Sixpackpraten - Under Dusken

CHRISTIAN SKARE STENDAL
DEBATTANSVARLIG
Under Dusken ønsker å skape debatt
rundt det som angår studentene i
Trondheim. Har du en mening du
ønsker å dele med resten av byens
studenter, er dette stedet for å
ytre den.
For å gi rom for alle, begrenses
lengden på et innlegg til 3000 tegn.
Korte kommentarer og replikker
begrenses til 1800 tegn.
Innlegg kan sendes til:
meninger@underdusken.no
Om Rådmannens
kulturpolitikk
For å gjøre en lang historie kort;
mitt innlegg som en lett indignert
kommunalråd Aase Sætran Hovland
svarte på i siste Under Dusken, ble
trykket altfor sent av Under Dusken.
Det ble innsendt før sosialistene
hadde lagt fram sitt budsjett, men
redaktøren valgte likevel å trykke
innlegget tross at hun hadde vært
i kontakt med undertegnede og fått
beskjed om at det var «gått ut på
dato». Hovland er selektiv med sin
historiefortelling, men det får jeg la
hvile i denne omgang.
Stikkord: Vi arvet og betalte
regningen for moroa sist gang Ap
styrte byen...
Nå gjenstår det å se om gleden
er like stor for de tusenvis av
studenter som får økt husleie som
følge av den ekstreme økningen i
eiendomsskatten som sosialistene
gikk inn for i Trondheim. Også økt
kultursatsing må nemlig fi nansieres.
Stian Gårdsvoll
Bystyrerepresentant (H)
Høyres Studenterforening i Trondheim
RETTEN TIL ET GODT STUDIEMILJØ: – Kravene til forsikring på institusjonene tar lite
hensyn til for eksempel at studentene kan skade seg på lærestedet, skriver Anne C.
Gjærende studiemiljø
At soppinfi sering er oppdaget
for en tid siden på Dragvoll er jo
gammelt nytt, men i et annet lys
er dette kimen til en interessant
problemstilling: Hva slags rettigheter
har egentlig studentene
i forhold til studiemiljøet ved
institusjonene? Norsk studentunion
har ikke tenkt til å la det spørsmålet
gå i glemmeboka med det første.
Studentenes rettigheter i
samband med studiemiljøet på
institusjonene skal ivaretas av en
rekke forhold. Dels omtalt i lov
om universitet og høgskoler (§44),
i tillegg fi nnes én setning i lov om
samskipnader (§3) som i stor grad
sier det samme som innledningen i
førstnevnte lov. Til sammen utgjør
dette halvannen A4-side med tekst.
Arbeidsmiljøloven benyttes i den
grad det «passer». (Lov om universitet
og høgskoler, §44, del 6.) Det kan
jo ha uheldige konsekvenser for
studentene, som tross alt har den
dårligste lovgivningen i ryggen.
Dessuten utgjør de ansattes krav til
arbeidsmiljø en del av regnestykket.
Dette betyr at lovgivningen er svært
spredd, til dels mangelfull og
uoversiktlig for den jevne student
og institusjonen som sådan.
Også kravene til forsikring av
institusjonene tar lite hensyn til for
eksempel at studentene kan skade
seg på lærestedet. Derfor skapte
man i sin tid et slags utvalg som
kontinuerlig skulle evaluere og
etterse studie- og læringsmiljøet
på institusjonene. Akkurat nå er
utvalgene i en endringsfase.
Læringsmiljøutvalget (LMU) skal
være et organ satt sammen av både
studenter og ansatte. Studentene
skal ha halvparten av plassene i
utvalget samt utvalgslederplassen
hvert annet år. Så langt ser dette bra
ut. Gruppen har meldeplikt overfor
institusjonens styre, men styret har
ingen forpliktelser til å følge eller
høre på det utvalget kommer fram
med. Det vil si at i krysningspunktet
mellom en mangelfull og
uoversiktlig lovgivning og et utvalg
uten sanksjonsmyndigheter, kan
man ende opp med at studentenes
læringsmiljø blir noe man utbedrer
dersom man føler at det kan
prioriteres økonomisk. Læringsmiljø
er altså en salderingspost.
Den nasjonale koordineringen
av LMU-enes virksomhet skulle
en gang i tiden ivaretas og følges
opp av Nasjonalt kontaktforum
for læringsmiljø (NKFL). Kontaktforumet
er nå nedlagt. Ansvaret er
overtatt av Universitet- og høgskolerådets
studieutvalg. Utvalget har
allerede store og tunge oppgaver i
sektoren og har ennå ikke fått noe
UNDER DUSKEN NR 3, 2004
MENINGER
mandat, retningslinjer eller andre
grunnleggende forutsetninger for
at LMU-ene skal kunne koordineres
og ledes ordentlig. Studieutvalget
har vel ikke heller noen særlig
kunnskap om verken hva jobben
innebærer eller hvordan den
bør løses. I mellomtiden nyter
de forskjellige institusjonenes
læringsmiljøutvalg en ensom
tilværelse uten viten om hva som
skjer og beveger seg ellers i landet.
Det er altså vanskelig å vite hva som
er lokale og hva som er regionale
eller nasjonale problemer.
Norsk studentunion prøver nå
å ta initiativ til å bedre kunnskapen
om LMU-enes virk somhet og
sette fokus på student enes totale
læringsmiljø. Det kommer til å
skje gjennom en konferanse som
vil fi nne sted i Oslo 9. og 10.
februar. Der kommer vi til å prøve
å fi nne løsninger for både nåtiden
og framtiden så LMU-ene får den
plassen de fortjener og har krav på
i læringsinstitusjonen. Det er viktig
at noe skjer raskt så vi kan få brukt
læringsmiljøutvalgene til det de
egentlig er ment for: å ta vare på
ditt læringsmiljø.
Anette C. Pettersen (nestleder)
og Marte B. Barmoen (velferdsansvarlig)
i Norsk studentunion.
23
NYHET