10.07.2015 Views

TAXI nr. 1/12 - Norges Taxiforbund

TAXI nr. 1/12 - Norges Taxiforbund

TAXI nr. 1/12 - Norges Taxiforbund

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

4 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / <strong>TAXI</strong> I KOLLEKTIVTRAFIKKEN<strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / <strong>TAXI</strong> I KOLLEKTIVTRAFIKKEN > 5Vi må selv værepå banen!Ingen sier seg uenig i at taxi er en del av kollektivtransporten. Likevelglemmes drosjene ofte når det drives transport- og byplanlegging.Forum for taxisentralerhar satt saken på dagsordeni flere møter oghar bedt om et møte medVegdirektøren for å snakkeom utfordringene. Framkommelighet,holdeplasser,bompengefritak er aktuelletema.Vegdirektoratet har begrunnetmotstanden motbompengefritak for drosjermed at drosjer anses som”individuell transport”. FTog taxiforbundet for øvrigmener at også vegmyndighetenemå ta inn over segat drosjene er del av kollektivtrafikken.Mye er bra, men..På den positive siden erat Norge – til forskjell framange land – lar drosjenekjøre i kollektivfeltet. Det erogså sentral og god plasseringav drosjeholdeplassenei de fleste mindre byer ogtettsteder. Men i mangt avnyere samfunnsplanlegginger ikke bevisstheten om drosjenesviktige rolle like langtframme som før.Noen eksempler ble vist iTormod E. Eikrheims artikkeli <strong>TAXI</strong> <strong>nr</strong> 7 (”Trafikkknutepunkttil ulempe forDrosjenæringen lokalt må være på banen for å sikre framkommelighet og god service for passasjerene.reisande”). Nye knutepunktersom Lysaker stasjon,Nonneseter i Bergen (medny bybane) og ombyggingav jernbanestasjoneni Trondheim ble der nevntsom eksempler på dårligplanlegging, til ulempe forreisende som skal fra detene transportmiddelet tildet andre.Del av løsningenI mange offentlige rapporterog planer om kollektivtrafikkog annen samfunnsutvikling”glemmes” drosjeneofte. Det samme gjelderflere av miljøorganisasjonenesutredninger ogprogrammer. For eksempel<strong>Norges</strong> Naturvernforbundshefte ”Grønne byområder”- som handler om åbegrense privatbilbruk ibyene.- Jeg tror det er ubetenksomhetbak det meste avdette, og vi må ta det somvår oppgave å fortelle allehvor viktig rolle drosjenespiller for å begrense privatbilbruken,sier NTs direktørLars Hjelmeng. - De flesteforstår fort at drosjene eren del av løsningen, ikkeproblemet, når de bare blirminnet på det.Nylig fikk forbundet enhenvendelse fra et medlemsom kjører pasienttransportpå Rikshospitalet etter kontraktmed helseforetaket.Der er det ikke tilstrekkeligmed p-plasser, noe somgjør transporten vanskelig,og bilene gebyrlegges. Vier bedt om å ta opp dennesaken med foretaket, fortellerHjelmeng.Forbundet reagerte i høstogså på at Finansdepartementeti sin omtale avavgiftsspørsmålene i statsbudsjettet,viste liten forståelsefor drosjenes rolle i detoffentlige transporttilbudet.Lokale utfordringerOfte er det ikke uvilje, menlitt tankeløshet som liggerbak at drosjene blir glemt.Desto viktigere er det at næringenselv er på banen ogdeltar i lokale og regionaleplanprosesser for å ivaretaegne interesser, så vel sombidra til gode løsninger foralle.Fylkesleder i NT, Østfold,Bent Skogli er av dem somhar vært på hugget. – Hososs har det vist seg at vifår ting til når vi bare ermed i prosessene tidlig.Vi er velkomne, og har joerfaringer og synspunkterå bidra med, sier han, ogoppfordrer alle sine kollegeri forbundet til å følge mednår fylkene lager samferdselsplanerog kommunenedriver sentrumsplanleggingog arealplaner for øvrig.Her er noen andre fylkeslederessynspunkter:Vegar Bratlie, Hedmark:Bompenger er noe vi begynnerå få mye av i Hedmark/Oppland.Det har ikkevært den store utgiften tilnå, men E6 er godt i gang.RV 25/3 mellom Hamar ogElverum er det prat om. Deter absolutt noe vi må jobbemed, slik at vi kan få fritaksom en del av kollektivtrafikken.Næringen i Hamar har desiste par årene vært medpå noen møter i kommunenom trafikken i sentrum.Dette ser vi som veldigviktig og nødvendig. Deter store planer med tog ogbuss i Hamar. Vi fortsetterå være med på det, sierBratlie, som har tatt sakenopp i møte med de lokaleNT-lederne:- Vi er enige om å være meraktive på planlegging avveier, trafikk og annet sompåvirker oss i hverdagen.Eksempelvis bygging avkjøpesenter, parkering iforbindelse med legesentreosv. Jeg tror vi kan haveldig mye å hente på å blimer aktive der, sier lederen iNT, avd Hedmark.Oddrun Gjeruldsen,Aust-Agder:- I Aust Agder har vi ingenkollektivfelt. På Kjevik Lufthavni Kristiansand har jegav og til savnet et sted fortaxiparkering. I - Taxi harhatt en del kjøring dit nåi forbindelse med et stortprosjekt på Eydehavn. Vihar hentet og brakt arbeideretil og fra flyplass. Erdet mye trafikk må vi stilleoss i bussfeltet, og blir somregel jaget derfra.På Sentralsykehusetvårt har vi godoppstillingsplass,og plassfor henting og levering. Deter avslappende, og vi kanta oss god tid til pasientene.Slik er det dessverreikke ved fysikalske institutt,legesentre og andre behandlingssteder.Jeg følermeg ofte dratt mellom åfølge regelverket og det å gipassasjerer/pasienter godservice. Det å gi gamle oguføre trygghet er en stordel av jobben vår. Når detteikke kan gjøres på grunnav regelverket, stresser dethverdagen vår.- På jernbanestasjonenog trafikknutepunktet vedE - 18 er det kjempebra. Deter så lite som skal til for ågjøre alle glad, sier Gjeruldsen.Jon Ragnar Nilsen,Nordland:_ - Vi er nok for lite flinke tilå være med i prosessenetidlig, det viser seg på bådestore og små steder. Vi måta selvkritikk på det, ikkeminst når det planleggesnye offentlige bygg. Et eksempeler nytt kjøpesenteri Narvik. Der var vi med, ogfikk det nesten som vi villeha det.Bra i OsloI Oslo Taxis magasin ”Påvei” <strong>nr</strong> 4/2011 forteller lederi Trafikkutvalget, Arvid Hedenstad,at samarbeidetmed myndighetene er godt.– Vi sørger for at taxinæringenblir hørt og får gisine innspill til utbyggingerog endringer av veinettet iOslo, sier han. – Det skjermye i byen, med mangestor utbygginger, og mangeganger er ikke behovenetil taxinæringen tenkt godtnok gjennom. Da er det viktigat vi følger med og fårgitt innspill til planer, sierHedenstad. Han peker påholdeplassen ved Skøyenstasjon som et godt eksempel.Han er også opptatt avløsninger som ikke gjør detforbudt å ta på og sette avpassasjerer i byen.I byrådserklæringen forOslo heter det i transportkapitletat man skal ”bidra tilgode ordninger for lastingog lossing i sentrum” . Formodentliggjelder dette ikkebare varer, men også taxipassasjerer?Da gjelder atdet ikke gis parkeringsbot tilen taxi som hjelper en uførpassasjer inn på legekontoret,slik det har skjedd.AH


6 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / MILJØ<strong>TAXI</strong> <strong>12</strong>-20<strong>12</strong> / MILJØ > 7Nye krav møtes medaktiv miljøstrategiDet nye byrådet i Oslo vil kreve at drosjer skal benyttelavutslippsteknologi. I Akershus brytes både Yrkestransportlovenog konkurranseregler for å få inneltaxier.Dette er to av flereeksempler på at myndighetervil legge øktmiljøpress på næringen.<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> tarutfordringen og fornyer sinmiljøstrategi. Det sammegjør mange sentraler. Næringenber samtidig politikernebesinne seg, snakkemed næringen, og ikke latesom om Yrkestransportlovenikke gjelder.Danmark innfører nye miljøkravtil drosjer fra 1. marsi år. Da må alle nye drosjervære innenfor energiklasseA eller B og tilfredsstilleEuronorm 6. Det synesdrosjenæringen er greit, ogmyndighetene har da ogsåtatt hensyn til det faktisketilbudet av biler som egnerseg for drosjer. Aktuelle drosjersom Mercedes E fallerda også inn under det nyekravet. (Se egen ramme).I Sverige skal kravet til miljøbili drosjetrafikk skjerpesfra utslippsgrense <strong>12</strong>0 til100 gram Co2 fra 2013.Svenska Taxiförbundet harklaget på at dette kommerfor fort, og at biler somnylig ble kjøpt som miljøbilerplutselig blir utdatert.Problemet har sammenhengmed at ”miljøbiler”blir prioritert ikøen blant annet på en delflyplasser.Ha en strategi!<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> harjobbet med miljø siden1990-tallet. Direktør LarsHjelmeng tar nå initiativ tilen fornyet satsing på området,og ber også sentralerog drosjeeiere tenke miljøstrategier.– Alternativettil å være på hugget, er å blioverkjørt av lokale myndighetersom vil markere seg,men som ikke ser helheten idrosje- og kollektivtilbudet,sier Hjelmeng.Han mener næringen måforplikte seg til å følgemyndighetenes mål forutslippsreduksjoner, følgeny teknologi og genereltvære åpne for nye løsninger.Samtidig må det tashensyn til drosjenes funksjonalitet,og myndighetenemå snakke med næringen,ikke diktere oss lite gjennomtenkteløsninger, sierHjelmeng.Lite effektivtI et møte med Oslo byrådfor miljø og samferdsel,Ola Elvestuen, uttrykteforbundet skepsis til byrådserklæringenskrav om åbestemme bilvalget for nyeløyvehavere.Lavutslippsbilerskal ”innfases gradvis i forbindelsemed utlysing avnye løyver og fornyelse avgamle løyver”, heter det ibyrådserklæringen for detnye byrådet av Høyre ogVenstre i Oslo.- Byrådets formulering knyttesbare til nye løyver ogfornyelse av løyver. Men detskjer jo sjelden, og vil værelite effektivt. Det er ogsåtvilsomt om det vil værelovlig, fordi det vil værekonkurransevridende å stillekrav til valg av bil for noen,men ikke alle drosjeeiere,sier Hjelmeng.Det finnes ikke ”lavutslippsbiler”– i betydningen elbilereller hybrider – i dag somkan erstatte alle drosjer.Om byrådserklæringenskal tas bokstavelig blir nyeløyvehaveres bilvalg sværtbegrenset, og de nektes åvelge en stasjonsvogn somkan ta en ikke sammenleggbarrullator, en barnevogneller tre kofferter. Langtmindre en rullestol.Framfor å dirigere enkelteieresbilvalg, menerforbundet at byråden børføre dialog med alle sentralene,og bli enige om noenfelles mål for utslippsreduksjonerog bilvalg i åreneframover. Dette kan ogsågå mye raskere enn om- Næringen må skjerpe seg og politikernebesinne seg, sier direktørLars Hjelmeng. - Samarbeid girde beste løsningene.det bare skal stilles krav tilnye løyvehavere, og utenat disse skal fratas retten tilselv å velge hva slags passasjererog dermed turer deskal kunne ta.Den nye samferdselsbyrådenin<strong>nr</strong>ømmer at dette ikkeer tenkt helt gjennom, ogdet er ikke avklart hvordanmålet skal gjennomføres ipraksis. Elvestuen er derforåpen for en dialog med næringenom dette.For andre transporter harbyrådet som mål at kommunensbiler skal benyttemotorteknologi og drivstoffkildersom innebærernullutslipp eller klimanøytralitetinnen 2015. Busserskal være klimanøytraleinnen 2020 og all bruk fossilenergi da være faset ut. DirektørLars Hjelmeng menerdet er naturlig at kravenetil drosjenæringen følgersamme tidsperspektiv.Ta det litt med ro,politikere,snartkommer løsningeneDe fleste i og utenfor bransjen mener rene elbiler vil være et nisjeproduktsom taxi. Løsningen for drosjenæringen ligger i hybrid ellerhydrogen. Innen horisonten for neste bilskift for de fleste drosjeeiere,ligger helt nye løsninger.Det er heller ingenavgrunn mellom denyeste bensin- og dieselbilerog eksisterende hybriderpå markedet. Utslippfra en Mercedes E-klassemed automatgir har på få årgått ned fra 180 til 139 CO 2pr kilometer. En B-klassediesel, som også brukes endel som drosje, vil i løpet avåret kunne leveres med 102-105 grams utslipp, fortellersalgsdirektørReidar Holtedahl hos BertelO Steen.Han forteller videre at en nygenerasjon gassbil basertpå enten naturgass ellerbiogass fra søppelanleggeller lignende, er på trappeneom kort tid fra Mercedes.Diesel-hybridEnda mer interessant er endiesel-hybrid E-klasse somkommer i løpet av inneværendeår. Der vil Co 2 -utslippetvære nede i 113 gram,mens Nox-utslippene vil blipå bensinbilnivå, på grunnav det som kalles blue-TECkatalysatorteknologi. Ulempenmed denne er at denkrever økt effekt, noe somgjør avgiften høyere. For endrosje kan det være snakkom 40-45.000 kroner ekstrapå innkjøpsprisen.Mercedes har ellers satsetmye på hydrogen. Teknologiener klar, men det erhøyst uvisst om myndighetenevil legge til rette dennødvendige infrastrukturen.– Det lover jo ikke godt, ogskaper stor usikkerhet, nårStatoil nå fjerner mangeav de tankemulighetene vihadde for hydrogen, sierHoltedahl.Han mener hydrogen er denultimate løsningen. – Denhar alle elbilens fordeleruten ulempene i form avstørrelse og rekkevidde, oghar null utslipp, bare vann.Mercedes og andre leverandørerer klare for kommersieltsalg av hydrogenbiler fra2015, men er norske myndigheterog leverandørerklare med drivstoff?Volvo:Den andre store drosjeleverandøren,Volvo, er også påhugget med ny teknologi.Volvo V70 driveE har værtpå banen en tid, men baremed manuell girkasse. Framars i år kan den prøvekjøresmed automat, fortellerFleet manager i VolvoPersonbiler Norge AS, OlavBraae-Johannessen.Denne bilen har et CO 2 -utslipp på under <strong>12</strong>0 grampr km og et forbruk på 0,45liter pr mil, hevder Volvo.Enda mer miljøvennlig erVolvos diesel-hybrid V60,som kommer i noen eksemplarermot slutten av året,og kan selges for fullt etstykke ut i 2013. Også andrebilmerker er på full fart medlavutslippsbiler som ogsåivaretar funksjonskrav tildrosjer utover kjøring utenbagasje i indre by.– Da må også politikerne halitt is i magen og ikke endrespillereglene for næringenbasert på forsøk med et fåtallelbiler, sier direktør LarsHjelmeng i <strong>Norges</strong><strong>Taxiforbund</strong>.


