Monkerud, L. C. - Handelshøyskolen BI

Et hovedpoeng i forbindelse med våre undersøkelser av lokale velgerreaksjoner er dette:I våre analyser skiller vi ikke mellom det som de lokale forvaltningsenheter selv er herre overog det som bestemmes utenfra. Vi har kun identifisert situasjoner der velgerne kan tenkes åmangle kunnskap om politikernes informasjonstilgang og handlingsvalg og der lokalebeslutningstagere derfor rimeligvis kan tenkes å unnlate å yte en innsats. Gitt denneinformasjonsasymmetrien mellom politikere og velgere er det dermed rimelig å forvente at defaktiske lokale politiske resultater uteblir i “dårlige tider” og at velgerne – som er opptatt avresultatene - dermed straffer den ansvarlige koalisjonen. Dette er essensen i Ferejohns (1994)moralsk hasard-argument om velgerkontrollen i representative systemer. Og det er nettopp etslikt mønster vi finner i våre analyser. Videre har vi antatt at en stor del av den eksogentbestemte ressurstilgangen i norsk lokalpolitisk sammenheng kommer som statligeoverføringer og en sentralt bestemt skatteinngang, og vi har sett at det er denne “drahjelpen”(eller mangel på sådan) som i et visst monn driver velgeradferden. Men, slev om man fårinntrykk av at velgerne til en viss grad kan straffe, så kan det hevdes at straffen ikke er særligmålrettet eller effektiv: Lokale myndigheter straffes for forhold som de ikke er herre over. 54En anbefaling som flyter naturlig fra dette resonnementet er derfor at man gjør kommuner,fylker eller fremtidige regioner mer uavhengige av eksogene forhold, eksempelvis gjennom åøke den lokale beskatningsfriheten. 55 Slik kan moralsk hasard-problemet i alle fall avhjelpesnoe, i og med at rommet for informasjonsasymmetri (om lokale beslutningstagereshandlingsvalg) innsnevres. Spesielt for fylkene kan dette sies å ha vært et problem, ettersomde ikke har hatt anledning til å kreve inn gebyrer og skatter av særlig omfang.Også den norske valgordningen og den gjeldende organiseringen av det representativenivået i norsk lokalpolitikk har implikasjoner for en effektiv demokratisk kontroll. Vi finnersom nevnt at evnen til å identifisere en ansvarlig koalisjon (gitt ved ulike indikatorer for densstyrke) har innvirkning på en eventuell straffeutmåling i form av velgerflukt. Likeså ermuligheten for velgerne til å kunne koordinere sin stemmegivning avgjørende. Og man kanhevde at en fyllestgjørende realisering av disse betingelsene er særdeles vanskelig i det norskesystemet. I forbindelse med poenget i forrige avsnitt – om økt beskatningsfrihet – kan man iutgangspunktet hevde at en frigjøring av den lokale beskatningsretten kan føre galt av sted:Systemet er slik utformet at ansvarsforhold og politiske handlingsvalg uansett lett tilsløres,slik at økt lokal beskatningsrett uavvendelig vil føre med seg et betydelig høyere skattetrykk54 Sørensen og Vabo (2004:18), som har separate indikatorer for endogene og eksogene faktorer, anslår at“kommuneeffektene trolig er et sted mellom halvparten av statseffektene og like store som statseffektene”.55 Dette er anbefalingen fra Lokaldemokratikommisjonen. Se NOU (2005:6).34