunn av hudfarge, trosbekjennelse, 

språkkunnskaper eller homofi l legning ved utleie 

eller salg av bolig. Politisk rådgiver Roger Iversen 

i Kommunal- og regionaldepartementet forteller 

at loven bare er den første dominobrikken i 

en rekke nye tiltak regjeringen ønsker å sette i 

gang for å bekjempe rasisme og diskriminering. 

Men diskriminering på boligmarkedet fi kk 

førsteprioritet. 

– Mye diskriminering foregår i det 

skjulte, men vi vet at mange opplever dette i 

boligsektoren. Derfor er det en viktig begynnelse 

i arbeidet mot rasisme, mener Iversen. Han har 

hørt om mange tilfeller der innvandrere rett og 

slett ikke makter å fi nne seg boliger. 

– Og hvis man ikke har et bosted, blir 

det vanskelig å delta i samfunnslivet forøvrig, 

påpeker Iversen. 

Rådgiveren tror at en slik lov kan bli 

vanskelig å håndheve, men at det er mer enn en 

lov. Det er et viktig signal om at rasisme ikke er 

akseptert. 

– Vi er helt avhengige av at folk som 

opplever diskriminering rapporterer inn. På den 

måten blir konsekvensene ved å bryte loven 

tydeliggjort, sier Iversen. 

– Går ikke loven ut over utleiernes rett til å 

velge leietaker? 

– Boligutleiere har fortsatt mulighet til selv 

å velge hvem som skal bo hos dem. Men nå må 

man ha en annen begrunnelse enn hudfarge eller 

språkferdigheter for å nekte noen å leie hos seg, 

sier Iversen. 

– EN LOV ER UBRUKELIG, sier Rais mens han rister 

på hodet, setter seg frem i stolen og slår ut med 

hendene. 

– Loven kan bare straffe folk. Den kan ikke 

forandre menneskenes holdninger. Det må vi 

gjøre selv. Myndighetene må reevaluere hele 

fl yktningepolitikken. Det er opp til mannen i 

gata å være mer åpen. Vi er ikke så forskjellige 

fra dere nordmenn, sier Rais. 

Mens Rais føler seg forbigått og diskriminert 

på bolimarkedet, forteller statsautorisert 

eiendomsmekler Johs Andresen i Maja Eiendom 

AS om en annen virkelighet. 

– Money talks. Bullshit walks, sier han på 

bredt trøndersk. 

Maja Eiendom AS driver med salg og utleie 

av bolig i Trondheim. Etter 17 år i bransjen har 

han aldri vært med på at utlendinger er blitt

diskriminert på boligmarkedet. 

– Jeg har ikke grunnlag for å si hva 

som skjer i andre fi rmaer, men jeg tror 

ikke eiendomsbransjen er mer rasistisk enn 

andre sektorer. Det eneste vi bryr oss om er 

betalingsevnen til leietakeren. Vi bryr oss ikke 

om hudfarge eller religion. Hvis man ikke 

kan betale, får ikke engang verdens beste 

nordmann leie hos oss. Kan du betale, er jeg 

helt likegyldig til om personen kommer fra 

Bosnia, Oslo eller Iran. Vi har faktisk færre 

problemer med innbetaling fra innvandrere 

enn nordmenn, sier Andresen. 

Han har jobbet i fi re forskjellige fi rmaer, 

og det eneste salget han har hatt visse 

betenkeligheter ved, er da naboen var en 

tidligere dømt pedofi l. Heldigvis slapp han å ta 

stilling til saken, da det ikke ble noe salg. 

– Hvorfor tror du denne loven spesifi kt 

dreier seg om boligbransjen? 

– Å ha et sted å bo er det mest omfattende 

primærbehovet. Det er helt essensielt når det 

gjelder å være en deltaker i samfunnet, mener 

han. 

– Det innføres jo lover i hytt og vær. Jeg 

tror ikke denne loven nødvendigvis er laget for 

å stoppe noe som foregår nå. Jeg tror heller 

den er innført for å ha en preventiv virkning. 

I prinsippet er dette en god lov. Men den er 

kanskje ikke så enkel å håndheve. 


– MAN KAN IKKE LOVREGULERE folks preferanser. 

Det dreier seg om hvem du skal ha boende FRUSTRASJON: Det er vanskelig å gå på visning etter visning når alle sier de skal på tenke på saken og ingen ringer tilbake. 


27 

REPORTASJE

REPORTASJE 


i kjelleren din, sier advokat Anders Leisner i 

Huseiernes landsforbund. 

Han representerer private utleiere som driver 

i liten skala, og tror ikke at diskrimineringsloven 

vil gjøre noe nytte for seg. 

– Hvordan skal man bevise diskriminering 

dersom noen andre får leiligheten? Det blir ikke 

så lett, mener Leisner. 

Selv har han ikke opplevd å bistå i saker der 

huseiere er anklaget for diskriminering. 

– Men det er et problem for visse 

samfunnsgrupper å skaffe bolig. Likevel er det 

litt vanskelig å se for seg hvordan en slik lov skal 

fungere for vår kategori 

av utleiere, sier Leisner. 

Men Ronald Craig 

er ikke enig. Han er 

stipendiat ved Senter for 

menneskerettigheter ved 

Universitetet i Oslo og 

tror at loven kan ha stor 

effekt. 

– For det første vil loven virke 

holdningsskapende. Videre gir den folk en 

mulighet for erstatning dersom det er mulig 

å legge fram bevis på dikriminering. Denne 

rettssikkerheten er veldig viktig, sier Craig. 

Han ser imidlertid at loven kan være 

vanskelig å håndheve. For det er nettopp dette 

med bevis som er det store problemet. 

– Dersom du ringer og får beskjed om at 

rommet allerede er utleid, men fi nner ut etterpå 

at det er ikke det, vil jeg anbefale å ta kontakt 

med Senter mot etnisk diskriminering. De kan 

bistå i en eventuell rettssak, sier Craig. 

FAKTA 

DISKRIMINERING I BOLIGMARKEDET 

Andel mennesker som noen gang er nektet å leie eller 

kjøpe bolig på grunn av innvandrerbakgrunn, etter 

nasjonalitet. 

I alt 

Jugoslavia 

Tyrkia 

Iran 

Pakistan 

Vietnam 

Sri Lanka 

Somalia 

Chile 

Ja, helt sikkert 

Ja, har mistanke 


‘‘ 

20% 40% 60% 

Kilde: Levekår blant innvandrere 1996 

Foreløpig har loven mot diskriminering 

blitt inkorporert i lov om borettslag, lov 

om boligbyggelag, husleieloven og lov om 

eierseksjoner. Til høsten skal Stortinget behandle 

et forslag til helt ny lov mot diskriminering. Den 

vil dreie seg om diskriminering på grunnlag av 

etnisk opprinnelse og religiøs overbevisning på 

alle samfunnsområder. Den vil dermed favne 

bredere enn bestemmelsene i boliglovene. Craig 

satt i utvalget som utarbeidet lovforslaget og har 

store forventninger. 

– Det er en veldig høy terskel for å gå til 

rettssak. Men en selvstendig diskrimineringslov 

Når jeg ringte på leiligheter sa de at de 

allerede var utleid. Hvis kameraten min ringte 

var det ledig likevel Rais Boneza om bolijakten i Trondheim 

vil få knyttet til seg et håndhevingsorgan. Å gå til 

et organ på lik linje med med likestillingsombudet 

vil ha en lavere terskel, tror stipendiaten. 

SIDEN SENTER MOT ETNISK DISKRIMINERING (SMED) 

ble opprettet 1999, har de hatt 41 saker som har 

omhandlet diskriminering ved utleie og kjøp av 

bolig, samt fl ere tilfeller av trakassering og skade 

på eiendom. 

– Men det er vanskelig å fastslå hvor mange 

som opplever diskriminering i løpet av et år. 

Målinger er bare så gode som målestokken 

man bruker, og vi trenger klart fl ere ressurser 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

1999 2000 2001 2002 

Antall henvendelser 

om diskriminering 

i utleiemarkedet til 

senter mot etnisk 

diskriminering. 

til å fange opp de reelle tallene, sier SMEDs 

Christopher Gambert. 

I 2002 ble bare én sak rapportert inn i 

forhold til utleie av bolig. Dette ser han på som 

toppen av det berømte isfjellet. Mange vil aldri 

fi nne ut at de er blitt utsatt for diskriminering. 

Andre har kanskje utviklet en høy terskel for hva 

de gidder å bry seg om etter mange år med åpen 

eller skjult diskriminering. 

– Men de som opplever dette bør kontakte 

oss, oppfordrer han. 

– Vår erfaring er at utleiere ofte bruker 

subtile måter å diskriminere på. Det kan dreie seg 

om høyere depositum 

eller husleie. Ellers 

kan man si at 

leiligheten allerede er 

utleid når den ikke er 

det. Da kan utleieren 

samtidig oppleves 

som hyggelig og 

omsorgsfull samtidig 

som den som ønsker å leie ikke fatter mistanke. 

I tilfeller der utleier sier rett ut at han ikke liker 

sånne typer mennesker, er det selvfølgelig lettere 

å fange opp. 

RAIS TRÅLET BYEN på langs og tvers i to måneder. 

Han kunne ikke benytte seg av kameratens 

gjestfrihet lenger. Da fi kk han tilbud om å ha 

tilholdssted på en hytte i bymarka. Men det var 

vinter og kaldt og til slutt uutholdelig å være der. 

Rais ga opp og vendte nesa mot Klæbu igjen. 

Der bor han nå i en kommunal leilighet. 

– Det bor bare utlendinger her, og dette er

ikke et utviklende miljø. Dette huset er som et 

miniatyr av Afrika med konfl ikter som bare er 

fl yttet fra et sted til et annet. Jeg har prøvd å 

fi nne en annen plass å bo i Klæbu også. Uten 

å lykkes. 

Det er kveld i Klæbu, og gatene er stille. 

Leiligheten til Rais ligger ikke langt fra sentrum 

og er nyoppusset og fi n. Et helt all right sted 

å bo. Dersom man ønsker å bo i Klæbu. Og 

dersom man ikke bor der fordi det ikke var mulig 

å fi nne en leilighet i Trondheim. 

– Da jeg var i Trondheim gjorde jeg mye. Jeg 

møtte mange forfattere og foreleste om demokrati 

på en folkehøyskole. Jeg vil bare ha mulighet til 

å utvikle meg selv. Jeg vil ha mulighet til å vise 

fram det jeg skriver, sier Rais. 

Det er også dette han jobber med daglig; å 

la fl yktninger få utfolde seg kunstnerisk. Han er 

leder av TAP Refugee Project, et internasjonalt 

prosjekt som lar fl yktninger få muligheten til å få 

uttrykke seg kunstnerisk. 

RAIS SETTER SEG VED DATAMASKINEN og skriver ut 

en artikkel han skrev etter han kom til Norge. 

Den handler om det han opplevde før han forlot 

Kongo og som fl yktning i Rwanda, Uganda og 

Burundi. Nå jobber han med en ny artikkel. 

Researchen driver han fortsatt med. Den handler 

om hvordan det er å komme til Trondheim som 

innvandrer. 

– Man tror man skal være fri når man kommer 

hit, men så blir jeg fanget i et hus i Klæbu. Jeg er 

sjokkert over det som har møtt meg i Trondheim. 

Mange nordmenn har rasistiske tendenser. De 

viser det bare ikke så tydelig.UD 

MYE LEDIG: 

– Utleiemarkedet er 

ikke presset. Likevel 

opplever mange med 

fremmedkulturell 

bakgrunn å få avslag. 



29 

REPORTASJE

REPORTASJE 

PORTRETT 


JAKOB SVERRE LØVSTAD 

24 ÅR 

FINNFIGHT CHAMPION 2003 

STUDERER DATATEKNIKK 

Med vilje av stål 

Å seire mann mot mann er den ultimate opplevelsen. Nest 

etter mors sjokoladekake, selvfølgelig. 

TEKST: ANJA DANIELSEN STABELL 

anjadani@underdusken.no 

FOTO: BIRGER JENSEN 

‘‘ 

Jeg ser på det å vinne mann 

mot mann med få regler som 

den ultimate seieren 

Jakob Sverre Løvstad er freefi ghter og spik spenna 

gæren. Det sier i hvert fall lagkameratene. I 

november i fjor ble han skandinavisk mester i No 

Holds Barred (NHB) i Turku, Finland. Samtidig 

skriver fi ghteren fl ittig på masteroppgaven 

i datateknikk og innrømmer en fortid som 

vestkantgutt. 

– Jeg er oppvokst på Frogner i Oslo og var 

en skikkelig nerd før jeg begynte med fi ghting. 

