Sixpackpraten - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

KULTUR YTRINGSFRIHET Grunnlova til diskusjon SOS Rasisme hevdar media skaper nazistar. Samtidig fortel Vigrid om eit godt nettverk i Trøndelag. TEKST: LEIF HARALDSON AKSNES leifhara@underdusken.no FOTO: HANS INGE BERG KOMPLEKST TEMA: Toril Aaberg meiner media bør vere på vakt. FAKTA VER VARSAM-PLAKATEN §4.3 Vis respekt for menneskes eigenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Framhev ikkje personlege og private forhold når dette ikkje vedkjem saka. 40 www.underdusken.no SOS Rasisme trugar med å melde Vi Menn til politiet. Grunnen er at dei hevdar at Vi Menn promoterer nazismen. Skuldinga kom etter at veke magasinet i førre veke trykka eit intervju med Vigrid. Vigrid ynskjer ikkje å kommentere det andre skriv eller seier om dei. – I prinsippet bør media halde seg borte frå organisasjonar som Vigrid. I mange tilfelle vert dei framstilte som latterlege, men all PR er god PR, forklarer organisatorisk nestleiar i SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen. Vigrid vedgår at dei har eit godt miljø spreidd utover heile landet. Dette inkluderer også aktive medlemmer og eit godt nettverk i Trøndelag. SOS til folket Toril Aalberg arbeider ved Institutt for sosiologi og statsvitskap ved NTNU. Sjølv ser ho ytringsfridom som eit ømt tema utan enkle svar. – Ein kan jo ikkje unngå å belyse eit fenomen sjølv om det i nokre tilfelle kunne vore ynskjeleg at det vart forbigått i stillheit. Debatten om ytringsfridom er jo svært kompleks, og eg har ikkje noko fasitsvar. Det er nok ikkje ei løysing å tie organisasjonar som Vigrid i hel. Norske medium går ikkje med på sjølvsensur likevel. Thorbjørnsen ser ein samanheng mellom nazi organisasjonane sine medieoppslag og med lem stala deira. – I fjor sommar var det ein god del saker om naziorganisasjonane som vekte oppsikt, og i etterkant merka ein at det vart større pågong hjå dei. Thorgrim O. Bredesen er mediekoordinator for Vigrid, og legg ikkje skjul på at han er einig i at media er ein viktig faktor: – Det er heilt klart at publisiteten i media aukar medlemstala våre. Å vise oss fram i media er ein taktikk me nyttar aktivt. Sjølv om media forvrenger det me seier og framstiller oss både negativt og som dumme trur eg at mange ser gjennom fi ngrane og får tak i budskapet me prøver å få gjennom. Trond Thorbjørnsen innrømmer at trusselen om politimelding var meint som eit innspel for å få ein debatt i samfunnet og i media. Media si vaktbikkje Sjølv om ho tykkjer media ikkje kan unngå å belyse eit fenomen, meiner Toril Aalberg at media er nøydde til å vere på vakt. – Pressa er generelt nøydd til å vere objektive og halde avstand til kjelda. Samtidig må den som refererer ikkje fungere som eit direkte talerøyr for meiningar og program. Kjell M. Børringsbo er tilsett ved Pressens Faglige Utvalg (PFU), eit organ som tek seg av presseetiske saker. – Me har aldri fått få klager på ytringar frå Vigrid. Når det kjem til det juridiske prøver PFU å halde seg lengst mogeleg unna, det er det pressetiske som er vår sak. Dersom ein artikkel bryt med Ver varsam-plakaten er det aktuelt for oss. Tidlegare har det vorte sett ned ein ytringsfridomskommisjon, den endte jo med konklusjonen at lova snarare måtte utvidast enn leggast i band. Nordmenn med dømmekraft Repotasjeleiar i Vi Menn, Per Henrik Stenstrøm, ynskjer ikke å kommentere ei eventuell politi melding, men seier seg ueinig med SOS Rasisme. – Det går jo ikkje an å ta frå nokon ytringsfridomen, og når SOS Rasime seier at det ikkje går an å skrive ein slik sak samme kor kritisk ein skriv den, meiner eg det vert feil. Ei sak kan ikkje alltid ha med begge sidene. Skriv ein om Høgre må ein ikkje nødvendigvis ha med svar frå SV. Hadde det vore slik, skulle jo fråsegner frå antrasistiske organisasjonar vorte kommentert av rasistiske organisasjonar. Stenstrøm stoler samtidig meir på dømmekrafta til det norske folk enn det den antirasistiske organisasjonen gjer. – Den beste måten å skremme trolla på er å få dei fram i sollyset.UD
