Sixpackpraten - Under Dusken

NYHET
KRONIKK
CARL I. HAGEN
FORMANN, FRP
Ja til språkfrihet
FREMSKRITTSPARTIET HAR GJENNOM
en årrekke stått i bresjen
for å få bort den tvungne
sidemålsundervisningen i skolen.
Senest i mai 2003 fremmet vi forslag
i Stortinget om å innføre valgfritt
sidemål i grunnskolen og den
videregående skolen. Dessverre
stod vi alene om dette forslaget
da til og med Høyre, som tidligere
har vært vår eneste våpendrager i
denne saken, stemte imot forslaget.
Det var trist å registrere at de også
i denne saken lot KrF bestemme
retningen. Vi er dessverre så altfor
vant til i Norge at politikerne
skal bestemme over oss og ta
beslutninger på våre vegne som
vi strengt tatt burde få anledning
til å ta selv. Vi tar til takke med det
som blir tilbudt, og fi nner oss i det
meste. Barn blir tildelt en skoleplass
uten å ha valgmuligheter, bestemor
blir plassert på et sykehjem som
kommunen har plukket ut til
henne, og vi godtar at politikerne
pålegger oss å lære to skriftspråk
som er svært like, for å nevne noe.
SIDEMÅLSUNDERVISNINGEN I DEN norske
skolen var valgfri til å begynne
med. Utviklingen mot en tvungen
sidemålsundervisning for alle gikk
gradvis, og dette ble innført i
forbindelse med ungdomsskolens
inntog på slutten av 1960-tallet.
Reform-94 gikk i realiteten enda
lenger, da denne lærerplanen
innenfor norskfaget ikke på noe
punkt skiller mellom krav til
hovedmål og sidemål. En del mener
at dette er en kamufl ert sidestilling
av målformene, noe jeg kan være
tilbøyelig til å være enig i.
I et demokrati er det viktig at
20 www.underdusken.no
politikerne lytter til folket. I saken
som gjelder sidemålsundervisningen
er det imidlertid Norges mållag som
totalt dominerer debatten og får
gjennomslag for sin argumentasjon.
Dette viser også standpunktet til
de andre partiene som ikke tør å
sette seg opp imot Norges Mållag
og etterkomme et fl ertall av norske
elevers ønske om å slippe en
tvungen sidemålsundervisning.
Undersøkelser har vist at over 70
prosent av elevene mente det burde
være eksamen bare i hovedmålet.
Jeg støtter dette synspunktet fullt ut!
Det er meningsløst at vi skal bruke
tid, og ikke minst ressurser, på å
avholde eksamener i to skriftspråk
som er svært like.
FLERE UNDERSØKELSER som har blitt
offentliggjort knyttet til norske
elevers lese- og skriveferdigheter
sammenlignet med elever fra andre
land, viser at norske elever har
middelmådige resultater. OECDrapporten
som kom ut i 2001, og
som blant annet tok for seg 15åringers
lese- og skriveferdigheter
sammenlignet med elever i 34 andre
land, viste at norske elevers lese- og
skriveferdigheter er middelmådige.
Dette er uholdbart da vi som nasjon
går nye tider i møte, der oljen
gradvis vil ha mindre å si for den
totale verdiskapningen i Norge.
Da må vi, slik jeg ser det, satse på
eksisterende og nye næringer som
er kapital- og kunnskapsintensive.
Norske arbeidere i industrien blir
allerede i dag utkonkurrert på lønn
av arbeidere i lavkostland. Samtidig
sørger politikerne i de andre
partiene for at rammebetingelsene
for næringslivet i Norge er for dårlig,
blant annet gjennom høye skatter
og avgifter, sammenlignet med
‘‘
Det er meningsløst at vi skal bruke
tid, og ikke minst ressurser, på å
avholde eksamener i to skriftspråk
som er svært like
rammebetingelsene næringslivet
har i en del konkurrerende land.
For å kunne skape og leve av
kunnskaps- og kapitalintensive
næringer, må vår skole være blant
de beste i verden. Også innenfor
skolesektoren har vi kommet inn
i en global konkurranse, om de
kloke hodene og de gode skolene.
Undersøkelsen som jeg refererer
til ovenfor viser at bokmålselevene
gjør det bedre enn nynorskelevene.
Jeg mener de middelmådige
resultatene som norske elever
har prestert i ulike internasjonale
tester viser at det er behov for at
elevene kan konsentrere seg om ett
skriftspråk i den norske skolen, og
således bare ha opplæring i enten
nynorsk eller bokmål. I tillegg til
at det kan virke forvirrende å ha
opplæring på to skriftspråk, er det
også ressurskrevende i form av
tid og penger. Selvfølgelig ønsker
Fremskrittspartiet, som er opptatt
av frihet for enkeltmennesket, at
det skal være mulig for elevene å
velge sidemål som valgfag. I tillegg
skal den muntlige opplæringen
i sidemål ivaretas gjennom den
ordinære undervisningen i norsk.
Vi vil ha bort tvungen sidemålsstil
og tvungen sidemålseksamen.
Våre synspunkter på dette området
støttes fullt ut av språkprofessor
Finn Erik Vinje som understreker
nødvendigheten av at elever i
første rekke får bruke tiden og
kreftene på å konsentrere seg om
sitt hovedmål.
SKOLENS ØKONOMISKE SITUASJON har
vært et hett tema ved de siste
valgene. Etter min mening er
skolens primæroppgave å sørge for
at elevene kan lese, skrive og regne
etter ti års skolegang. I dag går en
av fem elever ut av skolen uten å
kunne lese og skrive godt nok til
å kunne greie seg uproblematisk
i forhold til å fylle ut skjemaer,
søknader osv. Da er det viktig å
bruke tiden som er til disposisjon i
skolen på en effektiv og god måte.
Dette betyr for meg at elevene må
få mer tid på å utvikle sitt eget
hovedmål som tidligere nevnt.
Undersøkelser viser at elever
med nynorsk som hovedmål er mer
positive til sidemålsundervisning
enn elever med bokmål som
hovedmål. Ivar Aasen var selv av
den oppfatning at tvangsinnføring
av nynorsk ikke var veien å gå.