Jeg tror nok at de som har vokst opp med meg 

ser på meg som en tykkfallen, liten luring som 

sitter og spiller data og rollespill og synes det er 

gøy. Ikke akkurat den som er ute med damer og 

sånt. Jeg begynte vel til en viss grad med dette 

for å vise dem at de tok feil. Men primært driver 

jeg med fi ghting fordi jeg synes det er vanvittig 

gøy. 

Det var foreldrene til den en gang så 

tilbaketrukne gutten som for 13 år siden fi kk 

det for seg å sende sønnen på judotrening. De 

kjente en instruktør. Men mor og far hadde nok 

ikke regnet med at deres lille øyensten skulle 

ende opp med å 

drive freefi ghting på 

profesjonelt nivå. 

– Nei, mamma 

sender meg av og til 

en tekstmelding og 

spør om jeg ikke bare 

kan slutte med det her 

nå, smiler han og ser 

ned på hendene sine som ligger foldet i fanget. 

Jakob er glad i sin mor, men han er også glad i å 

vinne mann mot mann. 

MAN SNAKKER ALDRI OM TAP i fi ghtingmiljøet. 

– Jeg må totalt utelukke muligheten for å 

tape. w og at jeg kommer til å vinne dagene før 

en kamp, ellers går det skikkelig galt. Jeg må 

tenke at når Rocky kan, da kan jeg og. 

For før kamp går det gjerne i nettopp Rocky 

eller Braveheart for å få den rette mentaliteten. 

Skulle det likevel ende med tap, kommer 

grinebiteren fram. 

– Jeg ser på det å vinne mann mot mann 

med få regler som den ultimate seieren, den 

mest ærefulle måten å vinne på. Denne type 

kamp har jo folk drevet med siden steinalderen. 

Men da blir naturligvis det å tape en kamp den 

ultimate måten å tape på. Jeg er en veldig dårlig 

taper – hater virkelig å tape. Det er vel derfor 

jeg trener så hardt. Heldigvis har jeg bare tapt én 

kamp hittil, sier tjuefi reåringen beskjedent, men 

synlig stolt. 

Etter å ha vunnet kamp i København i 

helgen, er det på sin plass med en «rolig uke». 

Skjønt, «rolig» vil si fem treningsøkter i stedet 

for ti. En uke uten trening? Uaktuelt. Denne 

treningsnarkomanen går på veggen etter bare 

noen dager uten sin deilige løpetur klokka sju 

om morgenen. 

– Det er mye bedre å spise frokost etter å ha 

tatt seg en løpetur, bedyrer Jakob. 

– Det gjelder å alltid være bedre trent enn 

motstanderen. Hvis jeg er ute og trener mens 

motstanderen sover, vil jeg automatisk dra 

fordel av det. Å trene gjør meg dessuten klar i 

hodet. Hvis jeg ikke trener går det faktisk ut over 

skolearbeidet. Og det er jo ingen andre som er 

våkne under forelesningene, argumenterer han, 

smiler innvendig, skjønner at denne fi losofi en 

ikke er den mest utbredte blant studenter, og 

legger til: 

– Vi er nok ikke helt normale, men vi er i 

hvert fall godt trent. 

ANABOLE STEROIDER OG ANNEN DOPING er et fristende 

alternativ til løpeturen før frokost for mange 

freefi ghtere. Det er utbredt i miljøet, og lett 

å slippe unna med. Dårlig økonomi gjør at 

deltakerne sjelden testes. 

– Bruker du dopingmidler selv? 

– Nei, jeg absolutt hater det. Det verste er 

jo at alle i miljøet vet hvem som går på noe og 

hvem som ikke gjør det, og likevel blir bare 

veldig få tatt. Jeg har gått mot noen skikkelige 

stereoidklumper i ringen og det er et slit, ass. 

Men det gir en desto bedre følelse å vinne mot 

en du vet har jukset, smiler NHB-mesteren. 

Problemet er ikke treningen. Problemet er 

maten. Det blir ikke mye grandis og cola på 

fi ghtere, heller proteinshaker og rent kjøtt. Det 

vanskeligste er å holde seg unna sjokolade. 

– Jeg er utrolig glad i søtsaker. Når jeg trener 

til en kamp og absolutt ikke kan spise søtsaker, 

er sjokolade omtrent det eneste jeg tenker på. I 

forkant av mesterskapet i Finland i høst tok jeg 

til meg bare salat og vann i en uke for å gå ned i

REPORTASJE 

PORTRETT 

vektklasse. Da ville jeg nok omtrent gitt livet mitt 

for mors sjokoladekake. 

Godtegrisen gikk ned elleve kilo på få uker 

og vant kampen, men vil gjøre alt for å unngå 

en liknende situasjon i framtiden. Han har derfor 

blitt en god kokk, slik at den sunne maten i det 

minste smaker best mulig. 

«STRIKING VIKING» ER TILNAVNET Jakob har fått av 

sin amerikanske trener. Det er The Striking Viking 

de kjenner ham som, de som er med ham på 

kamp. Det såkalte corner-crewet. Medstudentene 

på datateknikk på Gløshaugen, derimot, kjenner 

en helt annen person. Hovedpersonen selv liker 

å være en mann av motsetninger. 

– Det er nok omtrent umulig for de 

som er i corner-crewet mitt å forestille seg 

at jeg sitter et eller annet sted og skriver 

en smånerdete oppgave i datateknikk med 

masse små intellektuelle morsomheter, ler 

den selvutnevnte nerden. 

Men heller ikke de som er med Jakob 

på kamp, møter en aggressiv person. 

– Frister det aldri å sette på plass folk som 

ypper på byen? 

– Slik jeg ser det er det bare folk som er 

usikre på seg selv som starter bråk på byen. Jeg 

trenger ikke bevise noe for meg selv eller andre, 

annet enn det jeg beviser når jeg er i ringen. Det 

å drive med freefi ghting gir en utrolig selvtillit, så 

det er omtrent ingen fi ghtere som er innblandet 

i bråk utenfor ringen. Selv de mest drita fulle 


‘‘ 

NHB-utøverne jeg har sett på byen, har aldri endt 

opp i slåsskamp. Det ville bare vært barbarisk av 

meg å gå rundt og bråke på byen, sier vikingen. 

Fortsatt usedvanlig rolig, der han sitter og venter 

på å få trene. 

FROGNERGUTTEN LIKER IKKE Å SKADE FOLK. Men i 

ringen, når nesten alt er lov, må man regne med 

både å skade og å bli skadet. En måte å vinne på 

er å kvele motstanderen. Det vil si; kvele ham til 

han gir seg. 

– Det er viktig å huske på at du selv kan 

avslutte kampen når som helst ved å gi signal 

til dommeren om at du gir deg. Så hvis du ikke 

er helt dum, gjør du jo det før noen knekker 

Det er kjempeviktig at alle 

forteller meg at jeg er best 

armen din eller kveler deg. Men kort sagt dreier 

freefi ghting seg om å få en av motstanderens 

kroppsdeler til å gå i en retning den ikke skal 

gå. Så det er klart det blir litt skader. Og det er 

noen få fi ghtere som lever etter den fi losofi en at 

de ikke gir seg før noe er ødelagt. Men jeg vil 

heller gi meg og kunne gå til kamp igjen neste 

uke, enn å brekke armen og ikke få trent på et 

halvt år, forklarer datastudenten med den største 

selvfølgelighet. 

DEN VERSTE SKADEN han har pådratt seg i ringen er 

hjernerystelse. Men selv om freefi ghting har rykte 

på seg for å være en sport med svært høy risiko 

og mange skader, er ikke The Striking Viking 

redd for å gå i ringen: 

– Freefi ghting er faktisk statistisk sett en 

idrett med lite skader. Det er mye mer skader i 

for eksempel fotball og slalåm. I andre idretter er 

det liksom litt mer tjo hei og så faller man på et 

kne og så er det slutt. Mens vi er mye mer obs 

på kroppen vår. Vi vet hvor mye vi tåler og vi vet 

at det innebærer en viss risiko å gå inn i ringen. 

Dessuten kan vi som sagt avslutte kampen når 

som helst hvis vi kjenner at ting begynner å gjøre 

virkelig vondt, forklarer han. 

BERG-OG-DALBANE PÅ TIVOLI er noe av det 

den ellers så modige fi ghteren er mest 

redd for. 

– Jeg hater å ikke ha kontroll. Det å 

bare overlate ting til tilfeldighetene på en 

måte, er noe jeg absolutt ikke liker. Jeg 

kan godt fl y et jagerfl y, men vil helst ikke sitte 

på, hvis du skjønner hva jeg mener. 

Minst mulig overlates til tilfeldighetene. 

Med en vilje og en utholdenhet av de sjeldne, 

forbereder han seg så godt som overhodet mulig 

til alt livet har å by på. Det være seg en kamp, 

en eksamen eller et godt måltid. Etter å ha levert 

masteroppgaven i juni, drar datastudenten til 

Thailand for å trene thai-boksing. Det gjelder å 

alltid ligge ett steg foran.UD

REPORTASJE 

BLEKKSPRUT 

Ikkje veit eg, hva jeg vet 

TEKST: RANNVEIG WINDINGSTAD 

windings@underdusken.no 

FOTO: VEGARD STOLPNESSÆTER 

– Har du vore på tjino, sa du? 

– Nei, jeg sa jeg har vært på kino. 

– Eh, var det ikkje det eg sporde 

om? 

– Nei, du spurte om jeg har vore på 

tjino. 

– Jammen, eh, ja. 

– Jeg vil gjerne bli korrekt sitert. Bare 

fordi du prater nynorsk, skal ikke det gå 

ut over meg. 

– Hæ? 

Dette kunne vært en samtale 

mellom Carl I. Hagen og Valgerd 

Svarstad Haugland. Kanskje i lunsjkøen i 

stortingskantina. 

Komunikasjon mellom mennesker er 

aldri lett. Særlig ikke i Norge. Vi har 

dialekter som i andre land ville bli 

karakterisert som forskjellige språk. Og vi 

har to forskjellige skriftspråk, selv om vi 

påstår at vi bare har ett muntlig. Er det rart 

man sier hæ? 

«Hæ?», sa Carl I. Hagen da han så at 

Vårt Land hadde sitert ham på nynorsk. 

– Eg ønskjer å verta korrekt sitert, sier 

Carl til Dag og Tid. Eller mest sannsynlig 

sa han: «Jeg ønsker å bli korrekt 

sitert.» Nynorskfolk murrer: Skal alle 

nynorskjournalistar tvingast til å skriva 


bokmål? Nei, sier Carl. Alle skal bli sitert på den målformen de 

selv bruker. Vill jubel i stua og hurra meg rundt. Alle som vil ha 

obligatorisk sidemålsundervisning gnir seg i hendene over at de 

har fått enda et argument for saken sin. 

Men den gang ei. 

– Me ynskjer at den skriftlege sidemålsundervisinga skal 

vera friviljug, skriver Dag og Tid. Eller; vi ønsker at den skriftlige 

sidemålsundervisningen skal være frivillig, sier Carl. 

Alle skal kunne skrive begge deler. Man behøver bare ikke 

å lære det. Genialt. 

Jeg gnir meg litt i ørene. Selv om jeg har fått servert 

forslaget på både bokmål og nynorsk, er jeg fortsatt litt usikker. 

Kunnskap uten læring, er det mulig? 

– Ja, sier Carl. Og smiler skjelmsk. På bokmål. Og hvis Carl 

sier det er slik, på bokmål, så må det jo være korrekt. For det er 

viktig å være korrekt, sier Carl. Kjempeviktig. Det er derfor han 

må bli sitert på bokmål. 

Det handler om nyanser, ikke sant? Det sier nemlig Carl: «Av 

og til vil det vera nyanseskilnader mellom bokmål og nynorsk.» 

Det sto i Dag og Tid, men det er jo bare tull. For det han sa 

var jo «av og til vil det være nyanseforskjeller mellom bokmål 

og nynorsk». Du ser vel forskjellen? Nyanser er viktige. Bare 

tenk på forskjellen mellom «halvteit» og «helteit». Alle skjønner 

jo at «eg veit ikkje» har en litt annen betydning enn «jeg vet 

ikke». Står det i avisa at Carl sier «eg veit ikkje», kan folk tro 

at han er en udannet bonde, fullstendig uvitende om alt som 

foregår bortenfor hans eget jorde. Hvis derimot det korrekte 

«jeg vet ikke» kommer på trykk, vil vi med en gang skjønne at 

det her er snakk om en velutdannet verdensmann som har fått 

et fullstendig idiotisk på siden-spørsmål 

fra en ignorant journalist som burde vite 

bedre enn å plage den store politiker med 

slike trivialiteter. 