8 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / MILJØ<strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / MILJØ > 9Risikabelt elbilkjøpDet vil fortsatt være økonomiskrisiko forbundetmed kjøp av elbil i fem tilti år, in<strong>nr</strong>ømmer elbilforeningen.Det er usikkert hvormye garantien er verdt nårdet gjelder framdriftsbatteriene,som er den desidertdyreste komponenten,skriver Teknisk Ukeblad.Ingen av leverandørenevil definere en terskel forgjenværende kapasitet førbatteriet ansees defekt ogdermed kan byttes gratisinnenfor garantitida.EU-normEU har vedtatt at nye bileri salg fra 2015 ikke skalslippe ut mer enn 130gram pr km. Bilfabrikkersom ikke tilfredsstillerdette, blir bøtelagt. Fra2020 er målet 95 gram prkilometer.Københavnhar satt seg som mål åvære CO2-nøytrale innen2025 og ha redusert utslippenemed 20 prosentinnen 2015. ”Grønnetransportmidler” er enviktig del av dette, og Teknik-og miljøborgermesterAyfer Baykal forventer attaxinæringen bidrar.BiohybriderBilbransjen bør ta stegetrett på biohybrider, menerdaglig leder Cato Kjølstadi NoBio (interesseforeningfor norsk bioenergibransje).En blanding avforbrenningsmotor medbiodrivstoff, noe bensin/diesel og el er den raskesteveien til lavere utslipp,mener han.Et biogassanleggskal etter planen stå ferdigi Tønsberg i 2014. <strong>12</strong> samarbeidendekommuner hargitt Vestfold avfall og ressursAS i oppdrag å gjennomføreprosjektet somet offentlig – privat samarbeid(OPS). Ønsket er atalle busser, renovasjonsbiler,mange kommunalekjøretøy og gjerne drosjer,skal bruke biogass.Nye taxikrav i DanmarkFra 1. mars skjerper danskene miljøkravene til nyedrosjer. Det gjøres etter en vurdering av tilbudet avaktuelle drosjer.Frivilligi NorgeNorske myndigheter haringen planer om å innføreCO2-klassifiseringav biler, men bilbransjenhar selv laget en merkeordningtil frivillig bruk.I en forskrift til lov ommerking av forbruksvarerer det krav om atbilers forbruk og utslippskal oppgis, og StatensVegvesen er gitt tilsynsansvarfor dette. Vegdirektoratetarbeider nåmed en forskriftsendringsom vil gi dem rett til å giovertredelsesgebyr hvisnoen ikke oppgir dissedataene. Den kommersnart på høring.- Vi har sett fram til at detble teknisk mulig å skjerpekravene, og nå er tilbudetav biler i energiklasse A ogB så stort at vi med rimelighetkan gjøre det, sier transportministerHe<strong>nr</strong>ik DamKristensen (S) til det danskebladet <strong>TAXI</strong>.5,6 millioner liter spartdrivstoff kan taxibransjense fram til over tre år. Detvarmer økonomien samtidigsom det sparer omgivelsenefor 15.000 tonn utslippav CO2.I september 2009 kom deførste energikrav til dansketaxier. Den gang var kravetat alminnelige biler til fempersoner som minimumskulle være i energiklasse C.Fra 1. mars er kravet klasseB. 7-setere skal være i energiklasseC eller bedre ogbiler med åtte eller 9 seterskal være i energiklasse Feller bedre.Den danske tabellen er basertpå forbruk.Sverige strammer tilSveriges regjering varslet i fjor nye miljøbildefinisjonerfra 1. januar 2013. Sveriges Taxiförbund mener 20måneder er altfor kort varsel: - Mange som har kjøptmiljødiesel etter dagens krav risikerer å bli utestengt fravirksomheter, blant annet flyplasser, som følger de nyekravene.Eksakt hvordan den nye normen blir er ennå ikke bestemt,men utgangspunktet er EUs krav til utslipp. 100gram Co2 pr kilometer er likevel antydet. Regjeringenanalyserer tilbudet av kommende bilmodeller. I Sverigeer det mye mer tilgjengelighet av alternative drivstoff,spesielt biodrivstoff enn i Norge.Mange nettsider om bil og miljø• Statens Vegevesen: http://nybilvelger.vegvesen.no/• Klimabiler: http://www.klimabiler.no/• Elbil: http://www.elbil.no/• Grønn Bil: http://gronnbil.no/• HyNor: http://hynor.no/• Miljøfyrtårn: http://www.miljofyrtarn.no/index.php/forvirksomheter/bransjekrav• Drosjeinnkjøp: http://www.anskaffelser.no/dokumenter/bilog-drosjetjenester-veiledende-miljokriteriesettCO 2 -utslipp fra transporthar nådd toppenUtslippene fra transportsektorenvil gå nedover franå, selv om det ikke fattesnye politiske vedtak i EU ogNorge. Det viser en energianalysesom Norsk Petroleumsinstitutt(NP) har gjort.Formålet med rapportenhar vært å framskrive detnorske energiforbruket tilVed Sola flyplass i Rogalander det fra 21. desemberi fjor innført prioritetfor el-taxier i køen foranterminalen, i avtale medtaxisentralene. <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>advarer genereltmot konkurransevridningog tilfeldig politikk.- Vi synes det er greit atdrosjesentralene har avtaltdette lokalt i en prøveperiodefor elektriske drosjer,Fortrinnsrett for eltaxier?På verdensbasis foregårnå et titall ulike forsøkmed elbiler i drosjedrift.Fortsatt er det mange ubesvartespørsmål.I Europa er det forsøk medulike biltyper i Nederland(Amsterdam og Utrecht)og Irland (Dublin), forutende norske. I løpet av vårenstarter Taxa 4 x 35 med 30eltaxier i København, ogdet forventes internasjonalinteresse for dette forsøket.”Vi vil forberede oss på enny slags turisme, hvor heledelegasjoner vil komme forå se eldrosjene i drift”,sier direktør Niels Kaae imen generelt mener vinæringen må være på vaktmot en slik konkurransevridning.Flypassasjerer er et godteksempel på de ulikebehov drosjekunder kan ha– fra en enkel forretningsreisendemed veske, viafamilier på sydentur medtre store kofferter, til rullestolbrukere.Det blir feilat flyplasseieren skal gripeFlere forsøk med eltaxierselskapet. De skal benytteRenault Fluence og skalsatse på utskifting av helebatteriet i bilen, noe sometter hvert kan skje like fortsom en normal tanking.Prosjekter i USA og Japanprøver ut denne teknologien.Mest erfaring kan etterhvert hentes fra Kina, somhar tre relativt store prosjektergående. Rekkeviddener ikke så stor somantatt for en del av bileneog i ett av forsøkene ble bileneinndratt etter en branni en av dem.transportformål til 2035.Scenarier med tre ulikeforutsetninger vise alleat utslippene vil gå ned.Forskjellen er liten om enbruker moderate eller merradikale virkemidler. Uansettantas CO2-utslippeneå bli ca 25 prosent mindrei 2030 enn i dag, også meden årlig vekst på 1,15 prosentfor persontransport og1,84 prosent for godstransport.NP anbefaler en offentligutredning av avgiftssystemene,der berørte parterkan delta – og bidra tilstørst mulig enighet og forutsigbarhet.(Samferdsel<strong>nr</strong> 10/2011)inn i konkurransen mellomulike selskaper og ulikedrosjer – det må kundenefå velge, mener direktørLars Hjelmeng i <strong>Norges</strong><strong>Taxiforbund</strong>.Framfor alt må politikkenvære nasjonal og forutsigelig,slik at ikke lokalemyndigheter kan skapeproblemer med tilfeldigeog ofte ikke helt gjennomtenkteløsninger.Så langt tilsier erfaringeneat drift av bilene blir vesentligbilligere enn medfossilt drivstoff. ”Ser mangenerelt på de internasjonaleforsøkene, så er detprimært drivstoffbesparelsenesom slår gjennom,og skaper dobbelt så høytoverskudd for eltaxien”,sier Kjeld Nørregaard i detdanske Teknologisk Instituttil det danske <strong>TAXI</strong>-bladet.Den store usikkerheten ergjenkjøpsverdi.Mindre bilvekstFra 2004 til 2010 har befolkningsveksteni Osloog Akershus vokst kraftig,mens biltrafikken har vokstmed mye mindre ennforventet, skriver seniorrådgiverKjell Johansen iVegdirektoratetet i bladetSamferdsel. I Oslo harbefolkningen vokst med 15prosent, mens biltrafikkenikke har vokst i det heletatt. Prognoser for forventettrafikkvekst må derforrevurderes. Vi nærmer osskanskje et metningspunktpå veiene – i alle fall i destore byene, skriver bladetpå lederplass.Sterke motorerbruker ikke mer drivstoffenn svakere, går detfram av en del biltester.-Tankegangen om at høymotoreffekt er fy-fy, er enmiljømessig misforståelse,sier sivilingeniør LidvarBerge til ABC Nyheter.Sterke motorer har meravansert elektronikk ogsvakere krever mer gassog tidvis høyere turtall forå gå like fort.Miljøvennligebiler blir for dyre i Norge.Importører velger ådroppe biler med lave utslipp,men som straffes avhøy effekt-avgift, skriverTeknisk Ukeblad. Finansdepartementetvil ikkekommentere saken.Statsbudsjettetfor 20<strong>12</strong> var dessverreblottet for tiltak som kunnegjøre biltrafikken mermiljøvennlig. Alt handlerom biler som ikke er produserteennå, lite om debilene som allerede er påveiene, skriver Stig MortenNilsen, redaktør i bladetBilbransjen. Det er degamle bilene som forurensermest.Grønnere transporter tema for en konferansesom IRU arrangerer i Brüsselden 29. februar. Deter den andre IRU-EU veitransportkonferansen.


