Monkerud, L. C. - Handelshøyskolen BI

effektene uansett små. Allikevel: Muligens vil velgerne ha problemer med å plassere ansvaretfor lokalpolitikken i et konsensusdemokrati a lá det norske.For det fjerde, er det blitt trukket frem at norsk lokalpolitikk arbeider under stadigstrammere rammevilkår. Kommunene, og fylkene spesielt, møter økende statlig overstyring iform av strengere minstestandarder og tiltagende bruk av øremerkede statlige overføringer(NOU 2005:06:kap.5). Statlige overføringer utgjør brorparten av fylkenes inntekter, og ikommunene utgjør overføringene sammen med sterkt regulerte lokale skatter 72 prosent avinntektene (SSB 2001). Samtidig utgjør samlet kommunalt konsum 13,5 prosent av BNP(NOU 2005:6:tabell3.3, kap.3). Sørensen og Vabo (2004:21) viser atfylkestingsrepresentantene over tid vurderer statlige reguleringer av lokalpolitikken somstadig strengere på de fleste tjenesteområder, og at den også vurderes som strengere i fylkeneenn i kommunene. Slik sett kan en forklaring på eventuelt manglende lokaldemokratisktilpasning av politikken ligge i det trange formelle handlingsrom statlige myndigheter levnerlokalpolitikken.For det femte, og som en variant av det ovenstående argumentet, kan manglende evnetil lokal politikkformulering bunne i de nasjonale partiorganisasjonens overherredømme.Lokalpolitikk kan rett og slett ha blitt for viktig for nasjonale aktører generelt til at den kanoverlates til lokale aktører, og sistnevnte må i sitt avhengighetsdilemma innse at de må spillepå lag med førstnevnte: Manglende lokalpolitiske evner er et tegn på at det er den nasjonalepartikonkurransen som er den toneangivende, dvs. at de nasjonale partiorganisasjonene ikketillater de lokale partiene å formulere lokalt tilpasset politikk.Ovenfor har vi pekt på flere faktorer som kan gjøre lokal demokratisk politikk mer ellermindre velfungerende – noen generelle og noen der det finnes variasjon over fylker ogkommuner. Der faktorene trekker i negativ retning vil situasjonen preges av vansker medlokalt å formulere betydelig politikk med lokalt nedslagsfelt og av at velgerne i liten gradreagerer på variasjoner i lokalpolitiske disposisjoner – enten det nå kommer av atvariasjonene i seg selv er små eller at muligheten for å reagere er mer eller mindrefraværende.Norsk lokalpolitikk: Mandatmodell eller sanksjonsmodell?I en presisering av det foregående kan det godt tillegges: Velgerne må kunne tilbakeføreresultatet av utført politikk til et ansvarlig parti eller en ansvarlig koalisjon for eventuelt åkunne straffe med stemmeflukt (eller true med det) i et enkelt valg. Sett at partiene, av ulike10