Det høres da ut som om det å bli korrekt 

gjengitt på sin egen målform skal være 

for mye forlangt. Det er viktig å bevare 

nyansene i språket. Jeg prøvde en gang 

å fortelle en vits som jeg hadde hørt av 

en venn fra Kirkenes. Det ble ikke det 

samme på østfolding. Jeg innrømmer det. 

Når venninna mi sier «satanpule» er hun 

en eksotisk nordlending. Når jeg sier det 

er jeg rett og slett ufi n, og folk rynker på 

nesa. 

Men nynorskundervisning? Ærlig 

talt. Journalister kan da skrive. Det 

er da bare å skrive ned det folk sier. 

Korrekt. Carls visjon er den ultimate 

liberale norskundervisningen. Vi lærer 

bokstavene, så snakker vi og skriver 

ned det vi sier. For avisenes del vil det 

bli en revolusjon for den sannferdige 

journalistikken. Leserne vil med en gang 

vite nøyaktig hva det var Rita Ottervik 

mente da hun sa «æ veit itj». Hun sier tross 

alt ikke «jeg vet ikke». 

Ikke væit jæi. Men «hæ?», det skjønner 

heldigvis alle.

FOTO: HANS INGE BERG 

Herrene i Glucifer begynner å dra på 

åra. På scenen ter de seg fortsatt som 

vårkåte guttunger. SIDE 44 


35 

KULTUR

KULTUR 

LEDER HIPHOPFESTIVAL 

Naturlig utvalg 

i praksis 

Opptaket til Samfundets interne gjenger er en god 

målepinne når man skal lodde studenters vilje 

til å engasjere seg. Selv om håndfast materiale 

er vanskelig tilgjengelig, og mange av gjengene 

holder sine søkertall hemmelige, er det lett å 

spore en nedgang til de tunge vervene. For å 

ikke skremme bort studenter, roper man etter 

studiepoeng for utenomfaglig innsats. Dette tror 

jeg ikke er veien å gå. 

Ideen bak idealistisk arbeid er nettopp ønsket 

om å gjøre en forskjell. Ikke å tilegne seg goder 

andre ikke har. Engasjementet blekner i sin glans 

i det øyeblikk det utføres til egen vinning. Derfor 

gavner verken økonomisk eller faglig honorering 

engasjementet. Det skaper snarere et system som 

tar utgangspunkt i at idealismen ikke fi nnes. 

For å ta en forklarende sammenligning; 

ønsket om å adoptere et barn skal springe ut fra 

et brennende ønske om en familie. Adopsjonen 

skal ikke være et resultat av at en ser barnebidrag 

som et gunstig økonomisk tilskudd. Målet, at et 

foreldreløst barn får et nytt hjem, innfris, men 

middelet er på ingen måte helliggjort. 

I de andre store studentbyene som Oslo, 

Bergen og Tromsø har man som praksis at blant 

annet verv i studentmediene er lønnet. Noe 

tilsvarende har vi ikke her. Likevel ble Trondheim 

i en fersk undersøkelse kåret til Norges beste 

studentby, med et knusende forsprang på de tre 

andre universitetsbyene. Er det ikke nettopp det 

uselviske frivillige engasjementet som gjør oss 

absolutt unike? Om det er en bastion som burde 

verne om idealismen, er det nettopp det frivillige 

engasjementet. Også av oss – bestanddelene i den 

mye omtalte glasurgenerasjonen. 

I mine øyne fungerer fraværet av et organisert 

belønningssystem som et kjærkomment fi lter. 


Samfundet skr 

Fire legendariske artistnavn gjester Storsalen i Samfundet. 

Samtidig. Midt i mars snur et celebert utvalg av hiphopens gudfedre 

Trondheim på hodet. 

TEKST: BIRGER EMANUELSEN 

birgere@underdusken.no 

FOTO: PRESSE 

– Dette er utvilsomt det største og viktigste som 

har skjedd i norsk hiphop-historie. Jeg har ikke 

fått sove siden jeg fi kk vite at det kom til å skje. 

Både Rakim, KRS-One og Kool Kieth på samme 

scene i Norge er helt ufattelig fett, sier Torstein 

Holen alias Trepan. Han er blant annet festivalsjef 

for 2xH og Norwegian Hiphop Awards. 

I tillegg kommer hardcore-rapperne fra 

Cypress Hill. Med radiohiter som «Insane in 

the Brain» og «Throw Your Set in the Air», stiller 

latino-gangsterne sterkt i klassen for hiphopartister 

med internasjonal fanskare også utenfor 

hiphop-miljøet. 

Og selv om navnet kanskje ikke automatisk 

ringer en bjelle, er Rakim et navn med historisk 

sus. Rakim må sies å være blant raphistoriens 

første og største poeter, og blir omtalt som 

«guden i gamet». Gjennom sin langvarige 

karriere har han vært hovedinspirator for blant 

annet NAS, Jay Z og Tupac. For kjennere er 

denne mannen rapens kanskje største stjerne, 

og var hovedbestanddel i den legendariske 

gammelskole-duoen Erik B & Rakim. 

Hiphopens gullalder 

– Rakim og KRS-One er hiphopens svar på Bob 

Dylan og John Lennon. Vi må prøve å få folk 

til å forstå hvor stort dette er for Trondheim, 

forklarer Holen. 

På sin nyeste soloplate, Kristyles, kaller 

KRS-One publikummet til seg for å fortelle 

om hiphop-ideologi og viktigheten av musikk 

som et opprørets medium. KRS-One blir omtalt 

som hiphop-ideologiens sjefsfi losof og en av 

sjangerens gudfedre. I sangen «How Bad Do 

You Want It» fra samme album, omtaler han seg 

som «hiphop's spiritual leader» og understreker 

sin misjon med tekstlinja «you know I'm the 

philosopher». KRS-One har også vært hiphopens 

hovedtalsmann overfor en bransje som ikke tar 

rap på alvor, og er i dag en av personene som 

yter mest respekt fra fra hiphopmiljøet verden 

over. 

Et annet stort navn er Ultramagnetic MC's. 

Sammen med NWA og Public Enemy rager 

denne rapgruppen blant hiphopens pionerer. 

Gruppen var blant annet de første som samplet 

og spilte James Brown live. Frontmann Kool 

Kieth er fortsatt en av de mest innovative 

kunstnere innen sjangeren og mer grisete i 

kjeftamentet enn Howard Stern. 

Trondheim representerer 

Christian Larsen er bookingansvarlig for 

Storsalen og innrømmer at arrangementet er 

ambisiøs satsing fra Samfundets side. 

– Vi tar en stor risiko ved å arrangere dette, 

men når vi får muligheten til å sette opp noe så 

stort, kan vi jo ikke si nei. 

Likevel tror han arrangementet vil trekke til 

seg studentmassen. 

– Jeg tror vel at de aller fl este har et forhold 

til Cypress Hill og KRS-One. Men at folk fl est 

ikke kjenner igjen resten av navnene ser jeg 

ikke på som noe problem, men heller en 

mulighet til å introdusere nye artister for dette 

publikummet, avslutter Larsen. 

Konsertene er første del av hiphop-festvalen 

2xH, som for første gang skal arrangeres på 

Samfundet. I tillegg til internasjonale storheter, 

kommer Trondheims over- og underskog mannsterke 

med navn som Fremmed Rase, Shogunz, 

Badspit, Tre vise menn, Kloakksystemet, DJ OP 

og Nemesis.UD

iver musikkhistorie 

GULLALDEREN INN I 2004: The Golden Era Hiphop Tour disker opp med 

Cypress Hill, KRS-One (bildet) og hiphop-guden Rakim. Byens største 

hiphop-event gjennom tidene kommer til Samfundet midt i mars. 

HIPHOPFESTIVAL 


37 

KULTUR

KULTUR 

LITT PÅ SIDEN 

Avholdskampanje 

Jeg vil gjerne komme med en advarsel. En advarsel 

til dere som ikke ble med til Åre. Dere heldige og 

tapre som klarte å stå imot gruppepresset. Ikke la 

dere lure. 

– Var det gøy i Åre eller? vil du høfl ig og 

ydmykt spørre. 

Kongene og dronningene av fornøyelsens 

Mekka vil dra interne spøker på latterkrampenivå. 

Du vil ikke forstå hva som er morsomt. En følelse 

av utestenging og mindreverd vil slå deg i magen. 

Fatt mot. Hold ut. 

Åre er ingen langvarig rus. Finn aldri på å la 

deg lure. 

Tror du på historiene? At prektige Per hadde 

seg med og spiste opp en snasen svenske midt på 

dansegulvet. Hvordan sjenerte Siri tråkket bestemt 

på tærne til sikkerhetsvakten på afterski. Med 

plastikkstøvler. 

De påståtte sjefene av skibakken og Åres 

uteliv er langt fra villere enn deg. Det totale anarki 

og komplette kaos skyldes ene og alene kong 

Alkohol. Lånekassepengene er sugd ut av dem 

omtrent slik: 

En formiddagsjäger er verdt et tøft arr på 

haken. Forklaring: 

– Gutsa litt hardt på et hopp vettu... 

Realitet: Særdeles mislykket stagedive på 

afterski. 

Ti fl asker Sambuca er verdt en hel skole klasse 

som hopper bukk nakne på en stor parkeringsplass. 

20 folkøl er verdt: 

– Faen, husker du han som sovna i 100 graders 

badstu og lå i sitt eget piss dagen etter? Fy faen, 

ass. Det er så jævlig humor. 

En fl aske Koskenkorva er verdt heftig rotings 

med en 37 år gammel svensk jagerfl ypilot som 

dagen etter viser seg å være bussjåfør. 

Pengene går til Systembolaget. Klassekameratene 

dine hamstrer i tillegg ost, snus og 

løsgodis så harrybegrepet får en ny dimensjon. 

Solidariteten med norsk næringsliv er like 

fra værende som skolebøkene. 

Det er forkastelig. Det er null kontroll. Det er 

moro som kulminerer i fylleangst. Samvittighet like 

ødelagt som et par skisåler etter fem dager med 

bakfyllkjøring. 

Om et par dager vil de trygle om kantinediskusjon 

over et mer allment tema. Nå er det 

opp til deg, som ikke har en hjerne sløvet ned 

av ukeslang meningsløs moro, å dra dem opp av 

møkka. Ellers vil denne samtalen gå på repeat: 

– Jeg har ikke åpnet en pensumbok ennå. 

– Begynner å bli stressa, ass. 

– Får ikke åpnet den helvetes boka. 

– Hvor lenge er det til Åre neste år? 

Det er lettere å la være å prøve enn å slutte. 

Hvis ikke drar du igjen. År etter år til Åre. Tro meg, 

medstudent: ikke la deg lure. 


Konkurshora 

KVALITETSREFORMEN 

Frykter 

kvalitetsreformen 

Kvalitetsreformen får skylda 

for mye. Kan den også stå 

bak sviktende rekruttering til 

gjengene på Samfundet? 

TEKST: CAMILLA KILNES, HILDE FOSSANGER 

OG MERETE JENTOFT SIRNES 


FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN 

Høsten 2003 kom kvalitetsreformen med 

full styrke og utløste en debatt vedrørende 

tidsrom til utenomfaglig engasjement. Ville 

målet om kontinuerlig mappeevaluering 

under veis i studieløpet til fordel for en stor 

avsluttende eksamen kollidere med Samfundets 

tidskrevende engasjement? 

– Kraftig nedgang vil komme 

– Vi har merket en liten nedgang de siste fem 

årene. Det er en trend, sier Erik Fjermestad, 

leder for en gjeng på Samfundet. 

– Hvorfor tror du antall søkere har 

minsket? 

– Jeg er ganske sikker på at kvalitetsreformen 

vil føre til en kraftig nedgang. Den stiller større 

krav til studentene ved at det legges opp til 

mer jevn fordeling av arbeidet, tror Fjermestad. 

Han var fornøyd med årets opptak, men frykter 

fortsettelsen. 

– Kvalitetsreformen vil gi kraftigere 

inn virkning senere. Det er for tidlig å merke noen 

store forandringer ennå, spår Fjermestad. Han 

tror faget Studenter i ledelse kan kompensere 

for litt av frafallet siden man kan få studiepoeng 

gjennom å ta på seg en funksjonærstilling. 

– Sterkere prestasjonspress 

– Reformen kan ha skremt bort noen potensielle 

søkere. Noen føler sterkere prestasjonspress 

studiemessig, og det har blitt en større risiko 

å engasjere seg utenom studiene, sier leder 

Margrethe Assev i styret ved Studentersamfundet 

i Trondheim. Hun tror fl ere studenter føler at 

sikkerhetsnettet er borte. 