<strong>12</strong> < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong><strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> > 13Fikk tilbake løyvetAhmad Rehman har fått tilbakeløyve <strong>nr</strong> <strong>12</strong>45 i Oslo Taxi, etter åha vært uten siden 15. september.Lagmannsretten mente det varurimelig å inndra løyvet før klagesakener endelig avgjort, spesieltfordi han har kjørt uklanderlig i tiår etter at han begikk en straffbarhandling.Oslo kommunes hardkjøri løyvesakenefikk dermed et liteskudd for baugen, men denbryr seg lite om det. Sakener anket til Høyesterett ogandre i samme situasjonblir fortsatt fratatt løyvetfør kommunens egen klagenemndfår avgjøre ominndragningen skal opprettholdeseller ikke.Dette forbauser flere, fordikommunen med detterisikerer flere nye erstatningskrav.Lagmannsrettensavgjørelse styrker mulighetenfor at flere drosjeeierekan vinne kampen om å fåbeholde løyvet til slutt. I såfall kan det kreves erstatningfor tap i påvente av enendelig avgjørelse.Ingen nådeAhmad Rehman er en av dedømte i skattesvindelsakensom det er grunn til å semildest på. Han ble dømtfor uaktsom overtredelse avregnskapslov og ligningslovi 2000 og 2001, til 90 dagersbetinget fengsel og en botpå 8.000 kroner. Retten la tilgrunn at han ikke visste hvasom ble gjort fra regnskapsførerensside. I tillegg bidroRehman med sin forklaringtil å oppklare saken. Noehan fikk ros for av politiet,men fysisk bank for avandre involverte.Men Oslo kommune viseringen nåde heller for Rehman.Han ble fratatt løyvetden 15. september. Oslo tingrettanmodet kommunenom å utsette iverksettelseni én uke, ”av respekt forretten”, siden det ville taen uke å behandle krav ommidlertidig forføyning. Menheller ikke det kunne kommunengodta.Dermed måtte han demonterealt utstyr, si oppavtalen med Oslo Taxi, siopp sin sjåfør, også videre.Han tapte saken i tingrettenuka etter, men nå har altsålagmannsretten sagt noeannet.RemonteringEtter Borgarting lagmannsrettskjennelse 23. desember,fikk han løyvet tilbake.Taksameter måtte bestillespå nytt. I motsetning tilandre hadde han ikke rukketå selge bilen, så denkunne tas i bruk igjen. Mende fleste vil ha betydeligekostnader knyttet til en slikreetablering, noe som kankreves fra kommunen dersominndragning kjennesugyldig til slutt.Saken i lagmannsrettengjaldt formelt sett baremidlertidig forføyning – detvil si retten til å beholdeAhmad Rehman har fått igjen løyvet sitt – i alle fall foreløpig. Rettenmener ti års plettfri vandel ikke skal tilsi inndragning – i alle fall ikke førklagen er endelig avgjort.løyvet inntil saken er endeligavgjort i Oslo kommunesklagenemnd. Men rettensbegrunnelse kan også innvirkepå realiteten – nemligom det er urimelig – ogdermed ulovlig – å inndraløyvet så lenge etter at detstraffbare forholdet blebegått. Siden det er dettetidsaspektet som er rettenshovedbegrunnelse, kankjennelsen få betydningbåde for hvorvidt Høyesterettvelger å behandle deto sakene som er anket ditav advokat John ChristianElden (se Taxi <strong>nr</strong> 10/2011side 24), og for Klagenemndasendelige behandling.Dyrt for kommunen?Dersom Klagenemnda ikketar klagene til følge, vil detbli nye rettssaker – i desamme rettsinstansene.– Med den begrunnelse itidsaspektet som retten hargitt, kan ikke lagmannsrettendømme mot seg selv ineste runde, mener advokatAnders Christensen, ogtror derfor Klagenemndavil måtte gi løyvehavernemedhold. Klagenemnda viltrolig vente på Høyesterettsvurdering av sakene.Høyt spill av kommunen- Jeg synes Oslo kommunespiller et høyt spill ved åavvise oppsettende virkningi nye saker. De risikerernye, store erstatningskrav.Det virker som det er gåttpolitisk prestisje fra næringsetatenog kommuneadvokatensside, og at politiskledelse ikke tør å gripe inn,sier advokat Christensen.Forbauselsen deles av <strong>Norges</strong><strong>Taxiforbund</strong>, som harvært partshjelper i Rehmanssak. I ankerunden har andredrosjeeiere støttet han. I ogmed kjennelsen må kommunendekke saksomkostningenefor så vel tingrettensom lagmannsretten.Forbundet har utarbeideten rettslig støtteerklæringfor andre i spørsmålet ommidlertidig forføyning, utenøkonomiske forpliktelser.Både Christensen og Rehmaner tydelige på at detikke hadde vært mulig åkjøre saken uten forbundetsog andre drosjeeieres hjelp.– Alene står man i realitetenuten rettssikkerhet, ikkeminst når myndighetenefratar deg inntektsgrunnlagetdu må ha for å kunneføre en sak. Første sak erogså dyr fordi alle steinermå snus. Etterfølgendesaker blir billigere å føre.Rettssikkerhet- Ingen kan være i tvil om<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>s holdningtil skattesvindelen iOslo, men nå handler detom rettssikkerhet, likebehandlingog evne til å leggeen sak bak seg, sier direktørLars Hjelmeng, som beklagerOslo kommunes steileholdning til å vente medinndragningen til sakene errettskraftige.– Jeg forstår heller ikke atdette kan være i kommunenesinteresse slik sakennå står, sier Hjelmeng. Hanser fram til at drosjenæringensnart kan legge dissesakene bak seg, og sier segglad for at ”verstingen” isaken nylig ble fraktet tilNorge fra Pakistan for åsone sin dom. I likhet medmange andre er han forlengst ute av drosjenæringen.- De som er igjen oghar kjørt uklanderlig i ti år,bør få fortsette og det harlagmannsretten gitt en godbegrunnelse for, sier LarsHjelmeng.(Se også artikkel side 28)AHPolitiet vil flytte ogutvide kjentmannsprøvenPolitidirektoratet vil avvikleordningen med kjentmannsprøverog overlate tilSamferdselsdepartementetå ta stilling til hvilken opplæringdrosjesjåfører skalgjennomgå.Det bør også være samferdselsetat/løyvemyndighet,ogikke politiet, som godkjennerdisse prøvene, skriverdirektoratet i et brev til Justisdepartementet.Bakgrunnen er en søknadfra 0-taxi i Asker og Bærumhar søkt om å få etablere entaxiskole. De mener kjentmannsprøvenfor Oslo ogAkershus ikke gir tilstrekkeliglokalkunnskap, og vil haen egen prøve for Asker ogBærum.Etter at Oslo og Akershusble felles løyvedistrikt fra2003, fikk Taxiskolen i oppdragå stå for gjennomføringav kjentmannsprøvenog godkjenning av beståttprøve. Deretter utsteder politietkjøreseddel.Politidirektoratet er i tvil omdet i dag – ”med utstraktFrivillig med kamerabruk av GPS” - er behov forå stille krav til kjentmannsprøve.De lokale politikamrenehar uttalt seg i saken.Romerike og Asker ogBærum sier at kjentmannsprøveikke lenger bør værevilkår for kjøreseddel. Follomener den er viktig for åsikre grunnleggende kunnskaperom distriktet, mensOslo politidistrikt mener detbør opprettholdes en formfor prøve for å sikre at sjåføreneer best mulig skikket tilå kjøre taxi. Som eksempelnevnes språkkrav, service,regelverk, betjening av GPSog elementær forståelse avvegnettet.Politidirektoratet støtterOslos synspunkt, menmener denne bør ha et videreinnhold enn dagenskjentmannsprøve. Innholdeti dette og godkjenningerbør da tillegges løyvemyndighetenog ikke politiet,mener direktoratet.De ber derfor Justisdepartementetta initiativ overforSamferdselsdepartementetom endring av Yrkestransportlovens§ 37 c, annetPolitidirektoratet vil ha en utvidetprøve – slik Petter Karlsen i Taxiskolentilbyr.ledd, slik at krav om kjentmannsprøvebortfaller ogerstattes med en annentype prøve, slik Oslo politidistriktforeslår.Stavanger Taxi ville installere kamera i alle sine drosjer etter flere overgrepsanmeldelsermot sjåfører i selskapet, men har nå gjort overvåkningen frivillig.– Datatilsynet har stoppet oss. Vi søkte om lov, men når de i første omgang sier nei, føltevi ikke for å trumfe det gjennom, sier avdelingsleder i Stavanger taxi, Arild Birkedal tilNRK, Rogaland.Sandnes Taxi valgte å overse pekefingeren fra Datatilsynet, og installerte kameraer i bilenefor to år siden. Sjåfør Lars Alsåker i Sandnes taxi føler seg tryggere med kamera påjobb.– Det virker preventivt, og vi har omtrent ikke hatt noen episoder med vold og overfall ivåre biler etter at vi innførte dem, sier Alsåker.Foreløpig har to av tre sjåfører i Stavanger Taxi sagt ja til kameraovervåking, og Birkedalhåper flere vil gjøre det samme.– Vi har hatt et tilfelle hvor vår sjåfør ble truet med voldtekt hvis han tok betalt for turen. Islike tilfeller hadde det vært bra med kamera, sier Birkedal.Inge Wathne har kjørt taxi i Stavanger i 42 år, og er fornøyd med å kunne si nei til kamerai bilen. – Jeg vil bare ikke ha det, og jeg synes det er herlig å slippe, sier han.


