Sixpackpraten - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

KULTUR LITT PÅ SIDEN Avholdskampanje Jeg vil gjerne komme med en advarsel. En advarsel til dere som ikke ble med til Åre. Dere heldige og tapre som klarte å stå imot gruppepresset. Ikke la dere lure. – Var det gøy i Åre eller? vil du høfl ig og ydmykt spørre. Kongene og dronningene av fornøyelsens Mekka vil dra interne spøker på latterkrampenivå. Du vil ikke forstå hva som er morsomt. En følelse av utestenging og mindreverd vil slå deg i magen. Fatt mot. Hold ut. Åre er ingen langvarig rus. Finn aldri på å la deg lure. Tror du på historiene? At prektige Per hadde seg med og spiste opp en snasen svenske midt på dansegulvet. Hvordan sjenerte Siri tråkket bestemt på tærne til sikkerhetsvakten på afterski. Med plastikkstøvler. De påståtte sjefene av skibakken og Åres uteliv er langt fra villere enn deg. Det totale anarki og komplette kaos skyldes ene og alene kong Alkohol. Lånekassepengene er sugd ut av dem omtrent slik: En formiddagsjäger er verdt et tøft arr på haken. Forklaring: – Gutsa litt hardt på et hopp vettu... Realitet: Særdeles mislykket stagedive på afterski. Ti fl asker Sambuca er verdt en hel skole klasse som hopper bukk nakne på en stor parkeringsplass. 20 folkøl er verdt: – Faen, husker du han som sovna i 100 graders badstu og lå i sitt eget piss dagen etter? Fy faen, ass. Det er så jævlig humor. En fl aske Koskenkorva er verdt heftig rotings med en 37 år gammel svensk jagerfl ypilot som dagen etter viser seg å være bussjåfør. Pengene går til Systembolaget. Klassekameratene dine hamstrer i tillegg ost, snus og løsgodis så harrybegrepet får en ny dimensjon. Solidariteten med norsk næringsliv er like fra værende som skolebøkene. Det er forkastelig. Det er null kontroll. Det er moro som kulminerer i fylleangst. Samvittighet like ødelagt som et par skisåler etter fem dager med bakfyllkjøring. Om et par dager vil de trygle om kantinediskusjon over et mer allment tema. Nå er det opp til deg, som ikke har en hjerne sløvet ned av ukeslang meningsløs moro, å dra dem opp av møkka. Ellers vil denne samtalen gå på repeat: – Jeg har ikke åpnet en pensumbok ennå. – Begynner å bli stressa, ass. – Får ikke åpnet den helvetes boka. – Hvor lenge er det til Åre neste år? Det er lettere å la være å prøve enn å slutte. Hvis ikke drar du igjen. År etter år til Åre. Tro meg, medstudent: ikke la deg lure. 38 www.underdusken.no Konkurshora KVALITETSREFORMEN Frykter kvalitetsreformen Kvalitetsreformen får skylda for mye. Kan den også stå bak sviktende rekruttering til gjengene på Samfundet? TEKST: CAMILLA KILNES, HILDE FOSSANGER OG MERETE JENTOFT SIRNES ud@underdusken.no FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN Høsten 2003 kom kvalitetsreformen med full styrke og utløste en debatt vedrørende tidsrom til utenomfaglig engasjement. Ville målet om kontinuerlig mappeevaluering under veis i studieløpet til fordel for en stor avsluttende eksamen kollidere med Samfundets tidskrevende engasjement? – Kraftig nedgang vil komme – Vi har merket en liten nedgang de siste fem årene. Det er en trend, sier Erik Fjermestad, leder for en gjeng på Samfundet. – Hvorfor tror du antall søkere har minsket? – Jeg er ganske sikker på at kvalitetsreformen vil føre til en kraftig nedgang. Den stiller større krav til studentene ved at det legges opp til mer jevn fordeling av arbeidet, tror Fjermestad. Han var fornøyd med årets opptak, men frykter fortsettelsen. – Kvalitetsreformen vil gi kraftigere inn virkning senere. Det er for tidlig å merke noen store forandringer ennå, spår Fjermestad. Han tror faget Studenter i ledelse kan kompensere for litt av frafallet siden man kan få studiepoeng gjennom å ta på seg en funksjonærstilling. – Sterkere prestasjonspress – Reformen kan ha skremt bort noen potensielle søkere. Noen føler sterkere prestasjonspress studiemessig, og det har blitt en større risiko å engasjere seg utenom studiene, sier leder Margrethe Assev i styret ved Studentersamfundet i Trondheim. Hun tror fl ere studenter føler at sikkerhetsnettet er borte. – Det har blitt vanskeligere å ta opp og forbedre fag, samtidig som Lånekassa straffer de som ikke klarer studiene på normert tid. Dette gir store konsekvenser for de som vil gjøre mer enn bare