– Det har blitt vanskeligere å ta opp og 

forbedre fag, samtidig som Lånekassa straffer de 

som ikke klarer studiene på normert tid. Dette 

gir store konsekvenser for de som vil gjøre 

mer enn bare å sitte på skolebenken, forteller 

STUDENTMAGNETEN 

MISTER KRAFTEN: 

Flere gjenger frykter 

at kvalitetsreformen 

skal ha innvirkning 

på gjengopptaket. 

Assev, som presiserer at nedgang kan skyldes 

tilfeldigheter. 

– Søkertallet hos gjenger varierer fra 

sem ester til semester. 

Krise i resten av Norge 

Cathrine Lindblom, presseansvarlig for en av 

de store gjengene, forteller at resten av student- 

Norge har hatt problemerer generelt med 

rekruttering til frivillige foreninger. 

– Jeg har vært på landssamlinger der folk 

fra ulike studentersamfunn har vært samlet, og 

de har vært livredde. Samfundet i Trondheim 

har en såpass sterk posisjon at søkermassen 

uansett vil være stor. Resten av Norge regner 

med krise når kvalitetsreformen slår inn for 

fullt. 

– Fryktet dere kvalitetsreformen? 

– Vi diskuterte det på forhånd, og vi trodde 

at den skulle føre til færre søkere, men det har 

vært normalt, sier Lindblom. 

Studentmediene hardest rammet 

Studentmediene har hatt færre søkere til årets 

gjengopptak enn foregående semestre. 

– Man kan spekulere i om det har en 

sammenheng med kvalitetsreformens inntog, 

sier Ingrid Høsøien Indseth, leder for Student 

TV. 

Også programansvarlig Filip Eidsvåg i 

Studentradion har merket svikt i rekrutteringen. 

– Studentene blir pålagt jevnlig arbeidsmengde 

og tette innleveringsfrister. Reformen 

gjør det vanskelig å avse den tid det faktisk 

kreves, sier Eidsvåg. 

Redaktør i Under Dusken, Erlend Engh 

Brekke, kan bekrefte at det gikk trått før man 

fi kk inn nok søknader. 

Det er liten tvil om at kvalitetsreformen 

er fryktet og at det kan være med god grunn. 

Men der noen gjenger har problemer med 

søknadsmassen, er det også noen som har 

opplevd en vekst i antall søkere. De kunstneriske 

gjengene, og spesielt korene, kan skryte av fl ere 

interesserte enn de hadde foregående år.UD

TEKST: ANJA DANIELSEN STABELL 

anjadani@underdusken.no 

– Jeg har inntrykk av at enkelte gjenger på 

Samfundet rekrutterer nye medlemmer på 

altfor interne grunnlag, sier leder Arnstein 

Fiskum i Studentparlamentet på HiST. Han 

understreker at han ikke kan snakke på vegne 

av alle studentene og at Samfundet er en 

unik kulturinstitusjon som han ønsker et godt 

samarbeid med. 

– Men dette kan være en av årsakene til at 

enkelte HiST-studenter og studenter ved NTNU 

som ikke kjenner folk i gjengene, ikke prøver å 

søke seg til noen gjeng i det hele tatt. En student 

fra NTNU sa for eksempel til meg en gang at 

hun satt med det inntrykket at det var viktigere 

å være venn med noen i en gjeng på Samfundet 

enn å være dyktig, hvis du ville bli tatt opp som 

medlem, forteller Fiskum. 

Han får støtte av nestleder Pål Tore Vedeld i 

Studentparlamentet, som kan fortelle at han selv 

er blitt prøvd rekruttert til en Samfundet-gjeng 

uten å ha søkt. 

Samfundet svarer 

Leder av Samfundet, Margrethe Assev, stiller seg 

uforstående til Fiskums anklager. 

– Jeg har ikke oppfattet at Samfundetgjengene 

har et slikt rykte på seg. Hvis de 

har det, vil jeg avkrefte ryktet her og nå. 

Nye medlemmer blir tatt opp på bakgrunn 

av interesse og kunnskap, ikke etter hvor 

godt man kjenner miljøet fra før, hevder hun 

med sikkerhet. Videre avslører Assev at HiSTstudenter 

faktisk har en fordel akkurat når det 

gjelder gjengopptak: 

– HiST-søkere stiller spesielt sterkt. 

Samfundet har internt oppfordret gjengsjefene 

– Rekrutterer 

på interne 

grunnlag 

Lederen av studentparlamentet 

på HiST frykter at rykter 

om opptakskriterier hindrer 

studenter i å søke seg til 

Samfundet-gjengene. 

til å rekruttere høyskolestudentene. Dessverre 

har gjengene gjennomgående få søkere fra 

HiST, sier Samfundet-lederen. 

Lang bindingstid er et problem 

Men inntrykket Fiskum har av hvordan 

gjengopptakene på Samfundet foregår er ikke 

den eneste grunnen til at HiST-studenter kvier 

seg for å melde seg inn i gjengene. Ifølge 

studentparlamentlederne er det to andre svært 

viktigere faktorer som bør gjøres noe med. 

– Den lange bindingstiden mange av 

gjengene har, gjør at høyskolestudenter, som 

vanligvis kun er i Trondheim i tre år, blir 

utestengt. Jeg forstår selvfølgelig at gjengene 

ønsker en viss stabilitet, men bindingstiden er 

defi nitivt en faktor som hindrer HiST-studentene 

til å delta, forklarer Fiskum. 

Prioriterer fadderuka 

Det viktigste både for HiST og for Samfundet 

er likevel å få et godt samarbeid når det gjelder 

neste fadderuke. 

– Samarbeidet mellom Samfundet og 

fadderukelederen til HiST gikk dårlig i fjor. 

Begge parter tar selvkritikk på det, men vi håper 

virkelig at samarbeidet blir bedre nå til høsten. 

Det er kjempeviktig at de 2500 nye HiSTstudentene 

som kommer hvert år blir integrert 

i Samfundet så fort så mulig. Alle har hørt om 

kultur institusjonen Studentersamfundet og 

ønsker å bli en del av den. God og umiddelbar 

integrering skjer best gjennom fadderuka, med 

omvisning og presentering av alle gjengene. Det 

trenger ikke ta mange år for å få snudd dette, 

slik at også HiST-studenter møter kjentfolk på 

Samfundet. Men hvis vi ikke får fadderuken 

inn på Samfundet, kan man bare glemme det, 

konkluderer Fiskum.UD 

ENGASJEMENT MIN ANBEFALING 

NAVN: BJARNE ARNSTEIN BRØNDBO 

ALDER: 39 ÅR 

ER: ARTIST/SKUESPILLER 

BOK 

Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. En 

fantastisk barne- og voksenbok. For noen år siden, 

da barna våre var små, skulle vi kjøre fra Namsos 

til Toten for å besøke bestemor og bestefar som 

bor der. Litt før vi kom til Oppdal begynte kona 

mi, Lise, å lese fra boka. Ungene sovnet, men hun 

fortsatte å lese. Det ble så trist da broren døde at 

vi måtte stoppe bilen – og ikke minst legge vekk 

boka. 

MUSIKK 

Queen. Jeg liker alt de har laget, men liker spesielt 

godt «Somebody to Love», «Spread Your Wings», 

«Bohemian Rhapsody», «Too Much Love Will Kill 

You» og mange fl ere. Jeg og en kompis vokste opp 

med Queen. I en alder av 10-12 år kunne vi de 

fl este Queen-låtene på rams. Vi brukte mange timer 

i uka på å fordype oss i musikken og ble både glade 

i og gode på Queens mange fantastiske sanger. 

FILM 

Har veldig sansen for Forrest Gump. Synes den er 

både sjarmerende, morsom, gripende og folkelig. 

Ikke minst briljerer Tom Hanks i hovedrollen. 

TV-PROGRAM 

Når DDE er på sommerturné er værmeldingen både 

min beste venn og min største fi ende. Det fi nnes 

egentlig ikke noe verre enn å skulle spille utendørs 

og vite timer før du skal på scenen at regnet 

kommer til å hølje ned. 

BILLEDKUNST 

Er glad i en namsoskunstner som heter Arnold 

Dahlslett. Han lager de vakreste malerier. Har fl ere 

bilder av han. Har også et vevd bilde laget av en 

annen namsoskunstner som heter Kamme Greiff. 

Hun lager også vakre ting. 

TEGNESERIE 

Jeg kjøper ofte Billy. Liker ellers Hårek, Rødøye, BC, 

Sumpen. Tidligere var jeg en ivrig Agent X9-leser, 

spesielt Modesty Blaise og Agent Corrigan. 

TEATER 

Skulle vel egentlig ikke innrømme det, men jeg 

er ingen teaterkjenner. Dersom jeg allikevel skal 

trekke fram noe, må det bli et stykke som ble 

skrevet og urfremført i forbindelse med 150 årsjublieet 

for Namsos by. Stykket heter Ska du bygg 

ein by. Jeg var med og spilte 14 forestillinger i juni 

'95. Stykket ble en formidabel suksess i Namdalen 

og Nord-Trøndelag, og det er trist at det har ligget 

og støvet ned siden den gang. 

KOMIKER 

Uten tvil John Cleese. Har veldig sansen for hans 

Fawlty Towers. 


39 

KULTUR

KULTUR 

YTRINGSFRIHET 

Grunnlova til diskusjon 

SOS Rasisme hevdar media skaper 

nazistar. Samtidig fortel Vigrid 

om eit godt nettverk i Trøndelag. 

TEKST: LEIF HARALDSON AKSNES 

leifhara@underdusken.no 


KOMPLEKST TEMA: Toril Aaberg meiner media bør vere på 

vakt. 

FAKTA 

VER VARSAM-PLAKATEN 

§4.3 

Vis respekt for menneskes eigenart og identitet, 

privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Framhev 

ikkje personlege og private forhold når dette ikkje 

vedkjem saka. 


SOS Rasisme trugar med å melde Vi Menn til 

politiet. Grunnen er at dei hevdar at Vi Menn 

promoterer nazismen. Skuldinga kom etter at 

veke magasinet i førre veke trykka eit intervju 

med Vigrid. Vigrid ynskjer ikkje å kommentere 

det andre skriv eller seier om dei. 

– I prinsippet bør media halde seg borte 

frå organisasjonar som Vigrid. I mange tilfelle 

vert dei framstilte som latterlege, men all PR er 

god PR, forklarer organisatorisk nestleiar i SOS 

Rasisme, Trond Thorbjørnsen. 

Vigrid vedgår at dei har eit godt miljø 

spreidd utover heile landet. Dette inkluderer 

også aktive medlemmer og eit godt nettverk i 

Trøndelag. 

SOS til folket 

Toril Aalberg arbeider ved Institutt for sosiologi 

og statsvitskap ved NTNU. Sjølv ser ho ytringsfridom 

som eit ømt tema utan enkle svar. 

– Ein kan jo ikkje unngå å belyse eit 

fenomen sjølv om det i nokre tilfelle kunne vore 

ynskjeleg at det vart forbigått i stillheit. Debatten 

om ytringsfridom er jo svært kompleks, og eg har 

ikkje noko fasitsvar. Det er nok ikkje ei løysing 

å tie organisasjonar som Vigrid i hel. Norske 

medium går ikkje med på sjølvsensur likevel. 

Thorbjørnsen ser ein samanheng mellom 

nazi organisasjonane sine medieoppslag og 

med lem stala deira. 

– I fjor sommar var det ein god del saker 

om naziorganisasjonane som vekte oppsikt, og 

i etterkant merka ein at det vart større pågong 

hjå dei. 

Thorgrim O. Bredesen er mediekoordinator 

for Vigrid, og legg ikkje skjul på at han er einig i 

at media er ein viktig faktor: 

– Det er heilt klart at publisiteten i media 

aukar medlemstala våre. Å vise oss fram i media 

er ein taktikk me nyttar aktivt. Sjølv om media 

forvrenger det me seier og framstiller oss både 

negativt og som dumme trur eg at mange ser 

gjennom fi ngrane og får tak i budskapet me 

prøver å få gjennom. 

Trond Thorbjørnsen innrømmer at trusselen 

om politimelding var meint som eit innspel for å 

få ein debatt i samfunnet og i media. 

Media si vaktbikkje 

Sjølv om ho tykkjer media ikkje kan unngå å 

belyse eit fenomen, meiner Toril Aalberg at 

media er nøydde til å vere på vakt. 

– Pressa er generelt nøydd til å vere objektive 

og halde avstand til kjelda. Samtidig må den som 

refererer ikkje fungere som eit direkte talerøyr 

for meiningar og program. 

Kjell M. Børringsbo er tilsett ved Pressens 

Faglige Utvalg (PFU), eit organ som tek seg av 

presseetiske saker. 