14 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / PRISKONKURRANSEStore forskjeller Gardermoen - OsloPrisforskjellen mellom drosjeselskapene fra Oslo Lufthavn Gardermoentil Oslo S er på formidable 680 kroner.- Når prisene varierer såmye, er det åpenbart atnoe er galt. Kunder somkommer til Gardermoenblir regelrett lurt, sier ForbrukerrådetsAnne HaabethRygg til flere aviser. Mangetaxiselskaper opererer medmye høyere priser fra Gardermoentil Oslo sentrumenn motsatt vei.CityTaxi har fastpris fra OsloS til Gardermoen på 750kroner ved forhåndsbestilling,men kjører bare påtaksameter andre veien. Deoppgir da at turen kommerpå ca 1.200 kroner.Christiania Taxi har fastprisfra Oslo S til Gardermoenpå 500 kroner før og 700kroner etter kl 17. Motsattvei er prisen på 600 kroner,forutsatt forhåndsbestilling.Ved kjøring uten bestilling iskranke benyttes taksameter,og Christiania Taxi oppgirat samme tur da vil liggepå ca. 1.000 kroner.Taxi 2 har fastpris fra OsloS til Gardermoen på 600kroner inntil kl 18, 750 deretter.Tilbake koster det 950kroner.Oslo Taxi har fastpris fraOslo S til Gardermoen på695 og 895 kroner før ogetter kl 17. 895 kroner erogså fastpris motsatt vei,og krever ingen forhåndsbetaling.<strong>Norges</strong>taxi har fastpris på670 og 870 kroner før ogetter kl 17. 870 kroner ogsåfra Gardermoen, uten kravom bestilling. Taksametervil ligge på ca 1.050 kroner,oppgir selskapet.Bytaxi tar 660 og 860 kronerfør og etter kl 17. fra OsloS. Fastpris fra Gardermoenkrever forhåndsbestillingog er også 860 kroner. Påtaxameter vil turen koste ca1.278 kroner.Det billigste alternativet erChristiania Taxi, som tar600 kroner i fastpris.Testvinnerenfra Oslo S til Gardermoen,Taxi 2, har dendyreste fastprisen motsattvei. Velger du å sette deginn i en bil fra CityTaxi, mådu regne med å betale hele1.280 kroner. De kjører bareetter taksameter, og sluttsummener hele 680 kronerdyrere enn det billigstealternativet, kommentererForbrukerrådet. Turen medByTaxi blir også like dyrhvis du ikke forhåndsbestillerfastpris.- LureriAnne Haabeth Rygg, fagdirektørfor samferdseli Forbrukerrådet, menerprissjekken viser enormeprisforskjeller som det mågjøres noe med. - Detteer en næring med utroliguoversiktlig prisstruktur, ogdet viser seg gang på gangat prisene er lite tilgjengeligefor kundene, sier hun.- Når prisene varierer såmye, er det åpenbart atChristiania Taxi ikke billigstnoe er galt. Kunder somkommer til Gardermoenkan regelrett bli lurt hvis deikke har satt seg godt inni prisene før de setter seginn, sier hun.Rygg mener at taxiselskapenetilpasser prisene etterhva de tror kundene vilbetale for turen, og at bedreprisinformasjon i biler, påholdeplasser og nettsiderhadde forhindret en slikpraksis.- Det sier seg selv at alleville valgt det billigste selskapethvis de visste hvilketdette var. Jeg oppfordreralle reisende til å få prisinformasjoni skranken påGardermoen før de velgertaxiselskap, sier hun.Christiania Taxi må fjerne påstand om at de er “byens billigste taxi”.Det har Forbrukerombudetbestemt, etter klage fra OsloTaxi. En undersøkelse viserat andre sentraler har laverepriser på samme dato. Påden bakgrunn konkludererombudet med at ChristianiaTaxi ikke til enhver tid erbilligere enn andre drosjesentraler.Markedsføringstiltak meddenne påstanden må derforavsluttes snarest, og bekreftelseom at det er gjort bessendt senest 10. februar,skriver Forbrukerombudet.Christiania Taxi startet markedsføringenetter en pristesti Aftenposten i augusti fjor. Ombudet peker påat slike tester i media fortkan miste sin aktualitet, ogtilfredsstiller ikke de strengedokumentasjonskravenesom må til for å bruke billigstpåstandi markedsføringen.Mye slurv med prisoblater<strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / PRISKONKURRANSE > 15Bare så vidt over halvparten av Oslo-drosjene haddeprisopplysningsoblater på bilvinduet. Dette må skjerpes, menertaxiforbundet.Det er samfunnsdebattantJan Arild Snoen i Minervasom har laget en liten undersøkelse.I forbindelsemed forbrukerrådets pristesti Oslo, lanserte han”forslag” om prisopplysningpå bilene, slik hanhadde sett i Estland. Hanble da gjort oppmerksompå at dette allerede er et påleggi Norge.Han sjekket en holdeplass iOslo en onsdag rundt kl 17og åtte holdeplasser dagenetter mellom kl 10 og 11.Her er antall drosjer somhadde prisoblat på høyreside, mot holdeplassen:• Oslo Taxi: 14 av 21• City Taxi: 0 av 1• Christiania Taxi: 9 av <strong>12</strong>• <strong>Norges</strong>taxi: 5 av 10• Taxi 2: 1 av 5• Bytaxi: 1 av 1• Uspesifisert selskap (onsdag): 1 av 7• Samlet: 31 av 57I tillegg kommer fem bilerfra utenbys selskaper, alleuten. Fem av de taxienesom mangler merking,hadde sticker med prisOslo-Gardermoen.<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> sier atbåde sentraler og drosjeeieremå skjerpe seg og følgereglene om prisinformasjon.Sentralene får bestemme fargenSentraler i konkurranseutsatte områder kan få bestemme fargen pådrosjene, skriver Samferdselsdepartementet, som dermed justerer sinholdning.Før har departementetslått fast at den enkelteløyvehaver selv må kunnebestemme fargen på sinbil, forutsatt at han ikke haren spesifikk avtale om noeannet med sentralen. Dettemå fortsatt være hovedregelen,mener departementet.Likevel åpnes det for atsentralenbestemmer fargen på bestemtevilkår, men bare ikonkurranseutsatt område.Begrunnelsen er at sentralersom selv eier løyvenefår et konkurransefortrinnmot de tradisjonelle ved atbare disse kan bestemmefelles fargeprofil på bilene.Forutsetningen er at fargeer lovligfastsatt i sentralensvedtekter, godkjent av løyvemyndigheten.Fargen måkunne oppfylles ved tapingog løyvehaveren må haadgang til å bytte sentralinnenfor samme løyvedistrikt.Det må også være e<strong>nr</strong>imelig frist, helst ved bytteav bil.<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> uttalteseg om saken før vedtaketble gjort, og er fornøydmed det. Departementetåpner for at bestemmelsenblir generell for hele landetpå et senere tidspunkt.


16 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong><strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / STATISTIKK > 17Si nei til app-selskapene!Økt antall nye drosjer i 2011- Det farligste er at utenforstående selskaper overtar sentralfunksjonenog kundemassen vår, sier nestleder Arve Halvorsen i NT, og advarerbransjen sterkt mot å inngå avtaler med frittstående app-leverandører.Han er spesielt kritisktil TaxiStation som nålanserers med braskog bram, og som har fåtttidligere stortingsrepresentantSaera Kahn somfrontfigur. – Én ting er athun snakker negativt omnæringen i mediene forå selge sitt eget produkt.En annen, og viktigere, atselskapet legger inn enbetydelig kostnad både forkundene og selskapene ogfår delvis kontroll med bådepengestrømmen og kontaktinformasjontil kundene.TaxiStation tar foreløpig 14kroner pr bestilling som formidlesi bedriftsmarkedet,10 kroner for privatkunder.- Dersom kundene er villigtil å betale 14 kroner merfor en drosjetur, snakker viom millionomsetning somnæringen i så fall selv bør tahånd om, mener Halvorsen.Han mener det er et farligresonnement at ”vi må fåtak i alle kunder vi kan”,for så å akseptere avtalermed app-tilbydere. – Hvisapp-selskapene får kontrollmed kundestrømmen, kande senere bruke det til åpresse opp prisene og ogsåselge kundeopplysninger tilandre.Sats på egetHalvorsen er også styrelederi Bergen Taxi, somSaera Kahn fronter Taxistation med påstand om at deres løsning vil ”gimindre kriminalitet i taxibransjen”. Faksimile fra E 24.NTs nestleder Arve Halvorsen advarer mot tap av kontroll over kunderog pengestrøm.nylig lanserte sin egen app.Halvorsen oppfordrer andretaxiselskaper til også å fålaget sine egne, eventuelt isamarbeid med andre sentraler.– Det viktigste er selv å haeierskapet og kontrollen påbestillingsmetoden. Det erikke veldig dyrt å få laget enegen app. Vi må passe ossNOTISERSamvirkeårFN har erklært 20<strong>12</strong> til åvære det internasjonalesamvirkeåret. 2,3 millionernordmenn er medlem iet samvirke, som Coop,borettslag, fiskeslagslag,bondeorganisasjoner ogdrosjesentraler. Kjennetegneter brukereie og at økonomiskoverskudd fordelesblant brukerne. Verdenover er samvirke en viktigså ikke andre stikker av medbåde kontroll over kundeneog inntekter, sier han.Bergen Taxi har for øvrigfått stanset reklamekampanjenfor Ring Taxi – tlf 02393,som benyttet Bergen Taxisog andre drosjeselskaperslogo. Sentralen har ogsånektet 02393 å formidle bestillingertil Bergen Taxi.organisasjonsform, og FNtrekker det fram som delav arbeidet med tusenårsmålenefor utvikling ogmot fattigdom.Svolvær og KabelvågTaxisentralhar inngått avtale medNordland Taxi om mottakog formidling av drosjebestillingog ble fra 8.november knyttet til bestillingstelefon07550.Antall 2011Rang Modell Nyregistrert Import Anskaffet1 Mercedes‐Benz E‐klasse 538 151 6892 Toyota Prius 197 9 2063 Volvo V70 169 10 1794 Skoda Superb 86 865 Volkswagen Touran 84 1 856 Ford Mondeo 68 1 697 Toyota Avensis 66 2 688 Opel Insignia 44 449 Mercedes‐Benz C‐klasse 37 7 4410 Skoda Octavia 39 1 40Mange nye bileri 201<strong>12</strong>011 vartet opp medtidenes fjerde høyestepersonbilsalg. Det bleregistrert 138 345 nyepersonbiler i 2011, enøkning på 8,3 prosent (+10 591 biler) fra 2010.Gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle de nyepersonbilene i 2011 ble134 g/km, ned 7 g/km.For desember var talletnede 131. Dette er 13 g/km mindre enn i desember2010. For varebilerklasse 2 var utslippet 189g/km.I desember hadde 79,8prosent av alle nyregistrertepersonbiler dieselmotor.For året samletble dieselandelen i 201175,7 prosent, den høyesteandelen noensinne.I 2011 ble det registret1.996 personbiler og 42varebiler med elmotor.For hybridbiler ble tallet3.903 nye personbiler.Kilde: Opplysningsrådetfor veitrafikk (OTV).Oppgangen for drosjenefortsatte i 3. kvartal 2011sammenliknet med sammeperiode året før. Omsetningenøkte med 4,6 prosent,mens antall turer gikk oppmed 2 prosent.Drosjeomsetningen utgjordei alt 1,8 milliarderkroner, mens det ble utførtom lag 7,7 millioner turer i3. kvartal 2011.Drosjenes totale kjørelengdevar på 138 millionerkilometer i 3. kvartal 2011,en oppgang på 6,5 prosenti forhold til 3. kvartal 2010.Av den totale kjørelengdeble 77 millioner kilometertilbakelagt med passasjer ibilen i 3. kvartal 2011, detteer 5,1 prosent høyere ennsamme periode året før.Den gjennomsnittlige drosjeturenmed passasjer var10 kilometer lang, 3 prosentlengre enn i 3. kvartal 2010.Antall timer med passasjer,målt som andel av tilbudtetimer, var på 39 prosent.Dette var en oppgang på 5prosent sammenliknet medsamme kvartal i 2010. Utnyttelsesgraden,målt somandel av kjørte kilometer,var på 56 prosent og tilnærmetuendret sammenliknetmed 3. kvartal i 2010.2.133 nye drosjer ble registrerti 2011, mot 1.680 i2010.Mercedes E-klasse holderstand som drosjefolketsfavoritt, med 689 nyanskaffelser,herav 151 på egenimport. I fjor var det 650 nyeav denne typen.Toyota Prius styrker andreplassen,med 206 nye i2011, mot 157 året før. OgsåVolvo V70 har økt, fra 144til 179.Skoda Superb har kommetopp på fjerdeplass med 86nye biler. Den kom som stasjonsvogni fjor.Tabellen viser topp 20 overnyregistrerte drosjer i 2011.Økning i 3. kvartalStatistikken baserer seg på en landsdekkende kvartalsvis undersøkelseav næringen drosjebiltransport. Via data fra drosjesentralene dekkerundersøkelsen om lag 90 prosent av drosjepopulasjonen. Totaltall fornæringen beregnes ved hjelp av data fra momsregisteret. (SSB)Samferdselsdepartementethar, når dette bladet går i trykken, ennå ikke sendtut høringsnotat om endringer i Yrkestransportloven.Departementet opplyser at saken ikke er utsatt, men”kommer når den kommer”. Den har vært ”like omhjørnet” nå siden august.


