Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelsefikk RettsikkerhetsprisenJuristkritikernesom endret lovenAda Sofie Austegard mistet et barn til en drapsmann og følte hunmøtte en «mur» av advokater og dommere som holdt de pårørendevekk fra straffesaken. Ni år senere har Austergards arbeid for å byggened «juristmuren» ført til endringer i straffeprosessloven. Nå har hunfått juristenes anerkjennelse for å ha økt rettsikkerheten.Av Henrik Pryser Libell22 <strong>Juristkontakt</strong> 3 • <strong>2009</strong>
– Jeg føler det litt som å bli tatt inn i varmen,sier grunnlegger og leder av leder avStine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard,da <strong>Juristkontakt</strong> besøker StineSofies Stiftelse i Grimstad.I mars mottok stiftelsen og AustegardRettsikkerhetsprisen for <strong>2009</strong>. Prisendeles ut av Juristforbundet, og går til personereller organisasjoner som har utmerketseg ved å arbeide for å styrkerettssikkerheten.– Tenk at jeg, som aldri så mye somhar tenkt tanken om å ta juridisk embetseksamenskal vinne en juristpris, sierAustegard.Hun mottar prisen på vegne av segselv og stiftelsen hun har opprettet i navnettil sin datter.I juryens begrunnelse heter det blantannet at prisvinneren har «lagt ned et stortrettspolitisk arbeid for å bedre fornærmedesrettigheter», og «kommet med en rekkeinnspill til det kriminal-og justispolitiskearbeidet». Juryen legger vekt på at stiftelsenvar en «viktig bidragsyter når regjeringen i2007 forslo å styrke fornærmede og etterlattesprosessuelle rettigheter i straffesaker»,og at dette er «sentralt for å opprettholdetilliten til rettsystemet».Dissens– Nettopp denne prisen betyr mye foross, fordi den kommer fra det juridiskefagmiljøet. Dengir oss anerkjennelse for det rettspolitiskearbeidet vi gjør, forteller Austegard til<strong>Juristkontakt</strong>.Stiftelsen er kjent for både sitt prosjektarbeidmed forebygging og avdekkingav vold mot barn, men også for sittrettspolitiske arbeid for å øke fornærmedesrettigheter.Austergard satt blant annet, som deneneste uten juridisk utdanning, i fornærmedeutvalgetsom så på fornærmedesstilling i straffeprosessen. Der, sier hun,følte hun ofte at hun jobbet i motvind frajuristenes verden, og hun dissenterte flereganger, spesielt i spørsmålene rundt rettighetertil pårørende. Stortinget valgtederimot å følge Austergard i flere av dissespørsmålene.En i utvalget beskrev forslagene våretil de nye endringene som en revolusjon,sier Austegard.– Revolusjon?!, sa jeg til ham. Det skalikke mye til i deres verden for å kalle noeen revolusjon.Hun sier hun har møtt mye skepsis fraadvokater og dommere for sine forslag ogmeninger.– Det ser ut til å være en holdningblant jurister, at hvis en har opplevd noetragisk eller krenkende så mister en sinsunne fornuft. Da tror de vi søker hevn.Men det handler ikke om hevn, men omå belyse saken best mulig. Det handlerom rettsikkerhet, sier hun.– Vi har følt og føler oss på mangeområder veldig alene. Det er ingen juristersom har organisert seg for å styrkerettsikkerheten for fornærmede og etterlatte,men opptil flere jurister og advokaterengasjerer seg i de tiltalte, siktede ogden dømte sine rettigheter.Bistandsadvokatene organiserte seg førstnår stykkprisordningen ble innført, sukkerAustegard.Det skal ikke myetil i deres verden for”å kalle noe en revolusjonJuristengasjement– Jeg vet ikke hva det er med juristene?Jeg var på et seminar på Juridisk fakultetom rettsikkerheten for den dømte. Detvar innsatte fra Ila og Bredtvedt der.Seminaret var stappfullt, det var fullt tilranden. Der sitter jusstudentene lydhøreog hører på de forferdelige rettighetsbrudddisse blir utsatt for i fengsler. Menjeg er sikkert på at om vi holdt et tilsvarendeseminar, hadde bare halvpartenmøtt opp. Det er ikke samme interessenfor etterlatte og pårørende. Jeg forstår detikke, sier hun til <strong>Juristkontakt</strong>.– Da vi begynte på arbeidet vårt forlovendringer møtte vi en «mur av velvilje».De lyttet høflig, men jeg mistenker atinnholdet i det jeg sa rant ut i en empatisksympati for det jeg hadde opplevd.Juristene skjønte ikke problemstillingen.De var helt ukjent for dem å tenke i debaner. Etter syv år på jusstudiet haddefornærmede og etterlatte sine rettigheterknapt vært nevnt, sier Austegard.Hun håper Rettsikkerhetsprisen vilgjøre det lettere å nå frem til juristene.– Jeg håper det fører til at enda flerejurister tar våre forslag på alvor og har lysttil å engasjere seg i vårt arbeid, sier hun.Selv begynte Ada Sofie Austegard sittengasjement etter sitt livs tragedie sommeren2000. Austegards datter StineSofie og hennes venninne ble brutaltdrept av to gjerningsmenn på Baneheiautenfor Kristiansand. Stine Sofie var åtteår. Venninnen var ti. I løpet av den seksuker lange rettsaken opplevde Ada athun ble satt helt på sidelinjen i sin egendatters drapssak.– Det jeg opplevde var at jeg var enuønsket gjest. Det fantes ikke en gang enegen stol og ingen muligheter til å stillespørsmål, verken selv eller gjennombistandsadvokaten. Jeg kunne ikke engang spørre statsadvokaten et enestespørsmål i pausene. Er du klar over hvordandet føles? Fordi han skal være «objektiv»og balansert, måtte jeg stå og høre påhans konversering om været! Har du hørtpå maken, sier hun.Austegard tror sinnet over denne«muren» ble måte å takle situasjonen på ide ukene rettsaken varte.«Lånte» pennerEtter rettsaken ble sinnet omgjort tilrettspolitisk arbeid, og det er nå en 24timers beskjeftigelse for henne. All tidhun ikke bruker på familien går til stiftelsenog gjerningen.– Jeg og medstarter Bente Bergsethstartet med to tomme hender. Vi vissteikke hvordan vi skulle gjøre det. Jeg «lånte»penner og papirer og jeg hadde aldriskrudd på en pc tidligere. Vi visste bare atvi ville jobbe for barns trygghet og øktrettsikkerhet, forteller Austegard.Deres arbeid ble kjent gjennommedia, og de fortalte om sine synspunkterder.– Vi snakker rett fra levra om det vimener. Jeg har ikke respekt for myndighetereller titler. Jeg har kun respekter formennesker, sier Austegard.For dette har det rent inn støtte frahele landet.En vegg på kontoret i Grimstad er fullav postkort fra mennesker i alle aldere,fra nord til sør. På veggen henger foreksempel bilder av båtene Normand Progressog Mayo - med hilsen fra besetetningen.Begge båtene har også gitt pengegavertil stiftelsen.Ni år senere driver stiftelsen blantannet prosjekter som skal fremme rettsmedisinskforskning på vold mot barn,øke kunnskapen om vold mot barn blant▲<strong>Juristkontakt</strong> 3 • <strong>2009</strong> 23
Change language