Smalt forlag skal gi bredde De store tegneserieforlagene er for ensporede. Nå vil serieskapere ha sitt eget forlag. TEKST: RANNVEIG WINDINGSTAD windings@underdusken.no ILLUSTRASJON: PRIVAT – Da jeg sa til mamma at jeg skulle starte et forlag spurte hun når jeg skulle få meg en jobb. Arne Bye har sammen med Olaf Solstrand besluttet å starte Utropstegn forlag. Bye er kjent for tegneserien Holger og Hagbart, og Solstrand jobber blant annet med å skrive Donald-manus. Begge er med i gruppen Trondheimstegnerne. Solstrand og Bye mener et av de store problemene i tegneseriebransjen er at den er dominert av de store forlagene som er altfor ensporede. Utropstegn Forlag vil prøve å gi ut serier som ikke nødvendigvis er de som blir solgt mest, og vil ikke begrense seriene til et stripeformat. – Det er utrolig mange serier som ikke blir gitt ut fordi de ikke passer inn i noe blad, mener Solstrand. – I dag er oppskriften fi re ruter; den siste skal du le av. – De fl este tror kanskje at det er sånn serier skal være. Vi vil vise at det er mye annet der ute, sier Bye. Som først og fremst vil være et alternativ for serieskapere. – Men vi vil jo gi folk et større marked. Vi har som mål å ikke bare lage serier for de spesielt interesserte, men å skape fl ere spesielt interesserte. KOMMENTAR Urbanisme på trøndersk JO EIKELAND ROALD joroald@underdusken.no Forslaget om å opprette et byforum i Trondheim skaper reaksjoner som forventet; luftig tåkeprat, visjoner og føleri har aldri vært god latin i teknologiens høyborg. Luftslottet NTNU ble heller ikke særlig godt mottatt av professorene på Gløshaugen. I likhet med det påtenkte Byforum, besitter også universitetet høyst immaterielle visjoner: Tverrfagligheten, den dynamiske fl yt av studenter og lærekrefter på tvers av faglige og kulturelle barrierer, er ennå ALTERNATIVE: Olaf Solstrand og Arne Bye vil skape et bredere marked og tegneseriebegrep med Utropstegn Forlag. Alternativt og synlig Guttene mener at Bladkompaniet og Egmont dominerer bransjen fordi de små alternative forlagene som Pokus og Jippi, ikke er synlige nok. – Når Pokus og Jippi ikke lykkes, hva er sjansen for at dere gjør det? langt fra virkeligheten. Bedre blir det ikke når tungetalen kommer fra bråkete polemikere i hovedstaden. Da er det godt at det er så lett å avfeie drømmer og visjoner som tant og fjas. Aksjonistene i Oslo Byforum har sterk tro på at meningsutveksling og intellektuell refl eksjon mellom ressurspersoner kan gi positive synergi effekter. Spesielt dersom de ressurssterke består av akademikere, politikere og næringslivsledere. Langt mer oppsiktsvekkende er det at diskusjonene skal foregå per mail, og ikke i langdryge sammenkomster under høylytt begerklang. Man kan på alle måter forvente en mer edruelig debatt, men formen reiser problemstillinger som godt kan velte prosjektet før det har startet. Urbanisme handler om å utvikle en by for alle innbyggerne, ikke for en gruppe utvalgte. Eliten engasjerer seg først i slike fora, men ender raskt opp i salig enighet. En lukket mailingliste har slik sett betydelige ulemper i forhold til den frie diskusjonen. Og engasjement er uansett en skjør vare; å kun forholde seg elektronisk til sine samtalepartnere er i overkant tørt, selv for taletrengte akademikere og e-ivrige politikere. Grunntanken om samarbeid og diskusjon er et godt innspill i en by der universitetet og kommunen snakker mye, men gjør lite sammen. Et typisk eksempel er Trondheims valg om å bygge gymsal i stedet for universitet på Nidarø, eller for den saks skyld