18 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / INNLEGG<strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / INNLEGG > 19Den riktigedrosjepolitikkenMenon-rapportengjør ikke sammefeil som Eco<strong>nr</strong>apportenfra 2009, somhevdet at hvis bare tilbudetøkte, så ville også etterspørselenøke. Sånn er detikke. Det er tvert i mot sånnat hvis det blir flere løyver,blir det færre turer pr. bil.Dette må presse priseneoppover eller inntektene tildrosjeeiere og sjåfører nedover.Rapporten peker påat undersøkelser fra andreland viser at begge delerhar blitt resultatet.Men publikasjonens forfattereoverser to av de treviktigste problemstillingenesom berører løyvepolitikken.Og de har misforståttden tredje og klart viktigsteproblemstillingen - sammenhengenmellom utnyttelsenav stordriftsfordelerog eventuelle fordeler avøkt konkurranse.1: Eierstruktur i sentraleneDa konkurranse ble introduserti Oslo i 1998, påstobyrådet at ”all erfaringviser at konkurranse førertil bedre og billigere tjenester”.De fem sentralenesom har blitt etablert i Osloetter 1998 og de to som bleetablert i Akershus i 2009,hadde en annen eierstrukturenn Oslo Taxi og deseks etablerte sentralene iAkershus.De sju sentralene someksisterte før 1999, er samvirkeforetakder drosjeeierneeier sentralen med eneierandel hver. De sju nyesentralene er eid av enkeltpersonersom har profittmotiversom eri konflikt med drosjeeiernesinteresser. Sentraleiernebestemmer både sentralavgiftenog alt annet som erav interesse for driften avsentralen. Drosjeeierne harhusmannskontrakter ettermønster fra føydalsamfunnet.For å få til konkurranse,måtte Byrådet i Oslo fra1999 og utover dele ut flerehundre nye løyver. Menfortsatt hadde Oslo Taxi enhelt dominerende stilling.For å bøte på dette, foreslotidligere byråd Wiig Bryn atdrosjeeierne i Oslo skullefå søke om å få flytte til enannen sentral. Da søkte 349drosjeeiere om å få flyttetil Oslo Taxi, mens 2 villeflytte fra Oslo Taxi. Fordimarkedsfundamentalismevant mot demokrati, ble detderfor ikke noe av den frivilligeflyttingen av løyver.Ideen om at konkurransealltid lønner seg, ble forsterk.Det er merkelig at forfatterneav Menon-rapportenikke har blitt informertom hvordan markedet forsentraltilknytning fungerer.Alle vil kjøre for den sentralensom har stordriftsfordelene.Og i Oslo er det ogsåden eneste sentralen somhar demokrati.2: Kvaliteten på drosjetureneEierne av de sju nye sentralenehar få incentiver tilå yte bedre service enn desju samvirkesentralene. Debruker derfor minst muligpenger på å sørge for skikkeligopplæring av nye sjåfører.Hos flere av sentralene kandu til og med bli drosjeeieruten ansiennitet somsjåfør. Det er derfor nå heltvanlig at sjåfører er utenlokalkunnskap og snakkerdårlig norsk. Pasienter jeghar kjørt, forteller til ogmed at mange sjåfører ikkekan kjøre bil. De sutrer overvanskelige føreforhold ogoppfører seg merkelig når”de kjører. Når Menonanalysenpeker på at antall tureri Oslo har blitt færre, nevnerden ikke at kvalitetenpå tilbudet har blitt myedårligere. Jeg tror dette erhovedårsaken til at mangeikke tør å sette seg i en drosjei Oslo lenger.Det er viktig å presisere atårsaken til forverringen avkvaliteten på tilbudet ikkeer at sjåførene kommer fraden tredje verden, men atpolitikken er feil fordi dentillater at useriøse drosjesentraleieresender sjåførerut i trafikken uten å sørgefor at de har nødvendigekvalifikasjoner for jobben.3: Stordriftsfordeler ogkonkurranse.Da Hydros oljedivisjon bleslått sammen med Statoil,ble stordriftsfordeleneoppgitt til 10 milliarder.Menon-rapporten nevnerett sted at Oslo Taxi harstordriftsfordeler. Et par avgrunnene til at store sentralerhar fordeler fordi de erstore, er også nevnt.Etter 13 år med feil drosjepolitikk og ni år med feilpasienttransportpolitikk, er det ikke urimelig om detsnart skjer forandringer, skriver drosjeeier Bjørn Bueri denne kommentaren til Menon-rapporten for Oslo ogAkershus.Hovedpoenget er at allesammenslåinger av sentralervil føre til lavere fastekostnader, mere innkjørtbåde pr. tidsenhet og pr.kilometer, og dermed tilmindre tomkjøring. Foreksempel er det bare sjåførenei store sentraler somhar en realistisk mulighettil å få returer fra utkantenav byene og tilbake til sentrum.Stordriftsfordelenehar en meget stor innflytelsepå lønnsomheten. Åutnytte disse er også godsamfunnsøkonomi fordikostnadene blir lavere, ogriktig klimapolitikk fordi detblir mindre tomkjøring.Analyseforfatterne har ikkepekt på en eneste fordelved konkurranse. Derimoter det solide erfaringergjennom 13 år som viserat konkurranse fører tildyrere drosjeturer og dårligerekvalitet på turene.At det måtte bli slik, følgerogså av de teoretiske resonnementene.Analysenkonkluderer likevel med at”konkurransen må styrkes”noe som i følge rapportenbør skje ved å reduserestordriftsfordelene til OsloTaxi.Slike konklusjoner kallesgjerne for markedsfundamentalisme.En rekke forfattere har desiste åra interessert segfor dette fenomenet. Etav de beste bidragene jeghar lest, kom fra JosephStiglitz, nobelprisvinner iøkonomi i 2001. Fra 1997 til2000 var han nestleder ogsjeføkonom i Verdensbanken,SamarbeidspartnerenIMF (Det internasjonalepengefondet) hadde kontorertvers over gata. Iboka ”Globalisering - enstor desillusjon” fortellerStieglitz side opp og sidened om hvordan markedsfundamentalistiskeholdninger hos IMF raserteøkonomiene til en langrekke utviklingsland på1980 og -90-tallet. Markedsfundamentalismeer altsåikke en noelogisme som jeghar funnet på. Fenomeneter heller ikke begrenset tildrosjepolitikken i Oslo ogAkershus.4: Den riktige politikkenDette betyr selvfølgelig atden riktige politikken erden som Akershus fylkestingførte fram til 1992. Dable en rekke sentraler slåttsammen for å utnyttestordriftsfordelene og reduseretomkjøringen. Planeni 1990 var å ende opp medtre sentraler i hele fylket.På grunn av motstand fradrosjenæringa, endte detmed seks.Siden 1992 har det skjedden formidabel utvikling påområdet programmeringsteknikk.I tillegg har vi fåttmobiltelefoner og GPS.Dette er teknologi som gjørdet mye enklere å utnyttereturkapasiteten fordi manlett kan finne fram også derman ikke er kjent. I dag erderfor riktig antalldrosjesentraler i Oslo ogAkershus 1 - én!Det eneste reelle produktivitetsforbedringspotensialetdrosjenæringa har, er åredusere tomkjøringa. Deneneste virkelig effektivemåten å få til det på, er åutnytte en stor del av de<strong>nr</strong>eturkapasiteten som i dagblir sløst vekk.Den eneste virkelige effektivemåten å få til detpå, er å slå sammen allesentralene og sørge for atbiler som er langt unnahjemstedet blir prioritertpå de turene som for demer returer til, eller i retningmot, der de hører hjemme.Å få til dataprogrammersom sørger for det, vil i dagvære en moderat utfordringfor programmeringseksperter.De som særlig vil ha gledeav dette, er helseforetakasom betaler for pasientkjøringen.Dagens anbudspolitikker en meningsløssløsing med returkapasiteten.I den grad den blir utnyttet,er reglene slik at detmå kjøres gratis. Et mindremarkedsorientertÅ utnytte stordriftsfordelene er god samfunnsøkonomi fordi kostnadeneblir lavere, og riktig klimapolitikk fordi det blir mindre tomkjøring,skriver Bjørn Sverre Buer. (Foto: Terje Hermansen, Eidsvold ogUllensaker Blad)regelverk er det vanskelig åtenke seg.Omvendt markedsfundamentalismekunne vikanskje kalle det? I dagkjører Øvre Romerike Taxiturene fra Øvre Romeriketil AHUS, mens Oslo Taxihar fått anbudet på tureneden andre veien. At dette eren helt håpløs bruk av ressursene,burde ikke værevanskelig å forstå.Pasienttransportpolitikkener derfor like markedsfundamentalistisksom restenav drosjepolitikken. Dessutenhenger disse politiskeområdene så nøye sammenat begge bør forandressamtidig.Da kan man også unngåat rekrutteringa til drosjeyrketstopper helt opp.To prosent av de som tarkjøreseddel i Oslo er etnisknorske. I distrikts-Norge erdet en rekke steder ingensøkere til ledigeløyver. Det skyldes at80-90 prosent av inntektsgrunnlagetstadig er ute påanbud. Og det til tross forat drosjenæringa ikke harreelle konkurrenter hvis allepasientene skal kjøres påen forsvarlig måte.Over alt der andre ennden lokale drosjenæringahar blitt tildelt anbud,har det blitt helt kaos forpasientene. At denne anbudspolitikkener markedsfundamentalisme,er godtdokumentert.Bjørn Sverre BuerEkspert på drosje- og pasienttransportpolitikk,drosjeeier Øvre Romerike


20 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong><strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / TEMATITTEL > 21Har du din sjåførkompetanse i orden?Statens Vegvesen, kan meddele at 75 % av de som skulleha tatt etterutdanning for yrkessjåfører i 2011 (Klasse Dog D1), ikke har gjort dette!Konsekvensen er at man må parkere bilen der og da og itillegg får en bot!Vinterferie?Hvorfor ikke å bruke tiden til det lovpålagteetterutdannings kurset for yrkessjåfører!Ta kurs hos <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>ssamarbeidspartner Sjåførkompetanse AS.20. til 24. februar arrangeres det kurser påfølgende steder:• Alta • Rudshøgda• Oslo • MossVi har utvalget iuniformseffekter til taxi• Vinterjakke• NATO-genser• Strikkejakke/genser• Vest• Skjorter• Bukser• Pologenser• Skjerf• Caps• Slips m.m.Ta kontakt med Sjåførkompetanse på telefon 69 20 72 60,for påmeldingTaxiskolen avholder gjerne kurs i forbindelse med fylkesforeningenesårsmøter, eller når det måtte passe.Ta kontakt for en avtale.Den siste torsdagen i hver måned avholder vi Kurs i HMSog Trygg Taxi i våre lokaler i Oslo.Meld deg på ved å ringe til oss på 23 21 04 40.Annonsere i <strong>TAXI</strong>?Str. Sort/hvitt 2 farger 4 fargerMidtsidene 22.750,-2/1 side 20.000,-Baksiden 16.000,-1/1 side 8.500,- 9.500,- 13.000,-1/2 side 4.300,- 4.900,- 7.000,-1/8 side (kun sorttekst på hvit bunn)Rubrikkannonse (kuntekst)Alle priser eks. mva.1/4 side 2.450,- 2.700,- 4.500,-550,-300,-Nr. Materiellfrist Utsending Uke1 19/1 2/2 52 23/2 8/3 103 <strong>12</strong>/4 26/4 174 16/5 31/5 225 14/6 28/6 266 2/8 16/8 337 6/9 20/9 388 4/10 18/10 429 1/11 15/11 4610 29/11 13/<strong>12</strong> 50Vi sender over hele landetTopp service -Vår spesialitet!Gamle Forusvei 43Postboks 714064 StavangerTelefon 51 58 80 30Telefax 51 58 80 31Mer informasjon finner du nå og påwww.taxibutikken.noSprinter – suveren markedsleder på bussOriginalbygget Mercedes-Benz Sprinter Transfer 45.Garanti 4 år/400 000 km. (Garantien gjelder hele bussen, ikke bare drivlinjen).Noe av utstyret:• 16-seter + fører• Rullestolrampe, 2 rullestolplasser• V6 dieselmotor med 190 hk• Automatgir• Tempomat• Metallic lakk• Bi-xenon lys• Lyktespylere• Hengerfeste• Elektrisk utsvingdørSprinter, gj.snitt forbruk 0,82-0,87 l/mil, CO2 217-230g/km. Importør Bertel O. Steen AS.• Klimaanlegg bak i bussen• 10 kW dieseldrevet motor- og kupevarmer• Radiatorvarme• Elektrisk luftvarmer• Isolerglass i siderutene• Bagasjehyller begge sider medleselys og luftdyser• Stoler med kunstskinn setetrekk• Regulerbare rygger• 3-punkts seler• Armlener mot midtgangSprinter Transfer 45895.000,- Eks.Krmva.Garantibetingelser: 4 år/400 000 km.Endringer kan forekomme fra produsent.Motor-Trade AS, Sundlandsveien 2, 7032 Trondheim, tlf. 73 82 01 00. www.motortrade.noMotor-Trade AS, Russerveien 2, 7650 Verdal, tlf. 74 07 52 50, www.motortrade.no


