tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.noMeninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.<strong>Juristkontakt</strong> oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.<strong>Juristkontakt</strong> tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noVurdering av tekniske bevis«Uvitenskapelig kriminalteknikk»– forholdene i NorgeAv Terje Kjeldsen, kvalitetssjef ved kriminalteknisk avdeling i KriposI forrige utgave av <strong>Juristkontakt</strong>har man en artikkel om kvalitetenpå kriminaltekniske undersøkelseri USA, basert på en rapportfra National Academy of Sciences(NAS). I Norge har det ikkevært gjennomført tilsvarendeundersøkelser som direkte harfokusert på kvaliteten på de kriminalteknisketjenester.Justisdepartementet og Politidirektoratethar imidlertid flere ganger utredet eksisterendeordning bl.a. med hensyn påorganisering, uavhengighet og habilitet,senest i 2004 (Backe-Hansen utvalget) ogi 2006 (Hareide utvalget). Begge utvalgeneanbefalte tiltak som langt på vei samsvarermed NASs konklusjoner. Foreløpighar ikke disse anbefalingene blittrealisert.Når man leser artikkelen er det viktigå være klar over at forholdene i Norgeinnen kriminalteknikk og forensisk vitenskap(forensisk = som angår rettergang,domstolene) er forskjellige fra dem vikjenner fra USA. Vi har annerledes lovgivningog prosedyrer for etterforskningog bevisbedømmelse, og vi har en totaltforskjellig tradisjon og praksis hva gjelderrettsbehandlingen. Bl.a. har man i USA etvell av offentlige og private laboratoriersom kappes om å bistå på kommersiellbasis, mens man i Norge har valgt å samleekspertisen i institusjoner (RettsmedisinskInstitutt, Folkehelseinstituttet, Kripos)som er underlagt offentlig styring ogkontroll. Vi har også domstoler med høygrad av integritet som synes å kunne vurdererealiteten i bevisene, og sondre mellomreell og hypotetisk tvil.”Det er imidlertidviktig å skille mellomvitenskapelig basert forskningog en praktisk tilnærmingtil tenkte problemstillingerKvalitetenDette er selvfølgelig ingen garanti for atalt som gjøres i Norge nødvendigvis erperfekt. Vi må aldri miste fokus på atkvaliteten på bevisene må være høy, og atalt vi foretar oss må være gjenstand forkontinuerlig forbedring. Det blir allikevelnoe upresist når den amerikanske rapportenhevder at all kriminalteknikk somikke dreier seg om DNA trenger grunnleggendeforskning for å vurdere premissenefor metodene, finne ut hvilkebegrensinger som ligger i dem og hvoromfattende feilkildene er. Dette er forholdman alltid har vært opptatt av bådei Norge og i resten av Europa.Det er imidlertid viktig å skille mellomvitenskapelig basert forskning og enpraktisk tilnærming til tenkte problemstillinger.Grunnforskning, statistikk ogsannsynlighetsvurderinger er viktig for enSiden sistAmerikansk vitenskapsakademi peker på uvitenskapeligkriminalteknikk – kun DNA som er sikkert nokKriminaltekniske «bevis», somhar fått dømt tusener av menneskeri USA, er ofte resultat avslurvete og tvilsom vitenskapligpraksis, konkluderer anerkjenteNational Academy of Sciences ien rapport. Oppgradering ogstandardisering etterlyses påområdet.Av Ole-Martin GangnesDet er National Research Council, somer en del av National Academy of Sciences(NAS), som har laget rapporten medmandat fra den amerikanske kongressen.Det er ikke hvem som helst som står bakrapporten. NAS ble etablert i 1863 ogbestår av 2100 medlemmer hvorav 200er Nobelprisvinnere. En av akademietsviktigste oppgaver er å gi råd til nasjonensledere om vitenskap og forskning. Derforvekker det oppsikt i USA når NAS nå tartil orde for at området kriminalteknikktrenger så omfattende reformer som rapportenpeker på. Rapporten, som blepubliser 18. februar, er resultat av to årsarbeid.