– Me har aldri fått få klager på ytringar 

frå Vigrid. Når det kjem til det juridiske prøver 

PFU å halde seg lengst mogeleg unna, det er 

det pressetiske som er vår sak. Dersom ein 

artikkel bryt med Ver varsam-plakaten er det 

aktuelt for oss. Tidlegare har det vorte sett ned 

ein ytringsfridomskommisjon, den endte jo med 

konklusjonen at lova snarare måtte utvidast enn 

leggast i band. 

Nordmenn med dømmekraft 

Repotasjeleiar i Vi Menn, Per Henrik Stenstrøm, 

ynskjer ikke å kommentere ei eventuell 

politi melding, men seier seg ueinig med SOS 

Rasisme. 

– Det går jo ikkje an å ta frå nokon 

ytringsfridomen, og når SOS Rasime seier at 

det ikkje går an å skrive ein slik sak samme kor 

kritisk ein skriv den, meiner eg det vert feil. Ei 

sak kan ikkje alltid ha med begge sidene. Skriv 

ein om Høgre må ein ikkje nødvendigvis ha 

med svar frå SV. Hadde det vore slik, skulle jo 

fråsegner frå antrasistiske organisasjonar vorte 

kommentert av rasistiske organisasjonar. 

Stenstrøm stoler samtidig meir på dømmekrafta 

til det norske folk enn det den antirasistiske 

organisasjonen gjer. 

– Den beste måten å skremme trolla på er å 

få dei fram i sollyset.UD

Smalt forlag skal gi bredde 

De store tegneserieforlagene er 

for ensporede. Nå vil serieskapere 

ha sitt eget forlag. 



ILLUSTRASJON: PRIVAT 

– Da jeg sa til mamma at jeg skulle starte et forlag 

spurte hun når jeg skulle få meg en jobb. 

Arne Bye har sammen med Olaf Solstrand 

besluttet å starte Utropstegn forlag. Bye er kjent 

for tegneserien Holger og Hagbart, og Solstrand 

jobber blant annet med å skrive Donald-manus. 

Begge er med i gruppen Trondheimstegnerne. 

Solstrand og Bye mener et av de store problemene 

i tegneseriebransjen er at den er dominert av 

de store forlagene som er altfor ensporede. 

Utropstegn Forlag vil prøve å gi ut serier som 

ikke nødvendigvis er de som blir solgt mest, og 

vil ikke begrense seriene til et stripeformat. 

– Det er utrolig mange serier som ikke blir 

gitt ut fordi de ikke passer inn i noe blad, mener 

Solstrand. 

– I dag er oppskriften fi re ruter; den siste 

skal du le av. 

– De fl este tror kanskje at det er sånn serier 

skal være. Vi vil vise at det er mye annet der ute, 

sier Bye. Som først og fremst vil være et alternativ 

for serieskapere. 

– Men vi vil jo gi folk et større marked. 

Vi har som mål å ikke bare lage serier for de 

spesielt interesserte, men å skape fl ere spesielt 

interesserte. 

KOMMENTAR 

Urbanisme på trøndersk 

JO EIKELAND ROALD 

joroald@underdusken.no 

Forslaget om å opprette et byforum 

i Trondheim skaper reaksjoner som 

forventet; luftig tåkeprat, visjoner 

og føleri har aldri vært god latin i 

teknologiens høyborg. 

Luftslottet NTNU ble heller ikke 

særlig godt mottatt av professorene på 

Gløshaugen. I likhet med det påtenkte 

Byforum, besitter også universitetet 

høyst immaterielle visjoner: Tverrfagligheten, 

den dynamiske fl yt av 

studenter og lærekrefter på tvers av 

faglige og kulturelle barrierer, er ennå 

ALTERNATIVE: Olaf Solstrand og Arne Bye vil skape et 

bredere marked og tegneseriebegrep med Utropstegn 

Forlag. 

Alternativt og synlig 

Guttene mener at Bladkompaniet og Egmont 

dominerer bransjen fordi de små alternative 

forlagene som Pokus og Jippi, ikke er synlige 

nok. 

– Når Pokus og Jippi ikke lykkes, hva er 

sjansen for at dere gjør det? 

langt fra virkeligheten. Bedre blir det 

ikke når tungetalen kommer fra bråkete 

polemikere i hovedstaden. Da er det 

godt at det er så lett å avfeie drømmer 

og visjoner som tant og fjas. 

Aksjonistene i Oslo Byforum har 

sterk tro på at meningsutveksling 

og intellektuell refl eksjon mellom 

ressurspersoner kan gi positive 

synergi effekter. Spesielt dersom de 

ressurssterke består av akademikere, 

politikere og næringslivsledere. 

Langt mer oppsiktsvekkende er det at 

diskusjonene skal foregå per mail, og 

ikke i langdryge sammenkomster under 

høylytt begerklang. Man kan på alle 

måter forvente en mer edruelig debatt, 

men formen reiser problemstillinger som 

godt kan velte prosjektet før det har 

startet. Urbanisme handler om å utvikle 

en by for alle innbyggerne, ikke for en 

gruppe utvalgte. Eliten engasjerer seg 

først i slike fora, men ender raskt opp i 

salig enighet. En lukket mailingliste har 

slik sett betydelige ulemper i forhold til 

den frie diskusjonen. Og engasjement 

er uansett en skjør vare; å kun forholde 

seg elektronisk til sine samtalepartnere 

er i overkant tørt, selv for taletrengte 

akademikere og e-ivrige politikere. 

Grunntanken om samarbeid og 

diskusjon er et godt innspill i en by 

der universitetet og kommunen snakker 

mye, men gjør lite sammen. Et typisk 

eksempel er Trondheims valg om å 

bygge gymsal i stedet for universitet 

på Nidarø, eller for den saks skyld 

sykehus, på et altfor lite område på 

Øya. NTNU kunne vokst seg langt større 

og sterkere som et geografi sk samlet og 

tverrfaglig universitet, i stedet for å 

stadig måtte trekke veksler på historien 

fra NTH. 

TEGNESERIEFORSLAG 

– Først og fremst vil vi satse på å skape et 

ordentlig distribusjonsnett. Hvis vi klarer å få 

bladene våre inn i din nærbutikk, er det en sjanse 

for at du plukker det opp, svarer Solstrand. 

– Hovedmålsetningen vår er å få butikkene 

til å ta inn dette og godkjenne det. På Outland og 

Tronsmo blir vi ikke sett av folk fl est. 

I første omgang vil de ferske forlagsdriverne 

satse på rene albumutgivelser, det vil si album 

med kun én serie. Så får man se om det blir 

utgivelser med fl ere serier etter hvert. Og de er 

forberedt på å sette personlig smak til side. 

– Vi vil satse på å gi ut ting som vi ikke 

nødvendigvis synes er så bra selv, men som har 

høy kvalitet, sier Solstrand. 

Finans og slagg 

Selv om visjonene er på plass, kan en ikke si det 

samme om økonomien. 

– Det er et vinn eller forsvinn-prosjekt. 

Det blir vanskelig, men vi tror det trengs. 

Vi har tenkt å starte med et opplag på 1000 

eksemplarer. Da er vi så små at det er liten 

risiko, og vi slipper å sitte igjen med 30 000 

usolgte eksemplarer. 

Guttene legger til at de ser seg selv mer 

som et supplement enn en konkurrent til 

Pokus og Jippi og håper at disse vil støtte 

dem. De foreløpige planene er å gi ut det 

første albumet om noen måneder. Kollegaene i 

Trondheimstegnerne har også sagt at Utropstegn 

Forlag skal få gi ut det tredje eksemplaret av 

deres felles blad Slagg. Ellers er det ganske tomt 

i tegnerstallen til forlaget. 

– Foreløpig er det bare oss, men vi har fl ere 

i kikkerten, sier Bye.UD 

Det er bekymringsfullt at 

innbyggerne i en by med så viktige 

kulturhistoriske og arkitektoniske 

skatter, sammen med betydelige 

nærings- og utdanningsmessige 

res s urser, ikke i større grad makter å 

engasjere seg i utviklingen av den. Det er 

stort sett Dahls og Rosenborg som virker 

samlende, mens fremtidsvisjonene, 

utviklingsplanene og reguleringen for 

hjembyen ikke får noen til å hyle. Det 

manglende engasjementet får også de 

eksisterende fora merke. Resultatet av 

Byformsenterets Torg-konkurranse ble 

pinlig for alle parter. 

Det er utvilsomt rom og behov 

for et forum som diskuterer den 

videre utviklingen av Trondheim by. 

Men spørsmålet er for viktig til at 

det kan overlates til politikere og 

fagpersonligheter alene. Det er ikke 

byen som lever og utvikler seg. Det er 

menneskene i den. 


41 

KULTUR

10. feb 

14. feb 

17. feb 

Bijou: Metropolis 

kl 20 Knaus pris 25/25 

Samfundsmøte: Brød & Cirkus 

Slipp gladiatorene løs - la de 

skyldige bak hverdagens elendighet 

trekkes fram i manesjen! 

kl 20 Storsalen pris 0/40 

Excenteraften: Beat Poetry 

kl 19 Klubben pris Gratis! 

In an informal lecture, Matt Burt 

(U.S.A) critically assesses the impact 

of the so-called “Beat Generation” 

poetry and culture. 

Hva Skjer ‘a? 

19. feb 

21. feb 

24. feb 

Kino: Rocky Horror Picture Show 


Samfundsmøte: Mini-ISFiT 

Privatskoler; trussel eller tilskudd? 


Excenteraften: Kreativitet og 

Kreative Prosesser 

kl 19 Klubben pris Gratis!

Stor nasjonal satsing 

Norges tre største studentkanaler 

har slått seg sammen for å danne 

ei uavhengig felles spilleliste. 

«De som vil ha bakgrunnsstøy, 

kan kjøpe seg en støvsuger» står 

det i pressemeldinga. 

TEKST: CAMILLA KLINES 

klines@underdusken.no 

FOTO: SIV SOLBERG DOLMEN 

Første fredag i februar ble spillelista lansert. 

Studentradion i Trondheim, Radio Nova i Oslo 

og Studentradioen i Bergen vil sette sammen ei 

felles spilleliste bestående av ni låter. Hver uke 

vil tre av låtene skiftes ut, og bli erstattet av ei 

låt fra hver musikkredaksjon. 

– Vi håper at lista vil bli brennende aktuell 

og få betydning, sier ansvarlig redaktør Anniken 

Jonassen Hjertholm i Studenradion i Trondheim. 

Gjennombrudd for norske artister 

– Det er opp til radiostasjonene selv å velge 

frekvens på spillingen av låtene. Studentradion 

i Trondheim vil spille én sang fra den felles lista 

i hvert program. Dette gjelder naturlig nok ikke 

nisjeprogrammene, forklarer musikkredaktør 

Ingeborg Husbyn Aarsand. Studentradioene har 

vanlige spillelister, men den nye lista vil være ei 

tilleggsliste som skal fronte nye artister. 

– Det vil nok bli mye norske artister på lista, 

tror Husbyn Aarsand, og får hjelp til utdyping av 

ansvarlig redaktør: 

– Det ideelle hadde vært mest mulig norsk, 

men det er ikke nok gode utgivelser hver uke 

til at det er mulig. Målet er i alle fall å oppdage 

gode artister før de blir store, sier Jonassen 

Hjertholm. 

Musikk for musikkinteresserte 

Lista vil i hvert fall ikke fra Trondheims side bli 

preget av kommersielle artister og Topp 20-hits. 

Studentradion fortsetter sin klare profi l om å 

spille god musikk og ikke «bakgrunnsstøy», som 

de selv karakteriserer spillelisten til for eksempel 

P4. 

– Vi kan ikke alltid spille musikk som vil 

behage alle lytterne våre. Vi spiller musikk for 

NASJONAL SPILLELISTE 

SKÅL FOR SPILLELISTE: Anniken Jonassen Hjertholm 

(t.h.) og Ingeborg Husbyn Aarsand, henholdsvis ansvarlig 

redaktør og musikkredaktør i Studentradion, feiret 

nasjonal spilleliste med en skikkelig drink på radiokafeen. 

de som liker musikk, utdyper Husbyn Aarsand. I 

en pressemelding sendt ut i forbindelse med den 

nye felles spillelisten, sier Jonassen Hjertholm at 

«[...] det stort sett aldri blir tatt hensyn til hva 

musikkinteresserte lyttere liker, men i stedet 

hva den antatte gjennomsnittslytteren, som 

egentlig ikke liker musikk noe særlig, misliker 

minst!». 

– Kommersiell radio lager musikk 

som ikke skal støte noen og behage alle. 