å sitte på skolebenken, forteller STUDENTMAGNETEN MISTER KRAFTEN: Flere gjenger frykter at kvalitetsreformen skal ha innvirkning på gjengopptaket. Assev, som presiserer at nedgang kan skyldes tilfeldigheter. – Søkertallet hos gjenger varierer fra sem ester til semester. Krise i resten av Norge Cathrine Lindblom, presseansvarlig for en av de store gjengene, forteller at resten av student- Norge har hatt problemerer generelt med rekruttering til frivillige foreninger. – Jeg har vært på landssamlinger der folk fra ulike studentersamfunn har vært samlet, og de har vært livredde. Samfundet i Trondheim har en såpass sterk posisjon at søkermassen uansett vil være stor. Resten av Norge regner med krise når kvalitetsreformen slår inn for fullt. – Fryktet dere kvalitetsreformen? – Vi diskuterte det på forhånd, og vi trodde at den skulle føre til færre søkere, men det har vært normalt, sier Lindblom. Studentmediene hardest rammet Studentmediene har hatt færre søkere til årets gjengopptak enn foregående semestre. – Man kan spekulere i om det har en sammenheng med kvalitetsreformens inntog, sier Ingrid Høsøien Indseth, leder for Student TV. Også programansvarlig Filip Eidsvåg i Studentradion har merket svikt i rekrutteringen. – Studentene blir pålagt jevnlig arbeidsmengde og tette innleveringsfrister. Reformen gjør det vanskelig å avse den tid det faktisk kreves, sier Eidsvåg. Redaktør i <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong>, Erlend Engh Brekke, kan bekrefte at det gikk trått før man fi kk inn nok søknader. Det er liten tvil om at kvalitetsreformen er fryktet og at det kan være med god grunn. Men der noen gjenger har problemer med søknadsmassen, er det også noen som har opplevd en vekst i antall søkere. De kunstneriske gjengene, og spesielt korene, kan skryte av fl ere interesserte enn de hadde foregående år.UD
TEKST: ANJA DANIELSEN STABELL anjadani@underdusken.no – Jeg har inntrykk av at enkelte gjenger på Samfundet rekrutterer nye medlemmer på altfor interne grunnlag, sier leder Arnstein Fiskum i Studentparlamentet på HiST. Han understreker at han ikke kan snakke på vegne av alle studentene og at Samfundet er en unik kulturinstitusjon som han ønsker et godt samarbeid med. – Men dette kan være en av årsakene til at enkelte HiST-studenter og studenter ved NTNU som ikke kjenner folk i gjengene, ikke prøver å søke seg til noen gjeng i det hele tatt. En student fra NTNU sa for eksempel til meg en gang at hun satt med det inntrykket at det var viktigere å være venn med noen i en gjeng på Samfundet enn å være dyktig, hvis du ville bli tatt opp som medlem, forteller Fiskum. Han får støtte av nestleder Pål Tore Vedeld i Studentparlamentet, som kan fortelle at han selv er blitt prøvd rekruttert til en Samfundet-gjeng uten å ha søkt. Samfundet svarer Leder av Samfundet, Margrethe Assev, stiller seg uforstående til Fiskums anklager. – Jeg har ikke oppfattet at Samfundetgjengene har et slikt rykte på seg. Hvis de har det, vil jeg avkrefte ryktet her og nå. Nye medlemmer blir tatt opp på bakgrunn av interesse og kunnskap, ikke etter hvor godt man kjenner miljøet fra før, hevder hun med sikkerhet. Videre avslører Assev at HiSTstudenter faktisk har en fordel akkurat når det gjelder gjengopptak: – HiST-søkere stiller spesielt sterkt. Samfundet har internt oppfordret gjengsjefene – Rekrutterer på interne grunnlag Lederen av studentparlamentet på HiST frykter at rykter om opptakskriterier hindrer studenter i å søke seg til Samfundet-gjengene. til å rekruttere høyskolestudentene. Dessverre har gjengene gjennomgående få søkere fra HiST, sier Samfundet-lederen. Lang bindingstid er et problem Men inntrykket Fiskum har av hvordan gjengopptakene på Samfundet foregår er ikke den eneste grunnen til at HiST-studenter kvier seg for å melde seg inn i gjengene. Ifølge studentparlamentlederne er det to andre svært viktigere faktorer som bør gjøres noe med. – Den lange bindingstiden mange av gjengene har, gjør at høyskolestudenter, som vanligvis kun er i Trondheim i tre år, blir utestengt. Jeg forstår selvfølgelig at gjengene ønsker en viss stabilitet, men bindingstiden er defi nitivt en faktor som hindrer HiST-studentene til å delta, forklarer Fiskum. Prioriterer fadderuka Det viktigste både for HiST og for