– Med unntak av DNA-analyse, er detingen av dagens kriminaltekniske metodersom gjennom rigorøse forsøk har visthøy grad av sikkerhet for at de kan beviseen sammenheng mellom beviset og etspesielt individ eller kilde, heter det irapporten.Kriminaltekniske bevis brukes nettoppofte for å konkludere med at en kan12 <strong>Juristkontakt</strong> 2 • <strong>2009</strong>”Hver enesteforsvarsadvokat i landethar ventet på denne rapporten• Etablere et nytt uavhengig nasjonaltinstitutt for kriminalteknikk og-vitenskap• Offentlige kriminallaboratorier børvære uavhengige enheter i forhold tilpolitiet• Streng obligatorisk sertifisering ogakreditering av personell oglaboratorier• Det trengs mer kunnskap om allemetoder utenom DNA-analyse, selvom det er variasjoner innen feltene.«matche» et bevis til en bestemt person – Man må finne ut mer om hvor sikreenten det er et våpen eller en annenmetodene egentlig er. Også f. eks.kilde.fingeravtrykk.– Kriminalteknikk som ikke dreier seg • Sakkyndiguttalelser i retten må funomDNA spiller fortsatt en viktig rolle, deres mer vitenskapelig, eventuellemen trenger grunnleggende forskning for usikkerhetsmomenter må erkjennes.å vurdere premisset for metoden, finne ut Utrykk og terminologi fra sakkyndigehvilke begrensninger som ligger i metoden må standardiseres mer.og hvor omfattende feilkildene er.Samtidig anbefales det ikke å legge de Ifølge kilder avisen New York Times hargamle metodene bort.snakket med, skal National Institute of– Selv metoder som er for upresise til Justice, en forskningsavdeling i det amerikanskejustisdepartementet, ha forsøkt åå identifisere en bestemt person kan giverdifull informasjon og bidra til å snevre stoppe rapporten ved å nekte finansieringinn søket etter mistenkte.og ved å kreve å få gå gjennom den før– Fordi juridiske vurderinger alene publisering. Arbeidet kom likevel i gangikke kan løse svakhetene innen kriminalteknikk,er det et stort behov for at det dollar til prosjektet. En av dem avisen haretter at Kongressen bevilget 1,5 millionerkriminaltekniske miljøet forbedres, sier snakket sier:dommer Harry T. Edwards, som har deltatti utvalget bak rapporten.har ventet på denne rapporten. Den– Hver eneste forsvarsadvokat i landetutfordrer fingeravtrykk og skytevåpenDette er blant tiltakene som anbefales i som bevis og den generelle mangelen pårapporten:empiri. Dette er store saker, sier han.Vi oV ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, oV er100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet.Det var i forrige utgave <strong>Juristkontakt</strong>skrev om den kritiske rapporten fraamerikanske National Academyof Sciences.enkeltstående bevisgjenstand, men manmå huske på at det sjelden er den vitenskapeligeundersøkelsen alene som avgjøren sak. En tiltale og eventuell dom byggerofte på en totalvurdering av en rekkeforhold hvorav de tekniske bevis utgjør etstørre eller mindre bidrag.RammeneHvordan er så rammene for kriminalteknikki Norge? En generell tendens erman med et snevert miljø i et lite landmed begrensede ressurser og erfarings-44 <strong>Juristkontakt</strong> 3 • <strong>2009</strong>