22 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong>Undergravingen må stansesSamme dag som detteskrives, sendte forbundetbrev til Samferdselsdepartementetdervi ber dem gjøre det klartfor fylkeskommunene at demå følge Yrkestransportloven.Første avsnitt er slik:”<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> vil besamferdselsdepartementetinnskjerpe overfor alle landetsløyvemyndigheter atdet ikke er anledning til å utvideløyvetallet uten at deter foretatt reell behovsprøving,og at det heller ikke eranledning til å diskrimineremellom ulike godkjente kjøretøypå offentlig holdeplasserog lignende”.AkershusC146 Hirkjølen, Truls <strong>12</strong>.03. 65C223 Rfifi, Mhammed 06.03. 60C2293R Granlund, Roar Stene 23.03. 50C161 Johnsen, Bjørn-Ole 09.03. 50C36 Nielsen, Ivar Thorfinn Kjølner09.03. 50Aust-AgderI52 Sletta, Odd Audun 26.03. 65BergenR478 Olsen, Hans Chr. 17.03. 70R616 Anderson, Stephan 21.03. 50R682 Hordnes, Åge 03.03. 50BuskerudF709 Farmen, John 13.03. 65F509 Torgersen, Jonny 21.03. 60FinnmarkJuliussen, Marvin 06.03. 70Y33 Johnsen, Waldemar 06.03. 60Y192 Eriksen, Werner 02.03. 60HedmarkD182 Nymoen, Anne Synnøve 20.03. 60I de aller fleste fylkeneforstår både politikere ogadministrasjonen Yrkestransportloven,dens hensikt ogforutsetninger. Men stadigkommer det nye bevis på atikke alle gjør det. På uliktgrunnlag – ofte med mangelpå kunnskap – kommerpolitisk motiverte utspillsom undergraver loven.Noen tar ikke debatt og infofra næringen, og overserkonsekvenser for landetsdrosjekunder.Det siste eksemplet er vedtaketfra Samferdselsstyreti Rogaland. Men i brevetnevner vi også eksemplerfra Østfold, Telemark ogAkershus. Østfold måttetrekke sitt forsøk på å deleut nye løyver til vinner avanbud. I Telemark er detog håp. I Akershus er detvelment miljøpolitikk somligger til grunn for brudd påløyvebestemmelsene.Samfunnskontrakten - med24 timers beredskap - blirborte hvis det blir slik Rogalandsier at de vil ha det – atalle som er kvalifisert skal fåløyve. Vet de hva det innebærer?Samferdselsdepartementetmå ta kontakt med fylkeskommuneneog fortelledem hva som står i yrkestransportlovenog hvordanden skal praktiseres. Slikeutspill kommer stadig ogkrever mye tid og krefterfra utøverne, forbundet ogogså departementet. Nårbør de forebygges ved atdepartementet viser hvasom gjelder og hva somkreves av saksbehandling.I skrivende stund hardepartementet endaikke sendt ut høringsnotatetom loven. Vi fårhåpe at de nevnte sakeneog brevet vårt er en vekker,så departementet fårfortgang i arbeidet medny forskrift. Forbundet harbedt om møte med politiskledelse og det vil nok finnested om ikke lenge.I dette bladet har vi ogsåsatt søkelys på miljøet igjen.HordalandR721 Wiig, Øyvind 09.03. 50Møre og RomsdalT305 Husby, Reidun 14.03. 65T530 Magnussen, Yngve 26.03. 60NordlandW326 Ingebrigtsen, Kurt <strong>12</strong>.03. 60W<strong>12</strong>7 Aronsen, Esben 27.03.1 50OpplandBrenden, Tore 09.03. 65E14 Kolden, Celi 29.03. 50OsloLaache, Jan Adolf 31.03. 75A682 Edseth, Ludvik 09.03. 70A389 Simenstad, Knut Johan 09.03. 70Berger, Arild Martin 31.03. 70NT2 Graff, Per Kristian 17.03. 70A479 Lutro, Knut Helge 18.03. 65A996 Andreassen, Thomas 31.03. 65A29 Johansen, Annie 29.03. 65Johannessen, Bjørn H. 15.03. 65A6 Walle, Unni 10.03. 65Knuts hjørneStyreleder Knut ThomassenDen teknologiske utviklingengår med stormskritt.Med god informasjon,forståelse for ulike krav tildrosjedrift og samarbeid, vilmyndigheter og næringenkunne gå sammen om degode løsningene.Vi gratulererA326 Raja, Mohammad Azmat 24.03. 65A657 Winger, Roymund Fredrik 14.03. 65A<strong>12</strong>34 Skånlund, Atle 13.03. 65A1173 Ahmed, Nasir 20.03. 65A700 Flaa, Jan Øivind 05.03. 60A817 Holst, Lars Arne 27.03. 60A673 Botner, Einar 23.03. 60A862 Riazati, Cyrous Kesheh 17.03. 50A601 Vøyenli, Haakon 09.03. 50A551 Lystad, Terje 27.03. 50A208 Munir, Amjad 03.03. 50RogalandL724 Larsen, Thor Henning 24.03. 65L211 Michelsen, Einar 21.03. 60L267 Dugan, Hasan 01.03. 50Sogn og FjordaneS31 Brun, Magne 02.03. 50TromsX53 Sørensen, Allan 05.03. 60Vest-AgderK135 Tånevik, Tom 01.03. 65<strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> > 23Dialogmøte i NordlandNT avdeling Nordlandmøtte Nordland fylkeskommunetil dialogmøte den 5.januar.NT Nordland ønsker en fastdialog mellom næringen ogsamferdselsavdelingen omnæringens og myndighetenessyn på drosjetransporteni fylket.Nyansatt saksbehandlerMartin Grønnslett ble behørigpresentert og næringensrepresentanter redegjordefor sine viktigste synspunkter.Blant sakene som blediskutert var løsninger fordistrikter der inntjening erså lav at løyvehavere vurdererå slutte, samarbeid omdrosje for buss, opprettelseav ”ruter” mellom tettstederog knutepunkter somflyplasser, togstasjoner,bussholdeplasser og hurtigbåtkaier.Taxisentralens makt overforløyvehavere som ikke in<strong>nr</strong>etterseg etter sentralensvedtekter og ordninger bleogså drøftet. Problemstillingerrundt kollektivfelt,parkering ved helseinstitusjonerog framkommelighetved veiarbeider ble ogsåtatt opp.Fra høyre: Samferdselssjef Åshild Pettersen, styremedlem Leif Lindstrøm, rådgiver Martin Grønnslett, nestlederLars Lundqvist , daglig leder i Bodø Taxi, Jonny Sandmo , fylkesleder Jon R. Nilsen og adm.dir. i NordlandTaxi AS, Tony GudvangenSamferdselssjef Åshild Pettersenlovet en gjennomgangav drosjereglementetfor sentraler og drosjeeiere,utgitt av og godkjent fraNordland fylkeskommunei 2002. Alle sentralene vilbli bedt om å uttale seg omeventuelle endringer.Samferdselsavdelingen erenig i at ved tildeling av nyeløyver tilknyttet sentraler,skal løyvet ikke tildeles førinnbetalinger/innskudd erinnbetalt til sentralen.Samferdselsavdelingenønsket en tilbakemelding pånye TT kort ordningenDet ble redegjort for erfaringenehittil i år med TTkortene. Det skal vær etmøte den 19. januar mellomSamferdselsavdelingen ogRogaland Taxi som er koordinatorerfor TT ordningen.Det ble orientert om nyeløve søknad skjemaer.Møter i Oslo og AkershusI januar har forbundet hattmøter med myndighetene ibåde Oslo og Akershus.I Akershus ble det førsteformelle kontaktmøtemellom næringen og fylkeskommunenarrangertden 19. januar. Foruten trefra <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>møtte to representanterfor sentralene og en fortransportarbeiderforbundet.Løyvepolitikken, forholdettil Oslo, felles eller separatereglementer med videre,sto på agendaen. Nytt møteskal holdes i mai.Forbundsledelsen og Osloavdelingenhadde bedt ommøte med miljø- og samferdselsbyrådOla Elvestuen(V). Det ble holdt den 10.januar.Blant temaene her varblant annet nasjonal drosjepolitikkog revisjon avlovgivningen, løyve- ogkonkurransepolitikken iOslo og Akershus, eventueltnytt reglement for hele løyveområdet,samarbeid ommiljøpolitikken og rettstvisteneom løyveinndragningeri Oslo.Etter møtet har direktørHans Edvardsen i Bymiljøetaten,som nå har overtattdrosjesakene fra Næringsetaten,invitert forbundet ogandre aktører i næringen tilet nytt kontaktmøte i begynnelsenav februar.Vi oppfatter møtet somsvært positivt og konstruktivt,sier fylkesleder JonRagnar Nilsen.NT avd Nordland har ellersbestemt at representanteneskal stille i uniform når derepresenterer forbundet ognæringen i møter og andresammenkomster der det ernaturlig.Leder for en daggir ungdom mulighettil å følge ledere på jobben.9. februar skal BentSkogli i Halden Taxi hamed seg en ung mannfra Halden videregåendeskole.– Det er positivt å visefram at en taxisentralgjør mer enn å sørge forat fulle folk kommer hjemfra fest, sier Skogli.


