Juristkontakt 3 - 2009

Jeg er ingenprinsipiell motstanderav opsjonsavtaler, men”styret må vite hva det gjør– Styrearbeidet fungerer best der profesjonalitetog erfaring er til stede, leggerhun til.– Hvor viktig er styrelederens rolle idenne sammenheng?– Veldig viktig. Styrelederen setteragendaen og preger hele prosessen.Arbeidsformen er dessuten viktig for å fåsakene skikkelig forberedt.– Har det hendt at du har gått ut av etstyre på grunn av styrelederen ellerarbeidsformen?– Nei, det har jeg til gode.Allsidig styrepraksis– Blant annet Arne Svelvik ved administrativtforskningsfond har advart mot å tapå seg mange styreverv. I følge ham er detuttrykk for at styreledere og styremedlemmerikke har tatt rollen sin alvorlignår de etter en fadese uttaler «dette burdevi ha tenkt på» eller «dette visste viikke». Føler du deg truffet av kritikken?– Slett ikke. Dette er jobben min. Omjeg har ti større klienter eller ti styrevervkommer arbeidsmessig ut på ett. For enkonsernsjef i et milliardforetak kan detstille seg annerledes, men dette er somsagt yrket mitt, og jeg arbeider hardt. Jegkan dessuten mye om styreansvar.– Du sitter i styrer for eiendom ogteknologi, skipsverft, forsikring, meieriprodukter,olje og fiskerier. Er det noe avdette hvor du føler deg på gyngendegrunn?– Nei, da ville jeg ikke tatt i mot vervene.Igjen er vi tilbake til spørsmålet omkomplementær kompetanse og erfaring.Det finnes styrer hvor det er lagt vekt påå få medlemmer med helt lik utdanning,holdninger og bakgrunn for å skape harmonii styret. Et styre er et kollegium, ogda er det en logisk brist hvis man søkeretter akkurat de samme ferdighetene hosalle medlemmene. Da kan man jo likegjerne ha bare én mann, eller én kvinnesom bestemmer. Dette er både billigereog mer effektivt. Kort sagt, hva skal manmed et styre hvis alle tenker likt?– På hvilke områder har du spesiellkompetanse å tilby som styremedlem?– Jeg kan en del om hvordan selskapenebør organisere sin ledelse, og jeg harstor kompetanse på petroleums- og selskapsrett,selv om jeg nå har beveget megbort fra advokatverdenen, sier Berdal.Toppledere tjener ikke myeMimi Berdal virker trygg på seg selv.Ingen spørsmål blir bryskt avvist. Hunnøler heller ikke når hun svarer, men utenå gi inntrykk av å gå på autopilot.På spørsmål om hun er blant demsom har vært med på å bevilge gullkantedeopsjonsavtaler og feite pensjonspakkertil allerede overbetalte næringslivsledere,svarer Berdal:– Det er én ting jeg er enig med TrygveHegnar i, og det er at lønnsnivået fornorske toppledere ikke er høyt. Det ertvert i mot svært edruelig, selv når visammenligner med Sverige og Danmark.Jeg har dessuten sans for insentiver ogmotivasjonstiltak til ledere som gjør enspesielt god jobb.– Inngår opsjonsavtaler blant disseinsentivene?– Jeg er ikke så engstelig for opsjoner,selv om det enkelte ganger kan virke litegjennomtenkt. Ankepunktet motopsjonsavtalene er gjerne at lederne ikketar noen risiko. Går det dårlig, lar de barevære å løse inn opsjonen, mens går detriktig bra, så får de en brukbar gevinst.Jeg ser ikke noe galt i det så lenge styreter klar over effekten, og hvilke konsekvenserdette kan få. Som en del av enpakke synes jeg dette er helt greit.– Det er mange, også økonomer, sommener at opsjonsavtaler kan være et vir-▲Juristkontakt 3 • 2009 9