Monkerud, L. C. - Handelshøyskolen BI

for lokal tilpasning på kommunenivå enn på fylkesnivå, noe som ikke er urimelig tatt ibetraktning det betydelig mindre formelle politiske spillerom fylkene er tildelt. Og muligensmå velgerne i fylkestingsvalg i større grad enn i kommunestyrevalg informeres av etforholdsvis langsiktig og eksogent gitt “parti-label”.Modellspesifikasjon II tester resonnementet om stabile landsdekkende partiplattformermer direkte, og estimerer β HV ved å utnytte variasjonen over fylker og kommuner:Uobserverbare faktorer knyttes kun til tidsdimensjonen og analyseenheten selv. Mønsteret ertydelig både for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg: De tradisjonelle sosialistiske partiene(SV, DNA), samt Sp, har systematisk lavere oppslutning i fylker der velgerpreferanseneligger til høyre på HV-skalaen (og omvendt for de resterende partier), og effektene ersubstansielle. For eksempel: Med en oppslutning om DNA på 35% i fylkestingsvalget 21 i etgitt fylke (dvs. en odds på 0,54), forventer vi ifølge modellen at DNA-oppslutningen er0,54·e -0,49 /(1+0,54·e -0,49 )·100%=25% i et fylke med ett skalapoeng høyere skåre pågjennomsnittlig HV-selvplassering.I modellspesifikasjon III gis en sterkere test av hypotesen, ved at vi også tar hensyn tilulike nivåer i partioppslutningen fra fylke til fylke i undersøkelsesperioden, og dermed ser påeffekten på partiets oppslutnig av endringer i HV-selvplassering innenfor de enkelte fylker itidsperioden: Modellen redegjør alstså i tillegg for uobserverbare forhold ved det enkeltefylkesparti. Effektene her er betydelig mindre (fra –0,16 til 0,08 på logitskalaen) og i mindregrad signifikante. Dette kan tyde på at oppslutningen om de ulike partiene regionalt er ganskerobust overfor endringer i opinionens svingninger på HV-dimensjonen. På den annen side:Resultatene går ikke imot den predikerte retningen i forhold til en rimelig plassering avpartiene langs HV-aksen. 22 Det er allikevel i stor grad høyrepartiene (KrF, H og Frp i fylkeneog Frp i kommunene) som går frem som følge av en dreining i gjennomsnittlig HVselvplassering,men i fylkestingsvalget estimerer modellen også at Sp går systematisk tilbakesom følge av en venstredreining i opinionen. Eksempelvis: Med en typisk oppslutning omHøyre på 20% i fylkestingsvalget i et tilfeldig fylke (dvs. en odds på 0,25), forventer vi ifølgemodellen at Høyre-oppslutningen øker til 0,25·e 0,08 /(1+0,25·e 0,08 )·100%=21% som følge av enhøyredreining i opinionen på ett skalapoeng på gjennomsnittlig HV-selvplassering. Mønsteret21 En oppslutning på rundt 35% er nær typisk for dette partiet. Se appendiks A, tabell A3.22 Substansielle forklaringer på at oppslutningen om et enkelt fylkesparti synes robust overfor skift i HV-selvplassering kanta utgangspunkt i flere forhold som i vår anlayse er uobserverbare: Ubredt og sterk regional partiidentifikasjon eller at andreog viktigere konfliktlinjer enn HV-dimensjonen, muligens kryssende med sistnevte, fanges opp av den regionalepartisammensetningen. En metodologisk forklaring på få signifikante resultater i analysen er den svake tidsvariasjonen forHV-selvplassering vi ofte finner over de sju aktuelle valgperiodene (se appendiks A, tabell A2) kombinert med HV-målbeheftet med betydelige målefeil (utvalgsfeil) (jf. note 15).18