24 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / FORBUNDSNYTTNy jurist styrkermedlemsservicenFra nyttår tiltrådte Kaja Goplen(25) som jurist i <strong>Norges</strong><strong>Taxiforbund</strong>. DirektørLars Hjelmeng sier forbundetmed det ønsker å styrketilbudet til medlemmene.Kaja ble ferdig med sinjuridiske embetseksameni fjor vår, men har undervegsi studiene også rukketå arbeide i politiet og hosto ulike advokatkontorer iOslo. Som sekretær og medforretningsjus hos SchjødtAS og med familiesaker,barnevern, straff og utlendingssakerhos Bohinen.Kaja Goplen ser fram til å hjelpemedlemmene med juridiskespørsmål.Taxinæringen kjenner hunikke til på forhånd, annetenn som kunde, men serfram til arbeidet i forbundet.Hun liker å jobbe med ogfor folk, og ønsker velkommenalle juridiske spørsmålmedlemmene måtte ha.Hun vil supplere forbundetsadvokat, Runar Kehlin,men også samarbeide ommedlemssaker og rammebetingelsermed andre saksbehandlereog ledelsen.Kaja Goplen er fra Kirkenæri Hedmark, bor foreløpig påGrefsen i Oslo, og har kjærestesom er sivilingeniørog opprinnelig fra Sarpsborg.På fritiden liker huntrening og friluftsliv, sommersom vinter.Trygve Osvoll har sluttetKonsulent Trygve Osvoll(41) sluttet i <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>ved utgangen avjanuar, for å flytte tilbake tilhjemstedet Volda. Han hararbeidet i forbundet sidenhøsten 2009 med blantannet tariffoppgjør, næringspolitikk,statistikk ogutredninger. Han ble pappasist høst, og er i forhandlingerom jobb på Sunnmøre.Trygve takker alle i forbundetfor samarbeidet. – Dethar vært en spennende oglærerik tid i et godt arbeidsmiljø,hvor jeg har fått møteog bli kjent med mangehyggelige mennesker frahele Norge, sier han.En ny økonom skal ansettesi forbundet. Søknadsfristengikk ut 1. februar og ledelsener i gang med prosessen.ForbundsnyttSeminar i Praha i mai<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> i samarbeidmed NT avdelingenei Nord avholder seminar iPraha 2.-7. mai.Tema er hvilke løsningeren kan få til i distriktene. -Hvilke rammebetingelsermå til for at vi skal få en bærekraftigdrosjenæring?Yrkestransportloven blirogså et naturlig tema, sierforbundsleder Knut Thomassen.- Det er problemermed å få besatt løyver idistriktene og i mindrebyer. I storbyene har ikkekonkurransen fungert etterintensjonene til politikerne.Dette har i stor grad sammenhengmed dårlige rammevilkårfor hele næringen.Bør en søke andre løsningerenn anbud på syketransporti distriktene? Kan vi brukeerfaringer fra lovgivning iDanmark eller Finland?Dette er blant spørsmåleneman vil belyse. Det blirhyggelige dager med spennendeforedragsholdere,sier Thomassen. Påmeldingskjer etter først til møllaprinsippet,til Nordkappreisebyrå. Tlf 78472666.Fax 78473402.E post linda@nordkappreisebyra.noBILGLASS SKADE?Kostnadsfri reparasjonav steinsprutv/kasko og delkasko.Meget gunstig avtale påruteskift.Send sms ”BILGLASS” til 2007eller ring 810 45 277Vi kan bilglasswww.glassdrive.nowww.reptek.noNå får du Caddyspesialtilpasset rullestolbrukereNyheten Caddy med baksenket gulv er spesialtilpasset rullestolbrukere. Caddyer full av utstyr, kommer med mange forskjellige motorvarianter og tar deg sikkertog komfortabelt frem. I tillegg har Caddy som eneste i sin klasse ESP-antiskrenssom standard. Kontakt din Volkswagen-forhandler i dag!<strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> > 25VW Caddy - det beste alternativ til førerkortklasse DEog transport av rullestolbruker?Ny og bedre løsning!Nyheten Caddy Maxi med baksenket gulv er spesialtilpasset rullestolbrukere.Caddy Maxi gir god plass for opptil 5 personer og 1 rullestolbruker, evt. 7 personer.Kontakt din VW-forhandler i dag, eller Rep Tek 47469290 for mer informasjon.Løyvekurs - TaxiUTVIKLET I SAMARBEID MED NORGES <strong>TAXI</strong>FORBUNDBli din egen sjef – ta løyvekurspå nett, og søk eget løyve.Vi har også tilbud om klasseundervisning.Gjennomsnittsforbruk Caddy 0,57 - 0,82 ved blandet kjøring. CO2-utslipp 149 g/km - 195 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Produktnavnet Caddy® er etregistrert varemerke for Caddie S.A. og brukes av Volkswagen Nyttekjøretøy med tillatelse fra Caddie S.A.STARTI DAG!Les mer på nki.noeller ring 08999


26 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong><strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> > 27CAN MB ASOrg.<strong>nr</strong>. 992 736 879 E-mail post@canmb.no www.canmb.no*** <strong>TAXI</strong>-IMPORT ***Ta kontakt for et gunstig alternativ!SJEKK PRISENE !!! (leveringsklare)E 200 cdi, Taxiutgave, st.v. sort, 1<strong>12</strong>00 kmJuni-2011 Aut, Klima, Integrerte barneseter,Xenon, Parktronic, Setevarme,Stor tank m.mOrdinær taxi: kr 349.000,- + mvaE 220 cdi, sedan. Sort met. Feb-2011. 25000 km.Elegance, Aut, klima, NavigasjonSoltak, Setevarme, Parktronic, Stor tank, m.m.Ordinær taxi: kr 320.000,- + mvaVi formidler også finansiering opptil 100% på 5 årDITT ØNSKE - VÅR OPPGAVEAnnonsetekst i <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> sitt blad.Tlf. 9820 1600 Tlf. 9820 1700taxiløyvekursfår du hos oss.Vi er godkjent kursarrangør med eksamensrettfra Samferdselsdepartementet.Pris kr. 9960,- pluss eksamensavgift påkr. 800,- inkl. materiell. Undersøk vårefinansieringsmuligheter. Løpende opptak.Ønsker du ytterligere opplysninger?Kontakt oss:REGNSKAPS- OGFAKTURAPROGRAMFOR DROSJEEIERE OG SENTRALERDet komplette system• Regnskap• Etterbehandling• Årsoppgjør m/selvangivelseAUTOconsult ASKJØPerPris fra kr.3.800,-eks MVAJærveien 530 – 4352 KLEPPETelefon: 52 98 54 10 / 916 65 916e-post: Livar@jtt.as.no – Hjemmeside: www.jrtaxi.noTaxi-kjørte biler med skader / defekter.Kontant.Telefon 69 27 74 44 – Faks 69 27 74 45Mobil 900 55 414drosjekjørte bilerav alle merker ønskes kjøpt.Godt nyttsamarbeidsårFestivitasen omkring overgangentil det nye år, ble vel formange redusert i forhold til desiste nyttårsfeiringer, kanskje.Overgangen fra det økonomiskeoverflødighetshornsom samfunnet har fremståttsom, til en tilstand hvoreninnstrammet livreim later til åvære hovedmotivasjonen, kannok virke edruelig på noen ogenhver.”Økonomiske krisetilstander”er vel den politiske klisjevi har hørt flest ganger. Detman kan frykte er selvsagt atkonsekvensen av krisetilstanden, hvis de blir som manforventer, skal ramme en itsattnæring som vår i sterkere gradenn andre sektorer i samfunnet.I tillegg har vi egne problemerå sloss med. Vår beskyttedenæring er regulert og inntekstavhengigfor en stor grad,av institusjoner som på mangemåter bruker våre tjenester,men synes uvillige til å betalehva det egentlig koster. Inntektervi er avhengig av, inntektersom er forutsetningenfor å opprettholde den høyegrad av sivil beredskap vimener vi representerer.<strong>TAXI</strong>for 25år sidenDessuten har vi interne problemerå stri med. Langeavstander og et lavt innbyggertaller mer enn noe annetlandets kjennetegn. Faktorersom betyr at inntektsgrunnlagetvarierer fra sted til sted.Fra det akseptable og langtnedover. I en krybbe med litefôr, har hestene som kjent entendens til å bites. Det opplevervi dessverre. Dette erfellesinteressen, næringensinteresse som ledemotiv, erlett å hevde i festtaler. Langtvanskeligere å gjennomføre idagliglivet.Holdninger er det vanskelig åendre. Slik som omverdenenforandrer seg i dag, kan detå klamre seg til gårsdagenstankegods kanskje være ensbetydendemed at vårt spinklenæringsgrunnlag virkelig står ifare for å endres.Gamle sannheter har kortlevetid - men én er avlengrevarighet: SAMHOLD GIRSTYRKE. Nå som før!BensinavgiftdroppetRegjeringens forslagom forhøyelse av bensinavgiftenmøtte enstorm av protesterfra alle som er avhengigav biltransporti vårt land.De mange protestertil Stortinget førtetil at Finans- ogtollkomitéen toksaken opp til revisjon,og i stedet forå øke tilleggsavgiftenpå bensin - slikRegjeringen haddeforeslått - vedtokStortinget i hemmeligStortingsmøte, å innførehøyere importavgiftpå personbiler.Fra historien<strong>TAXI</strong>for 50år sidenFor landets drosjeeiereer det bemerkelsesverdigatStortinget dennegangen husket på atdet er noe som heterervervsmessig personbiler,og Stortingsvedtaketholdt derfordrosjebiler utenfor,slik at vi denne gangunngikk ytterligereforhøyelse av våredriftsutgifter.Kompetanseteam vest ASPb 6231 Bedriftssenter, 5893 Bergen.Tlf: 95 00 99 00, telefaks: 55 95 15 01Mandag - fredag: kl. 08-20.e-post: kurs@ktvas.no ellerbesøk vår hjemmeside: www.ktvas.noARVE EGGEN7090 STØREN – Mobil: 916 71 866