Dette er grunnleggende feil tilnærming til 

musikkformatering, sier Husbyn Aarsand. 

– Stor gjennomslagskraft 

I fjor høst møtte ansvarlig redaktør i de tre 

største studentradioene hverandre på et seminar 

arrangert av Norsk Akademisk Radioråd. 

– Vi har delt en server i mange år, der vi 

har lagt ut informasjon og innslag. Vi pratet 

om hvor utrolig kult det hadde vært hvis vi 

også kunne lage ei liste. Vi ville hatt en stor 

gjennomslagskraft, forteller den initiativrike 

redaktøren. 

– Disse tre radiokanalene har ganske lik 

profi l, og forrige uke fi kk vi for eksempel et 

Major Minority-intervju fra Radio Nova, forteller 

Husbyn Aarsand entusiastisk. Etter at de hadde 

blestet prosjektet, kom også andre studentradioer 

rennende til og ville dele godene. 

– Musikklista vil bli brukt av Stavanger, 

Molde og Bodø, i tillegg til de tre som 

utarbeider lista, forteller musikkansvarlig i 

Studentradion. Både hun og redaktør Hjertholm 

har klokkertro på at dette prosjektet vil komme 

gjennombruddsartister til gode. 

– Det må jo være viktig for en norsk artist å 

bli spilt på hele seks studentradioer.UD 


43 

KULTUR

KULTUR 

KULTURINTERVJUET 

Tiden går, rocken består 

Det er ti år siden Gluecifer først spente på seg naglebeltene. Nå har 

de gitt ut sitt femte album og er like tøffe i trynet som alltid. 




De siste årene har det skjedd en oppblomstring 

innen rocken. Plutselig det rock som er hipt. 

De kule hører på The Hives, The Strokes, 

Turboneger og Gluecifer. Ifølge gutta er det 

mye spennende innen norsk rock, men ikke 

nødvendigvis noe nytt. 

– De fl este har holdt på siden midt på 90tallet, 

men da var det ikke kult, forteller Captain 

Poon. Han er gitarist i Gluecifer og av scenen går 

han under navnet Arne Skagen. 

– Denne rocken som overvant 90-tallet er 

mer ekte enn H&M-rockerne som har kommet 

de to siste årene. De ekte rockerne spilte rock 

uansett hva som var hipt. 

– Alt dette går i sirkler. Det er forfriskende å 


se band som spiller gitarsoloer igjen, mener Stu 

Manx, også kjent som Stig Amundsen. 

Rocken har alltid blitt sett på som noe 

aggressivt og opprøsk. Til tross for aggressiv 

markedsføring som «Kings of Rock», synes ikke 

Gluecifer at de er spesielt sinte av seg. 

– Musikken vår symboliserer ikke noen form 

for opprør, vi bare holder på med det vi digger, 

sier Captain Poon. 

For Gluecifer dreier det seg om å spille 

musikken som de og andre kan rocke til. 

Rock som prøver å gjøre noe ut over det er de 

skeptiske til. 

– Det er ikke nødvendigvis noe galt i å ha et 

budskap, men det avhenger av hva slags musikk 

du spiller, mener Captain Poon. 

– Politisk rock'n'roll funker ikke. 

Fra undergrunn til kontinentet 

Gluecifer er ute med sitt femte album, Automatic 

Thrill. Dagene preges av release-konserter og 

høye terningkast i dagspressen. Selv er bandet 

strålende fornøyde med jobben de har lagt ned i 

det siste albumet. 

– Jeg hørte at det var et par anmeldelser av 

plata som ikke var så bra. Da tenkte jeg bare 

«hæ?», sier Captain Poon. 

– Jeg tror alle anmeldere som liker rock har 

tatt av på denne plata. 

Gluecifers første utgivelser kom ut på de 

små selskapene Sub-pop i USA og White jazz 

i Sverige. Da de skulle gi ut Basement Apes i 

2002 gikk de over til giganten Sony. Men bandet 

benekter at dette har hatt noe å si for tilblivelsen 

av det nye albumet. 

– Vi har hatt full kunstnerisk frihet. Vi gjør 

fullstendig som vi selv vil, sier Captain Poon. 

– Det presset som har vært er det vi har lagt 

på oss selv, legger Stu Manx til. 

De neste ukene skal Gluecifer holde 

konserter i Norge. Deretter følger en to 

måneders Europa-turné. Så skal de ta turen 

til USA. Automatic Thrill er sluppet løs i 

Statene, i motsetning til Basement Apes, som 

ROCK'N'ROLL: Gutta i Gluecifer er Captain Poon og Danny 

Young (stående). Raldo Useless, Biff Malibu og Stu Manx 

(sittende). 

ble gjennombruddet her hjemme. Fra å være 

norsk undergrunnsband begynner Gluecifer å få 

fotfeste på kontinentet. 

– Vi har turnert hardt siden 1998 og jeg vil 

si at vi har en stor fanskare i hver by i Europa, 

mener Captain Poon. 

– Vi har mange som følger oss live i 

Tyskland, og dette sprer seg videre i Europa. 

Opp og ned 

Da Basement Apes kom ut ble Gluecifer av 

noen anklaget for å hive seg på balladebølgen 

med et album som inneholdt fl ere rolige låter. 

Automatic Thrill er hardere og har et langt mer 

helhetlig uttrykk enn forgjengeren. 

– Denne gangen ville vi lage en hard plate. 

Noen band blir bare softere og softere. Men de 

låtene vi følte fungerte best på Basement Apes 

var de harde. 

Gluecifer har altså gått fra garasjeband til 

rockestjerner med stort selskap og studioerfaring. 

Likevel har enkelte kritikere tidligere påpekt at 

de er et band som gjør seg best live. 

– For meg er det å få skryt for liveopptredenen 

større enn å få skryt for albumet, mener Stu 

Manx. 

Captain Poon er ikke enig i kritikken: 

– Jeg føler at dette løste seg på de siste 

platene. Før tenkte vi at vi ikke skulle gjøre 

noe på plata som vi ikke kunne gjøre live. Nå 

har vi begynt å tenke mer studio når vi er i 

studio. Nå låter musikken vår interessant på 

plate også. 

Ikke så veldig sinna 

Selv om alderen begynner å krype et stykke over 

30 for de fl este i bandet, kjenner de ikke noe 

behov for å pakke ned fuzzpedalen ennå. 

– Andre folk rundt kan ikke bestemme når 

du er på topp, mener Captain Poon. 

– Det er ikke noen fasit på når man er for 

gammel til å spille rock. Man må selv føle på om 

man kjenner at man har mer å gi 

Så da kan politisk rock ryke og reise. Det 

er underholdning over holdning, for en ting er 

gamlegutta enige i. 

– Rock handler om å underholde, det nytter 

ikke å legge noe mer i det.UD

TITTEL: BELARUS 

Espen Nersveen går for tiden siste året på Norsk 

Fotofagskole i Trondheim. Han sier selv at det er 

mennesker han uten tvil liker best å fotografere. 

Sjekk ut fl ere bilder på nettsiden: 

http://www.espennersveen.com 


PROSPEKT 

Prospekt er den utøvende trondheimsstudentens 

egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en 

avisside er av interesse; spekteret defi neres av 

studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes 

til prospekt@underdusken.no 

45 

KULTUR

KULTUR 

ANMELDELSER 

FILM 

The Dreamers (2003) 

Regi: Bernando Bertolucci 

Filmdrømmer 


Regissør Bertolucci har tidligere 

skrevet seg inn i fi lmhistorien 

med fi lmer som 1900 og Siste 

tango i Paris. I hans siste fi lm 

The Dreamers er det også en 

amerikaner som har forvillet seg 

inn i Paris. Matthew er en ung 

student som har dratt til Paris for å 

studere fransk. Men han tilbringer 

de fl este av døgnets timer på 

Cinemateket og ikke på lesesalen. 

Der treffer han tvillingparet 

Theo og Isabelle. Når foreldrene 

deres drar ut på landet inviterer 

de Matthew til å bo hos seg. I 

bohemforeldrenes leilighet blir det 

utskeielser med mat, årgangsvin 

og etter hvert sex. Tilsynelatende 

råder idyllen. Men ute i gatene 

er det ting som skjer. Det er 1968 

og opprøret er underveis. Mens 

politiet banker studenter i gatene, 

blir Matthew mer og mer forelsket 

i Isabelle. Mens blod og tåregass 

fl yter skjønner han også at hans 

nye venner har et ganske spesielt 

søskenforhold. Noe som lager 

komplikasjoner i hans forhold til 


Isabelle. Både uten- og innenfor 

leilighetens fi re vegger mister noen 

sin uskyld. Og så må de unge 

drømmerne ta et valg. Skal de gå ut 

eller bli inne? Og hvem vil Isabelle 

velge? Theo eller Matthew? 

Det viktigste elementet i The 

Dreamers er fi lm. De tre fi lmgale 

tenåringene lever og snakker 

fi lm, og referansene til fransk og 

amerikansk fi lm hagler. Sånn sett 

kan fi lmen ses som en hyllest til 

fi lmen og til det tiår da fransk fi lm 

hadde en av sine gullaldre. Filmen 

er også en hyllest til fi lmskaperens 

egen karriere da han gjenskaper 

mange av elementene fra kulthiten 

Siste Tango i Paris. Utskeielsene 

er mange og det er nok av sex og 

nakenscener, uten at det kjennes 

spekulativt. Filmen holder hele 

tiden på en varm nerve som 

engasjerer. 

The Dreamers er en spennende 

fi lm som byr på et stort spekter av 

følelser. Her er kjærlighet. Både til 

fi lm og til andre mennesker. Den er 

full av nysgjerrighet. På livet, sex, 

politikk. Og den sier at man før 

eller siden må ta stilling til de store 

spørsmålene i livet. Og den tester 

ideen om at kjærlighten overvinner 

alt. 

The Dreamers er ikke et mesterverk 

som de Bertolucci har prestert 

tidligere, men den holder abolutt mål. 

En fi lm for de som elsker å elske, og 

for de som elsker å elske fi lm. 

PLATE 

12 Fluid Ounces 

av Oslo Fluid 

(city connections) 

Glatt og 

unødvendig 

TEKST: BIRGER EMANUELSEN 

Før du misforstår; Oslo Fluid har 

levert en plate som fungerer som 

snus når den lekende musikken 

kommer fra høyttalere i et middels 

stort rom. 

Platas misjon er vise hvorledes 

hiphop kan uttrykke seg musikalsk, 

og selv om dette ikke er så veldig 

nyskapende - året er tross alt 2004 -, 

er det et bredere sjangerspekter her 

enn på veldig mye annet som selges 

under merkelappen hiphop eller 

arr-enn-bi. Hooket på førstelåta 

står som garantist for akkurat det 

mangfoldet. En får følelsen av 

at det er mange mennesker som 

lager musikk sammen, at selve 

uttrykket skapes i interaksjonen 

mellom instrumentene. Derfor 

kommer MCen til sin rett på en litt 

annerledes måte. Han - det være 

seg Level One eller Breis - står mer 

som en jam-leder, og alle delene av 

assemblet trer fram i musikkbildet. 

På en måte er dette en livfull 

plate, men den er kjemisk renset 

Foto: Filmweb 

for aggresivitet i lyrikken, og 

dette påvirker dessverre også det 

musikalske uttrykket. 

Dessuten høres rappinga til 

Level One rett og slett ikke bra 

ut, får dessverre litt følelsen av 

gamle dance-hiter med engelsk 

rapping midt i. Når de tidvis er 

såpass innovative i det musikalske 

uttrykket burde MCinga, som er det 

viktigste elementet, være bedre. For 

skal man benytte seg av engelsk, 

skal man kunne uttale det. Lei for 

å si det, men det ødelegger mye av 

lydbildet på mange av låtene. 

For dette sparker ikke så hardt. 

Jeg undres på hvor mange måter 

det fi nnes å ikke si noenting på? 

Du får iblant følelsen av at dette 

er musikk for de som lager den, 

og hvor er da meningen? Det er for 

hyppig innslag av fl inke jams som 

ikke leder noe sted, som ikke har 

noen annen funksjon enn å være en 

tåkesky eller en musikalsk dilletant. 

Fokuset på jammen og leken, gjør 

mange av låtene målløse, og derfor 

også unødvendig pregløse. 

Men det fi nnes høydepunkt. 

Introen er pretansiøs, men fungerer 

godt. Tittelsporet er rett og slett 

kult, det leker og skaper en nerve. 

«Spanish carevan»-introen av gitarist 

Nils-Olav Johansen på «Mojo&He- 

Man just breezin'» innleder kanskje 

platas beste låt. Den har det 

mangfoldige uttrykket, de uventede 

overgangene, det lekende som 

skal dukke fram når man blander 

essenser fra sjangre. Maylay Sparks 

og Kenneth Masters har dessuten 

behaglige stemmer som kler det 

fjærlette jazzattakket, i motsetning 

til tidligere nevnte Level One. 