Samfundet er likevel å få et godt samarbeid når det gjelder neste fadderuke. – Samarbeidet mellom Samfundet og fadderukelederen til HiST gikk dårlig i fjor. Begge parter tar selvkritikk på det, men vi håper virkelig at samarbeidet blir bedre nå til høsten. Det er kjempeviktig at de 2500 nye HiSTstudentene som kommer hvert år blir integrert i Samfundet så fort så mulig. Alle har hørt om kultur institusjonen Studentersamfundet og ønsker å bli en del av den. God og umiddelbar integrering skjer best gjennom fadderuka, med omvisning og presentering av alle gjengene. Det trenger ikke ta mange år for å få snudd dette, slik at også HiST-studenter møter kjentfolk på Samfundet. Men hvis vi ikke får fadderuken inn på Samfundet, kan man bare glemme det, konkluderer Fiskum.UD ENGASJEMENT MIN ANBEFALING NAVN: BJARNE ARNSTEIN BRØNDBO ALDER: 39 ÅR ER: ARTIST/SKUESPILLER BOK Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. En fantastisk barne- og voksenbok. For noen år siden, da barna våre var små, skulle vi kjøre fra Namsos til Toten for å besøke bestemor og bestefar som bor der. Litt før vi kom til Oppdal begynte kona mi, Lise, å lese fra boka. Ungene sovnet, men hun fortsatte å lese. Det ble så trist da broren døde at vi måtte stoppe bilen – og ikke minst legge vekk boka. MUSIKK Queen. Jeg liker alt de har laget, men liker spesielt godt «Somebody to Love», «Spread Your Wings», «Bohemian Rhapsody», «Too Much Love Will Kill You» og mange fl ere. Jeg og en kompis vokste opp med Queen. I en alder av 10-12 år kunne vi de fl este Queen-låtene på rams. Vi brukte mange timer i uka på å fordype oss i musikken og ble både glade i og gode på Queens mange fantastiske sanger. FILM Har veldig sansen for Forrest Gump. Synes den er både sjarmerende, morsom, gripende og folkelig. Ikke minst briljerer Tom Hanks i hovedrollen. TV-PROGRAM Når DDE er på sommerturné er værmeldingen både min beste venn og min største fi ende. Det fi nnes egentlig ikke noe verre enn å skulle spille utendørs og vite timer før du skal på scenen at regnet kommer til å hølje ned. BILLEDKUNST Er glad i en namsoskunstner som heter Arnold Dahlslett. Han lager de vakreste malerier. Har fl ere bilder av han. Har også et vevd bilde laget av en annen namsoskunstner som heter Kamme Greiff. Hun lager også vakre ting. TEGNESERIE Jeg kjøper ofte Billy. Liker ellers Hårek, Rødøye, BC, Sumpen. Tidligere var jeg en ivrig Agent X9-leser, spesielt Modesty Blaise og Agent Corrigan. TEATER Skulle vel egentlig ikke innrømme det, men jeg er ingen teaterkjenner. Dersom jeg allikevel skal trekke fram noe, må det bli et stykke som ble skrevet og urfremført i forbindelse med 150 årsjublieet for Namsos by. Stykket heter Ska du bygg ein by. Jeg var med og spilte 14 forestillinger i juni '95. Stykket ble en formidabel suksess i Namdalen og Nord-Trøndelag, og det er trist at det har ligget og støvet ned siden den gang. KOMIKER Uten tvil John Cleese. Har veldig sansen for hans Fawlty Towers. UNDER DUSKEN NR 1, 2004 39 KULTUR
Page 1 and 2: Rasedelt STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1
Page 3 and 4: STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914
Page 5: - Bedre uten fristilling Studentene
Page 9 and 10: Beboere på Moholt studentby: - Vi
Page 11 and 12: TRYNEFAKTOR Ønsker pratekarakter -
Page 13 and 14: Ansatte fnyser av nynorsk Nynorskve
Page 15 and 16: Samskipnaden brøt loven - Vi følt
Page 17 and 18: STUDENTBOLIG Beskylder Clemet for l
Page 19 and 20: for prosessens neste konferanse. De
Page 21: Også han var, i likhet med meg, po
Page 24 and 25: NYHET MIN STUDIETID 24 www.underdus
Page 26 and 27: REPORTASJE BOLIGDISKRIMINERING Bill
Page 28 and 29: REPORTASJE BOLIGDISKRIMINERING i kj
Page 30: REPORTASJE PORTRETT 30 www.underdus
Page 34 and 35: REPORTASJE BLEKKSPRUT Ikkje veit eg
Page 36 and 37: KULTUR LEDER HIPHOPFESTIVAL Naturli
Page 40 and 41: KULTUR YTRINGSFRIHET Grunnlova til
Page 42 and 43: 10. feb 14. feb 17. feb Bijou: Metr
Page 44 and 45: KULTUR KULTURINTERVJUET Tiden går,
Page 46 and 47: KULTUR ANMELDELSER FILM The Dreamer
Page 48 and 49: KULTUR BØLGEBLIKK Åndelig tilfred
Page 50 and 51: Spitposten Frå Lågtysk: Erting, k
Page 52: eturadresse Under Dusken postboks 6

Sixpackpraten - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?