30 < <strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / FYLKESLAGENE<strong>TAXI</strong> 1-20<strong>12</strong> / MEDLEMSFORDELER > 31SentralstyretMedlemsfordelerLeder:Knut ThomassenBoks 435, 9750 HonningsvågMobil: 90 18 39 39E-mail: knut.thomassen@nortaxi.noNestleder:Arve HalvorsenProfessorvn. 18, 5072 BergenMobil: 93 46 23 33E-mail:arve.halvorsen@bergentaxi.noØSTFOLDBent SkogliKirkegt. 5, 1767 HaldenMobil: 90 90 20 20E-mail: bentskogli@halden.netOsloGlenn TuxenBånkallstubben 26 B, 0964 OsloMobil: 928 80 1<strong>12</strong>E-mail: glenntux@online.noAli RafaqatHøybråtenvn. 17 A, 1055 OsloMobil: 930 00 935E-mail: a935ali@hotmail.comJan JohnsrudEllen Gleditsch vei 6, 0987 OsloMobil: 930 00 631E-mail: jan.johnsrud@getmail.noAKERSHUSTom TyslandJarenv. 2A, 1340 SkuiMobil: 95 17 24 01E-mail: tom@abtaxi.noJohn Arne OpsahlHoelsveien 26, 1923 SørumMobil: 91 31 45 20E-mail: ja-opsa@taxus.noStyremedlemmer:Øystein TrevlandFasanvn. 2, 3243 KodalMobil: 90 90 44 00E-mail: otrevlan@online.noSimen SterudKlinkenbergvn. 39, 2860 HovMobil: 974 96 220/959 50 789E-mail: simenst@online.noRoger KjønstadNesset, 7600 LevangerMobil: 90 74 19 28E-mail: roger.kjonstad@tts-nt.noHEDMARKVegar BratlieP.b. 548, 2304 HamarMobil: 95 95 02 89E-mail: vbratlie@online.noOPPLANDSimen SterudKlinkenbergvn. 39, 2860 HovMobil: 974 96 220E-mail: simenst@online.noBUSKERUDErik GalambosPostboks 256,3301 HokksundMobil: 995 85 252E-mail: galambos@online.novestfoldØystein TrevlandFasanvn. 2, 3243 KodalMobil: 90 90 44 00E-mail: otrevlan@online.noTELEMARKPer-Arne AasmundstadNyhusvn. 5, 3825 LundeMobil: 95 11 00 25E-mail: perarnaa@frisurf.noAUST-AGDEROddrun GjeruldsenWaglesgårdvn. 404844 ArendalMobil: 90 90 50 01E-mail: oddrun01@hotmail.comBent SkogliKirkegt. 5, 1767 HaldenMobil: 90 90 20 20E-mail: bentskogli@halden.netBente StokkelandOlav Trygvasonv. 14,4633 Kristiansand SMobil: 90 19 44 44E-mail: bentestokkeland@c2i.netVEST-AGDERBente StokkelandOlav Trygvasonsv. 14,4633 Kristiansand SMobil: 47 90 77 20/90 19 44 44E-mail: bentestokkeland@c2i.netROGALANDOle He<strong>nr</strong>ik OlsenPundsnes, 4130 HjelmelandMobil: 995 77 700E-mail: oholsen@me.comBERGENArve HalvorsenProfessorvn. 18, 5072 BergenMobil: 93 46 23 33E-mail: arve.halvorsen@bergentaxi.noHORDALANDPer Helge BøUrhaugveien 8, 5936 MangerMobil: 41 61 20 01E-mail: perhelge@credex.noSOGN OG FJORDANEEndre Noralf Råheim6978 ViksdalenMobil: 958 89 770E-mail: raataxi@hotmail.comMØRE OG ROMSDALPer-Morten BjørlykkeBergsdal, 6091 FosnavågMobil: 90 64 39 72E-mail: per-morten@bjorlykke.net1. varaRafiq DuttHamangskogen 33, 1338 SandvikaMobil: 91 70 59 45E-mail: rafiq_dutt@hotmail.com2. varaPer-Morten BjørlykkeBergsdal, 6091 FosnavågMobil: 90 64 39 72E-mail: per-morten@bjorlykke.netLandsstyretSØR-TRØNDELAGOla Inge LeraandLoddgårdstøra 21,7224 MelhusMobil: 959 05 093E-mail: o-ing-le@online.noNORD-TRØNDELAGRoger KjønstadNesset, 7600 LevangerMobil: 90 74 19 28E-mail: roger.kjonstad@tts-nt.noNORDLANDJon Ragnar NilsenVassvikkaia 22, 8517 NarvikMobil: 959 59 001E-mail: kathjon@online.noTROMSInge JakobsenRøsand, 9392 StonglandseidetMobil: 90 84 08 70E-mail: ijak@c2i.netFINNMARKArvid HaddalBlokkebærvn. 62, 9514 AltaMobil: 90 51 60 32E-mail: arhad@online.noEndringer? Gi beskjed til Nora M. Morken på telefon 23 21 04 03Taxiskolen§ADVOKATFIRMAMNA ANSSTORENG,BECK &DUE LUNDtelenorMobilavtalen30 % rabatt på månedsavgift og 30% rabattpå trafikk.Mobilt bredbånd25 % rabatt på mobilt bredbånd - BEDRIFTFastnettavtalen og InternettavtalenAvtalen gir deg som medlem i NT rabatt påsamtalepris på fasttelefon og på internettoppkobling.GjensidigeYrkesskadeforsikringDekker tap som oppstår hvis arbeidstagerblir skadet eller omkommer som følge avyrkesskade eller yrkessykdom. Lov om yrkesskadeforsikringav 16. juni 1989 pålegger allearbeidsgivere, unntatt Staten, plikt til å tegneslik forsikring. <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> har siden2004 hatt tilbud om yrkes-skadeforsikring gjennomGjensidige.sparebank 1Obligatorisk tjenestepensjon(OTP) ble innført i 2006. Bedrifter må sørgefor tjenestepensjon til sine ansatte. Samtligeansatte over 20 år med arbeidstid som utgjørminst 20% av full arbeidstid, skal være medlemav pensjonsordningen.Gjennom forbundets gunstige avtale med Sparebank1, kan du nå tegne avtale om obligatorisktjenestepensjon (OTP) for din bedrift.GruppelivGunstig ordning for medlemmer under 70 år i100% stilling. Ikke krav om helsevurderingVertikal HelseforsikringRett behandling til garantert tid for medlemmeri <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>.• Garantert spesialistvurdering innen 10 dager• Garantert behandling/operasjon innen 28dager• Komplett hjelp og oppfølging før, under ogetter behandling• Dekning av alle kostnader relatert til behandlingsløpet• “Second opinion” - tilbud om uavhengig vurderingav diagnose som allerede er stilt• Egen pasientombud ivaretar dine pasientrettigheter• Fysioterapi/kiropraktobehandling etter henvisningfra spesialistMOBILDATANT’s avtale gir deg bra betingelser på mobil, PCog tilbehør, navigasjon og andre produkter.Volvo Personbiler Norge<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> har inngått en rammeavtalemed Volvo Personbiler Norge på bilkjøp ogverkstedtjenester.NT <strong>TAXI</strong>FORSIKRINGNT Taxiforsikring tilbyr gunstige ordninger påbilforsikring for din taxi, og private forsikringertil deg som medlem. NT Taxiforsikring ernæringens eget forsikringskonsept.Dekk PartnerMed ditt medlemsskap i <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> fårdu rabatt på dekk, felger, kjetting, dekkhotellog arbeid over hele landet.Hotellavtaler<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> har avtale med RicaHotels, Thon Hotels og First Hotels.GLASSDRIVEReparasjon av steinsprutskader og bilglass!Glassdrive er en landsdekkende kjede for degsom skal reparer/skifte bilglass og frontrute.Det eneste du trenger å gjøre er å bestille entime og møte opp. Vi fikser resten!!The Online Backup Company astilbyr databackupløsninger til alle medlemmer iforbundet, samt store og små sentraler, til rabattertepriser.Storeng, Beck & Due Lund ANSog <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> har inngått en samarbeidsavtalesom gir rabatt på bistand tilforbundet og medlemmene innen aktuellerettsområder som• yrkestransportlov og forskrifter• kontakt med offentlige myndigheter, somSamferdselsdepartementet, fylker og kommuner(forvaltningen), også med arbeid fornæringens rammevilkår• yrkesskader• bilsaker, eks. kjøp – og garantivilkår• kontraktsjuss• selskapsrettTaxiskolenTilbyr kurs for medlemmer av <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>:• Arbeidsrett• HMS Internkontroll (mulig å få på WEB også)• Service og holdninger (også for dine sjåfører)• Konflikthåndtering (også for dine sjåfører)• Presentasjonsteknikk• Anbudsforståelse• Organisasjon og ledelse• Regnskapsforståelse• SykepengeordningenVi lager kurs etter ditt ønske!I tillegg har vi NKIs løyvekurs og vi kan kjørekjennskaps-prøver for din sentral. For mer informasjonse vår nettside; www.taxiskolen.noAktiMedBedriftshelsetjenesteHensikten med avtalen er å tilby drosjenæringenen skreddersydd løsning for verne- oghelsepersonell som tilfredsstiller kravene iarbeidsmiljøloven.I tillegg til den lovpålagte verne- og helsetjenesteninneholder avtalen følgende:• Enkel telefonisk rådgiving ved f.eks sykefraværog arbeidsrelaterte helseproblemer.• Formidling av helsetjenester til lege, fysioterapeut,kiropraktor og psykolog ved arbeidsoglivsstilsrelaterte plager.• Veiledning og telefonstøtte ved vold, ran,trusler og krise.<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> kan tilby bedriftshelsetjenestegjennom AktiMed, en landsdekkendekjede innen bedriftshelsetjeneste og HMS.AktiMed har et nettverk av spesialister innenulike fagområder.Esso-avtalenNy, eksklusiv avtale trådte i kraft 1/1-2008 medbedre betingelser på diesel, vask og rekvisita.Ved bruk av stasjonenes vaskekort kan defleste stasjonene tilby hver 6. vask gratis.Søknadsskjemaer fås på stasjonene eller vedhenvendelse til NT.Rabatt for kjøp over Esso Firmakort trekkes frapå fakturaen hver måned.ESSOfirmakort(kredittkort)pumpeprisESSO Card(kredittkort minibuss/maxitaxi)listeprisBensin 55 øre/l 45 øre/lDiesel 85 øre/l 140 øre/lVask 35 % 35 %Rekvisita 15% 15%ØKONorRegnskapstjenester for din drosjebedrift.elKjøp businessMed ditt medlemsskap i <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>får du rabatt på det meste hos ElKjøp Businesspå nett.MERCEDES-BENZ NORGEBertel O. Steen AS v/ Mercedes-Benz Norge og<strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong> har inngått en landsdekkendeavtale om rabatt ved kjøp av Mercedesog Peugeot.STENA LINERabbater på cruise med Stena LineNORGES <strong>TAXI</strong>FORBUNDJuridisk bistandEtter gitte retningslinjer yter <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>juridisk og faglig bistand til sine medlemmerinnen områdene som omhandler:• Yrkestransportloven med forskrifter• Vedtekter og reglementer• Løyvesaker• Transportfaglige spørsmål• Tvistesaker• Ran- og voldssaker• Trafikkskader og forsikrings forhold• Arbeidsrettslige forhold• Bilsaker, kjøp- og garantiforhold• Ulike kontraktsforhold• Økonomiske krav mmFondFond for etterlønn ved dødsfall og sluttvederlag:Etter søknad dekkes medlemmets utgifter, utbetalti henhold til ”Taxioverenskomstens §8 og§9”. 2 måneders lønn ved dødsfall etter 3 årsheltidsansettelse og slutt i arbeidsforhold etter10 års ansettelse og fyllte 50 år.Fond for etterlatte (kr.30.000,-):Ved aktive medlemmers dødsfall.Fond for rans– og voldsofre (kr.5000,-):Yter en engangsstøtte til medlemmer som harvært utsatt for ran og/eller overfall, etter gittekriterier.Høybakkenfondet:Yter økonomisk støtte til medlemmer av NTsom blir innblandet i trafikkuhell, som resultereri tiltalebeslutning mot vedkommende. Fondetkan også iverksette andre hjelpetiltak etteruhell som dette. (Ekstern juridisk bistand)Fondet for markedsføring og informasjon(inntil kr.40.000,-):Fondet har til oppgave å yte støtte til:- Informasjonstiltak rettet mot myndigheter,oppdragsgivere, media og medlemmer- Markedsføring- Produktutvikling- OrganisasjonsutviklingFond for bedriftsansvar (inntil kr.100.000,-):Kan dekke erstatning ved skader i forbindelsemed arbeidet som faller utenfor bilansvarslovenog som ikke dekkes av eventuelle andreforsikringer som løyvehaveren måtte ha. Skademeldingfås hos NT, og skal behandles avfondsforvalterne i NT.


Returadresse: <strong>Norges</strong> <strong>Taxiforbund</strong>P.b. 6114 Etterstad - 0602 OsloISSN 0332-5881VOLVO V70 DRIVeNÅ MED AUTOMATGIR• Automatgir kun kr. 19 000,-• Utslipp CO 2 119 g/km• Forbruk 0.45 l/mil• Spar 15 000 på høyesteutstyrspakkeKontakt din forhandler for tilbud!Utstyrspakken sUmmUmInneholder bl.a:• Skinninteriør • Komfort- eller sportsseter • El. førersete m/minne• Skinn, krom og alu.detaljer • Cruise control • Rygge- og regnsensorer• Aktive Dual Xenon hovedlys • Vannavst. sideruter foran • High Perform.stereo og 5” skjerm • USB, Bluetooth, DAB-forberedt • 17” alu.felgerKampanjepris kr 30 000,- Spar kr 15 000,-20<strong>12</strong> MODELLVOLVO V70 DRIVe MANFra kr 359 800,-*VOLVO V70 DRIVe AUTFra kr 378 800,-*(Kampanjen gjelder alle V70 motoralternativer. Utstyrsverdi kr. 70 000,-)NYHET! DRIVe med automat kommer i midten av mars 20<strong>12</strong>LAST NED NORSKVOLVO APPVOLVO V70. MEDLEMMER AV NORGES <strong>TAXI</strong>FORBUND FÅR YTTERLIGERE MEDLEMSRABATT.* Veil. pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Gj.sn. forbruk 4,5 – 10,3 l/100 km. CO 2 -utslipp 119 – 237 g/km. Tilbudet gjelder alle nye 20<strong>12</strong>modeller ut mars 20<strong>12</strong> eller så langt beholdningen rekker. Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bilkan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. For mer info skann QR-koden til venstre eller send SMS ”VOLVO” til 2330.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!