Hiphop skal ikke være mørkt 

og trøstesløst, men en viss genuitet 

må en kunne forvente. Dette er, 

om en setter det på spissen, en tolv 

låter lang Cola-reklame. For selv 

om det av og til er tøft, er tolv låter 

over samme tema litt i overkant. 

Dette er en plate som er mye bedre på 

anlegget enn i hodetelefonene. Eller 

som noen har sagt det før; nice from a 

far, but far from nice.

UTSTILLING 

Willibald Storn: Foto 

Trondheim Kunstforening 

Fra 5. til 29. februar 

Selvportrett 

om moderne 

identiet 

TEKST: HILDE FOSSANGER 

FOTO: SILJE K. FRANTZEN 

Willibald Storns nye utstilling i 

Trondheim Kunstforening heter 

bare Foto, men disse fotografi ene 

er alt annet enn kjedelige. Gjennom 

22 uttrykksfulle og impulsive selvportrett, 

trer kunstneren direkte 

fram for oss. På den måten er 

alle fotografi ene variasjoner over 

det samme, eller kanskje rettere 

sagt: De er ulike versjoner av en 

kompleks identitet og over hva det 

vil si å være menneske. 

Ved å iføre seg et arsenal 

av forskjellige utkledninger og 

symboler: alt fra teddybjørner og 

klovneneser til dødninghoder og 

brudekjoler, spiller kunstneren ut 

forskjellige roller og driver på den 

måten en slags teatersport med 

oss. 

Utstillingen framstår som 

en voldsom frigjørelse av de 

tabu belagte sidene ved en personlig 

het, og formelig koker av 

uttrykksfullhet. Her kommer det 

kvinnelige fram, det klovnlige, det 

lekne, det erotiske, det heslige og 

UKAS ALBUM PÅ STUDENTRADION 

Perpetuum Mobile av 

Einstürzende Neubauten 

(Mute Records Limited) 

Kvalitet som 

krever 

TEKST: SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN 

Tysk populærmusikk har aldri klart 

å få fast fotfeste i Norge. En årsak 

er nok den gjengse oppfattelsen 

av tysk musikk som semmer. Som 

når sant skal sies vel ikke er tatt 

ut av det blå. Like sant er likevel 

at tyskerne har lange og sterke 

tradisjoner i det populærkulturelle 

grenselandet. Einstürzende 

det vulgære, det som er fødsel og 

det som er død. På noen av bildene 

er han også bundet og har et 

smertefullt uttrykk i ansiktet. Sånn 

sett formidler utstillingen både det 

som er livsgivende, og det som er 

livshemmende. I bunnen ligger 

en utrolig smerte og en utrolig 

skjønnhet. 

Storn leker også med det 

glansbildeaktige, og tar utgangspunkt 

i naive, idylliske motiv som 

bryllup og barnelek. Men motivene 

blandes sammen: De brytes opp 

Neubauten er et av de mest sentrale 

bandene i denne tradisjonen. På 

sin nye plate Perpetuum Mobile 

går bandet et viktig og riktig 

skritt videre i utviklingen av sitt 

musikalske uttrykk. 

For utvikling er selve essensen 

i Einstürzende Neubautens 

prosjekt. Bandet ble startet i Berlin 

på tidlig åttitall som en del av den 

dada istiske musikk bevegelsen 

Die Geniale Dilletanten. 

Ut prøving av musikkens grenser, 

avantgardismens grunnmur, hvilte 

tungt i bunn av bevegelsen. 

Resultatet var naturlig nok tunge 

forpliktelser til nyskapning for å 

unngå å bli rammet av kritikken 

i egen argumentasjon. Det 

ambisiøse grunnlaget felte fl ere av 

Einstürzendes åndsfeller. Bandet 

mot det vulgære, eller de utvider 

sin betydning ved at det er en 

aldrende mann som er bruden i 

brudekjole, eller barnet som kikker 

forventningsfullt opp med en stor 

hvitveisbukett i hånden. 

På den måten tar Storn også 

et skjevt blikk på kropp. I et 

mediesamfunn med hovedfokus 

på det ungdommelige, bruker 

han en eldre kropp som medium, 

og lar den få vise seg fram, være 

ungdommelig og leken. På et 

bilde får man også assosiasjoner 

har på sin side forundringsverdig 

nok klart utfordringen og framstår 

på Perpetuum Mobile som et 

bandmed stor sikkerhet og umåtelig 

tro på eget fundament. Plata er mer 

lavmælt enn tidligere utgivelser. 

Låtene er enklere, repetive riff og 

fortellende vokal er framtredende i 

lydbildet. Den kakofoniske støyen 

som på tidligere utgivelser fylte 

stor plass er likevel tilstede som 

subtilt bakteppe. Einstürzende 

Neubauten klarer slik å bevare 

uroen i uttrykket sitt. Selv om 

Perpetuum Mobile er nedtonet, 

beholder bandet rastløsheten og 

det fremmedgjorte som effektiv 

bunn i låtstrukturen. Resultatet er 

et manende musikalsk uttrykk som 

krever en aktiv og åpen lytter. 

ANMELDELSER 

til kroppens innside. Slik tar Storn 

for seg det kroppslige ved kroppen 

og det tilgjorte ved kroppen. Man 

kan lese mye samfunnskritikk ut av 

Storns bilder. 

Willibald Storns utstilling Foto er en 

avkledning av det sammensatte ved 

mennesket, og en påkledning for 

å utforske de ulike delene av den. 

En direkte og befriende utstilling 

som utfordrer vårt syn på alderdom, 

identitet og på hvem vi er som 

mennesker. 

Einstürzende Neubauten leverer 

som alltid et krevende produkt. 

Perpetuum Mobile eren ambisiøs 

plate som vokser og utvikler seg ved 

gjennomlyttingen. En utfordrelse for 

oppfattelsen av hva musikken kan og 

skal være. 


47 

KULTUR

KULTUR 

BØLGEBLIKK 

Åndelig tilfredsstillelse 

Det vitenskapen ikke kan forklare oss, har i det siste hyppig blitt 

overlatt til åndene. 

TEKST: IDA MARIE HAUGEN 

idaha@underdusken.no 


I «Fornemmelse for mord» på TVNorge har åndene 

overtatt etterforskningen der politiet måtte melde 

pass. Åndeutdrivere, eller såkalte klarsynte, ser 

det som den naturligste ting i verden at en ånd 

eller to stikker innom deg i løpet av livet. Folk 

har fått øynene opp for det som er mystisk. 

Dette bekreftes også av den økende interessen 

for auraanalyse, som nå har tatt et skritt videre 

ved å kunne fange opp din 

aura med en spesiell teknikk: 

aurafotografi . 

– Farger blir til ord 

Renata Myhre utfører aurafotografi 

ved Norsk Pranainstitutt 

(NPI) i Trondheim. 

Hun hevder å kunne avbilde 

din aura og lese deg som en 

åpen bok. 

– Dette kan vise deg mye 

om deg selv, om du bare stiller deg åpen til hva 

auraen sier. 

Hun bekrefter at særdeles mange oppsøker 

NPI i Trondheim for å få utført en auraanalyse. 

Hun avkrefter at dette er så mystisk som folk 

fl est tror. 

– At aura eksisterer er for meg like sikkert som 

at det fi nnes luft. Man lærer om luft, men ikke om 

aura. Derfor blir dette så ukjent for «folk fl est». 

Det er jo tilfelle at det man ikke vet noe om, 

har en tendens til å bli svært myteomspunnet. 

– Alt skal bli så mystisk. Auraanalyse er 

en måte å hjelpe mennesker til å forstå sin 

bevissthet, forklarer Myhre videre. 

– Å gi mennesker bekreftelse på egne tanker 

kan ofte være nok til å få en person til å stole 


‘‘ 

på sin egen intuisjon og gi vedkommende bedre 

selvtillit. 

Renata Myhre leser altså din aura som en 

åpen bok. 

– Slik du kan tolke personer ut fra hva de 

sier og skriver, fungerer også din aura som et 

talerør for din personlighet. 

Sludder og pølsevev 

Asbjørn Dyrendal er førsteamanuensis ved 

institutt for religionsvitenskap og stiller seg mildt 

sagt kritisk til denne metoden. 

Hvorvidt man anser auraanalyse som 

rene, skjære visvas eller som et godt 

alternativ, avhenger nok av øyet som ser. 

Folk renner uansett ned dørene ved NPI 

for å ta en titt på auraen sin 

Renata Myhre 

– Påstander om at «aurafotografi er» fanger 

opp en aura som speiler personlighetens tilstand, 

iboende egenskaper eller lignende er rene skjære 

visvas, fastslår Dyrendal. Alle elsker å høre om 

seg selv. Hersker det i tillegg mystikk rundt måten 

dette gjøres på, oppfylles også behovskvoten 

noen mennesker har for religiøs tilfredsstillelse. 

– Folk har opplevd å få to forskjellig utseende 

bilder, tatt av to forskjellige «aurafotografer». Noe 

som også medfører forskjellig analyseresultat. 

Men hvordan kan det da forklares at folk 

får overbevisende treffende beskrivelser av 

sin personlighet? Individer som har latt seg 

aurafotografere, forteller i etterkant om høy 

sannhetsverdi i det de har blitt fortalt. 

Dyrendal mener dette er som astrologi. 

– Grunnen til at folk kjenner seg igjen i 

det, er blant annet fordi man benytter generelle 

utsagn som mange er i stand til å kjenne seg 

igjen i. 

Alternativ til psykologien 

Sjelden har folk vist så stor interesse for 

alternative behandlingsmetoder. Side om side 

med denne økende interessen viser stadig fl ere 

seg som religiøst uavhengige. Er det mulig at 

dette gjenspeiler en tilstand av meningsløshet 

som bare mystiske fenomener kan oppløse? 

Dyrendal bedyrer at 

mennesket har vist seg å ha 

en sterk tilbøyelighet til å 

skape seg forestillinger om 

overnaturlige fenomener. 

Mens Myhre ikke anser 

aurafotografi for å kollidere 

med vitenskapen, stiller 

Dyren dal seg avvisende til 

aurafotografenes teorier fordi 

de ikke trengs til å forklare 

noen side ved bildene eller 

hvorfor folk liker å få tolket dem. Han mener 

det å få tolket aurabilder dels er knyttet til 

nysgjerrighet og selvfokusering. Det kan også 

brukes av noen i en religiøs sammenheng, ofte 

som ledd i en åndelig selvutvikling. 

– Helheten av alt mennesker bruker til å 

skape mening, viser seg å kunne settes sammen 

til å tilsvare en religion. 

De som har vært hos Myhre og fått avbildet 

sin aura, har likevel ikke opplevd dette som noe 

spesielt mystisk, snarere som en hjelpende hånd 

på veien mot å kartlegge sin personlige tilstand i 

en ellers så uoversiktlig eksistens. 

– Ofte behøver mennesker en oversikt 

over seg selv, ikke nødvendigvis psykologisk 

ekspertise.UD

AURAFOTO: Slik kan et aurafotografi 

fortone seg dersom man er heldig. 

BØLGEBLIKK 


49 

KULTUR

Spitposten 

Frå Lågtysk: Erting, krenking, spott 

SPITPOSTEN 

REGISTRERER 

...at fugleviruset forrige uke sendte kyllingaksjen dit 

sola sjelden skinner. 

...at Samskipnaden benyttet sjansen fl ittig, hamstret 

fjærkræ til spottpris og hadde kylling som dagens 

middag på både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag på 

SiT Kafé. 

...at fredag stod mandler på menyen. Ja, til middag. 

...at hvis du tok vekk artistene, journalistene og alle 

Samfundet-folka som fi kk det gratis uansett, stod 

du igjen med cirka tjue publikummere på Adressas 

bransjekalas nylig. 

...at Asgeir Borgermoen aldri har hatt en så dårlig dag 

på jobben. 

...at Spitposten foreslår at neste års Utawardsschmutawards 

holdes i skuret på Leutenhaven, med 

Jern-Erna som konferansier og Sondre Lerche som 

pauseinnslag. 

...at sistnevnte, fl øtepusepopens frontfi gur, nylig 

bekjente på Petre at han har kjøpt seg en hest. 

...at hesten, som heter Nathalie Nordnes, har blitt syk. 

Derav de kraftige medisinene. 

...at gutteklubben gris – redaktørkollegiet i skoleavisa 

Under Dusken – bare har tatt opp små, søte, pene 

blondiner fra ymse ytre dalstrøk i redaksjonen. 