Meninger | Fag | Debattgrunnlag, må sørge for å ha et relevant ogvelfungerende referansenettverk. Kriposhar valgt å prioritere deltakelse i ENFSI(European Network of Forensic ScienceInstitutes). ENFSI består i dag av 55medlemslaboratorier i 33 land i Europa,har en offisiell posisjon som kriminaltekniskrådgiver overfor EU, og arbeider forat kvalitetsnivået hos medlemmene skalvære på topp i verdensmålestokk. Vi deltari 12 av 16 faglige arbeidsgrupper iENFSI hvor fokus er på fagrelaterteutfordringer, kvalitet og Best Practice.Samtidig som man har en faglig referanserammeer det også viktig at man harkontroll på alle funksjoner som kanpåvirke resultatet av en undersøkelse.Dette er et av punktene den amerikanskerapporten fokuserer på. Kriminaltekniskavdeling ved Kripos er akkreditert i hhtden internasjonale standarden ISO17025, og jobber kontinuerlig for å utvidedenne godkjennelsen, samt også å sertifiserede ansatte og eksterne arbeidsoperasjoner(åstedsundersøkelser).Et annet moment for å opprettholdeet akseptabelt nivå for tjenestene, er atman følger med i den teknologiskeutviklingen. Investeringer både i relevantinstrumentering og i datahjelpemidler vilsammen med målrettet forskning og etkontinuerlig fokus på kvalitetsforbedringer,formentlig kunne bidra til å forhindreen utvikling av tilstander tilsvarende demman nå mener å ha i USA.Tvangssalg av boligerTvangssalg ivaretasResultatet avmedhjelpersalg er atskyldneren og hans familie”kommer bedre utAv Leif Villars-Dahl, dommer Oslo byfogdembeteI <strong>Juristkontakt</strong> nr. 2/<strong>2009</strong> hartingrettsdommer BernhardHalvorsen et innlegg hvor hananfører at domstolene ikke i tilstrekkeliggrad prioriterertvangssalg av boliger med detresultat at skyldneren rammes.Han kritiserer også bruken avmedhjelpere ved tvangssalg.Jeg kjenner meg ikke igjen i denvirkelighetsbeskrivelse somHalvorsen tegner.Oslo byfogdembete har ca. 12 % av alletvangssalg i Norge. I de siste år har vårdomstol behandlet rundt 1700 begjæringeri året. Vi anser dette som et viktigsaksområde, hvor vi har faste rutiner for åivareta både skyldnerens og kreditorsinteresser.Av de begjæringer vi mottar er detbare et fåtall, ca. 80 pr. år, dvs. ca. 5 %,som blir gjennomført som tvangssalg.Med andre ord klarer de aller flesteunderveis å gjøre opp for seg eller finneDommer Leif Villars-Dahl ved Oslo byfogdembete,skriver at han ikke kjenner segikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsesom dommer Bernhard Halvorsen tegner.en ordning med kreditor, eventuelt vedfrivillig salg underveis. Det er svært fåtvangssalg som innstilles fordi det ikkeoppnås bud som dekker foranståendeheftelser og kostnadene ved salget.Våre rutiner gjør at saksøkte (skyldneren)har god mulighet for å bli hørt i prosessen.For det første skal begjæringenom tvangssalg etter tvangsloven § 11-7forelegges saksøkte med en frist på enmåned til å uttale seg. Allerede på dettestadium er det mange skyldnere som klarerå løse saken. Domstolen tar oftedirekte telefonisk kontakt med skyldnerenfor å undersøke muligheten for å løsesaken. Vi forelegger videre saken for sosialkontoreti alle saker hvor begjæringenbegrunnes med manglende betaling avfelleskostnader (husleie), samt i andresaker hvor retten finner det hensiktsmessig.Sosialkontoret kan derved kommeinn og bistå skyldneren slik at tvangssalgunngås.MedhjelperneVi har også den rutine å innkalle til rettsmøtei de saker der skyldneren ber omdet eller hvor dommeren finner det hensiktsmessig.Her kan skyldneren fremleggesin sak før retten beslutter å igangsettetvangssalg.Vi er godt fornøyd med det arbeidsom utføres av medhjelperne i Oslo, og vivurderer dette løpende. Oslo byfogdem-▲<strong>Juristkontakt</strong> 3 • <strong>2009</strong> 45