sykehus, på et altfor lite område på Øya. NTNU kunne vokst seg langt større og sterkere som et geografi sk samlet og tverrfaglig universitet, i stedet for å stadig måtte trekke veksler på historien fra NTH. TEGNESERIEFORSLAG – Først og fremst vil vi satse på å skape et ordentlig distribusjonsnett. Hvis vi klarer å få bladene våre inn i din nærbutikk, er det en sjanse for at du plukker det opp, svarer Solstrand. – Hovedmålsetningen vår er å få butikkene til å ta inn dette og godkjenne det. På Outland og Tronsmo blir vi ikke sett av folk fl est. I første omgang vil de ferske forlagsdriverne satse på rene albumutgivelser, det vil si album med kun én serie. Så får man se om det blir utgivelser med fl ere serier etter hvert. Og de er forberedt på å sette personlig smak til side. – Vi vil satse på å gi ut ting som vi ikke nødvendigvis synes er så bra selv, men som har høy kvalitet, sier Solstrand. Finans og slagg Selv om visjonene er på plass, kan en ikke si det samme om økonomien. – Det er et vinn eller forsvinn-prosjekt. Det blir vanskelig, men vi tror det trengs. Vi har tenkt å starte med et opplag på 1000 eksemplarer. Da er vi så små at det er liten risiko, og vi slipper å sitte igjen med 30 000 usolgte eksemplarer. Guttene legger til at de ser seg selv mer som et supplement enn en konkurrent til Pokus og Jippi og håper at disse vil støtte dem. De foreløpige planene er å gi ut det første albumet om noen måneder. Kollegaene i Trondheimstegnerne har også sagt at Utropstegn Forlag skal få gi ut det tredje eksemplaret av deres felles blad Slagg. Ellers er det ganske tomt i tegnerstallen til forlaget. – Foreløpig er det bare oss, men vi har fl ere i kikkerten, sier Bye.UD Det er bekymringsfullt at innbyggerne i en by med så viktige kulturhistoriske og arkitektoniske skatter, sammen med betydelige nærings- og utdanningsmessige res s urser, ikke i større grad makter å engasjere seg i utviklingen av den. Det er stort sett Dahls og Rosenborg som virker samlende, mens fremtidsvisjonene, utviklingsplanene og reguleringen for hjembyen ikke får noen til å hyle. Det manglende engasjementet får også de eksisterende fora merke. Resultatet av Byformsenterets Torg-konkurranse ble pinlig for alle parter. Det er utvilsomt rom og behov for et forum som diskuterer den videre utviklingen av Trondheim by. Men spørsmålet er for viktig til at det kan overlates til politikere og fagpersonligheter alene. Det er ikke byen som lever og utvikler seg. Det er menneskene i den. UNDER DUSKEN NR 1, 2004 41 KULTUR
Page 1 and 2: Rasedelt STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1
Page 3 and 4: STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914
Page 5: - Bedre uten fristilling Studentene
Page 9 and 10: Beboere på Moholt studentby: - Vi
Page 11 and 12: TRYNEFAKTOR Ønsker pratekarakter -
Page 13 and 14: Ansatte fnyser av nynorsk Nynorskve
Page 15 and 16: Samskipnaden brøt loven - Vi følt
Page 17 and 18: STUDENTBOLIG Beskylder Clemet for l
Page 19 and 20: for prosessens neste konferanse. De
Page 21: Også han var, i likhet med meg, po
Page 24 and 25: NYHET MIN STUDIETID 24 www.underdus
Page 26 and 27: REPORTASJE BOLIGDISKRIMINERING Bill
Page 28 and 29: REPORTASJE BOLIGDISKRIMINERING i kj
Page 30: REPORTASJE PORTRETT 30 www.underdus
Page 34 and 35: REPORTASJE BLEKKSPRUT Ikkje veit eg
Page 36 and 37: KULTUR LEDER HIPHOPFESTIVAL Naturli
Page 38 and 39: KULTUR LITT PÅ SIDEN Avholdskampan
Page 42 and 43: 10. feb 14. feb 17. feb Bijou: Metr
Page 44 and 45: KULTUR KULTURINTERVJUET Tiden går,
Page 46 and 47: KULTUR ANMELDELSER FILM The Dreamer
Page 48 and 49: KULTUR BØLGEBLIKK Åndelig tilfred
Page 50 and 51: Spitposten Frå Lågtysk: Erting, k
Page 52: eturadresse Under Dusken postboks 6

Sixpackpraten - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?