...at Spitposten til nå har høvlet over halvparten. 

– Steike bra body på ho der, er den offi sielle 

uttalelsen fra Spitpostens leik- og moroeffektansvarlig. 

...at også Dagbladet har fått med seg at overvåking på 

universitetene er et problem. 

...at "Ledelsen ved universitet og høyskoler bør si nei 

når Politiets sikkerhetstjeneste krever å få navnene på 

utenlandske soldater". 

...at Spitposten i grunnen ikke fi nner dette noe særlig 

kontroversielt 

Pressehunden 

Kuksjokk 

på NTNU 

Viste fi nger som 

minnet om penis 

SIDE 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9 

Makelele lang som en ukulele (Bergensavisen) 

Nerd døpte sin sønn «2.0» (Dagbladet) 

Fulle rotter lever lengst (Aftenposten) 

Vil ikke bli for smart (Adressa) 

Prest lurte politiet – dro på kasino (AFP) 

På fettleir for å bli vakker (Nettavisen) 

Kristoffers kalsonger stals (Studentavisa Lundegården) 

Sonya (45 kilo) fråtset best (Nettavisen) 

Fant kjønnshår i sjokoladepuddingen (Nettavisen) 

Hva med en tissefl aske i plast? (Fanaposten) 

Bygger homo-farm (Nettavisen) 

Porno på skaidi.com (Finnmark Dagblad) 

Enorme Erna gir deg 

SpitAwards 

Sitter fast 

i Nidelven 

Afrikanere i Trondheim blir 

ofte fortalt at veiene er 

opptatt, eller leid ut til noen 

andre. Dermed tvinges de til å 

padle kano. 

Tekst: Lajla Ellingsen og Marit K. By Rise 

julegrisen@yahoo.com 

– Ja, her ble jeg sittende fast, gitt, sier 

Baangaluu Tso. Han er på vei til jobben som 

pengeteller for universitetsdirektør Per Ivar 

Maudal. Der blir det ofte lange dager. 

Hei, vi hørte om denne Prospekt-spalten og tenkte 

vi ville bidra. Skriver inn et dikt under her. Vennlig 

hilsen fra alle oss på M/S Fjellstad 

Skam 

Lekende lepper, myk munn. 

En tirrende tunge smyger seg forbi de hvite 

vokterne, 

Autister: – Telefonkatalogen for kjedelig (Nettavisen) 

Blind raner tok politiet på senga (Reuters) 

Svenske kjørte over kona (Adressa) 

Kørte konen over to ganger (Berlingske Tidende) 

Bråkade om katten – körde över frun (Aftonbladet) 

Bitende kvinne arrestert på psykologkontor 

(Dagbladet) 

Gamle homser lengter til 40-tallet (Bergens Tidende) 

Helt utrolig elendig med stor E! (Fanaposten) 

Misjonær-stillinger slipper avgift (VG) 

Nær drept av fjøsvegg (VG) 

Presidentkandidat savnet (VG) 

Spitposten I grunn grunnlagt langt under 

grunnlaget lagt til grunn for å være på så grunt 

vann. Altså under Elgseter bro, i en kajakk 

padlet av ville libansere og to kulturformidlere 

fra Drangedal. “Astrologiavhengig miniatyrpamfl 

ett og utstillingsvindu for sinner i kok, 

og krok”. 

Her er et utvalg priser: 

Årets nykommer: Ingrid Alexandra 

Årets homovenn: Dagfi nn Høybråten 

Ukas radioalbum: Nei 

90-årets gjenforening: Øst- og Vest- 

Tyskland (kan vi tro at det er sant) 

Årets planet: Mars 

Årets selvmordsbombe: David Kelly 

Årets år: Apenes 

DIKTET 

til en varm verden med smak av smeltet sjokolade. 

Med snikende sikkerhet stryker den over våte vegger. 

Blodet banker seg fram, sjokoladen slipper taket. 

Jagende hjertebank. 

Ømt opphisset 

Liten trøst om nytt lakseslakteri i Skrolsvik (Søndre 

Senniens Budstikke) 

Trillet handlevogn feil vei - bannlyst fra Lidl 

(Ananova) 

Fikk skryt, brast i gråt (Aftenposten) 

Fant tonen med rusmisbrukere (VG) 

Midt i blinken – men bare på Snåsa (Namdalsavisa) 

Brukte bilen som dyrehage (Nettavisen) 

Hei her er jeg (Dagbladet) 

Giftet seg med hund og døde (Nettavisen) 

Ku vandret fra bryllup til bank (Reuters) 

Ranet klosterprest måtte sverge (Sky News)

Spitposten SIXPACKPRATEN 2 

Lookalikes 

Berta i The Dreamers: 

Jomfrudom på tynn is. 

Motherfucking P.I.M.P Motherfucking P.I.M 

Bekymret for valget Like blid 

Isfi tpresident Sæba Bajoghli: 

Jomfrudom på dypt vann. 

Glad i ball Glad i baller 

Vi hadde en unik mulighet til å 

lodde Norges hiphop-miljø, men 

som alltid ødela en eller annen 

langhåra idiot hele greia. 

En skjeggete Apollo, to tredjedeler av Fremmed 

Rase, Torstein Holen og en del andre mer eller 

mindre viktige personer ble lurt inn i et rom. Vi 

lovet dem at vi skulle drikke en kasse pils. og 

høre på den nye plata til Oslo Fluid. Det var også 

ideen. Det må legge til at ideen ble unnfanget 

og pressa ut i lyset under nachspielet etter 

UT-Awards. 

Intervjuet ødelegges 

– Kan dere ikke respektere at vi har et intervju 

på gang? 

Det kunne de ikke, og rommet ble delt opp 

i to gjenger. Ikke ulikt hvordan de gjør det i 

hiphop-miljøet, når jeg tenker på det. Vi på 

østbanken (eller til høyre i rommet) prøvde å 

snakke litt om Norge, musikk og - etter notatene 

å dømme - hvorvidt en person er homo eller 

ikke. 

– For fi re år siden var det norske 

hiphopmiljøet såpass lite at alle kjente 

hverandre og backa hverandre, sier Apollo. Han 

har nettopp offsielt blitt venner med Fremmed 

Rase. Media mente de krangla etter de laget 

sanger som tulla litt med hverandre, så da måtte 

de bli venner igjen. 

I dag er det annerldes, i dag er nettet full 

av dissing og hissing, kriging og miging. Men 

det er jo bra at miljøet vokser. Og vi lever ikke 

i skogen. 

– Vi lever ikke i skogen. Ting kommer 

ikke av seg sjøl. Vi er avhenigige av en del 

Sixpackpraten 

Sjanse spolert av 

hårete sjimpanse 

teknologiske hjelpemidler for å lage musikken 

vår, og da trenger vi penger. 

– For å få en levende kultur må samfunnet 

være villig til å betale, sier hiphop-Norge. 

Nesten bråk 

(... litt senere på kvelden) 

– Jeg er HOMO! 

Hvem? Det er Apollo som roper det, kanskje 

for å prøve å få oss over på noe annet. 

– Jeg har lyst til å putte den digre pikken 

min opp i ræva di! 

Hvem? Nei, seriøst; jeg spør. 

– Thomas, nå er det nok! 

Det hele roer seg. 

Vi bryter opp 

Jeg glemte å si det. Helt i begynnelsen hadde vi 

en slags selskapslek hvor alle skulle si ting som 

rimet. Det fungerte ganske dårlig. Det var nok 

litt på grunn av at personene som skulle rime 

senere fi kk Dahls' herdersnål i posten, i tillegg 

var det noen DJs der. 

– Bee (?) MCs 

– Tosk 

– T.MC &! 

– Klapp igjen! Du er DJ-en min! Jeg er 

rapper'n din! 

– Hva rimer på yo? Ho? 

Vi kan legge til slow, pro, bro, fl ow, snow, 

throw, glow, also, Oslo, no, Calzone (nesten) og 

badabim bada rainbow. 

Takk for oppmerksomheten og unnskyld. Vi 

kan ta et ordentlig intervju senere. Spitzosten 

spanderte hamburger på Apollo og sa unnskyld 

til de andre. Sees til jul, mamma. 

Av: The merry men and his angry aunt, Thierra.

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Det blir skikkelig drekka, pula, spy og kjør moped uten hjelm i det røde runde huset når det 

inviteres til Ølfestival 13. februar. Fredag 20. februar senker mørket seg over Trondheim. Da 

gjester nemlig Katatonia, Amaran og Atrox Byscenen. 

Tirsdag 10. februar 

Samfundet: Få med deg Metropolis på Knaus klokka 2000 

Onsdag 11. februar 

Samfundet: Portsmouth vs. Chelsea klokka 2100 

Blæst: Rock & Cocktails. DumDum Boys vs. Johndoe 

Trondheim Filmklubb: Confessions of a Dangerous Mind 

klokka 1830 og The Blade klokka 2100 

Torsdag 12. februar 

Cinemateket: Carrie klokka 1630 

Fredag 13. februar 

Samfundet: I kveld blir det skikkelig drekka, pula, spy 

og kjør moped uten hjelm i det røde runde huset når det 

inviteres til Ølfestival med rockebandet/ompa-orkesteret 

DDR på scenen. På Knaus kan du få med deg Plywoood ved 

midnatt. Husk: Øl og vin blir fi n. Vin og øl blir krøll 

Blæst: Releasekonsert med Reilly Express 

Lørdag 14. februar 

Samfundet: Samfundsmøte: Brød & Sirkus i Storsalen 

klokka 2002. Knut Olsen kommer. Kommer du? Sendes 

direkte på NRK2. På Knaus kan du få med deg Terex Titan 

ved midnatt 

Blæst: Soultrain 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester 

klokka 1400 

Søndag 15. februar 

Trondheim Filmklubb: 8 kvinner klokka 1830 og Duften 

av grønn papaya om morgenen klokka 2100 

Mandag 16. februar 

Cinemateket: Secondeløitnanten klokka 1630 og 

Comanche Station klokka 1830 


Samfundet: Excenteraften i Klubben klokka 1900. I kveld 

står Beat-Poetry på plakaten. Heftig 

Onsdag 18. februar 

Blæst: Rock & Cocktails. WE vs. Cadillac 

Trondheim Filmklubb: Eksperimentet klokka 1830 og 

Alene mot alt klokka 2100 

Torsdag 19. februar 

Samfundet: Kultfi lmen over alle kultfi lmer – Rocky Horror 

Picture Show klokka 2000 i Storsalen 

Blæst: Releasekonsert med Jerryville + Superfaun 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester 

Fredag 20. februar 

Samfundet: Dobbeltkonsert med Bjørn Berge og King 

Midas i Storsalen klokka 2200. Nigel Dawson er DJ i 

Strossa klokka 2200. The Love Revolt er å fi nne på Knaus 

klokka 0000 

Byscenen: Trippelkonsert med Katatonia, Amaran og 

Atrox. Spennende saker. Møt opp, møt opp 

Blæst: Konsert med Minor Majority og Done Something 

Wrong 

Olavshallen: Konsert med Jan Werner klokka 2000 

Lørdag 21. februar 

Blæst: Loose Booty Club 

UFFA: Releasekonsert med Ramalama Das Punkabteilung. 

10 spenn utloves til den som kan dokumentere en het natt 

med vokalisten i dette bandet 

Olavshallen: Konsert med Somebody's Darling klokka 

2000 

Søndag 22. februar 

Trondheim Filmklubb: Cyclo klokka 2100 og Yi Yi klokka 

2100 

Mandag 23. februar 

3B: Nina og Stine begynner å bli slitne. Kun hyggelige 

mail til kulturkal@underdusken.no kan få dem tilbake 

på spalteplass. Eller du kan møte opp på 7/11 og kjøpe 

pølsemeny, saltstenger og vindusviskere til en 2CV, pakke 

dem i en blomstervase og kaste det hele i Nidelva. Så kan 

du sette deg ned og vente på svar 


Samfundet: Excenteraften i Klubben hvor man diskuterer 

kreativitet og kreative prosesser klokka 1900. Like under 

Klubben, i Daglighallen, blir det høye kauk, ville brøl 

og høy ølføring når Bayern München møter Real Madrid 

i Champions Leagues andre runde klokka 2045. Klokka 

2250 får Celta Vigo trøbbel med Arsenal 

Nytt nummer av Under Dusken. Kok suppe på blekka 

etter at du har lest den. Det er mye god mat i cellulose, 

trykksverte og stifter. Nemlig 

Har du noe du vil si til byens studenter? Så sitt 

ikke der og kop da, din toillbaill! Send en mail til 

kulturkal@underdusken.no før 19. februar

Sixpackpraten - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?